Vestfold fylkeskommune Kompetansesenter for læringsutvikling - Oppfølgingstjenesten

Transkript

1 Vestfold fylkeskommune Kompetansesenter for læringsutvikling - Oppfølgingstjenesten

2 2 INNLEDNING: Oppfølgingstjenesten (OT) i Vestfold Fylkeskommune er en del av Kompetansesenter for Læringsutvikling (KLU) sammen med den fylkeskommunale PP-tjenesten (PPT). KLU ledes av en virksomhetsleder og hvert av tjenesteområdene har egne ledere. Oppfølgingstjenesten (OT) har 21 ansatte fordelt på fire avdelinger i Nordre Vestfold (7), Tønsberg (6), Sandefjord (4) og i Larvik (4). OT sentralt i Tønsberg er bemannet med to stillinger OT leder og OT-koordinator. Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er ungdom mellom 15 og 21 år som er uten opplæringsplass eller arbeid. Oppfølgingstjenestens primære mål er å få ungdom i målgruppen tilbake i opplæring i skole eller bedrift, eller over i ordinært arbeid. Oppfølgingstjenesten i Vestfold oppnår målene gjennom å tilby ungdom i målgruppen Råd og veiledning Opplæring og arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser Opplæring i grunnleggende ferdigheter ved en OT-avdeling Mestringsfremmende aktiviteter Tverretatlig og koordinert samarbeid Avbruddsforebyggende arbeid i skoler og bedrifter Oppfølgingstjenesten samarbeider med NAV og kommunale instanser. Det er opprettet ungdomsutvalg og tverretatlige team i de fleste kommuner. Videregående skoler og fagopplæring er også viktige samarbeidspartnere. Tiltakene inne på OT-avdelingene er tilrettelagte lavterskeltilbud som de fleste ungdommer klarer å gjennomføre. Arbeidsgivere i private og offentlige virksomheter og bedrifter, er viktige for å stabilisere, motivere og forberede ungdom for videre opplæring og arbeid. Oppfølgingstjenesten jobber også frafallsforebyggende med elever og lærlinger i videregående skoler og i lærebedrifter. Målet med arbeidet er å legge til rette for alternativ opplæring som kan hindre avbrudd.

3 3 UNGDOM I OPPFØLGINGSTENESTEN: Målgruppen til Oppfølgingstjenesten består av ungdom mellom 15 og 21 år som Ikke har søkt videregående opplæring Takket nei til opplæringsplass Har avbrutt opplæringen i videregående skoler eller lærebedrifter Ikke er i ordinært arbeid I løpet av skoleåret registrerte Oppfølgingstjenesten totalt (2424) 1 ungdommer. Av disse var 1146 (1226) ikke-søkere, 335 (379) nei-takkere, 381 (427) avbrytere og 512 (392) ungdommer med andre tilmeldingsgrunner. Det er gjennomført omfattende forskning gjennom mange år som viser at de viktigste forklaringene på bortvalg av videregående opplæring er å finne i de unges bakgrunn og hjemmeforhold, i de kunnskapene og ferdighetene de har med seg ut av grunnskolen og inn i videregående opplæring, i elevenes faglige og sosiale engasjement med skolen samt i konteksten opplæringen foregår innenfor. (NIFU - rapport 6/2012) Noen ungdommer sliter med å tilpasse seg skole og arbeidsliv. Derfor samarbeider Oppfølgingstjenesten med kommunale instanser innen rus og psykiatri, med NAV, med grunnskoler, med videregående skoler, fagopplæring og arbeidslivet. 1 Tall i parentes henviser til skoleåret

4 4 SAMTALER, OPPLÆRING OG ARBEIDSPRAKSIS: Alle ungdommer som Oppfølgingstjenesten får melding om fra Inntak, fagopplæring, lærebedrifter og videregående skoler blir kontaktet. Ungdom som ønsker oppfølging fra OT får tilbud om samtaler og tilrettelagte aktiviteter som fokuserer på mestring. På OT-avdelingene og ute i bedriftene møter ungdom stabile og trygge voksne. Målet med samtalene, opplæringen og samarbeidet, er å få ungdom tilbake i opplæring, arbeid eller andre meningsfylte aktiviteter. Råd og veiledning: Gjennom samtaler med ungdom og foresatte undersøker OT-rådgiverne årsaker til bortvalg av videregående opplæring. OT-rådgiveren kartlegger tidligere skolehistorie og andre relevante forhold. Oppfølgingstjenesten er opptatt av å gi ungdommene tid til egenrefleksjon og handling. Gjennom råd og veiledning fokuserer OT-rådgiveren på det som er positivt og på de mulighetene som ungdommene har. På denne måten får ungdommene noe å bygge videre på. Arbeidspraksis: Arbeidspraksis foregår ute på ordinære arbeidsplasser i det offentlige og i det private næringslivet. Ungdom og arbeidsgivere får tett og individuell oppfølging av en OT rådgiver. Arbeidspraksisen i bedriftene gir ungdommene mestringsfølelse, arbeidserfaring og økt sosial kompetanse. Arbeidspraksis er også innganger til læreplasser. Opplæring inne på en OT avdeling: Opplæringen i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT forbereder for videre opplæring. Læring av sosiale og praktiske ferdigheter gir ungdommen trygghet. Planlagte og godt tilrettelagte aktiviteter fremmer mestring hos ungdommene på ulike nivåer og områder. Målet med tilbudene og tiltakene: Veiledning, arbeidspraksis og opplæring skal motivere og gi ungdommene økt kompetanse på veien tilbake til videregående opplæring i skole eller på læreplass. Tilbudene og tiltakene forbereder også ungdommene for ordinært arbeid.

5 5 OVERSIKT ALLE TILMELDTE UNGDOMMER GJENNOM SKOLEÅRET : I løpet av skoleåret registrerte Oppfølgingstjenesten 2374 (2424) ungdommer i sin database OTTO. Ungdommene hadde ulike grunner til å bli meldt til OT. Tabell 1: Fordelingen av ungdom på tilmeldingsgrunner til OT gjennom skoleåret Tilmeldingsgrunner 15. november februar juni 2015 Hadde ikke søkt opplæring Hadde takket nei til opplæring Hadde avbrudd fra vdg opplæring Hadde andre grunner Tilmeldte til sammen Oppfølgingstjenesten undersøkte 2 de tilmeldte ungdommene igjennom skoleåret. Tabellen nedenfor viser hvilken status ungdommene hadde på tre tidspunkter i løpet av skoleåret. Den viser ungdom innenfor og utenfor målgruppen 3. Tabell 2: Statusfordeling på alle tilmeldte ungdommer til OT gjennom skoleåret Status hovedgrupper Ukjent aktivitet Under oppfølging og veiledning I aktivitet Avklart Til sammen i målgruppen Tilmeldt, men ikke i målgruppen Tilmeldt til sammen Hovedgruppe 1 består av ungdommer som Oppfølgingstjenesten ikke har fått tak til tross for omfattende arbeid med dette. Hovedgruppe 2 inneholder ungdommer som på disse tre tidspunktene var i prosess med Oppfølgingstjenesten. Hovedgruppe 3 består av ungdom som Oppfølgingstjenesten hadde i tiltak, som var i tiltak via NAV og som Oppfølgingstjenesten hjalp over på skoleplass eller ut i lære i bedrift. Hovedgruppe 4 inneholder ungdom som var hjemme med barn, sa nei til oppfølging, var syke eller i institusjon, var på folkehøgskoler eller var i militæret. Hovedgruppe 5 omfatter ungdommer som allikevel var elever i private eller offentlige videregående skoler eller som var i ordinært arbeid. Disse var ikke i målgruppen til Oppfølgingstjenesten. Hovedgruppe 5 inneholder også elever og lærlinger som Oppfølgingstjenesten jobbet frafallsforebyggende med. Disse ungdommene var utenfor målgruppen mens de ble jobbet med. Men da det frafallsforebyggende arbeidet var over, endret målgruppestatusen seg for disse. Mange fortsatte i opplæring og ble tilhørende målgruppen fordi Oppfølgingstjenesten hadde hjulpet dem. 2 OT bruker telefon, sender brev, e-post, SMS, - kontakter instanser man samarbeider med, kontakter foresatte og undersøker skolehistorikken til ungdom for å finne ut om de er elever i andre skoler, har læreplass, er i ordinært arbeid, er på arbeidsmarkedstiltak, er i institusjon, er syke, er i militæret osv. 3 Målgruppen til OT omfatter kun ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, eller som OT i løpet av skoleåret har hjulpet inn i opplæring eller arbeid.

6 6 Om antall ungdom i målgruppen og antall ukjente ungdommer: Tre ganger i året, 15. november, 15. februar og 15. juni, rapporterte Oppfølgingstjenesten til Utdanningsdirektoratet (UDIR). Rapportene omfattet ungdommer i målgruppe. Tallene for de tre tidspunktene var 812 (968), 922 (1070) og 1034 (1110) ungdommer. På de samme tidspunktene var det 97 (116), 69 (69) og 17 (34) ungdommer i målgruppen som fremdeles var ukjente for Oppfølgingstjenesten. Målt i forhold til skoleåret var tallene noe lavere. Antall ukjente var svært lavt. Antall veiledningssamtaler og ungdom på tiltak ut igjennom skoleåret : I løpet av skoleåret takket 545 (708) ungdommer ja til å være med på en eller flere veiledningssamtaler ved en OT-avdeling. Veiledningssamtalene førte til at ungdom fikk hjelp til yrkes- og skolevalg, fikk bistand fra andre hjelpeinstanser eller gjennomførte tiltak i regi av Oppfølgingstjenesten. Av ungdommene som var til råd og veiledning hos OT, benyttet 149 (372) seg av opplæringstilbudene inne på en av OTavdelingene eller ungdommene var utplassert på en arbeidspraksisplass. Noen ungdommer kombinerte innetilbud med utplassering. Figur 1: Antall veiledningssamtaler med ungdom fordelt mellom OT-avdelingene: Fordeling antall veiledningsamtaler på OT-avdelingene (130) 132 (164) 136 (168) 164 (246) NORD TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK Opplæringstiltak for ungdom uten opplæringsplass eller arbeid: Oppfølgingstjenesten i Vestfold hadde egne opplæringstiltak for ungdom. Tiltakene bestod av opplæring i grunnleggende ferdigheter inne på OT-avdelingene og utplassering på arbeidspraksis i arbeidslivet. Målet med opplæringen var å sette ungdom bedre i stand til å gjennomføre videre opplæring i skole og bedrift. Til sammen 149 (372) ungdommer deltok på tiltakene til OT-avdelingene i løpet av skoleåret. Deltagerne var på tiltakene i minst en måned.

7 7 Figur 2: Antall ungdommer på OT-tiltak i løpet av skoleåret Fordeling i antall ungdom på tiltak ved OT-avdelingene (71) 31 (105) NORD TØNSBERG SANDEFJORD 38 (129) LARVIK 38 (67) Oppsummering: Antall tilmeldte ungdommer til Oppfølgingstjenesten var stabilt. Antall ukjente for Oppfølgingstjenesten ble redusert i løpet av skoleåret Andelen av ungdom i målgruppen som ønsket samtaler med en OT-rådgiver på OT-avdelingene ble redusert med over 10 % av målgruppen fra til En lignende trend viste seg også på andelen som deltok på tiltakene til OT-avdelingene. Her var det nedgang på nesten 20 % i forhold til målgruppen for de to årene. Forholdet mellom antall tilmeldte ungdommer til OT og antallet i målgruppen var stort. Mange av de overførte ungdommene gikk på private videregående skoler, var i ordinært arbeid før de ble overført, hadde flyttet eller var feilregistrerte.

8 8 STATUS FOR UNGDOM I MÅLGRUPPEN : Statustallene gir uttrykk for den situasjonen ungdommene var i 15. juni 2015, - altså på slutten av skoleåret. I denne delen av rapporten opererer vi med tall for ungdom i målgruppen, eller med forhold som refererer seg til målgruppetallet. I Vestfold fylke var det til sammen (11 032) ungdommer som hadde rett til videregående opplæring i aldersgruppen 15 til 21 år. Av disse kom (1 110) ungdommer i målgruppen. Tabell 3 viser status for ungdom i målgruppen til Oppfølgingstjenesten de fire siste skoleårene på slutten av skoleåret. Tabell 3. Status for ungdom i målgruppen 15. juni 2015, 15. juni 2014, 15. juni 2013 og 15. juni 2012 Tidspunkter for status Status hovedgrupper 1, 2, 3 og 4 1. Ukjent aktivitet 17 (2%) 34 (3 %) 50 (5 %) 55 (5%) 2. OT arbeider med 113 (11%) 115 (11%) 133 (12%) 129 (11%) ungdommen 3. Ungdom er i aktivitet 609 (59%) 622 (56 %) 633 (57 %) 586 (50 %) 4. Avklarte ungdommer 295 (29%) 339 (31 %) 291 (26 %) 411 (34 %) 1, 2, 3 og 4 Ungdom i målgruppen 1034 (100%) 1110 (100 %) 1107 (100 %) 1181 (100 %) Tabell 3 viser at variasjonen mellom de fire siste skoleårene var ganske liten. Hovedgruppe 1 består av ungdom som fremdeles var ukjente for OT på slutten av skoleåret Hovedgruppe 2 er antallet ungdommer som fremdeles var under råd og veiledning fra OT på slutten av skoleåret Hovedgruppe 3 inneholder antallet ungdom som var på tiltak via OT, som OT hadde formidlet til skole eller læreplass eller som fikk sine tilbud fra NAV på slutten av skoleåret. Hovedgruppe 4 omfatter ungdom som takket nei til oppfølging, som var i militæret, som hadde barn, som var syke eller i institusjon eller som gikk på folkehøgskoler eller var i annen ikke-formell opplæring.

9 9 Figurene 3, 4 og 5 viser den prosentvise andelen innad i hver av hovedgruppene. Figur 3 viser fordelingen innad i hovedgruppe 1 og 2, figur 4 viser fordelingen innenfor hovedgruppe 3 og figur 5 viser fordelingen i hovedgruppe 4. Figur 3. Fordeling på status i hovedgruppe 1 og 2 - OT arbeider med ungdommen ,6 3,1 4,5 4,7 Ungdom med ukjent aktivitet 10,9 10, ,9 Ungdom som var under veiledning og oppfølging Andelen ukjente ungdommer har minket i løpet av de fire siste årene. Viktige årsaker til at ungdom forble ukjente for OT, var mangelfulle adresseforhold, telefonnumre og uregistrerte flyttinger. Andelen ungdom under veiledning og oppfølging sto seg nokså jevnt gjennom disse fire årene. Figur 4. Fordeling status hovedgruppe 2 - Ungdom er i aktivitet Andelen ungdommer som var på opplæring i arbeidspraksis eller på innetilbud gjennom Oppfølgingstjenesten, var lavere i enn i de foregående skoleårene. Andelen som OT klarte å formidle til læreplasser og skolegang ble høyere. For de andre områdene ble det få endringer.

10 10 Figur 5. Fordeling status hovedgruppe 3 - Ungdom avklart av OT Ungdom har takket nei til oppfølging Ungdom er i militæret Ungdom har barn Ungdom er syk eller bor i institusjon OT har ikke lykkes med å finne tilbud til ungdommen Ungdom er i ikke-formell opplæring Andelen ungdommer som takket nei til oppfølging gikk opp. For ungdom som var i institusjon eller syke var det også en økning. Andelen for «OT har ikke har lykkes med å finne til tilbud til ungdommen» er satt i null fordi statuskoden ikke lenger var i bruk. En del av de som ble registrert her stod sannsynligvis i siste skoleår under syk/institusjon eller under råd og veiledning. Ungdom som var i ikke-formell opplæring var ungdom som enten på folkehøgskoler eller i private ikke-kompetansegivende opplæringer.

11 11 Aldersfordelingen i målgruppen: Oversikten over aldersfordelingen i målgruppen viser at hovedtyngden, dvs mer enn 75 % av ungdommene, var 18 år eller eldre. Mange av disse hadde fullført VG1 og VG2, men kom seg ikke videre. Tabell 4. Andeler i aldersfordeling innenfor målgruppen Alder/Tidspunkt for status til 18 år 21 % 24 % 22 % 21 % 18 til 19 år 27 % 26 % 28 % 24 % 19 til 21 år 52 % 50 % 50 % 54 % Oppsummering: Målgruppen til Oppfølgingstjenesten inneholdt ungdom med sammensatte problemer. Uro i hjemmet, lærevansker, personlige forhold og andre ting knyttet til ungdommen selv, preget noen av ungdommene. En del ungdommer hadde lave karakterer fra grunnskolen. Dette la et dårlig grunnlag for videre karriere i opplæringssystemet. Det er viktig å peke på at andre instanser i kommuner, i NAV og i opplæringssystemet også hadde ansvar for ungdom i målgruppen til Oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten var avhengig av at disse tjenestene også kom på banen, slik at ungdom kunne få helhetlig og rask hjelp. Når tallene fra tidligere skoleår sammenlignes med tall fra skoleåret kom følgende bilde til syne: Andelen ungdommer som var ukjente for Oppfølgingstjenesten ble lavere Andelen ungdom under råd og veiledning holdt seg stabilt Andelen ungdom utplassert på praksisplasser og deltakere på OT-avdelingenes innetilbud gikk tilbake Flere ungdommer takket nei til oppfølging og tiltak fra OT i skoleåret Oppfølgingstjenesten fikk flere ungdommer tilbake i skole, på læreplasser og i opplæring

12 12 HVA SKJEDDE MED OT-UNGDOM FRA : I løpet av skoleåret var Oppfølgingstjenesten i personlig kontakt med 707 (637) 4 ungdommer. 354 (335) av disse ungdommene var inne til råd og veiledningssamtaler. I tillegg benyttet 353 (302) ungdommer seg av tiltakene til OT. Undersøkelse av disse 707 (637) ungdommene fra skoleåret viser hva de gjorde i juni 2015, altså i det påfølgende skoleåret. Ungdommen hadde følgende status skoleåret etter: Tabell 5. Fordeling i antall på hva ungdom fra gjorde i juni Ungdom som var til veiledning Ungdom som var på OT-tiltak Til sammen i Når vi går inn og ser etter hvor ungdom fra OT befant seg i november 2014, altså høsten etter at de hadde fått veiledning eller tiltak på OT, så viste det seg at 208 begynte på videregående skoler og 65 begynte på læreplass. Dette betyr at ungdom fra Oppfølgingstjenesten beholdt læreplassen hele det påfølgende skoleåret, mens 46 ungdommer eller 22 % av de OT hjalp inn i videregående skoler, avbrøt skolegangen. 4 Tall i parentes er tall fra

13 13 Hva gjorde de 707 (637) 5 ungdommene ett år senere: De 707 (637) ungdommene som enten var til veiledningssamtaler eller på OT-tiltak utgjorde 64 % av målgruppen til OT i Ett år senere var situasjonen for disse 707 (637) ungdommene slik: 32 % (31 %) var opplæring i skole eller bedrift, 11 % (11 %) var i ordinært arbeid, 13 % (14 %) fortsatte i arbeidsrettede tiltak fra NAV, 7 % (13 %) fortsatte på OT med tiltak eller råd og veiledning, 5 % (6 %) var på folkehøgskoler, i militæret eller hjemme med barn, 8 % (7 %) takket nei til oppfølging, var syke eller i institusjon, 23 % (17 %) hadde ikke lenger rett til oppfølging, var flyttet eller var ukjente for OT. 68 % (74 %) av de ungdommene som Oppfølgingstjenesten jobbet med gjennom var i aktivitet ett år senere. De var enten i opplæring, ordinært arbeid eller fortsatte på tiltak. For de 354 (335) unge som kun var til råd og veiledning viser det seg at 27 % (25 %) % var i skole eller bedrift, 11% (12 %) var i ordinært arbeid, 14 % (13 %) fortsatte i arbeidsrettede tiltak fra NAV, 6 % (9 %) fortsatte på OT med tiltak eller råd og veiledning, 5 % (8 %) var på folkehøgskoler, i militæret eller hjemme med barn, 9 % (8 %) takket nei til oppfølging, var syke eller i institusjon, 29 % (26 %) var ukjente, hadde ikke lenger rett til oppfølging eller var flyttet. 63 % (66 %) av de ungdommene som var kun var på råd og veiledning gjennom var i aktivitet ett år senere. De var enten i opplæring, ordinært arbeid eller fortsatte på tiltak. For de 353 (302) unge som deltok i tiltakene til OT viser det seg at 37 % (38 %) var i skole eller bedrift, 11 % (10 %) var i ordinært arbeid, 13 % (15 %) fortsatte i arbeidsrettede tiltak fra NAV, 8 % (18 %) fortsatte på OT enten i tiltak eller med råd og veiledning, 5 % (7 %) var på folkehøgskoler, i militæret eller hjemme med barn, 8 % (6 %) takket nei til oppfølging, var syke eller i institusjon, 18 % (6 %) var ukjente, hadde ikke lenger rett til oppfølging eller var flyttet. 74 % (88 %) av de ungdommene som var på tiltak hos OT gjennom var i aktivitet ett år senere. De var enten i opplæring, ordinært arbeid eller fortsatte på tiltak. 5 Tall i parentes er fra skoleåret

14 14 LOV OG FORSKRIFT OM OPPFØLGINGSTJENESTEN: LOVTEKSTEN: 3-6. Oppfølgingstenesta Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 eller 4-6. Forskrift til opplæringslova om Oppfølgingstenesta i vidaregåande opplæring: Formål Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa, jf. 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid, andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring Målgruppe Målgruppa for oppfølgingstenesta er ungdom som er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skoleåret a) ikkje har søkt eller teke imot elev- eller læreplass, eller b) avbryt slik opplæring, eller c) ikkje er i arbeid, eller d) har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt i samsvar med opplæringslova Oppgåver Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstenesta a) ha oversikt over alle i målgruppa, jf. 13-2, og aktuelle tilbod for målgruppa. Registrering av ungdom som høyrer til ansvarsområdet for oppfølgingstenesta, og som tenesta formidlar tilbod til, skjer gjennom heile året. b) gi skriftleg informasjon til alle i målgruppa om kva rettar dei har. Føresette til ungdom som ikkje er myndig skal ha same informasjon med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving. c) etablere kontakt med kvar enkelt ungdom i målgruppa med sikte på rettleiing og oppfølging. d) gi alle i målgruppa tilbod i samsvar med 13-1, eventuelt i samarbeid med andre aktørar.

15 15 e) etter behov følgje opp ungdom som har teke imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta gjennom ei eller fleire rettleiingssamtaler. Pliktene her gjeld så lenge ungdommen er i målgruppa for oppfølgingstenesta Samarbeid og koordinering Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid er særleg grunnskolane og dei vidaregåande skolane, den pedagogisk-pykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og sosialtenestene. Oppfølgingstenesta kan bistå i arbeidet med å redusere fråfallet frå vidaregåande opplæring gjennom samarbeid med grunnskole og vidaregåande opplæring.

16 16 INFORMASJON OM OT I VESTFOLD: Oppfølgingstjenesten var i fordelt på fire operative avdelinger i Vestfold. OT-leder og OT-koordinator hadde kontorplass sammen med PPT i Stoltenberggate i Tønsberg. OT avdeling Nord: Bemannet med avdelingsleder og seks OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass i Horten. OT-avdeling Nord, Brochsgt 7, 3181 Horten, Telefon , ot-nord@vfk.no Avdelingsleder: Linda Kvalheim Teigen, , lindate@vfk.no OT avdeling Tønsberg: Bemannet med avdelingsleder og fem OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass i Håndverkergaten ved Kilen i Tønsberg. OT-avdeling Tønsberg, Håndverkergt 3a, 3117 Tønsberg, Telefon: , ot-tonsberg@vfk.no Avdelingsleder: Stig Morten Høihilder, , stigh@vfk.no OT avdeling Sandefjord: Bemannet med avdelingsleder og tre OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass på Pindsle i Sandefjord. OT-avdeling Sandefjord, Pindslevn 8, 3221 Sandefjord, Telefon: , ot-sandefjord@vfk.no Avdelingsleder: Tone Kristin Rogne, , toner@vfk.no OT avdeling Larvik: Bemannet med avdelingsleder og tre OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass i Skiringsalsgate på Torstrand i Larvik. OT-avdeling Larvik, Skiringsalsgt 30, 3263 Larvik, ot-larvik@vfk.no Avdelingsleder: Bård Haga, , bardh@vfk.no OT Sentralt Tønsberg: Bemannet med OT-leder og OT-koordinator. Oppfølgingstjenesten, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg, Telefon , ot@vfk.no OT-leder: Eva Skage, , evas@vfk.no OT-koordinator: Tor Beisland, , torbe@vfk.no

17 17 MÅL OG FOKUSOMRÅDER GJENNOM Målgruppen: Ha oversikt over og ta kontakt med alle i målgruppen OT Vestfold hadde i skoleåret god kontroll på dette arbeidet. Gode rutiner for overføring fra inntak/fagopplæring og gode rutiner for oppfølging av tilmeldte var avgjørende. Koordinator kvalitetssikret loggføring og oppfølgingsrutiner gjennom hele året. Systematikken i måten å gjøre denne jobben på var tema på fellesdager og fagdager. Vi klarte å få andelen ukjente ytterligere ned. Dette betyr at vi hadde god oversikt over alle tilmeldte og de som havnet i målgruppen til OT. Rutinen rundt avklaringsmøter ble inneværende år varierende fulgt opp. Det var skolene som hadde ansvaret for å avholde avklaringsmøter, herunder å innkalle Oppfølgingstjenesten. Rask oppfølging av eleven og ungdommen var avgjørende for at de kom seg raskt i aktivitet igjen. Bistå ungdom tilbake til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak OT-avdelingene hadde i skoleåret tilbud om opplæring inne på avdelingene med fokus på grunnleggende ferdigheter, mestring og forberedelse for videre opplæring. OT-Tønsberg gjennomførte en litt annen modell som inneholdt gruppeveiledning/jobbsøkerkurs. Karriereveiledning og godt samarbeid med skoler og bedrifter var viktig. Skoleåret var det første året etter innstramningene fra NAV. Antallet ungdommer som var ute i arbeidspraksis ble sterkt redusert. Arbeidspraksis og opplæringstilbudet inne på avdelingene er de tiltakene som tradisjonelt har gitt de beste resultatene når det gjelder aktiviteten i opplæring året etter. Vi ser derfor for oss at resultatene til neste høst vil bære preg av denne endringen, til tross for at vi i skoleåret hadde sterkt fokus på å motivere ungdom til å være ute i arbeidspraksis uten tiltakspenger. I skoleåret gjennomførte vi også prosjektet «Jeg kan». Prosjektet hadde fokus på tett og strukturert oppfølging i arbeidspraksis, med tilhørende opplæring inne på avdelingene i læreplanmål og metodisk verktøy basert på «Klart jeg kan». Det vises til prosjektplan og sluttrapport for prosjektet. Skoleåret hadde OT rådgiverne trykk på å få til læreplasser for målgruppen. Dette har som rapporten viser gitt positive resultater. Sikre samarbeid rundt ungdom i målgruppen Alle OT- avdelingene hadde et godt og nødvendig samarbeid med flere eksterne parter samt andre virksomheter i fylkeskommunen. Vi kunne raskt henvise videre dersom ungdommene trengte bistand utover det OT kunne gi. Avdelingene deltok også i arbeidet med å opprette ungdomsutvalg. Samarbeidet med NAV endret seg etter innstrammingene som kom våren NAV og Oppfølgingstjenesten samarbeidet om færre ungdommer enn tidligere i dette skoleåret. OT-avdelingene meldte også om mer omfattende dokumentasjonskrav og lengre

18 18 saksbehandlingstid hos NAV. Dette gjorde at det tok lenger tid for ungdommene å få den hjelpen de hadde krav på. Det frafallsforebyggende arbeidet i skolene førte til at samarbeidet mellom skolene og Oppfølgingstjenesten ble enda tettere. Vi ser muligheten i å utvikle dette samarbeidet videre, slik at frafallet kan reduseres ytterligere og at veien tilbake til opplæring kan bli enklere for flere i målgruppen til Oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten i Vestfold deltok i Østlandssamarbeidet sammen med 9 andre fylker. Fokuset i samarbeidet var å jobbe mer konkret og tiltaksrettet enn tidligere. Ulikhetene i organiseringen av Oppfølgingstjenestene i fylkene var en utfordring når det gjaldt en enhetlig og sammenlignbar registrering og statistikkføring. Bistå i frafallsforebyggende arbeid OT har i mange år bidratt frafallsforebyggende på ulike arenaer og på ulike måter, både i form av det tilbudet som OT-avdelingene gav og det samarbeidet OT hadde med skolene i vårt fylket. På oppfordring fra Utdanningsdirektøren satte Oppfølgingstjenesten i skoleåret av 200 % stilling til det frafallsforebyggende arbeidet ved enkelte skoler. Det har var stor forskjell på hva den enkelte OT rådgiver bistod med, se prosjektplan. Erfaringene ble positive og vi ser muligheten til å utvikle dette videre. For skoleåret setter vi av ytterligere 50% til dette arbeidet. En viktig forutsetning for at dette skal bli nyttig er at skolene er tydelige og konkrete i sitt behov for bistand. Rammebetingelser: Ha en effektiv organisering og være en endringsdyktig aktør Det er til enhver tid endringer i samfunnet som påvirker Oppfølgingstjenesten. I skoleåret ble vi preget av de endringer som innstramningene hos NAV medførte. OTavdelingene arbeidet hardt for å se nye muligheter og for å tilby ungdommene et like godt tilbud som før. Utvikling av nye kurs og godt motivasjonsarbeid var i fokus. Våren 2015 var OT, som en del av KLU, igjennom en OU- prosess for å se på om virksomheten var hensiktsmessig organisert. Ha oversikt over private og offentlige aktører Avdelingene hadde god oversikt på dette området. Kjenne og følge lovverk og forskrifter I skoleåret var vi opptatt av å arbeide med våre interne rutiner, slik at vi kunne oppfylle lov og forskrift. Gjøre samarbeidspartnere kjent med våre oppgaver Vi benyttet mulighetene til å informere om vårt arbeid i ulike samarbeidsfora, medier og internt i VFK. Benkeprosjektet i Sandefjord, som ble gjennomført for andre år på rad, er et godt eksempel på positiv og nyttig tilbakemelding og informasjon til samarbeidspartnere og lokalbefolkningen.

19 19 Personal: Ha en aktiv ledelse og et godt medarbeiderskap OU-prosessen våren 2015 satte fokus på ledelse og medarbeiderskap, og ga oss en god gjennomgang av oppgaver og kriterier for god organisering. OT leder og avdelingsledere deltok i inneværende skoleår på ledersamlingene i regi av VFK. Medarbeiderskap og lederskap er ferskvare og er et mål vi vil prioritere videre. Det ble i skoleåret ansatt 3 nye OT rådgivere, - en i et vikariat ved OT-Larvik, en i 50% stilling ved OT-Nord og en i 100% stilling ved OT-Tønsberg. Ha høy kvalitet på de tjenestene vi utfører I skoleåret arbeidet vi med å sikre etterlevelse av gode rutiner og å sikre kvalitet i arbeidet. Oppdateringer og oppgraderinger av OTTO ble fulgt opp, og OT deltok på OTTO samlinger nasjonalt. Rutinehåndboka ble gjennomgått og endret, og vi hadde i felles fora fokus på kvaliteten i den jobben vi utførte. UTFORDRINGER I SKOLEÅRET : Målgruppen til OT Omtrent halvparten av de ungdommene Oppfølgingstjenesten får tilmeldt er utenfor målgruppen. OT bruker mye tid på arbeidet med å avklare alle ungdommene som blir tilmeldt. Utfordringen for fylkeskommunen som helhet er å få avklart disse ungdommene før de kommer til OT, slik at OT kan bruke tiden på de ungdommene som faktisk er utenfor opplæring og arbeid. Bistå ungdom tilbake i opplæring OT har et mål om å få en størst mulig andel av målgruppen tilbake i videregående opplæring, i skole eller bedrift. Det er flere utfordringer i denne sammenhengen; mangel på læreplasser i Vestfold, skolenes muligheter til fleksibilitet i inntak gjennom skoleåret, og utfordringer knyttet til selve målgruppen. Skolene klarer å ivareta flere elever enn tidligere, og frafallet er redusert. De ungdommene som da havner i OT`s målgruppe ser vi har større utfordringer knyttet til psykisk helse og befinner seg oftere i en mer kompleks livssituasjon. Dette betyr en enda tettere oppfølging og tettere samarbeid med kommunene. Det betyr også en enda bedre tilrettelegging og mer fleksibilitet i utdanningssystemet dersom disse skal klare å komme seg tilbake og gjennomføre opplæringen. Oppfølgingstjenestens oppgave blir å synliggjøre denne målgruppen og legge til rette for et best mulig samarbeid rundt ungdommene. Rammebetingelser Det vil fortsatt være en utfordring i skoleåret å få ungdom til å ta imot tilbud om arbeidspraksis uten tiltakspenger. Oppfølgingstjenesten skal jobbe videre med å utvikle tiltaket uavhengig av samarbeidet med NAV. Men ut fra det vi har sett i skoleåret er vi bekymret for resultatene og utviklingen denne endringen i rammen kan gi på sikt.

20 20 OPPFØLGINGSTJENESTEN KOMPETANSESENTER FOR LÆRINGSUTVIKLING (Avsluttet oktober 2015)