Kompetanse for mangfold. Gjennomgang av caser

Transkript

1 Kompetanse for mangfold Gjennomgang av caser

2 Case 1 - barnehage Flyktning - gutt 5 år går rundt og gråter og er trøstesløs. Han bor på asylmottak, er foreldreløs og storesøster på 19 år har hovedomsorgen. Han spør etter mamma og pappa, men vi har fått beskjed om å ikke snakke om de, da de ble drept på en grusom måte. Har denne gutten en automatisk rett på psykolog/psykososialoppfølging (BUP). Eventuelt PP-Tjenesten?

3 Case 2 - barnehage Hvordan kan barnehagen sikre et tilstrekkelig tilbud til nyankomne barn med traumatiske opplevelser fra hjemlandet? Hvordan sørger barnehagen for at barnet og foreldrene opplever trygghet og tillit til barnehagen? Rett til tolk for foreldre og barn?

4 Case 2 - kommentarer Uttalelse fra Justis- og beredskaps- departementets lovavdeling(fra 2003) og Udirs uttalelse fra november Linker vedlagt veilednings--og-informasjons/id456200/

5 Case 3 - ungdomsskole Elever kommer hit med ufullstendig eller ingen grunnskoleopplæring, og det forventes at de skal gjennomføre norsk grunnskole på et par år (også de som ikke klarer å lære norsk eller muligens har en diagnose eller lærevansker skolen ikke kjenner til). Rektor skal undertegne et vitnemål om at grunnskoleopplæringen er gjennomført. Kan vi egentlig skrive under på det?

6 Case 3 - Kommentarer 6-13: «Vilkår for inntak til vidaregåande opplæring til utdanningsprogram på Vg1 er at søkjaren har fullført norsk grunnskoleopplæring» - Det er ikke noe krav om bestått i alle fag. Alle som er skrevet inn i grunnskolen vil få utstedt vitnemål det året de fullfører det 10. opplæringsåret. Dette gjelder uavhengig av antall år eleven har vært elev i norsk grunnskoleopplæring. - Det betyr at også elever som har kommet til Norge uten skolegang fra hjemlandet skal få skrevet ut et vitnemål. Det gjelder selv om de kommer i løpet av siste del av 10. årstrinn, bare har noen måneder med grunnskoleopplæring i Norge og får IV i alle fag.

7 Fritak fra vurdering med karakter Minoritetsspråklige elever som begynner opplæringen i Norge siste halvdel av opplæringsåret, er fritatt ut året hvis foreldre eller verge ber om det. f (1) Elever i innføringstilbud i grunnskolen kan fritas fra vurdering med karakter i hele perioden innføringstilbudet varer 3-21 (2) For disse elevene kan det mangle grunnlag for vurdering etter f. 3-3 dersom foreldrene ikke har ønsket at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter etter bestemmelsen.

8 Ikke vurderingsgrunnlag (IV) f Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag. - Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter

9 Inntak på individuelt grunnlag For søkjarar med rett til spesialundervisning etter opplæringslova 5-1 eller som har hatt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og som manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng. Inntaket skjer da på individuelt grunnlag ut frå ei vurdering etter skjønn, jf. f og 6-23.

10 Case 4 - videregående En elev har 1 og IV i realfag i vg2 og blir anbefalt av alle lærere at å fortsette med realfag er svært uheldig i forhold til å kunne fullføre og bestå. Hun har svært mye fravær og følger ikke opp fagene. Eleven er fast bestemt på å fortsette med realfagene, trass i mange møter og råd om å skifte til et annet programfagsområde. Eleven blir fortvilet når vi kommer med råd om å bytte pga. hennes sterke ønske om å bli lege, jurist mm. Eleven ønsker å gå rett over i Vg3, og er overbevist om at det vil gå bra med hjelp av bekjente og familien.

11 Rektor kan utvide retten til elever med rett til særskilt språkopplæring, med ett år, og foreslo det for eleven mot at hun valgte et annet programfagsområde. Rektor forklarte at det ville være et etisk dilemma å si at det var greit at hun fortsatte med realfag. Eleven gikk etter hvert med på å ta vg2 om igjen-altså utvide med ett år men var fast bestemt på å fortsette med realfag. Med det formål at elevene skal fullføre og bestå blir det et etisk dilemma for rektor å la eleven fortsette med realfag. Vi valgte derimot å inngå en avtale om at hvis det viste seg at fagene gikk dårlig i løpet av de første ukene, måtte eleven bytte programfagsområde.

12 Juridisk spørsmål: Kan rektor legge føringer/betingelser for å innvilge ett år ekstra, eller har eleven uansett siste ordet? Kan rektor inngå en slik avtale som beskrevet over, eller har eleven uansett full styringsrett?

13 Case 4 - kommentarer Elever i videregående opplæring som har rett til særskilt språkopplæring, har rett til inntil to år ekstra opplæringstid når eleven trenger det ut fra opplæringsmålene for den enkelte, jf. opplæringsloven 3-1 femte ledd.

14 Case 5 - videregående Enslig mindreårig asylsøker er elev på skolen, men har ekstremt høyt fravær. Skolen er bekymret for eleven, og mener eleven bør ha hjelp fra helsevesenet pga traumer. Eleven kommer ikke til avtalte samtaler om fraværet og videre oppfølging. Eleven bryter plikten til å møte til undervisning og har heller ikke grunnlag for vurdering i fagene, noe som fører til at eleven ikke får vitnemål. Elevens stipend fra lånekassen blir også omgjort til lån ved høyt fravær. Eleven opptar videre en plass på et utdanningsprogram der det er forespørsel fra andre elever om å komme inn.

15 Eleven overholder ikke sine plikter, og kan på bakgrunn av dette miste skoleplassen (jf. Opplæringsloven). Dette kan imidlertid medføre lang saksbehandlingstid med de ulempene det medfører for eleven; en rask utskriving vil imidlertid føre eleven over i Oppfølgingstjenesten som kan hjelpe eleven videre. Skolen mener det er av stor betydning for elevens situasjon. Eleven må samtykke i en utskriving ved sin underskrift, men møter ikke opp til et møte hvor dette skal skje. Kan rektor likevel skrive ut eleven med det formål at andre overtar oppfølgingen av eleven?

16 Case 5 - kommentarer 3-8: (2.) Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring. (3.) Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

17 Oppfølgingstjenesten f. 13-1: Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa, jf. 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid, andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring. f. 13-2: Målgruppa for oppfølgingstenesta er ungdom som er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skoleåret a) ikkje har søkt eller teke imot elev- eller læreplass, eller b) avbryt slik opplæring, eller c) ikkje er i arbeid, eller d) har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt i samsvar med opplæringslova 4-6.

18 Case 6 forberedende kurs til Vg1 Vi har en deltaker født i 1995 som har fullført grunnskolen i hjemlandet. Han ønsker nå å søke forberedende år på videregående skole for minoritetsspråklige. Vedkommende har aldri hatt engelsk. Trenger han det, eller kan han komme inn uten? Og hva om han søker om inntak til vg1 etter bestemmelsene om ungdomsrett?

19 Case 6 - kommentarer En søker som kan dokumentere at hun eller han har gjennomgått niårig grunnskoleopplæring i et annet land, for eksempel ved å legge frem et vitnemål, har rett til inntak til videregående opplæring etter 6-13 bokstav b. Ingen hjemmel for å kreve engelskkunnskaper.