ÅRSRAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN - OT - I VESTFOLD FOR

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN - OT - I VESTFOLD FOR KOMPETANSESENTER FOR LÆRINGSUTVIKLING NOVEMBER 2013

2 Innledning: Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er ungdom uten opplæringsplass eller arbeid mellom 15 og 21 år. Arbeidsoppgavene til OT gjelder ungdom som ikke har søkt, har takket nei til eller har avbrutt videregående opplæring i skoler eller bedrifter. Oppfølgingstjenestens primære mål er å få ungdom i målgruppen tilbake til opplæring i skoler eller bedrifter, eller over i ordinært arbeid. Oppfølgingstjenesten i Vestfold oppnår målene gjennom Råd og veiledning av ungdom Opplæring på arbeidspraksis i arbeidslivet Opplæring i grunnleggende ferdigheter ved en OT-avdeling Mestringsfremmende aktiviteter Tverretatlig og koordinerende samarbeid Oppfølgingstjenesten i Vestfold er organisert med avdelinger i Sande, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. I løpet av skoleåret undersøkte OT i Vestfold 2348 ungdommer. Kun 50 ungdommer var fremdeles ukjente for OT på slutten av skoleåret. 641 av ungdommene i målgruppen takket ja til oppfølging og kom til veiledningssamtaler ved en av OT-avdelingene. Av disse benyttet 307 seg av tiltakene til OT. Oppfølgingstjenesten koordinerer sitt arbeid gjennom Ungdomsutvalg i kommunene i Vestfold. I Ungdomsutvalgene er OT, NAV, videregående skoler og kommunale tjenester representert. OT samarbeider med fagopplæring i arbeidet med å få flere unge over på læreplasser. 2

3 Organisering av Oppfølgingstjenesten i Vestfold: Oppfølgingstjenesten er et av tjenestetilbudene til Vestfold Fylkeskommune og utgjør en del av Kompetansesenter for Læringsutvikling (KLU). KLU består av tjenesteområdene Oppfølgingstjenesten (OT) PP-tjenesten (PPT) KLU ledes av en virksomhetsleder og hvert tjenesteområde har en egen leder. Oppfølgingstjenesten har 21 ansatte fordelt på fem avdelinger i Vestfold. OT sentralt i Tønsberg er bemannet med to stillinger OT leder og OT-koordinator: Begge har kontorplasser i Tønsberg. Avdelingene til OT ligger i Sande, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. OT avdeling Sande er bemannet med avdelingsleder, to OT-konsulenter og en OT-rådgiver og har kontor og opplæringsplass i Sande sentrum. OT avdeling Horten er bemannet med avdelingsleder og to OT-rådgivere og har kontor og opplæringsplass i Brochsgate i Horten. OT avdeling Tønsberg er bemannet med avdelingsleder, fire OT-rådgivere og en OT-konsulent. Avdelingen har kontor og opplæringsplass i Håndverkergaten i Tønsberg. OT avdeling Sandefjord er bemannet med avdelingsleder, to OT-rådgivere og en OT-konsulent og har kontor og opplæringsplass på Pindsle i Sandefjord. OT avdeling Larvik er bemannet med avdelingsleder, to OT-rådgivere og en OT-konsulent. Avdelingen har kontor og opplæringsplass på Torstrand i Larvik. Målet for Oppfølgingstjenesten, og tilbudene som Oppfølgingstjenesten i Vestfold gir, er primært å sette ungdom i bedre stand til å gjennomføre videregående opplæring i skoler og bedrifter. 3

4 Hva sier lov og forskrift om Oppfølgingstjenesten: LOVTEKSTEN: 3-6. Oppfølgingstenesta Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 eller 4-6. FORSKRIFTEN: Formål Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa, jf. 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid, andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring Målgruppe Målgruppa for oppfølgingstenesta er ungdom som er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skoleåret a) ikkje har søkt eller teke imot elev- eller læreplass, eller b) avbryt slik opplæring, eller c) ikkje er i arbeid, eller d) har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt i samsvar med opplæringslova Oppgåver Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstenesta a) ha oversikt over alle i målgruppa, jf. 13-2, og aktuelle tilbod for målgruppa. Registrering av ungdom som høyrer til ansvarsområdet for oppfølgingstenesta, og som tenesta formidlar tilbod til, skjer gjennom heile året. b) gi skriftleg informasjon til alle i målgruppa om kva rettar dei har. Føresette til ungdom som ikkje er myndig skal ha same informasjon med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving. c) etablere kontakt med kvar enkelt ungdom i målgruppa med sikte på rettleiing og oppfølging. d) gi alle i målgruppa tilbod i samsvar med 13-1, eventuelt i samarbeid med andre aktørar. e) etter behov følgje opp ungdom som har teke imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta gjennom ei eller fleire rettleiingssamtaler. Pliktene her gjeld så lenge ungdommen er i målgruppa for oppfølgingstenesta Samarbeid og koordinering Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid er særleg grunnskolane og dei vidaregåande skolane, den pedagogiskpykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og sosialtenestene. Oppfølgingstenesta kan bistå i arbeidet med å redusere fråfallet frå vidaregåande opplæring gjennom samarbeid med grunnskole og vidaregåande opplæring. 4

5 Hvem er ungdommene i Oppfølgingstjenesten: I heftet «Tiltak mot frafall i videregående opplæring» (Pedlex Norsk Skoleinformasjon 2012) står det at ungdom som har høyere risiko enn andre for ikke å gjennomføre videregående opplæring, kan deles inn etter forhold knyttet til: familiebakgrunn - lav inntekt og foreldre med kort utdanning skole - skolestørrelse, læringsmiljø og relasjon til læreren individuelle kjennetegn - dårlige skoleprestasjoner, lav motivasjon og høyt skolefravær Ungdommer i OT bærer ofte preg av forhold utenfor skole og opplæring som kan knyttes til psykososiale og familiære problemer. Ungdommene sliter med å tilpasse seg skole og arbeidsliv. Derfor samarbeider OT med andre instanser enn de utdanningsrelaterte. Tilbudene i OT er generelt godt tilrettelagt for ungdom med psykiske vansker. Ungdommene får tilrettelagte tilbud og fokuset er på mestring. Ungdommene møter stabile og trygge voksne, med god kompetanse på ungdom og psykisk helse. I OT er det høy toleranse for ulikheter, det er faste rammer, samtidig som det stilles krav til den enkelte. Ungdommen blir sett, de blir lyttet til og de er aktive i egen hverdag. Dette er viktige elementer som vi vet fremmer god psykisk helse. I praksis viser dette seg på følgende måte: Råd og veiledning: OT-rådgiverne undersøker årsaker til bortvalg av videregående opplæring og undersøker tidligere skolehistorie for å kunne tilby gode tilrettelagte tilbud til hver enkelt ungdom OT-rådgiverne er opptatt av å gi ungdommene tid der dette er viktig OT fokuserer på det positive! Hva kan ungdommen? Hva kan ungdommene bygge videre på? OT gir ungdommene tro på at de kan lykkes Arbeidspraksis: Tett og individuell oppfølging Arbeidsoppgaver som ungdommene kan mestre og bedrifter med romslighet Fanger opp utfordringer tidlig og kan sette inn tiltak Skaper trygghet hos ungdommen fordi OT er tilgjengelige i hverdagen 5

6 Innetilbudet: Små og oversiktlige grupper Stabile og få voksne; tett voksenkontakt Aktiviteter/opplegg som gir mestring og læring Romslighet Krav til den enkelte ungdom Hvordan arbeider OT i Vestfold: I løpet av skoleåret registrerte OT ungdommer i sin database OTTO. Av disse hadde ungdommer ikke hadde søkt videregående opplæring, 344 ungdommer takket nei til skole- eller opplæringsplass og 467 ungdommer avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret. I tillegg registrerte OT 285 ungdommer av andre årsaker. OT undersøkte 1 disse ungdommene. Da undersøkelsene var utført, sto OT tilbake med ungdommer som falt inn under målgruppen 2 til OT. Kun 50 (55) 3 ungdommer forble ukjente for OT. 641 (607) ungdommer takket ja til veiledningssamtaler ved en OT-avdeling. OT-avdeling Sande utførte 82 (78) veiledningssamtaler. OT-avdeling Horten utførte 78 (76) veiledningssamtaler. OT-avdeling Tønsberg utførte 228 (198) veiledningssamtaler. OT-avdeling Sandefjord utførte 126 (136) veiledningssamtaler. OT-avdeling Larvik utførte127 (119) samtaler med ungdommer. 1 OT bruker telefon, sender brev, E-post, SMS, kontakter instanser man samarbeider med, kontakter foresatte og undersøker skolehistorikken til ungdom for å finne ut om de er elever i andre skoler, har læreplass, er i ordinært arbeid, er på arbeidsmarkedstiltak, er i institusjon, er syke, er i militæret osv. 2 UDIR: Ungdom er i OT s målgruppe hele året hvis de ikke var i opplæring eller arbeid på det tidspunktet de ble kontaktet av oppfølgingstjenesten. Det vil si at selv om de kommer i gang med arbeid eller ordinær opplæring ved hjelp av OT, fortsetter de å være i OT s målgruppe hele skoleåret. 3 Alle tall i parentes er tall fra skoleåret

7 Veiledningssamtalene førte til at ungdom fikk hjelp til yrkes- og skolevalg, fikk bistand fra NAV eller andre hjelpeinstanser, eller ble med på tiltak i regi av Oppfølgingstjenesten. Opplæringstiltak for ungdom uten opplæringsplass eller arbeid: Oppfølgingstjenesten i Vestfold har egne opplæringstiltak for ungdom. Tiltakene består av opplæring i grunnleggende ferdigheter og i arbeidsutplassering i næringslivet. Det er de fem OT-avdelingene i Vestfold som utfører tiltaksarbeidet. Til sammen 307 (317) ungdommer deltok på tiltakene til OT-avdelingene i løpet av skoleåret Deltagerne var på tiltakene i minst en måned. Aktivitetstallene i løpet av skoleåret så slik: OT-avdeling Sande hadde 46 (46) ungdommer på tiltak OT-avdeling Horten hadde 45 (44) ungdommer på tiltak OT-avdeling Tønsberg hadde 93 (99) ungdommer på tiltak OT-avdeling Sandefjord hadde 56 (62) ungdommer på tiltak OT-avdeling Larvik hadde 67 (66) ungdommer på tiltak Opplæring i grunnleggende ferdigheter: Opplæringen inne på en OT-avdeling omfattet opplæring i grunnleggende ferdigheter i matematikk, skriving, lesing og IKT. Opplæringen bestod også av mestringsfremmende aktiviteter som bedriftsbesøk og yrkesveiledning, verkstedarbeid med tre og metall, foto, matlaging, førstehjelp og samfunnsorientering. Målet med opplæringen var å sette ungdom bedre i stand til å klare seg i arbeidslivet og å forberede de unge for videre opplæring i skoler eller bedrifter. 7

8 Ungdom på arbeidspraksis gjennom OT: Ungdommer som var i arbeidspraksis gjennom OT fikk individstønad fra NAV for de dagene de var utplassert på arbeidsplassen. Ungdommene var utplassert fra tre til fem dager pr. uke. Målet med arbeidspraksis var først og fremst å motivere deltagerne for videregående opplæring i skole og bedrift. Målet var også å gi ungdommene arbeidstrening som kunne forberede dem for det ordinære arbeidsmarkedet. OT-avdelingene fant praksisplassene for ungdommene. OT benyttet positive arbeidsgivere som gjerne ville hjelpe ungdom med meningsfylte arbeidsoppgaver. OTmedarbeiderne besøkte bedriftene og ungdommene hver fjortende dag. På denne måten holdt OT kontakten og fanget opp ønsker, behov og muligheter. Tett oppfølging over tid gir gode resultater! Samarbeid og koordinering: Samarbeidet med NAV endte ofte i at OT formidlet ungdommer til NAV. NAV sørget så for at disse kom seg videre på egnede NAV-tiltak. OT samarbeidet med grunnskoler, videregående skoler, fagopplæringen og kommunale tjenester som barnevern, rus- og psykiatriomsorgen. Samarbeidet med grunnskolen førte til at enkelte skoletrøtte ungdommer kom direkte fra ungdomsskolene til OT. Samarbeidet med videregående skoler gikk i første rekke ut på å gi elever som vil avbryte skolegangen sin, en mulighet til å gå over på tiltakene til OT eller bli formidlet til aktuelle hjelpeinstanser. OT var jevnlige på avklaringsmøter ved de videregående skolene om elever som skal avbryte. I avklaringsmøtene var også OT med på å snu enkelte elever, slik at de fortsatte i videregående opplæring. NyGiv: Gjennom NyGiv-oppfølgingsprosjektet er det opprettet Ungdomsutvalg i kommunene Larvik, Tønsberg, Holmestrand, Tjøme, Nøtterøy og Sandefjord. Alle instanser med ansvar for ungdom var representert der. Arbeidet i Ungdomsutvalgene omfattet konkrete ungdomssaker. I Horten, Andebu og Stokke ble det jobbet for å etablere Ungdomsutvalg. De mindre kommunene hadde sine karrierenettverk. 8

9 Oppfølgingstjenesten pr 15. juni 2013: Oppfølgingstjenesten sender tre ganger i året inn talloversikter til Utdanningsdirektoratet (UDIR). Statustallene hentes fra OT s database OTTO. Oversiktene viser hva ungdom som er registrert og undersøkt av OT gjør. Statusoversiktene skiller mellom totalt registrerte ungdommer og ungdommer som er i OT s målgruppe. Målgruppa til OT er ungdom uten opplæringsplass og arbeid. Tidspunktene for innsendelsene til UDIR er 15. november, 15. februar og 15. juni. OT i Vestfold registrerte og undersøkte ungdommer i løpet av skoleåret Disse var i utgangspunktet i OT s målgruppe inntil OT fikk avklart hva de gjorde. Etter denne avklaringen på slutten av skoleåret, sto OT igjen med i målgruppen. Grunnen til at OT registrerte flere ungdom i sin database enn de som ble stående igjen i målgruppen, er at ungdom i utgangspunktet er i målgruppen inntil de er avklart av OT. Dette kan bety at det ikke er gode nok melderutiner for elever ved friskolene at det blir godtatt at ungdom søker skoleplass etter fristen 1. mars at ungdom i arbeid ikke har meldeplikt til fylkeskommunen Derfor tok OT kontakt med ungdom som pr definisjon ble liggende utenfor OT s målgruppe. Måten ungdom kom inn i OTTO på, var gjennom overføringer fra VIGO av ikke-søkere, nei-takkere og læreplass-søkere som ikke fikk opplæringsplass. Avbrytere ble meldt til OT gjennom hele skoleåret av skolene som de sluttet på. Nedenfor er gjengitt det OT rapporterer i Vestfold Fylkeskommunens Tilstandsrapport Rapportutsnittet baserer seg på de tallene som OT sendte inn til UDIR 15. juni ungdom ble meldt til OT i løpet av skoleåret Alle ble kontaktet og undersøkt 4. De tilmeldte bestod av ungdommer som ikke hadde søkt skoleplass, hadde takket nei til skoleplass eller hadde avbrutt på opplæringsplassen sin av disse ble overført til OT som ikke-søkere eller nei-takkere fra VIGO. 467 ble 4 OT bruker telefon, sender brev, E-post, SMS, kontakter instanser man samarbeider med, kontakter foresatte og undersøker skolehistorikken til ungdom for å finne ut om de er elever i andre skoler, har læreplass, er i ordinært arbeid, er på arbeidsmarkedstiltak, er i institusjon, er syke, er i militæret osv. 9

10 overført til OT som avbrytere fra videregående skoler eller bedrifter. Målgruppen 5 til OT kom da til å inneholde ungdommer ved utgangen av skoleåret. Dette betyr at ungdommer ble tatt ut av målgruppen til OT etter at OT hadde kontaktet dem. Disse ungdommene var allerede i ordinært arbeid, hadde opplæringsplass i bedrifter eller hadde elevplass i private videregående skoler, fylkeskommunale videregående skoler, videregående skoler i utlandet eller var flyttet ut av fylket. Alle tall er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Tabell 1. Antall og andel ungdommer med ungdomsrett og antall og andel ukjente ungdommer registrert i OT. Status pr : Antall med rett til vdg opplæring Antall i OT s målgruppe Andel (%) i OT s målgruppe Antall med ukjent status Andel (%) med ukjent status Hele landet Vestfold ,5 Buskerud Telemark Akershus Oslo Kilde: Udir 50 ungdommer var ukjente for OT ved skoleårets avslutning. Dette utgjør 4,5 % av ungdommene i målgruppen. Landsgjennomsnittet ligger på 8 %. For sammenligningens skyld er det tatt med enkelte andre fylker. Ukjent for OT betyr at OT gjentatte ganger har forsøkt å komme i kontakt med ungdommene gjennom telefon, rekommanderte brev og på andre måter, uten at OT lyktes med dette. Figuren under fremstiller OT s forhold til ungdom i målgruppen. Den sammenligner også Vestfold med gjennomsnittet for hele landet. 5 UDIR: Ungdom er i OT s målgruppe hele året hvis de ikke var i opplæring eller arbeid på det tidspnktet de ble kontaktet av oppfølgingstjenesten. Det vil si at selv om de kommer i gang med arbeid eller ordinær opplæring ved hjelp av OT, fortsetter de å være i OT s målgruppe hele skoleåret. 10

11 Figur 1. Prosentandel ungdom i OT s målgruppe etter status skoleåret Status pr VESTFOLD HELE LANDET 0 Ungdom i aktivitet OT arbeider med ungdommen OT arbeider ikke med ungdommen Kilde: Udir UNGDOM I AKTIVITET var høyere i Vestfold enn i gjennomsnitt for landet. Av 633 ungdommer var i aktivitet totalt. 199 ungdommer var på tiltak på OT s avdelinger i Vestfold. 303 var på tiltak gjennom NAV. 50 ungdommer ble i løpet av skoleåret formidlet til ordinært arbeid av OT. 42 ungdommer formidlet OT til videregående skoler. 39 ungdommer formidlet OT til læreplasser. Grunnen til at OT i Vestfold ligger høyere på «ungdom i aktivitet» i forhold til gjennomsnittet for hele landet, kan skyldes at OT i Vestfold har egne tiltak på OTavdelingene for ungdommer i målgruppen. OT ARBEIDER MED UNGDOMMEN utgjorde til sammen 183 ungdommer og inneholdt 50 ungdommer som var ukjente og 183 ungdommer som var i en råd og veiledningssituasjon gjennom OT. Grunnen til at tallene var lavere for Vestfold her, er at mange ungdommer allerede var kartlagt og avklart og satt på andre statuskoder ved slutten av skoleåret i juni OT ARBEIDER IKKE AKTIVT MED UNGDOMMEN utgjorde til sammen 291 ungdommer. 43 ungdommer takket nei til oppfølging, 23 var i militæret, 37 var hjemme 11

12 med barn, 75 var i institusjon eller syke og 84 var i ikke-formelle opplæringssituasjoner. OT lyktes ikke med å finne tilbud til 29 ungdommer, fordi de på en eller annen måte bar på utfordringer som OT ikke kunne hjelpe dem med. Figur 2. Fordeling i prosent av ungdom i OT s målgruppe som var i aktivitet; som OT hadde formidlet til læreplasser, som var i OT s egne opplæringstiltak, som var formidlet til videregående skoler eller til ordinært arbeid, eller var i tiltak via NAV. Status pr , ,3 3,7 5,5 3,8 7,2 7,7 4,5 VESTFOLD ANDEL AV MÅLGRUPPEN HELE LANDET ANDEL AV MÅLGRUPPEN 0 Kilde: Udir Ungdom i aktivitet utgjorde til sammen 633 ungdommer. Den prosentvise fordelingen viser at Vestfold hadde nesten tre ganger så mange ungdommer på egne fylkeskommunale OT-tiltak enn gjennomsnittet for hele landet. Det var også flere ungdommer i målgruppen i Vestfold som var i NAV-tiltak. På de andre områdene lå Vestfold lavere enn hele landet. 12

13 Figur 3. Prosentandel ungdom i OT s målgruppe som OT ikke arbeidet aktivt med. Status pr ,8 8,1 7, ,9 4,5 2,1 2 3,3 4 2,6 3,8 4,8 VESTFOLD HELE LANDET 1 0 Takket nei til OT Militæret Ungdom med barn Ungdom i institusjon eller syke OT lyktes ikke med å finne tilbud Ungdom i ikke-formelle opplæringer Kilde: Udir Figuren OT ARBEIDET IKKE AKTIVT MED UNGDOMMENE inneholdt 291 navn. Den prosentvise fordelingen viser ungdom som takket nei til oppfølging, var i andre aktiviteter, ble ivaretatt gjennom institusjoner eller ungdom som OT ikke klarte å finne tilbud til fordi de var i en vanskelig livssituasjon. Søylene viser mindre forskjeller mellom Vestfold og hele landet. Kommentarer: Målet for Oppfølgingstjenesten er primært å få ungdom utenfor opplæring over i ordinær videregående opplæring. Tallene viser at OT i Vestfold har fått 46 flere ungdommer over i ordinær opplæring i løpet av i forhold til skoleåret OT i Vestfold har, sammenliknet med gjennomsnittet for landet, et høyere antall ungdommer på egne OT-tiltak. Utfordringen for OT, er ungdom som tjenesten ikke klarer å gjøre noe for. Disse ungdommene er også utfordrende for OT s samarbeidspartnere. Derfor er det i løpet av de to siste skoleårene utviklet Ungdomsutvalg i kommuner, hvor OT sitter sammen med NAV, kommunale hjelpeinstanser, videregående skoler og andre. Opprettelsen av Ungdomsutvalg i alle kommunene i Vestfold kommer fortsatt til å bli prioritert. 13

14 Arbeidsområder i OT gjennom : Satsingsområde Aktiviteter i skoleåret Tverrfaglig samarbeid Samarbeidsavtalen med NAV ble revidert og underskrevet. Fellesmøter og saksmøter gjennomført med NAV og fagopplæring. Skolemøtene ble gjennomført ved skolestart Det ble opprettet ungdomsutvalg i flere kommuner, der avdelingslederne er aktive pådrivere for opprettelse av utvalgene. Arbeidet fortsetter i Samarbeid fagopplæring med Jevnlige møter om ungdom som ikke formidles til læreplass, og som overføres OT. Møter om ungdom som OT klarer å få over på læreplass. Arbeidet og samarbeidet skal utvikles videre i Samarbeid med Inntaksavdelingen i VFK Overføringer fra VIGO til OTTO av ikke-søkere, nei-takkere, læreplass-søkere og avbrytere. Rutinene fungerer godt og videreføres i skoleåret Samarbeid PPT og OT mellom Alle avdelingene har opprettet faste møtedager mellom PPrådgiverne og OT-avdelingen. Fokus på utveksling av kompetanse og samarbeid om felles ungdom. Rutinene videreføres og utvikles i Avklaringsmøter Innføring av rutinen fra høsten OT har fulgt opp tett, og følger rutinene i forhold til oppmøte og oppfølging. Det har vært mye «uro» rundt rutinen. Ønske om revidering neste skoleår NyGIV Oppfølgingsprosjektet OT leder og OT-koordinator har deltatt i NY- giv prosjektgruppe og i arbeidsgruppen rundt konferansen på Støperiet. 14

15 Modell for helhetlig praksisnær opplæring - HPO OT koordinator og OT-leder har deltatt i HPO prosjektgruppe og vært med på å utarbeide modell for en mer helhetlig opplæring. OT har en viktig del inn i HPO, og kan bidra med mye nyttig kompetanse inn i skolesystemet, spesielt i forhold til oppfølging av praksis og motivasjon av ungdom. I tillegg har OT tiltak som egner seg for kombinasjonen skole/ OT. Opplæringstilbudet på OT-avdelingene Seminar, møtedager og arbeidsgrupper. Utarbeidelse av et strukturert og målrettet innhold i opplæringstilbudene på OTavdelingene. Fastsatt mandat for opplæringsgruppen. Hatt opplæringsdager og samarbeid med VOX våren Samarbeidet videreføres inn i , mulig prosjekt med tanke på kartlegging og kvalitet i oppfølging av arbeidspraksis. Det ble gjennomført en intern evaluering i forhold til grunnleggende ferdigheter i OT dette skoleåret. Resultatene er tilgjengelig på G: Markedsføring Nettsiden til OT er revidert og fornyet. OT er på Facebook der avdelingene har sine profiler. Det er et ønske om å videreutvikle mulighetene i neste skoleår. HMS Risikovurderinger på alle avdelinger er gjennomført. Handlingsplaner satt opp. Vernerunder er gjennomført. Nye rutiner for akutte hendelser, vold og trusler er utarbeidet og gjennomgått, samt et debrifingsverktøy til bruk på avdelingene. Nye medarbeidere i OT Fellesmøter Det er ansatt 2 OT rådgivere på henholdsvis avdeling Tønsberg og avdeling Larvik, samt 2 OT-ledere på OT avdeling Larvik og OT avdeling Sande. Alle ansatte i OT har hatt møte 1 gang i måneden etter års hjul til fellesmøte. Agenda for møtene har vært rutiner, fagutvikling, foredrag, gruppearbeid osv. Fellesmøtene fortsetter neste skoleår 15

16 Rutinehåndbok Det er utarbeidet ny rutinehåndbok for OT. Forrige rutinehåndbok ble evaluert og revidert. Organisasjonspolitikk OT og PPT har på 2 seminarer og noen heldagssamlinger arbeidet med medarbeiderskap, lederskap, verdier og visjoner i tråd med VFK s retningslinjer og strategier. OTTO Oppdateringer og oppgraderinger av OTTO. Utvikling av OT s kodeverk. Fulgt opp OT-avdelingene i bruk av OTTO. Deltatt på OTTO samlinger nasjonalt. Statistikkgruppa Koordinator deltar i denne gruppa, og det er utarbeidet tilstandsrapport for for VFK hvor OT bidrar. Tilstandsrapport for VFK kommer i januar Lederopplæring i VFK OT-leder og avdelingsledere deltok i lederopplæringsprogrammet til VFK. Samlinger og fortløpende opplæring. Fortsetter i Avsluttet 18. november