NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Konkurransekraft 10.03..12 Innspill til Jordbruksoppgjøret 2012

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Innhold 1. KONKURRANSEKRAFT... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Svekket konkurransekraft over tid... 3 1.3 Kostnadsutviklingen... 4 2. MARKED OG PRISER... 5 2.1 Råkmarkedet... 5 2.2 Markedet for korn... 6 2.3 Matkorntilskuddet... 8 2.4 Markedet for melk... 8 2.5 Markedsordningene for melk... 9 2.6 Manglende lønnsomhet i primærleddet... 10 2.7 Markedet for poteter... 10 2.8 Markedet for frukt og grønt... 11 3 MARKEDSORDNINGENE... 12 3.1 Innledning... 12 3.2 Korn... 12 3.3 Melk... 12 4 PRISNEDSKRIVNING (RÅK)... 13 4.1 Innledning... 13 4.2 Vareomfang... 13 4.3 Rammen... 13 4.4 Valuta... 14 4.5 Satsfastsetting og iverksettelsestidspunkt... 14 1

1. KONKURRANSEKRAFT 1.1 Innledning NHO Mat og Drikke mener Norge trenger en robust matproduksjon som kan bidra til verdiskapningen i landet. For å få til dette må industrien ha langsiktige, forutsigbare og transparente rammevilkår. NHOs økonomibarometer, publisert i februar 2012, viser at fastlandsindustrien taper terreng til oljeindustrien. Norge trenger et variert næringsliv og her spiller matindustrien en viktig rolle. En betydelig del av norsk mat og drikkeindustri har internasjonal konkurranse. Importvernet, som er ment å skulle være bærebjelken i norsk landbrukspolitikk, beskytter ikke denne delen av mat og drikkeindustrien. Gjennom WTO, EØS og bilaterale avtaler blir verdenshandelen åpnere, det internasjonale regelverket sterkere og konkurransen tøffere. Vi ønsker konkurransen velkommen, og har tro på at norsk mat og drikkeindustri er konkurransedyktig. Forutsetningen for konkurransedyktighet er imidlertid like vilkår. En fortsatt satsning på norsk mat og drikkeindustri, forutsetter forutsigbare rammebetingelser som er harmoniserte med våre konkurrenters. I Stortingsmelding nr. 9 (2011 2012) sier Regjeringen at jordbruksoppgjørene i fremtiden skal ta hensyn til mat og drikkeindustriens konkurransesituasjon. Partene i jordbruksoppgjøret kan bidra til dette gjennom: Konkurransedyktige råvarepriser Som nevnt nedenfor under punkt 1.2, utgjør produktinnsatsen nesten 80 prosent av mat og drikkeindustriens produksjonsverdi. Det er nødvendig å redusere målprisene for å redusere råvareprisforskjellene mellom Norge og verdensmarkedet. De senere årene har de internasjonale råvaremarkedene vært svært volatile, med sterke prisøkninger i 2007/08, sterke prisreduksjoner i 2008/09, økning i 2010, samt nedgang i 2011. I hele denne perioden har de norske råvareprisene gått opp, også i perioder da de internasjonale har gått ned. Gapet mellom norske og internasjonale råvarepriser øker. Denne utviklingen blir ytterligere forsterket av en styrket krone over lang tid. I Jordbruksoppgjøret må det tas hensyn til denne utviklingen. Konkurransedyktige norske råvarepriser er en forutsetning for å opprettholde og utvikle en bearbeidingsindustri i Norge. Stabile råvareleveranser En forutsigbar råvaretilgang er vesentlig. Det er viktig at partene i jordbruksoppgjøret legger til rette for ordninger som i størst mulig grad kan bidra til stabile råvareleveranser. Når råvarer ikke er tilgjengelige i Norge, må tollvernet administreres slik at industrien får de råvarene de trenger. Råvarer med egnet kvalitet Kvaliteten på råvarene har også innvirkning på konkurransesituasjonen. Av den grunn bør jordbruksoppgjøret stimulere til produksjon av råvarer med de kvaliteter som industrien etterspør. Finnes det ikke råvarer til riktig kvalitet i det norske markedet, må tollvernet administreres slik at industrien får tak i råvarene de trenger. 2

Muligheter for kompetanseheving og innovasjon Forskning, innovasjon og en generell kompetanseheving er avgjørende for verdiskapningen i verdikjeden, og for både bondens og mat og drikkeindustriens konkurransekraft. Jordbruksoppgjøret bør derfor legge til rette for prosjekter som fører til nyskapning og kompetanseheving både hos bonden og industrien. Eksempler på slike prosjekter er ForMat prosjektet og FEED. ForMat er et samarbeid mellom ulike aktører for å redusere matavfallet i Norge. FEED er industriens eget kompetansehevingsprosjekt, som skal bidra til økt rekruttering i matindustrien og til en generell kompetanseheving i hele industrien fra fagarbeider til forsker. NHO mat og Drikke er glad for at LMD støtter slike prosjekter. Det bør være en aktiv og levende matproduksjon i Norge dette handler om arbeidsplasser i hele verdikjeden i hele landet. Partene i jordbruksoppgjøret må derfor legge forholdene til rette for investeringer i industrien. 1.2 Svekket konkurransekraft over tid I Proposisjon 126 S (210 2011) skriver regjeringen: "Landbrukspolitikken må til enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både for jordbruket og matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige for å oppnå et godt samlet resultat. Utviklingen av en god og helhetlig landbrukspolitikk, må skje ut fra en samlet forståelse av utfordringer og muligheter." Dessverre viser det seg år etter år at hensynet til industriens kostnader og konkurransekraft ikke blir ivaretatt tilstrekkelig. Ordninger som skal sikre RÅK industriens konkurransekraft er svekket. I fjorårets oppgjør ble matkorntilskuddet kraftig redusert. Dette skjedde uten noen form for forvarsel, uten noen form for konsekvensutredning og uten at noen forhørte seg med industrien. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det også besluttet at matproduksjonsavgiften skulle fjernes. Dette var NHO Mat og Drikke fornøyd med. Avgiften falt også bort for importvarene, både for råvarer og ferdigvarer. Importerte RÅK produkter styrket dermed sin konkurransekraft i forhold til norskproduserte, da det i samme oppgjør ble besluttet å bruke rommet avgiftsfjerningen skapte til å øke målprisene tilsvarende. Det ville da vært naturlig at denne ekstra ulempen skulle vært kompensert gjennom PNS. Dette skjedde ikke. Mat og drikkeindustrien er, som det står i Prop. 126 S, "avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet." I noen tilfeller er det ikke mulig å få tak i råvarer i Norge. Grunner til dette kan være avlingssvikt, eller det faktum at råvaren ikke produseres i Norge. Altfor ofte opplever da industrien ikke å få importert råvarene de trenger i sin produksjon i Norge til redusert toll. Mat og drikkeindustrien må importere råvarene de trenger med full toll og resultatet er at konkurransekraften svekkes ytterligere. De senere årene virker det også som om myndighetene har strammet inn på PNS ordningen, først og fremst gjennom hvordan denne blir praktisert. Nye satser blir implementert for sent. Som en følge av dette har enkelte varer vært underkompensert. Valutakursene som legges til 3

grunn ligger konstant litt høyre enn de reelle og det er få nye produkter som blir tatt inn i ordningen. Dette er alle forhold som har påvirkning på konkurransesituasjonen, og som samlet sett har en vesentlig betydning for mat og drikkeindustriens konkurransekraft. Mat og drikkeindustrien lever av marginene. Det som myndighetene oppfatter som ubetydelige og marginale forhold, kan vise seg å være helt avgjørende for om et norskprodusert RÅK produkt er konkurransedyktig eller ikke. 1.3 Kostnadsutviklingen Figuren nedenfor er hentet fra Mat og Industri. Den viser produktinnsats, bearbeidingsverdi til markedspriser (lønnskostnadene og netto avgift/tilskudd), vist som andel av matindustriens produksjonsverdi, 1995 2009 (i millioner kroner). 160 000 140 000 120 000 Rest Netto avgift/tilskudd Lønnskostnader Produktinnsats 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2008 2009 Råvarepriser: I 2009 utgjorde produktinnsatsen 77,3 % av produksjonsverdien, mot 74 % i 2008. Råvarepris utgjør en stor del av produksjonsinnsatsen. De norske råvareprisene er fortsatt det mest sentrale rammevilkår for norsk mat og drikkeindustri. Råvareprisforskjellene mellom Norge og våre handelspartnere har stor konkurransemessig betydning. Ikke minst gjelder dette ved etablering på nye markeder for eksport. Eksporten av såkalte RÅK varer (industrielt bearbeidede jordbruksvarer) har holdt seg relativt stabil på et lavt nivå fra 1995 til 2010. Importen har i samme periode økt med 206 %, se neste kapittel. En av årsakene til dette er høye norske råvarepriser kombinert med høye tollsatser inn i EU. Mat og drikkeindustrien er helt avhengig av volumvarene ved etablering på nye markeder. Denne type varer er ofte en forutsetning for å kunne utvikle nisje og høykvalitetsprodukter, 4

fordi de bidrar til å holde gjennomsnittskostnadene nede. Volumvarene er normalt svært prissensitive. Høye, norske råvarepriser gjør eksport svært vanskelig, og er derfor veldig uheldig. Lønnskostnader: Lønnskostnadene er den nest største driveren til produksjonsverdien. Beregninger fra NHO viser at lønnskostnaden for industriarbeidere i Norge er 57 prosent høyere enn lønnskostnaden i handelsveide grupper av land(2011). Dette svekker industriens konkurranseevne. Skatt og avgift: Norge har et relativt høyt skatte og avgiftsnivå sammenlignet med våre handelspartnere. Formuesskatten, høye særavgifter på enkelte mat og drikkeprodukter og lave avskrivningssatser virker negativt inn på investeringslysten. Høy avskrivningssats i kombinasjon med valutakurs situasjonen gjør det interessant for virksomheter å etablere seg og/eller utvide sin virksomhet for eksempel i Sverige. Primærleddet: Norsk mat og drikkeindustri trenger gode og robuste bønder. I primærleddet trenger vi en struktur som gir mulighet for lønnsomhet og som styrker konkurransekraften. Dette vil styrke hele verdikjeden. 2. MARKED OG PRISER 2.1 Råkmarkedet Omsetningen av RÅK produkter i dagligvarehandelen vokser fortsatt, og det er i stor grad importen som tar denne veksten. Siden 1995 og frem til 2010 har importen av RÅK varer økt fra 2,6 milliarder kroner til 8,1 milliarder kroner. Dette innebærer en økning på over 200 %. I samme periode har eksporten vært tilnærmet uendret. 9 000 8 000 7 000 6 000 Import 5 000 4 000 3 000 2 000 Eksport 1 000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figuren viser handel med RÅK varer. Kilde: NILF 5

RÅK industrien i Norge konkurrerer med varer fra utlandet. Disse varene er ikke beskyttet av importvernet. De store prisforskjellene mellom norske og internasjonale råvarer har svekket konkurransekraften til norsk RÅK industri over flere år. For å kunne møte konkurransen fra de importerte produktene, er industrien helt avhengig av prisnedskrivningsordninger. De senere årene har de internasjonale råvaremarkedene vært svært volatile, med sterke prisøkninger i 2007/08, sterke prisreduksjoner i 2008/09, økning i 2010, samt nedgang i 2011. De norske målprisene har derimot hatt økning hele tiden, også i perioder da de internasjonale har gått ned. Vår fremtid er usikker. En mulig ny WTO avtale, en mulig reforhandling av Protokoll 3, et sterkt press på prisnedskrivningsordningen og høye norske råvarepriser bidrar til dette. Vi trenger å redusere gapet mellom norske og utenlandske priser. Jordbruksoppgjøret bør derfor ikke resultere i økte målpriser. 2.2 Markedet for korn Konkurransesituasjonen for melforbrukende industri er problematisk. Protokoll 3 til EØS avtalen medfører at tollsatsen på mel som ingrediens er kr. 1,96. Det gis ikke prisnedskrivning på mel i ferdigvarer. Gapet mellom norske og internasjonale priser medfører at mat og drikkeindustrien mister konkurransekraft. Situasjonen illustreres blant annet av importen av brød og bakervarer. Den er stor og har økt i alle år unntatt i 2009, da antagelig som en følge av forbigående høye internasjonale råvarepriser. I 2010 og 2011 økte importen igjen. Forskjellen i lønnskostnader er en del av årsaken til denne importøkningen, men når vi importerer bakervarer fra Danmark, kan ikke lønnskostnadene forklare ulikheten i konkurransekraft. Her er det råvareprisforskjellene som gir mest utslag. Samtidig som importen av brød og bakervarer går opp, går forbruket av norsk matkorn ned. Tidligere har det vært slik at totalmarkedet har vært i god vekst, men at norske matmelprodusenter og bakerier ikke har vært med på veksten. Nå synes veksten i totalmarkedet å flate ut samtidig som importen vokser som før, og resultatet blir at det blir lavere etterspørsel etter norsk korn. Dette truer nå avsetningsmulighetene for korn produsert av norske bønder. Arealene med kornproduksjon økte etter politiske vedtak frem til 1991. Fra da av sank arealene, og vi er nå på nivå med kornarealet i 1975. Norge kan velge om vi ønsker å ha en stor norsk kornproduksjon. Skal imidlertid det skje, må kornbøndene få reduserte kostnader og en større andel av sin inntekt fra andre kilder enn kornprisen. Skal forbruket av norsk matkorn gå opp, må prisen ned. Figurene på neste side illustrerer denne sammenhengen: 6

500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 Matkornforbruk og kapittel 19 import 1997 2011 100 000 Import Forbruk hvete 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 20062 2007 2008 2009 20100 2011 62 6 674 73 2 763 86 1 906 100 111 128 344 340 346 334 3444 348 325 341 325 132 141 150 148 149 166 334 323 311 309 293 283 Kilder: Statens Landbruksforvaltning ogg Statistisk Sentralbyrå Figurenee viser importveksten av henholdsvis brød og bakervarer og kap. 19 varer i den blå linjen. De røde søylene viser endringen i forbruk av norsk matkorn(hvete) Antall tonn er angitt under hver søyle. 7

Verdensmarkedsprisene varierer, og det er svært viktig at de norske råvarekostnadene over tid ikke er høyere enn i våre konkurrentland. Dette er vesentlig for at norske bakerier skal kunne konkurrere med importerte varer. Reduksjon av råvarekostnader bør skje ved økt prisnedskriving for matkorn samtidig med at målprisen reduseres. 2.3 Matkorntilskuddet Formålet med matkorntilskuddet har vært å bidra til reduserte priser på matkorn og matmel til Mat og drikkeindustrien og til forbrukerne. Dette tilskuddet var frem til 2006 finansiert av tollen på importert korn. I 2006 ble matkorntilskuddet frikoblet fra tollen. Dette var industrien i mot. Frykten var at dette på sikt skulle resultere i en reduksjon av matkorntilskuddet. I fjorårets jordbruksoppgjør ble matkorntilskuddet kraftig redusert. Dette førte til økte råvarekostnader og en ytterligere råvarekostnadsulempe i forhold til importert vare for bakeindustrien, men også annen RÅK industri. Matkorntilskuddet må justeres tilbake til nivået fra 2011 (se tabell under). Periode Tilskuddssats (kr/tonn) 2012 kr 100, per tonn 2011 kr 232, per tonn 2010 kr 232, per tonn 2009 kr 232, per tonn 2008 kr 232, per tonn 01.07.2007 31.12.2007 kr 232, per tonn 01.01.2007 30.06.2007 kr 202, per tonn 2006 kr 182, per tonn 2005 kr 182, per tonn 2004 kr 283, per tonn Tall fra SLF 2.4 Markedet for melk Den norske råvareprisen på melk har økt kraftig de siste årene. For å beholde og utvikle en robust mat og drikkeindustri i Norge, må industrien ha tilgang på råvarer med rett kvalitet, til rett tid, på rett sted, i rett mengde og til rett pris. I dag importeres det en mengde meieribaserte produkter til Norge som er produsert med langt lavere råvarepriser enn det man kan produsere norske meieribaserte produkter til. Eksempler på dette er fruktyoghurt og drikke, og barneprodukter produsert på ostemasse. Disse produktene er produsert med europeiske melkepriser og med europeisk lønnsnivå. I tillegg slipper disse produktene PU avgift. Dette er RÅK varer som kan importeres med redusert toll. Prisnivået på norske melkepriser er i dag allerede så høyt at det ikke er tilrådelig å gjøre det enda høyre uten at det vil få konsekvenser for norsk mat og drikkeproduksjon. 8

Samlet økte målprisen med 79 øre pr liter fra avtaleåret 2007 08 til 2011 12, det vil si 20 % (prissatsen gikk fra 3,94 kroner pr liter til 4,73 (f.o.m. 01.01.12) kroner pr liter). Norsk meierier fikk dermed svekket sin konkurransekraft overfor importerte produkter. Mens råvareprisen i Norge har gått trinnvis oppover, har prisen på de internasjonale råvareprisene variert i utvikling. I 2007 gikk prisen kraftig opp, men ble etterfulgt av et prisfall i annet halvår i 2008. Gjennom 2009 har råvareprisene internasjonalt økt gradvis, og ved utgangen av 2010 endte de på omtrent samme nivå som i slutten av 2009. De siste månedene har det vært noe nedgang i prisene. Tonn 12000 Ost Yoghurt Andre meierivarer 10000 8000 6000 4000 2000 0 2000 2002 2004 2006 2007 2008 2009 2010 Tall fra NILF NHO Mat og Drikke mener at målprisene på melk må reduseres på sikt for å styrke meierisektorens konkurransekraft. I inneværende oppgjør er det viktig at gapet mellom nasjonale og internasjonale priser reduseres. NHO Mat og Drikke mener at det bør settes inn tiltak som sikrer norskbasert meierisektor konkurransedyktige rammevilkår i forhold til RÅK import av meierivarer. 2.5 Markedsordningene for melk Meierisektoren i Norge er fortsatt sterkt regulert gjennom jordbruksavtalen, målprissystemet og prisutjevningssystemet. Tine har i dag, etter 14 år med konkurranse, fortsatt markedsdominans i alle markeder og produktsegmenter innen meierimarkedet i Norge. Grunnprinsippet i reguleringsordningene er at aktørene skal kunne etablere lønnsom virksomhet innenfor en eller flere av PU ordningens produktgrupper og at alle aktørene skal ha lik tilgang på råvare til lik pris. Så lenge Tine innehar en dominant posisjon (mer enn 40% markedsandel pr segment), er det Tine som må sørge for et marginrom som gjør det mulig for private aktører å etablere lønnsom virksomhet innenfor den enkelte produktgruppe. Vi opplever ofte at dette ikke er tilfelle, både i konkurransesituasjonen, fra Konkurransetilsynets rapporter og spesielt med hensyn til margin for fløtebaserte produkter. 9

Skal dagens Målprissystem sammen med Prisutjevningsordningenn bestå, må Tine følge opp reguleringssystemet ved å holde seg til systemene. Avviker Tine fra å skape nødvendige marginrom slik at konkurrentene forsvinner eller ingenn flere etablerer seg, vill systemene forvitre. 2.6 Manglende lønnsomhet i primærleddet Norsk næringsmiddelindustri innen melkesektoren er avhengig avv at det gis utviklingsrom for heltidsbonden, slik at det blir mulig for heltidsbonden å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet på kort og lang sikt. Uten positive og forutsigbare rammevilkår for den norske melkeprodusenten, er vi bekymret for at vi fortsatt vil se at de dyktigste melkeprodusentene velger andre yrker. Vi er bekymret for dårlig økonomi hos mange melkeprodusenter til t tross for strukturgrep. Det må tilrettelegges for at den norske melkeprodusenten skal kunne drive sitt yrke på heltid, med god lønnsomhet forutsatt effektiv drift, større mulighet til volumvekst ogg med en forutsigbar fremtid. 2.7 Markedet for poteter Det er et problem for industrien at matpoteter og industripoteter behandles under ett. Importvernet reguleres utelukkende basert på data fra matpotetmarkedet, både med hensyn til øvre prisgrense og markedsunderskudd. Når det er mangel på poteter på grunn avv avlings eller kvalitetssvikt, må det gis administrative tollnedsettelser slik at industrien kan få dekket sitt behov gjennomm import. Statens Landbruksforvaltning bør da kunne gi dispensasjoner for inntak av enkelte potetsorter med nedsatt toll. Dette må relateres til avlings eller kvalitetssvikt i forhold f til kontrahert volum av poteter til industrien. På lang sikt bør industripoteter få et egett tollnummer. Denne løsningen vil gi industrien bedre forutsigbarhet ved at det blir enklere å importere poteter ved udekkede behov. NHO Mat og Drikke er glade for at det jobbes med en løsning på disse utfordringene i SLF og i Landbruks og matdepartementet. 10

Potetindustrien og potetprodusentene er avhengig av det foredles nye potetsorter som er tilpasset industriens behov og som gir høy og stabil produksjon av høy kvalitet. Potetforedling krever tid og kapital. Potetindustrien bidrar i dag til potetforedlingen, men ønsker at bidraget over jordbruksforhandlingene styrkes ytterligere. En stor kostnad i potetproduksjonen er beskyttelsen mot tørråteangrep. I sesonger med sterkt tørråtepress kan en dyrker bruke opptil 300, kr/daa. på tørråtemidler. Antall tørråtebehandlinger kan reduseres hvis varslene i VIPS forbedres. Bioforsk jobber med å utvikle gårdsvarsler tilpasset det enkelte gårdsbruk, men mangler økonomisk støtte til dette. Skal industrien kunne produsere på norsk råvare hele sesongen, må bonden kunne lagre potetene helt frem til ny høstesesong. Dette krever at bøndene investerer i gode lagerfasiliteter med kjølemuligheter. Muligheter for støtteordninger til gode lagerfasiliteter må bedres. 2.8 Markedet for frukt og grønt Det er et mål å få økt produksjon av frukt og grønt i Norge. NHO Mat og Drikke vil foreslå flere mulige tiltak for å fremme dette. Det økte totale forbruket av grøntprodukter i Norge er et godt grunnlag for økt produksjon. For å få til dette må man gjøre en innsats for å øke den norske andelen av forbruket. Dette må skje uten en forverret konkurransesituasjon for industrien. NHO Mat og Drikke er positive til holdningsskapende kampanjer og aktiviteter som stimulerer forbrukeren til å kjøpe mer frukt og grønt. Frukt og grøntprodusenter er i dag utsatt for internasjonal konkurranse. Tollsatsene er ikke blitt endret siden 1993. Som eksempel kan nevnes purre og erter, som importert med full toll kan konkurrere på pris med norskprodusert purre og erter. En ny WTO avtale vil være svært krevende for norske frukt og grøntprodusenter. Vi må allerede i dag begynne å forberede oss på den virkeligheten som kommer. FORSLAG KAPITTEL 2: Målprisene på korn reduseres Økt prisnedskrivning på matkorn. Målprisen på melk reduseres. Administrative tollnedsettelser på industripoteter. Incentiver til markedsrettet produksjon av industripoteter. Økonomisk bidrag til økt opplysning om helsegevinsten ved økt inntak av frukt/ grønt Økonomisk bidrag til produktutvikling innen ulike segmenter Etablere et system tilsvarende skogavgiften, hvor deler av tilskuddet som blir gitt eller prosent av omsetning blir satt av, med skattefordel, til grøfting, rensing av bekker, jordanalyser og kalking Tilpasse tollvernet på utsatte kulturer 11

3 MARKEDSORDNINGENE 3.1 Innledning Markedsordningene er viktige både for jordbruket og mat og drikkeindustrien. Ordningene bidrar til stabile leveranser over tid. I tillegg bidrar ordningene til å ivareta andre funksjoner enn det som relaterer seg til produksjon og pris. Markedsordningene er forskjellige, med ulike løsninger for ganske likeartede behov. Det bør vurderes om ordningenes ulike deler er nødvendige for å ivareta formålet, og om ordningenes utforming er bærekraftig i møte med endrede markeds og internasjonalt bestemte rammebetingelser. 3.2 Korn Matkorntilskuddsatsene bør økes til nivået forut for fjorårets oppgjør. Fraktkostnadene for korn har økt de senere år. Det er behov for å styrke tilskuddssatsene for frakt. Ordningen må dog utformes og praktiseres på en slik måte at den ikke bidrar til utilsiktede konkurransevridninger i markedet for matkorn. Matmelindustrien har tidligere tatt til ordet for en skjerping av falltallsgrensene for matkorn. I avlingsår med mye mathvete og hvor falltallet er gjennomgående lavt, vil industrien slite med å innfri avtalte kundekrav. Av den grunn må falltallgrensene skjerpes i tråd med tidligere års forslag. 3.3 Melk Dagens markedsordning for melk innebærer at Markedsregulator har mottaks og forsyningsplikt. Markedsregulator har også mottaksplikt for smør, men ikke for fløte. Mottaksog forsyningsplikten er svært viktig for at private aktører skal kunne fungere. I dag er Markedsregulator skilt ut fra Tine Industri med egen organisasjon og eget regnskap og budsjett med innsynsrett for alle aktører. Imidlertid utfører Tine Industri markedsreguleringsoppgavene uten konkurranseutsetting. Systemet ser i dag ut til å fungere, men "private" aktører har ingen garanti for en langsiktig forsyning eller mottak av melk eller for salg av fløte. Dagens system har i den senere tid blitt utfordret, for eksempel ved at Tine Råvare har tildelt Tine Industri dedikerte varestrømmer. Etter vårt skjønn kan dette komme til å gi konkurransevridende effekter i forhold til prinsippet om lik tilgang / tilgangspris for aktørene i meierimarkedet. NHO Mat og Drikke mener at det bør vurderes et nøytralt styringsorgan for markedsregulering. I den sammenheng bør det også vurderes mottaksplikt for fløte. Som det er i dag, kan Tine i en gitt situasjon nekte å motta fløteoverskudd fra private aktører. Det bør være garanterte priser også for smør og fløteleveranser til Tine hvor fløteprisen må følge utvikling i melkeprisen. Private aktører må sikres langsiktighet med hensyn til mottaks og forsyningsplikt fra Markedsregulator, med klare prioriteringsregler ved eventuell melkemanko i Norge. 12

Det er avgjørende å sikre fortsatt konkurranse i hele verdikjeden. Prinsippet om lik tilgangspris for råmelk til alle industriaktører må opprettholdes, uansett om industriaktøren kjøper melk fra Tine råvare eller egne melkeprodusenter. FORSLAG KAPITTEL 3: Styrking av tilskuddssatsene for frakt. Skjerping av falltallsgrensene for matkorn. Vurdere et nøytralt styringsorgan for markedsregulator for melk Etablere mottaksplikt for fløte 4 PRISNEDSKRIVNING (RÅK) 4.1 Innledning Prisnedskrivningsordningene (PNS) er en forutsetning for å kunne drive RÅK industri med norske råvarer. Det store prisgapet mellom norske og internasjonale råvarepriser skaper ulike konkurransevilkår. Disse ulikhetene kan utjevnes gjennom prisnedskrivningsordningen. Investering i norsk mat og drikkeindustri forutsetter stabile og forutsigbare rammevilkår. Disse hensyn må derfor ligge til grunn for praktiseringen av prisnedskrivningsordningene. Avhengigheten av prisnedskrivningsordningene har over år økt, og gjør industrien sårbar. Dette er ikke noe ideell løsning i et lengre tidsperspektiv. De norske råvareprisene (målprisene) bør derfor gradvis nærme seg omverdenen, slik at industrien i mindre grad gjøres avhengig av denne type ordninger. 4.2 Vareomfang NHO Mat og Drikke mener at det bør være rom for å øke vareomfanget i prisnedskrivningsordningen. Økning av vareomfanget må følges av økt bevilgning. Dersom det må foretas en prioritering, bør de store varegruppene ivaretas. Det er ytre begrensninger på vareomfanget, men innenfor det, så er det fortsatt varer som kunne tas inn i ordningen. 4.3 Rammen Partene i jordbruksoppgjøret må sørge for at den totale bevilgningen er tilstrekkelig, enten ved å redusere målprisene, eller ved å øke bevilgningen. De siste årene har bevilgningen til PNS ordningen gått ned. Samtidig har importen av RÅK varer økt kraftig. Det var særlig da de internasjonale råvareprisene steg kraftig i 2007 at bevilgningen til PNS ordningen ble mindre. Prisdifferansen ble mindre og bevilgningene likeså. Det ligger i dynamikken i ordningen at det skal være slik. Når igjen gapet mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser øker og prisdifferensieringen øker, er det naturlig at også bevilgningen øker. Det er viktig for industrien at PNS ordningen blir utnyttet til det fulle. 13

4.4 Valuta Utviklingen i valutakurs kan ha stor betydning for konkurransekraften for norsk mat og drikke industri. Jo sterkere norsk krone, jo svakere konkurransekraft for norskprodusert vare. Den norske kronen har styrket seg de senere årene og ligger nå (begynnelsen av januar 2012) på i underkant av 7,70 mot euro. Men det som er mer bekymringsfullt, er at SLF de siste to årene konsekvent har operert med en eurokurs ved PNS fastsettingen som ligger over den faktiske eurokursen, jf. figuren under. I 2011 var den gjennomsnittlige forskjellen 0,20 kroner. 8,8000 8,6000 8,4000 8,2000 8,0000 Euro-kurs (SLF) 7,8000 7,6000 Euro-kurs (Norges Bank) 7,4000 4.5 Satsfastsetting og iverksettelsestidspunkt Fastsettingen av PNS satsen er jevnlig gjenstand for diskusjoner. Vi har ved flere anledninger stilt spørsmål ved prisgrunnlaget som satsfastsettingen bygger på. Bedriftene har behov for forutsigbarhet om satsene. Valg av prisgrunnlag bør derfor skje i god tid forut for satsfastsettelsen, fortrinnsvis tidlig på høsten, slik at denne ikke kommer som en overraskelse. Dermed kan bedriftene selv beregne seg frem til hva de noenlunde kan vente av satser. Dette er viktig for de forhandlinger bedriftene har med dagligvarekjedene. Vi er glade for at SLF høsten 2011 bedret dialogen om dette, og bl.a. hadde et høringsmøte i oktober. Det er fortsatt rom for forbedringer i samarbeidet, men vi setter pris på at SLF synes å ha sett behovet for forutsigbarhet. For å hindre tap av konkurransekraft, er det viktig at nivået på PNS satsene sikrer alle industriaktørene en reell kompensasjon for prisdifferansen mellom norske råvarepriser og verdensmarkedsprisene + toll. Ved vurderingen av PNS satsene, er det likevel i en situasjon med stor volatilitet i verdensmarkedet nødvendig at det settes en tilstrekkelig sikkerhetsmargin, slik at man ikke kommer i en umulig konkurransemessig situasjon med sterk underdekning. I tillegg til pris, begrunner valutafluktuasjoner og endringer i støttenivåer en slik sikkerhetsmargin. 14

Den endring av iverksettelsestidspunktet som har skjedd de siste par årene oppleves av industrien som en klar innstramning i forhold til tidligere praksis, og bidrar til å svekke konkurransekraften for industrien i Norge. Det er logisk å foreta satsøkninger så nær råvareprisøkningene som mulig, dvs. for eksempel fra 1. september. Satsreduksjoner er det ønskelig at skjer så nær hovedtidspunktet for prisendring overfor våre kunder som mulig, dvs. 1. februar. Satsreduksjoner bør varsles minimum 3 måneder før iverksettelse. FORSLAG KAPITTEL 4: Full kompensasjon, med nødvendig sikkerhetsmargin, for råvareprisforskjeller gjennom PNS. Fortsatt bedret samarbeid om grunnlaget for fastsettelse av PNS satsene. Implementering av satsøkninger i tid nær råvare prisøkninger, satsreduksjoner samtidig med prisendringer overfor kundene. 15