FINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER Seksjonsdirektør Erik Johansen Seksjon for Bank og samfunnsøkonomi
Disposisjon Finanskriseutvalgets mandat mv. Utvalgets forslag og FNOs syn om: Generelt om utredningen Økt skattlegging av finansiell sektor Kapital- og likviditetskrav Makrotilsyn og regulering Oppsummering
Finanskriseutvalget Mandat Beskrive årsakene til finanskrisen, nasjonale forhold og hvordan forholdene i internasjonale finansmarkeder har innvirket på det norske finansmarkedet Se på eksisterende regulering av finansmarkedene uten å foreslå konkrete regelverksendringer, men heller peke på egenskaper ved eksisterende regelverk Rapport avlevert 25.01.11 En rekke mindretallsuttalelser Sendt på høring 02.02.11. Svarfrist 03.05.11 Høringen omfattet ikke pensjons- og livsforsikringsområdet. Denne del av utredningen er sendt til Banklovkommisjonen.
Generelt om utredningen - årsaker God beskrivelse av bakgrunn for krisen, kriseforløpet internasjonalt og nå pågående internasjonale arbeider med tiltak Mangelfull beskrivelse av norske årsaksforhold. Synes å legge årsakene i andre land til grunn for forslag om norske tiltak USA (og flere land i Europa) Utbredt svikt i reguleringer og tilsyn Dramatisk svikt i ledelse og risikostyring i viktige institusjoner Overdreven opplåning og risikofylte investeringer Dårlig forberedte myndigheter og ukoordinerte myndighetstiltak Systematisk sammenbrudd i ansvar og etikk Sammenbrudd i standarder for boliglån og sikkerhetsstillelse Norge Ingen regulerings- eller tilsynssvikt Begrenset risikotaking - moderat økning i tap på utlån. Ingen eksponering mot sub-prime Relativt moderat avlønning Ikke behov for statsgaranti for bankene Godt forberedte og gjennomførte myndighetstiltak Soliditet var ikke problemet for norske banker 12.09.2011 4
Avhengigheten av utlandet utgjør den største risiko for finansiell ustabilitet i Norge Norske kredittinstitusjoner henter betydelige mengder finansiering internasjonalt (1100 mrd. netto*) De store spareoverskuddene plasseres i utlandet Lite obligasjonsmarked i Norge Ufonderte pensjonsforpliktelser Statens likviditet er plassert som folioinnskudd i Norges Bank Norske husholdningers sparing skjer i hovedsak i bolig *Kilde: SSB og FNO pr 3. kvartal 2010. Kredittinstitusjoner omfatter her kredittforetak, banker og finansieringsinstitusjoner
Generelt om utredningen lærdommer Finanskrisen og tiltakene for å motvirke denne har medført store statsfinansielle og samfunnsøkonomiske kostnader. Kostnadene og fordelingen av disse aktualiserer spørsmålet om hvilken rolle finanssektoren bør ha i fremtiden, hvilke aktiviteter økonomien som helhet er tjent med at sektoren bedriver og hvem som skal bære kostnadene når sektoren får problemer. Sektoren kan bli for stor og det kan bli tatt for høy risiko. Det er viktig at et bredt sett av virkemidler benyttes for å sikre en robust og formålstjenelig finanssektor i Norge. Sektoren er underbeskattet. Skatter og avgifter bør supplere regulering og tilsyn på en nyttig måte. Myndighetene bør bedre forutsetningene for virksom konkurranse i det norske finansmarkene bl.a. ved å legge til rette for flere konkurrerende aktører.
Banknæringen i Norge er ikke stor Forvaltningskapital* i % av BNP. Konsern. 2010 700 % 600 % Kilder: Sveriges Riksbank/ECB, SSB, årsrapporter 500 % 400 % 300 % 200 % 100 % 0 % *Tallene inkl. landets bankkonserns filialer/døtre utenfor hjemlandet, men ikke utenlandske banker virksomhet i landet. Tall for Sveits er for 2009.
Har skattebetalerne tatt regningen? Stor fordel for banknæringen i Norge å ha en sterk stat med ordnet økonomi i ryggen De ekstraordinære myndighetstiltakene bidro til at bankene raskt kom ut av krisen Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Statens risiko var beskjeden. Staten oppnådde rentegevinst fra bytteordningen I Norge vil ikke staten ta tap før eierne har tapt sine midler
En betydelig skatteyter Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2001-2009. Millioner kroner Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting Finansiell tjenesteyting og forsikring Varehandel, hotell- og restaurantvirks. Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift Transport, lagring og kommunikasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Kilde: SSB 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000 *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.
Økt skattelegging av finansiell sektor Forslag fra utvalget: Norske finansinstitusjoner bør ilegges en stabilitetsavgift, som reflekterer verdien av en antatt implisitt statsgaranti. FNO: EU-kommisjonen har foreslått at det innføres felles regler for slike avgifter. Ikke behov for særnorske løsninger på dette området, eller førtidig innføring. Norske finansinstitusjoner nyter ikke i større grad enn finansinstitusjoner i andre land godt av en implisitt statsgaranti, jf. håndtering av bankkrisen på 1990-tallet. Den pris bankene må betale for innlån i markedet bestemmes primært av bankenes soliditet og lånets likviditet. Ikke høy risikotakning i norske finansinstitusjoner - lave tap både før, gjennom og i etterkant av finanskrisen. 12.09.2011 10
Økt skattelegging av finansiell sektor Forslag fra utvalget: Norske myndigheter bør utrede grunnlaget for en aktivitetsskatt (en skatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger) for å korrigere for unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester. FNO: Finansbedriftene betaler under dagens regime inngående mva på alle innkjøp. Betalt mva representerer derfor en ekstra beskatning på næringen. Finansbedriftenes kunder betaler ikke mva på de fleste tjenestene de får levert fra finansbedriftene. Personkunder tjener på mva-fritaket. Nettovirkningen av feilprisingen er uklar. 12.09.2011 11
Ekstraordinær lønnsomhet? Egenkapitalavkastning banker og ikke-finansielle aksjeselskap Månedslønn utvalgte næringer 2010 (1.sept/1.okt) 25,0 % Kilde: SSB Finansiell sektor 20,0 % - bank og forsikring 15,0 % - annen fin. tjenesteyting 10,0 % Faglig,vitenskapelig teknisk tjenesteyting 5,0 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ikke-finansielle foretak Norge totalt (gj.snitt 13 %) Bank (gj.snitt 12,5 %) Informasjon og kommunikasjon Memo: Industrifunksjonærer (TBU-tall) Ikke-finansielle foretak Fastlands-Norge (gj.snitt 11,5 %) Kilde: SSB 0 20 000 40 000 60 000
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Høy effektivitet og sterk konkurranse! BNP per timeverk, faste 2010 priser, millioner kroner Bankenes rentemargin. Prosentenheter. 1990-2011 Kilde: SSB 1400 Kilde: SSB 6 Kilde: SSB Kilde: SSB 1200 4 1000 800 600 2 400 200 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 Finansielle tjenester Fastlands-Norge utenom finansielle tjenester Banker og kredittforetak Banker 12.09.2011 13
Regulatoriske tiltak Forslag i stor grad hentet fra internasjonale arbeider (Basel og EU), som Norge uansett må forhold seg til Men, foreslår også strengere norsk regulering dersom det internasjonalt ikke blir enighet om tiltak som er strenge nok førtidig innføring særnorske reguleringstiltak Belyser ikke virkninger av sine forslag, for kostnader, priser, konkurransesituasjon, bankstruktur mv.
Kapital- og likviditetskrav Utvalget foreslår at det vurderes: Kapitalkrav for norske banker utover EUs minstekrav Førtidig implementering av Baselkomiteens anbefalinger om strengere kapitalkrav og kvantitative likviditetskrav (Basel III) Særskilt regulering av systemviktige banker, eventuelt strengere tiltak enn det internasjonale prosesser vil føre til. Tiltakene bør primært søkes harmonisert på nordisk nivå. FNO: Dagens regulering på noen områder strengere enn EUs minstekrav Utvalget begrunner ikke behovet for særnorske og/eller tidligere krav Utvalget presenterer ikke hvordan særnorske krav skal innrettes Utvalget presenterer ingen konsekvensanalyse Strengere og/eller tidligere norske krav vil gi konkurranseulempe Norske myndigheter må forholde seg til det EU kommer frem til, også når det gjelder implementeringsplan
Kapital- og likviditetskrav II om kapitalkrav: Basel III innebærer en vesentlig skjerpelse i forhold til gjeldende regler Utvalget har ingen oppfatning om akseptabelt kapitalnivå Motstrid med utvalgets syn på betydningen av level playing field mv. om likviditetskrav: Baselstandardene er ikke svake kompromissløsninger, men i hovedsak som opprinnelig foreslått. Endringer har vært praktisk nødvendig. Også Norges Bank og Finanstilsynet pekte på behovet for endringer. Mangel på de typer verdipapirer som kreves som likviditet Problemene med små norske markeder gjelder fortsatt Også Baselkomiteen og ECB ser konsekvensene og utfordringene med nye krav, og er opptatt av at innføringen ikke skjer forhastet om systemviktige banker: Ingen vurdering av innholdet i høringsforslag fra EU-kommisjonen
Makrotilsyn og -regulering Forslag fra utvalget: Presisering av retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, f. eks. øvre grense for pantelån i forhold til panteverdi og avdragsplikt Beskatning av bolig på linje med øvrige formuesobjekter Finanstilsynet gis hjemler for bruk av relevante makrotiltak for å bremse kredittvekst. Norges Bank gis formelt ansvar for å gi råd. Erkjenner betydelige usikkerhet knyttet til bruk av makrotiltak. FNO: Retningslinjer: Uheldig å regulere kredittvurderinger. Avdragsplikt lite hensiktsmessig og forbrukervennlig. Boligbeskatning: Enig Makrotiltak: Betydelige utfordringer, som også Baselkomiteen synes å innse. Langt grundigere utredninger er nødvendig. Myndighetsansvaret må plasseres på klar og entydig måte, til Finanstilsynet. For Norges Bank kan regulering av bankenes soliditet komme i konflikt med ansvar for pengepolitikk og Statens Pensjonsfond Utland.
Sikringsfond og krisehåndtering Forslag fra utvalget: Dekningsnivået på 2 mill. kroner bør opprettholdes Utbetalingstid maksimalt én uke, senere mindre Risikogradert fondsavgift, som ikke bortfaller ved fullt fond Revurdering av arbeidsfordelingen ved krisehåndtering, spesielt dersom det etableres et nytt bankavviklingsfond. Utrede raske endringer i kriseløsningssystemet FNO: Dekningsnivået: Enig Rask utbetaling ønskelig, men vanskelig for kompliserte banker Norsk avgift risikogradert i dag. EU arbeider med felles regler når det gjelder fondsstørrelse og avgifter som gjenspeiler risiko. Norge må følge det EU kommer frem til, men korrigere for høyere innskuddsdekning. Dagens arbeidsfordelig bør videreføres, også med nytt/samlet fond. Avvente EU-regelverk for kriseløsning
Banknæringens bekymring lag på lag med nye krav 12.09.2011 19
Oppsummering / Avslutning Hovedsynspunkter Burde fokusert mer på å gjøre Norge mindre avhengig av finansiell stabilitet i andre land. Det bør nedsettes et nytt utvalg for å se på dette. FNO støtter Baselkomiteen og EU-kommisjons arbeide for bedre regulering av og tilsyn med finansnæringen internasjonalt. Av hensyn til konkurransen er det avgjørende at norsk regulering følger EU, også når det gjelder implementeringstempo. Norsk finansnæring er ikke underbeskattet. Skatteforslagene en avsporing i forhold til viktige tiltak for å fremme finansiell stabilitet. FNO slutter seg til utvalgets syn om at dagens norske innskuddsgaranti bør videreføres og at boligbeskatningen bør revideres.