Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende valutakurs:...3 2. Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...4 3. Landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute...4 4. Nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked. 5 5. Jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer...5 6. Regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær...5 7. For ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter...6 FORBERED ET INNLEGG PÅ 5 MINUTTER HVOR DU TAR STILLING TIL FØLGENDE PUNKTER:...7 1. Hvilke problemer oppstår på grunn av fast valutakurs?...7 2. Hvilke utfordringer står finansiell sektor overfor?...7 3. Hvilke virkemidler bør sentralbanken og regjeringen sette i verk for å unngå en finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst?...8 Litteraturliste:...9 Forelesningsnotater fra 16. 02. 2010 Sverre Knutsen...9 Forelesningsnotater fra 24. 02. 2010 Emanuel Blattner...9 Side 1
Ukens oppgave: Oppgave digital mappe: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset (oppgavene finner du vedlagt) Frist: Kl. 24.00 søndag uke 7. Spørsmål til Caset Rikets tilstand Case presentert i kurset SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring våren 2010. Side 2
1. Fast/flytende valutakurs Definisjon: Valutakurs = NOK/ $. Som viser hvor mange NOK man må betale for å få 1 $. Fastvalutakurs: Sentralbanken garanterer et fast vekslingsforhold. Sentralbanken intervenerer i valuta markedet (handler/selger valuta slik at valutakursen holder seg stabil). Innebærer at et lands kjøpsvaluta er bunnet (låst) med en fast verdi opp mot et annet lands valuta (ankervaluta). Landet styrer da ikke pengepolitikken selv, og myndighetene kan ikke trykke egne penger. Myndighetene bygger opp valutareserver som brukes for å justere verdien på hjemmevaluta dersom den utsettes for press. Eksempler på fastkurssamarbeid: Gullstandard Bretton Woods avtalen som gikk på at andrelands valuta var knyttet mot dollaren mens dollaren var knyttet mot gull Slangesamarbeid og fast kurs mot ECU Flytende valutakurs: Valutaen flyter opp og ned i den internasjonale markedet hvor den gjenspeiler tilbud (ved eksport av varer og tjenester samt kapitalinngang, dvs. utenlandske investorer plasserer midler i Norge) og etterspørsel (ved import av varer og tjenester samt kapitalflukt dvs. investorer plasserer midlene i utlandet eller ved at de utenlandske investorene forlater Norge) etter den enkelte valutaen. Flytende valutakurs kan gi store kortsiktgige svingninger, noe som kan påvirke eksportbedrifter. Flytende kurser er normalt i den vestlige del av verden. I Norge har vi hatt flytende valutakurs lenge, men fra 1994 til 2001 hadde Norge et stabilitetsprogram knyttet opp mot Europeiske valuta. Side 3
2. Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd. Underskudd på statsbudsjettet betyr at landet fører en ekspansiv finanspolitikk. Når handelsbalansen viser store underskudd så betyr det at vi importerer mer enn vi eksporterer. BNP = C + G + I + (X-Q) hvor: C = privat konsum; G = offentlig konsum; I = investeringer; X = eksport og Q = import. Hvis: BNP < C I - G så har vi negativ BNP og dermed også handelsunderskudd. Dette vil være positiv hvis det meste går til investeringer og negativt hvis det meste går til forbruk. I et land med fast valutakurs så vil myndighetene inndra penger for å kompensere for handelsunderskuddet. Dette fører til at verdiene av pengene øker mens prisnivået synker (deflasjon). Ref. kvantitetsligningen M*v = P*T som kan skrives som P = v* (M/T). (Hvor: M = Pengemengde, v = pengenes omløpshastighet, P = prisnivå, T = menge varer og tjenester i økonomien). Deflasjonen vil føre til at det blir billigere for landet å produsere og dermed vil eksporten øke. 3. Landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute. Kapitalflukt fører til en rask økning i direkte valutakurs. Da det er stor usikkerhet angående bankene i landet (info som kommer frem i caset), så er det forståelig at kapitalflukten øker, selv om rentene i andre land er lavere. I tillegg frykter investorer devaluering av den hjemlige valutaen, og for å unngå dette så velger de å flytte pengene til andre land selv om renten der er lavere. Tilløp til kapitalflukt kan også skyldes at det kan være bedre investeringsmuligheter i andre land, frykt for deflasjon eller økte skatter. Ved økt kapitalflukt kan landet dempe dette ved: Depresering av valuta ved flytende valutakurs. Tvungen devaluering av valuta ved fast valutakurs. Side 4
4. Nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked. Skattebetalerne sitter med boliglånene, og det er de som i utgangspunktet sitter med hele kredittrisikoen, mens aksjeeiere vil trolig få redusert avkastningen. En mulig kollaps kan ha store ringvirkninger, (multiplikator effekter og signaleffekter) både intern og eksternt i landet. Ved at staten tar over banken betyr det at også skattebetalerne tar over banken, dette fordi staten i høy grad er finansiert av penger fra skattebetalerne. Vi får vite i caset at også boligmarkedet er preget av stor usikkerhet, noe som betyr at ved en nedgang hvor lån kan eksempelvis bli misligholdt, vil det gå kraftig utover banken som er eid av staten, men er finansier av skattebetalerne. Dersom banken viser lønnsomhet på lang sikt kan staten selge seg ned og tilføre midlene tilbakke. Tanken i caset om nasjonalisering av banken er for å få bedre/økt tillit i markedet. Dette er positivt i den grad den hjelper økonomien, men går på bekostning av midlene(skattebetalernes penger) som kunne ha blitt brukt på andre områder. 5. Jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer. På grunn av den usikre utviklingen i kredittmarkedet, vil det skje en endring i oppfatning rundt risiko ved mange lån. I caset kommer det frem at samtlige renter øker i forhold til styringsrenten i Central Banken. Denne risikoen (i den usikre utviklingen av kredittmarkedet) vil gi en høyere neddiskonteringsrente. Boliglån er typisk finansier via obligasjoner, og obligasjonene er veldig sensitive til rentenivået, og som resultat enda høyere risiko. Kortrenten øker noe som gir smitteeffekt på de lange rentene. 6. Regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær. Ettersom landet går inn i en periode med mindre aktivitet i økonomien (siden skattebetalerens penger skal brukes til banknæringen), vil et dyrt lønnsoppgjør gi høyere rente som igjen kan føre til at eksportbedrifter får problemer (i form av høyere utgifter, høyere inflasjon osv). En skattelette Side 5
rettet mot bedriftene kan lette disse forholdene. Skatteletten vil også redusere statens inntekter i stor grad, samt at skattelette er ingen garanti mot lønnsveksten. På 70 tallet under finansminister Kleppe ble brukt såkalte skattepakker. Da denne pakken ikke førte til en moderat lønnsoppgjør som tiltenkt så økte inflasjonen på opptil 18-19 %. 7. For ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter. En ekspansiv finanspolitikk dvs. lav rente, lave skatter osv vil kunne føre til depressiering av landets valuta (økt inflasjon). På kort sikt vil ekspansiv finanspolitikk redusere arbeidsledighet ved at samlet etterspørsel av varer og tjenester øker (grunnet lave skatter og lav rente). Dette vil også føre at vi samlet eksporterer mer varer enn vi importerer og får en handelsoverskudd. Hvis arbeidsledigheten går mot null vil lønn og prisvekst øke og vi får økt inflasjon. Central Banken vil øke renten for å motvirke inflasjonen, noe som igjen fører til at landets valuta styrkes. På kort sikt vil økte innenlandske priser føre til svekket konkurranseevne både ved fast og flytende valutakurser. Eks: Hvis en vare koster 100 NOK før prisstigning. Valuta kurs dollar = 5/1 => (5 kroner for 1 dollar) dvs. denne varen vil koste 20 dollar. Ved økt inflasjon vil denne varen eksempelvis koste 130 NOK Ved fast valutakurs vil dette varen nå koste (130 /5) = 26 dollar Side 6
FORBERED ET INNLEGG PÅ 5 MINUTTER HVOR DU TAR STILLING TIL FØLGENDE PUNKTER: 1. Hvilke problemer oppstår på grunn av fast valutakurs? Ikke kontroll over egen pengepolitikk ved fast valutakurs. Landet vil over tid tømme valutaresursene i forsøk for å holde valutaen stabil. Renteendring i andre land vil også legge press på fastvalutakursen og eventuelt kapitalflukt. Så landet må kjøpe egen valuta, noe som fører til reduksjon av reservene, mindre penger i omløp siden publikum veksler fra landets penger til annet valuta. I gullstandard var det ikke lov å devaluere ved å øke pengemengden. Eneste midlet et land kunne bruke var å endre styringsrenten. Landet fører en ekspansiv finanspolitikk som gjør at innenlandsk etterspørsel øker og gir dermed underskudd i utenriksøkonomien. 2. Hvilke utfordringer står finansiell sektor overfor? Finansiell sektor står ovenfor usikkerhet overfor utviklingen både innenlandsk og utenlandsk. Det er stor usikkerhet knyttet opp mot boligprisene, noe som utgjør risiko for pantene og vil sannsynligvis påvirke utlånsvirksomheten i betydelig grad. I tilegg kommer det frem i caset at rentene øker i forhold til styringsrenten og på toppen øker marginspåslaget, noe som vil gi enda større risiko og dyrere finansieringskostnader for banker. Da landet også står over en periode med mindre aktivitet, er det viktig å tenke hvordan lønnsoppgjøret skal tilrettelegges for alle partene som er involvert. Asymmetrisk informasjonsproblem for publikum (de kan ikke skille mellom bankene og betrakter bankenes soliditet under ett). Det vil si at de ikke stoler på noen av bankene og derfor tar ut sine midler. I en slik situasjon vil det oppstå likviditetsproblemer i bankene, samt at bankene får problemer med å tilfredsstille eventuelle pålagte reserve krav. Side 7
3. Hvilke virkemidler bør sentralbanken og regjeringen sette i verk for å unngå en finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst? Siden landet opplever en økonomisk konjunktur som er forskjellig fra andre land så vil en endring fra fast valutakurs til flytende valutakurs vil være en god løsning, men i en overgangs periode er vil det være lurt å ha Dirty Float valutakurs. ( Dirty Float betyr et sted mellom flytende og fast valutakurs i en overgangsperiode). Dette vil gjøre at både bedriftene og bankene vil få en lettere overgang fra fast til flytende valuta kurs. En ekspansiv finanspolitikk vil være positivt for bedrifter, men det kan også føre til økt inflasjon. Sentralbanken bør gå ut med en pressemelding og garantere for folks innskudd. (I Norge garanteres innskuddene gjennom bankenes sikringsfond) Banker med likviditetsproblemer må tilføres likviditet fra Central Banken under spesielle vilkår. Sterilisering: kan gjennomføres ved både fast og flytende valutakurs. Når investorer flytter penger ut av landet (etterspør annet valuta og tilbur NOK) så blir det mindre penger i omløp, noe som fører til at eks NOK svekkes. Central Banken intervenerer i valutamarkedet (kjøpe NOK og selge annet valuta eks $). Noe som fører til at det blir redusert i valuta reservene o det blir mindre penger i omløp. For å motvirke sterilisering kan Norges Bank kjøpe verdipapirer i obligasjonsmarkedet i fra bankene. Side 8
Litteraturliste: Forelesningsnotater fra 16. 02. 2010 Sverre Knutsen Forelesningsnotater fra 24. 02. 2010 Emanuel Blattner Side 9