BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye Høgskolen i Østfold og Østfold fylkeskommune

Sammendrag Helsefremmende skoler er et prosjekt i regi av Østfold fylkeskommune. Målet for prosjektet er å øke gjennomføringsgraden og redusere frafall i videregående skole gjennom å sette fokus på elevenes helse, fysisk aktivitet, kosthold og trivsel. Ett resultatmål i prosjektet er «å øke deltagelsen i kroppsøvingsfaget med 20 %», og derfor ble delprosjektet «Bevegelsesglede» igangsatt. Høgskolen i Østfold har prosjektledelse og faglig hovedansvar for delprosjektet. Bevegelsesglede er gjennomført som en kontrollert intervensjonsstudie. Til sammen har 22 vg1 klasser ved fire ulike skoler deltatt. 12 av klassene har vært intervensjonsklasser, 10 har vært kontrollklasser. Fire ulike modeller for kroppsøvingsintervensjon ble gjennomført skoleåret 2011-12. Alle elevene har svart på et spørreskjema før og etter intervensjonen. Fysiske tester har blitt gjennomført før og etter intervensjonen for en av modellene. Modellene som er testet er «bruk av enkle digitale hjelpemidler», «en time mer fysisk aktivitet i uka», «to innretninger på kroppsøvingsfaget» og «miljøassistenter med i oppfølging av elevene». Modellene gir oss ulike svar; Den ekstra skoletimen med fysisk aktivitet har gjort en betydelig forskjell. Elevene har bedret sin fysiske form, uten at de har økt sitt fysiske aktivitetsnivå på fritiden. Å la elevene få velge mellom to ulike innretninger på faget har gitt positive effekter på de fleste variablene. Elevene trives bedre, og motivasjonen deres for kroppsøving er mer indre regulert. Det fysiske aktivitetsnivået er økt, og endringen ses spesielt hos de som er i minst aktivitet. Trenings- og mosjonsvanene er endret. Mange av elevene har en mer regelmessig fysisk aktiv livsstil. Hovedvekten av elevene i modellen med to innretninger i kroppsøving valgte «fysisk aktivitet og helseperspektivet», et signal om at mange elever ønsker denne innretningen på faget. Å bruke miljøassistenter i kroppsøvingssammenheng har spesielt vært viktig for å øke deltagelsen i faget, samt endre elevenes trenings- og mosjonsvaner. Mange av elevene i kontrollkalssene, som har hatt ordinær kroppsøvingsundervisning har endret sin motivasjonsprofil i positiv retning gjennom sitt første år på videregående skole. Elevene har en mer indre regulert motivasjon for faget. Dette kan bety at de etter ett år på videregående skole opplever kroppsøving som en mer selvbestemt aktivitet, mer interessant, betydningsfull og meningsfylt. Dette settes i sammenheng med at det er høyere utdanningsnivå blant lærere i kroppsøving på videregående skole enn i grunnskolen. En time mer fysisk aktivitet i uka, valg av innretning på kroppsøvingsfaget og miljøassistent tilstede i kroppsøvingsundervisningen gir ulike positive resultater for elevene som har vært med i prosjekt Bevegelsesglede skoleåret 2011-12. Kanskje er konklusjonen etter det første forsøksåret med Bevegelsesglede at kombinasjonen av disse tre modellene er det optimale for å øke elevenes iver, motivasjon og fysiske aktivitetsnivå.

Innledning Helsefremmende skoler er et prosjekt som gjennomføres av Østfold fylkeskommune i perioden 2010-2013. Målet er å øke gjennomføringsgraden i videregående skole gjennom å sette fokus på elevenes helse. Fire videregående skoler er etter søknadsrunde trukket ut til å være prosjektskoler. Prosjektet har definert fire målgrupper; elever, personalet, skolen/organisasjonen og skoleeier, og fem resultatområder; implementering, fysisk aktivitet, kosthold, trivsel og videreføring. Denne rapporten omhandler resultatområde to; fysisk aktivitet. Resultatmålet for fysisk aktivitet er «å øke deltagelsen i kroppsøvingsfaget med 20 %». Høgskolen i Østfold kom med i prosjektet våren 2010, for å bistå med forskning tilknyttet kroppsøvingsfaget. Høgskolen deltar i delprosjektet; «Bevegelsesglede og gode opplevelser i kroppsøving», heretter kalt «Bevegelsesglede». Ideen bak «Bevegelsesglede» er å finne frem til modeller som kan legge til rette for bevegelsesglede og gode opplevelser i kroppsøving. Gjennom å sette fokus på bevegelsesglede og gode opplevelser håper vi å kunne motivere elevene til økt deltakelse i kroppsøving, samt fremme en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil. Hver skole har gjennom en arbeidsprosess komme frem til sin modell for kroppsøving. Modellene vil bli prøvd ut skoleåret 2011 12. Problemstillinger og forskningsspørsmål Prosjekt «Bevegelsesglede» vil forsøke å finne svar på følgende problemstillinger; Hvilke modeller vil øke deltagelsen i kroppsøvingsfaget? Vil modellene endre elevenes opplevelse av kroppsøvingsfaget? Vil modellene fremme en fysisk aktiv livsstil? Vil modellene bedre elevenes fysiske form? Metode Prosjektet er gjennomført som en kontrollert intervensjonsstudie. Til sammen har 22 vg1-klasser ved fire ulike skoler deltatt. 12 av klassene har vært intervensjonsklasser, 10 har vært kontrollklasser. Intervensjonsklassene ble valgt ut på bakgrunn av erfaringer med lav deltakelse i kroppsøving i disse klassene, og et ønske om å styrke yrkesfag elevenes fysiske form. Alle klassene ble valgt ut før skolestart 2012. Kontrollklassene matcher så godt som mulig intervensjonsklassene, og det var også et ønske at de skulle ha samme kroppsøvingslærer. Intervensjonen ble gjennomført skoleåret 2011-12. Alle elevene har svart på et spørreskjema i september 2011 (pre-test) og et tilsvarende spørreskjema etter intervensjonen i mai 2012 (post-

test). Fysiske tester har blitt gjennomført før(september og oktober 2011) og etter intervensjonen (mai 2012), for de som har en ekstra time med fysisk aktivitet. Målemetoder For å finne svar på problemstillingene er det valgt tre ulike målemetoder; spørreskjema, fysiske tester og fraværsregistreringer. Spørreskjemaet inneholder totalt åtte spørsmål som skal fange elevens trivsel på skolen, elevens trivsel og motivasjon for kroppsøving, fysisk aktivitet utenom skoletid, iver etter å være i fysisk aktivitet, samt trenings- og mosjonsvaner. Spørsmålene om iver (Iver skala av Säfvenbom, 2002) og motivasjon (SIMS skala av Guay, Vallerand og Blanchard, 2000) er satt sammen av en rekke påstander, der elevene svarer ved å krysse av på en syv-delt skala. Skalaen er gradert slik at det er lik avstand mellom scorene. 1 er fullstendig uenig/usant og 7 er fullstendig enig/sant. Ved å bruke en slik skala får vi ut et score for pre-test og et for post-test. Da kan vi kjøre statistiske tester for å finne ut hvordan de ulike forholdene endrer seg fra pre- til post-test og om endringene er signifikante. For å finne endring i trenings- og mosjonsvaner skulle elevene svare ved å krysse av for hvilket stadie de befinner seg på i følge stadiemodellen for atferdsendring (Wester, 2008) Spørreundersøkelsen ble gjennomført i klassene av klassestyrer eller skolens prosjektleder. Fysiske tester som ble benyttet var utholdenhet- og styrketester. Utholdenhetstesten foregår som en BIP test. Ved BIP-testen skal elevene løpe mellom to markeringer på 20m, med økende hastighet innen et gitt lydsignal. Når lydsignalet kommer må eleven være ved markeringen, hvis ikke avsluttes testen og eleven får et score. Styrketester for sentrale muskelgrupper har vært knebøy, situps, pushups, hangups og rygghev. Det er utarbeidet prosedyrer for fysiske tester. Alle tester har blitt gjennomført av kroppsøvingslærer i ordinær kroppsøvingstime. Deltakelse i kroppsøvinger har blitt målt ved lærerens fraværsføring gjennom skoleåret. Statistiske analyser har blitt utført i statistikkprogrammet IBM SPSS versjon 19.0. T-tester for uavhengige grupper er blitt brukt for å beregne signifikante forskjeller mellom gjennomsnittscore fra pre-test til post-test. Resultater Totalt har 355 elever vært med på undersøkelsen. 305 elever gjennomførte både pretest og posttest. Det vil si en frafallsprosent på 14 prosent. Tabell 1. Oversikt over antall elever som har deltatt i undersøkelsen fordelt på kjønn, intervensjonsog kontrollklasse, pre- og post-test. Jenter Gutter Totalt Totalt antall N for pre- og posttest (n) (n) (n) Intervensjon pretest 84 106 191* 355

Prosentvis endring Intervensjon posttest 70 94 164 Kontroll pretest 73 88 161 305 Kontroll posttest 71 73 144 *en respondent har utelatt å svare på kjønn Resultater for alle modellene samlet Figur 1 viser resultatene for alle modellene slått sammen. Nesten alle undersøkte variabler har økt fra pretest til posttest for både intervensjon- og kontrollklassene. For intervensjonsklassene ses en signifikant økning (p<.05, merket **) i iver etter å være i fysisk aktiv, fysisk aktivitetsnivå og treningsog mosjonsvaner. Kontrollklassene har en signifikant økning av indre og ytreregulert motivasjon, samt signifikant tilbakegang for A-motivasjon. For ytre- og A-motivasjon er en positiv utvikling, en tilbakegang i score. Intervensjonsklassene øker både sin indre- og ytre regulerte motivasjon. Trivselen på skolen, går tilbake (ikke signifikant)for både intervensjons- og kontrollklassene. Trivselen i kroppsøvingsfaget øker svakt (ikke signifikant) for både intervensjons- og kontrollklassene. 15 10 5 3 5 11** 11** 6 7* 8 9 9** 5 13** 7 10** 6 13** 8 Intervensjon Kontroll 0 0-5 -1-3 -10-8* Variabler Figur 1 Prosentvis endring i utvalgte variabler fra pretest til posttest for intervensjonsklassene og kontrollklassene, alle modellene slått sammen. Signifikante forskjeller: **p<.05 (2-tailed) *p<.05 (1- tailed) Noen utvalgte resultater Modell 3 to innretninger på kroppsøvingsfaget Intervensjonsklassene i modell 3 (figur 7) viser en klar positiv utvikling for mange av variablene. Trivsel og motivasjon for kroppsøving er signifikant endret, det samme er fysisk aktivitetsnivå og

Prosentvis endring Prosentvis endring trenings- og mosjonsvaner. Iver etter å være i fysisk aktivitet har økt, men ikke signifikant. Trivselen på skolen har en signifikant nedgang. Kontrollklassene viser den samme tendensen for mange av variablene som intervensjonsklassene, men de har en svakere positiv utvikling. Ingen signifikante endringer. Det som skiller seg fra intervensjonsklassene, er at kontrollklassene øker sin ytre regulerte motivasjon og A-motivasjon. 30 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -11* -1 27** 3 23** 15 21** 13-5 5-2 9 21** 21** 10 7 8 3 13 13 Intervensjon Kontroll Variabler Figur 7. Prosentvis endring i utvalgte variabler fra pretest til posttest for intervensjonsklassene og kontrollklassene tilhørende modell 3. For ytre- og A-motivasjon er en positiv utvikling å se en tilbakegang i snittscore. Signifikante forskjeller: **p<.05 (2-tailed) *p<.05 (1-tailed) Modell 4B en miljøassistent til stede i kroppsøvingsundervisningen Resultatene viser (figur 9) at både intervensjonsklassene og kontrollklassene signifikant har økt sitt fysiske aktivitetsnivå, og blitt mer indre motiverte for kroppsøving. Intervensjonsklassene skiller seg fra kontrollkassene ved at de også signifikant har økt sine trenings- og mosjonsvaner. A- motivasjonen går tilbake. Hos kontrollklassene ses en tendens til tilbakegang for trivsel på skolen. 100 80 60 40 20 0-20 -40 9 13 7-17 76** 61** 24** 24** 26 14-10 3 19 20** 9 10 22 11 67** 37** Intervensjon Kontroll Variabler

Figur 9. Prosentvis endring i utvalgte variabler fra pretest til posttest for intervensjonsklassene og kontrollklassene tilhørende modell 4B. For ytre- og A-motivasjon er en positiv utvikling å se en tilbakegang i snittscore. Signifikante forskjeller: **p<.05 (2-tailed) *p<.05 (1-tailed) Resultatene viser at prosjektet har klart å nå de minst aktive elevene på en positiv måte. Her er det variasjoner mellom de ulike modellene. De modellene der tendensen er klarest vil bli presentert her. Resultatene for de øvrige modellene ligger som vedlegg. Endring av fysisk aktivitetsnivå Resultatene i figur 10 viser at modell 3 og 4B har hatt en positiv forskyvning i antall timer brukt på trening i løpet av uka. Modell 3 reduserer antallet elever som bruker 2 timer eller mindre til trening fra 50 % til 36 %. Modell 4B reduserer antall elever som trener under 2 timer i uka fra 60 til 20 %. Hos kontrollgruppa i modell 4B ses en klar endring i aktivitetsvaner hos de som trener fra 2 timer eller mindre, fra pretest (90 %) til posttest (30 %). Figur 10. Oversikt over prosent fordeling av elever i de ulike aktivitetskategoriene før og etter intervensjonsperioden, både for intervensjonsklassene og kontrollklassene. Segmentforklaring: Blått = 0 timer, grønt 1 2 timer, grått 3 4 timer, lilla 5 6 timer, gult mer enn 7 timer fysisk aktivitet i uka. Endring av trenings- og mosjonsvaner Resultatene viser (figur 11) at modell 3 øker andel elever som oppgir at de nå er regelmessig fysisk aktive med 21 %. Modell 4B øker andelen som nå er fysisk regelmessig aktive med 31 %. Tilsvarende like stor økning ses ikke hos kontrollgruppene.

Figur 11. Oversikt over prosentfordeling av elever i de ulike stadiene i følge stadiemodellen for atferdsendring før og etter intervensjonsperioden, både for intervensjonsklassene og kontrollklassene. Segmentforklaring: Blått = føroverveielsesstadiet. Grønt = overveielsesstadiet. Grått = forberedelsesstadiet. Lilla =handlingsstadiet. Gult = opprettholdelsesstadiet. Diskusjon Elevene i intervensjonsklassene øker sin iver etter å være i fysisk aktivitet, sitt fysiske aktivitetsnivå og sine trenings- og mosjonsvaner signifikant. De endrer i liten grad trivsel og motivasjonsprofil for kroppsøvingsfaget. Både den indre og ytreregulerte motivasjonen øker. Elevene i kontrollklassene endrer sin motivasjonsprofil i positiv retning, med signifikant økning av indreregulert motivasjon og tilbakegang for ytreregulert motivasjon. Elever i Østfold, som har deltatt i en intervensjon skoleåret 2011-12 har endret sitt forhold til fysisk aktivitet. Økningen er signifikant. Den samme økningen ses ikke hos kontrollklassene. Det er derfor stor sannsynlighet for at de ulike modellene har fremmet en fysisk aktiv livsstil for elevene. Forklaringen til dette kan være at elevene i intervensjonsklassene har opplevd et økt fokus fra lærerne om fordeler ved fysisk aktivitet og betydningen av fysisk aktivitet for elevens helse. Det betyr at å sette fokus på fysisk aktivitet og fordeler ved en fysisk aktiv livsstil er viktig og en praksis som bør forsterkes ved skolene. Både kroppsøvingslærere, men i særdeleshet øvrig skolepersonell kan være med på å sette dette fokuset. Modellene i seg selv kan også ha vært med på å inspirere til videre fysisk aktivitet. At elevene i intervensjonsklassene ikke har endret sin motivasjon i forhold til kroppsøvingsfaget kan forklares med flere ting. Det er ikke alle modellene som direkte er knyttet til kroppsøvingsfaget. Elevene har kanskje ikke sett sammenhengen mellom modellen og kroppsøvingsfaget. Selv om de har opplevd modellen som positiv, har ikke det gitt tilsvarende økning av indre motivasjon for kroppsøving. En annen forklaring kan være at elevene har opplevd et ekstra fokus på seg ved å være med i en intervensjon, og at deltakelsen i faget dermed blir mer ytre regulert. Ved å være med i en intervensjon øker kanskje også forventningene til at faget skal endre seg, og så skjer ikke dette i like

stor grad som forventet, dermed øker den ytre reguleringen. Når vi ser nærmere på de ulike modellene vil vi se at de gir ulike resultater for motivasjon. Elevene i kontrollklassene har møtt et kroppsøvingsfag organisert og undervist på ordinær måte. I og med at første test foregår i september, kan vi anta at pretesten speiler elevenes erfaringer med faget fra ungdomsskolen. Posttesten i mai, speiler deres erfaringer fra videregående. Ettersom også elevene i kontrollklasene har hatt en positiv utvikling kan vi anta at måten kroppsøvingsfaget er blitt presentert for elevene på i videregående skole har vært positivt for deres motivasjonsutvikling. Kanskje henger dette sammen med det kompetansenivået som ses på kroppsøvingslærerne på videregående skole, sammenlignet med grunnskolen. Mange lærere som arbeider i videregående skole har bachelor eller master i idrett, mens det i følge Lagerstrøm (2007) er betydelig færre med 60 studiepoeng eller mer i grunnskolen, særlig på småskole- og mellomtrinnet. Endring av fysisk aktivitetsnivå Resultatene for enkelte av modellene viser at «bevegelsesglede» har klart å aktivisere de minst aktive elevene. Modell 3 og 4B reduserer antallet som trener lite (2 timer eller mindre pr uke) med henholdsvis 13 % og 40 %. Målet for bevegelsesglede er å nå alle elevene, og spesielt de som er i minst aktivitet. Det kan se ut som det å la elevene velge mellom to innretninger på faget og ha miljøarbeider til stede, kan være viktig for å aktivisere de minst aktive elevene. Endring av trenings- og mosjonsvaner Et av målene med bevegelsesglede er å fremme en fysisk aktiv livsstil gjennom å fokusere på bevegelsesglede og gode opplevelser i kroppsøvingsfaget. Modell 3 og 4B har klart å skape et miljø med gode opplevelser med fysisk aktivitet. Det er derfor interessant å se at disse modellene tydelig har klart å endre elevenes trenings- og mosjonsvaner. Det er langt flere elever som nå har beveget seg i positiv retning, over i opprettholdelsesstadiet i følge stadiemodellen for atferdsendring. Det betyr at flere elever nå er regelmessige fysisk aktive og har vært det lengre enn 6 måneder. Det ser ut som modellene har klart å fremme en fysisk aktiv livsstil inneværende skoleår. Ut fra de resultatene vi har sett til nå vil det være avgjørende at elevene møter et kroppsøvingsfag som legger til rette for gode opplevelsene med fysisk aktivitet. Arbeidsprosessen Alle de fire videregående skolene som jobbet med Bevegelsesglede skoleåret 2011-12 fortsetter med sine modeller inn i nytt skoleår. Av dette tolker vi at arbeidsprosessen og prosjektet oppleves som nyttig og viktig både for skolen og for kroppsøvingsfaget. Det at intervensjonen har pågått et helt år har vært en styrke. Ulike utfordringer har oppstått til ulike tider gjennom året. Det har vært godt å ha god tid. De ulike skolene og kroppsøvingsseksjonene har i samarbeid med Høgskolen i Østfold evaluert modellene fortløpende gjennom hele året. Møtene som har blitt holdt har vært konstruktive, kreative og effektive. Involverte parter har kommet sammen for å diskutere og reflektere over gjennomføringen av modellene og utøvelse av faget. Det har vært viktig å hele tiden vurdere verdien av det som gjennomføres og at det skal kunne gjennomføres

innenfor skolens rammer. Arbeidsprosessen har vært målrettet og handlekraftig. Er det forhold som ikke har fungert er det blitt ordnet opp og endret. Det vi kan trekke ut av dette er at det er viktig å ha en utenfra skolemiljøet som holder i prosjektet og som stiller de rette spørsmålene. Det er også viktig å ha en handlekraftig, endringsvillig og nytenkende seksjon skole. Det blir også viktig å bringe erfaringer fra både arbeidsprosessen og resultatene fra bevegelsesglede inn i lærerutdanningen. I følge Mordal Moen (2012) blir kroppsøvingsstudentenes relativt konservative syn på kroppsøvingsfaget i liten grad påvirket gjennom lærerutdanningen. Gjennom bevegelsesglede har vi erfart at nytenkning, gode refleksjoner og målrettet arbeid blant kroppsøvingslærerne har ført frem. Bevegelsesglede kan dermed være et godt bidrag til gode refleksjoner og nytenkning også for kroppsøvingsstudenter i lærerutdanningen. Oppsummering og konklusjoner Prosjekt bevegelsesglede har arbeidet ut fra fire ulike problemstillinger. Resultatene viser noen signifikante endringer, og noen tydelige tendenser. Elever i Østfold som har deltatt i prosjektet Bevegelsesglede har økt sin iver etter å være i fysisk aktivitet, økt sitt fysiske aktivitetsnivå og endret sine trenings- og mosjonsvaner, men modellene gir ulike svar. Bruk av skritt-tellere har ikke hatt noen effekt på trivsel, motivasjon eller fysisk aktivitetsnivå. Skritt-telleren har snarere medført en mer ytre regulert motivasjon for kroppsøvingsfaget. Den ekstra skoletimen med fysisk aktivitet har gjort en betydelig forskjell. Elevene har bedret sin fysiske form, uten å ha økt sitt fysiske aktivitetsnivå på fritiden. Å la elevene få velge mellom to ulike innretninger på faget har gitt positive effekter på de fleste variablene. Modellen har klart å legge til rette for gode opplevelser i kroppsøvingsfaget, og fremme en fysisk aktiv livsstil for elevene. Elevene trives bedre. Motivasjonen er mer indre regulert. Elevene deltar fordi de syns det er gøy, interessant og betydningsfullt. Det fysiske aktivitetsnivået er økt. Endringen ses spesielt hos de som er i minst aktivitet. Trenings- og mosjonsvanene er endret. Mange av elevene har nå gått over i opprettholdelsesstadiet, som betyr at de nå har en mer regelmessig fysisk aktiv livsstil. Å la elevene få velge øker følelsen av selvbestemmelse og øker dermed den indre motivasjonen. Hovedvekten av elevene i modellen med to innretninger i kroppsøving valgte «fysisk aktivitet og helseperspektivet», et signal om at mange elever ønsker denne innretningen på faget. Å bruke miljøassistenter i kroppsøvingssammenheng har spesielt vært viktig for å øke deltagelsen i faget, samt endre elevenes trenings- og mosjonsvaner. Mange av elevene som har hatt ordinær kroppsøving (kontrollkalssene) har endret sin motivasjonsprofil i positiv retning gjennom sitt første år på videregående skole. Elevene har en mer indre regulert motivasjon for faget. Dette kan bety at de etter ett år på videregående skole opplever kroppsøving som en mer selvbestemt aktivitet, mer interessant, betydningsfull og meningsfylt.

Arbeidsprosessen har vist seg å være effektiv, da alle skolene velger å fortsette med sin modell. Prosessen har bidratt til kompetanseheving, bevisstgjøring, kreativitet og økt motivasjon for læreren. Konklusjon En time mer fysisk aktivitet i uka, valg av innretning på kroppsøvingsfaget og miljøassistent tilstede i kroppsøvingsundervisningen gir alle hver for seg ulike positive resultater for elevene som har vært med i prosjekt Bevegelsesglede skoleåret 2011-12. Kanskje er konklusjonen etter det første forsøksåret med Bevegelsesglede at kombinasjonen av disse tre modellene er det optimale for å øke elevenes iver, motivasjon og fysiske aktivitetsnivå. Litteratur Christiansen, Kari (2010). Elevers tanker om kroppsøvingsfaget. I: Kroppsøving, nr. 3-2010, s. 8-11. Deci, E,L. & Ryan R, M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York, Plenum Press Flagestad, L og Skisland, JO. (2002). Årsaker til mistrivsel i kroppsøving. I: Kroppsøving, nr. 4-2002, s. 21-26. Flagestad, L. og Skisland, J.O. (2009). Økt trivsel i kroppsøvingsfaget. I: Johansen B.T., Høigaard R., Fjeld B.J., red. Nyere perspektiv innen idrett og idrettspedagogikk. Kap. 10, s. 195-199. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Guay, Vallerand & Blanchard (2000). On the assessment of the situational intrinsic and extrinsic motivation. The situation Scale (SIMS). Motivation and Emotion, 24. No. 3, 175 213. Imsen, Gunn (1998). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget Mordahl Moen, K. (2012). Reproduksjon av kroppsøvingslærere. Konferanse innslag. Kroppsøvingsfaget I bevegelse, Norges Idrettshøgkole, Oslo Roberts, G.(1992). Motivation in sport and exercise. Illinois, Human kinetic books Ryan R.M, & Deci E.L., (2000). Self determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-beeing. American Psychologist. Vol. 55, No. 1, 68-78Säfvenbom, Reidar (2010). Om å lede de unge ut i fristelse og det gode liv. I: Steinsholt og Pedersen, red. Aktive liv. Kap. 8, s. 155 173, Trondheim, Tapir Akademiske Forlag Säfvenbom, R.(2002) Mitt forhold til det å være fysisk aktiv. Todimensjonal skala for måling av verdi og identitet. Norges Idrettshøgskole, Oslo

Wester m.fl (2008) Å bli fysisk aktiv. I: Bahr, R. Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet. Kap.6 s. 84 102 Halden 28.8.12 Birgitte N. Husebye Høgskolelektor Høgskolen i Østfold Elsie Brenne Folkehelserådgiver, prosjektleder Østfold fylkeskommune