PROSJEKTRAPPORT 2010/2011

Livslang læring i Buskerud Basiskompetanse Strategisk samarbeid næring-læring En dør inn Fleksibel opplæring Arena PROSJEKTRAPPORT 2010/2011

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postboks 3563 N-3007 Drammen Telefon: 32 80 85 00 postmottak@bfk.no www.bfk.no Layout og foto: Petter von Krogh, Buskerud fylkesbibliotek Forsideillustrasjoner: 123freevectors.com designious.com Buskerud fylkeskommune 2011 2 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD

INNHOLD 1 BAKGRUNN... 5 2 INNLEDNING... 5 3 SAKSBEHANDLING... 6 4 FORPROSJEKTET... 7 5 ARBEIDSGRUPPE OG OPPSTART... 7 5.1 Arbeidsgruppens medlemmer... 7 5.2 Oppstartkonferanse... 7 5.3 Regionale møter... 8 5.4 Blogg... 8 6 PRIORITERTE SATSINGER... 8 6.1 Fylkesbiblioteket og prosjekt Livslang Læring i Buskerud... 8 6.1.1 Innledning... 8 6.1.2 Regionale nettverk og kompetansefellesskap... 9 6.1.3 Biblioteket som læringsarena... 9 6.1.4 Målestokk for biblioteket som læringsarena... 9 6.1.5 Regionale bibliotekstilbud... 9 6.1.6 Tidlig innsats... 10 6.2 Studiesentre - OPUS-Karrieresenter-Bibliotek... 10 6.2.1 Bibliotekenes plass - etablering av lokale STUDIEROM... 10 6.3 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)... 11 6.4 Kommune, fylkeskommune og stat - samarbeidsprosjektet VinnVinn... 12 6.4.1 Prosjektets hovedmål... 12 6.4.2 Prosjektets mandat... 12 6.4.3 Læring og ny kunnskap... 12 7 SØKNADER OM STØTTE... 13 8 AVSLUTNING... 13 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD 3

sammendrag Begrepet Livslang Læring viser til behovet et moderne samfunn har for at læring skjer hele livet. Livslang Læring er mer enn grunnopplæring, voksenopplæring og høyere utdanning. Det beskriver en prosess som starter tidlig i livet og som omfatter alle former for læring, både innenfor og utenfor de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene. Buskerud fylkeskommune har sett dette behovet og har lagt opp til å utvikle en regional delplan for læring hele livet. Fylkestinget bevilget midler til et forprosjekt som i sin rapport la fram forslag om hvilke strategier og konkrete tiltak en burde satse på. Hovedtanken var å kunne få til en kultur for læring i hele buskerudsamfunnet, der stat, fylkeskommune, kommunene, næringsliv og alle utdanningsinstitusjoner samarbeidet for å legge til rette for en slik utvikling. Fylkestinget bevilget midler for å kunne følge opp forprosjektets intensjoner og det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle konkretisere og leder det videre arbeid. For arbeidsgruppen ble det første skritt å invitere til en oppstartkonferanse som ble fulgt opp med møter i alle fylkets regioner. I konkretiseringen av de fem delprosjektene som forprosjektet anbefalt, har fylkesbiblioteket hatt en helt sentral rolle. Med basis i kartleggingen av folkebibliotekene i fylket i 2009 og 2010 (prosjekt Lukter det framtid ), har fylkesbiblioteket lansert fem delesatsinger for folkebibliotekene i LLL-prosjektperioden. Fylkesbiblioteket har også opprettet og driftet bloggen Livslang Læring på nettet, der all relevant informasjon om utviklingen i prosjektene er gjort tilgjengelig. Fra før er det laget en handlingsplan for skolebibliotekene ved de videregående skolene i Buskerud. Skolebibliotekene skal være en sentral arena for læring og kulturopplevelser på skolen. Biblioteket skal gi elever og lærere tilgang til og kjennskap til bruk av skolerelaterte fysiske og digitale kunnskapsressurser. I handlingsplanperioden er det satt opp følgende mål: 1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid. 2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller Rundt fylkesbibliotekets prosjekt er det kommet flere delprosjekter i regionene: Studiesenter i samarbeid mellom OPUS, Karrièresenter og bibliotek i Hallingdal Et tilsvarende samarbeid på Ringerike Tilpassing av rom og utstyr på bibliotekene, også på videregående skoler Forprosjektrapporten la stor vekt på basiskompetanse (BKA). Dette er et virkemiddel for å styrke grunnleggende ferdigheter hos ansatte i arbeidslivet. BKA midlene administreres av Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk). Hans Bull-Tornøe har jobbet ekstra med dette tiltaket og har sammen med private og offentlige søkere klart å nå målet om 5% av den tilgjengelige tilskuddet på nasjonalt nivå, med mer enn 5 millioner kr. Et særlig interessant prosjekt er samarbeidsprosjektet VinnVinn, der fylkeskommunen, Nedre og Øvre Eiker, VOX og NAV har gått sammen og utviklet en plan der hovedmålene er: 1) At flere voksne skal få mulighet til å styrke sine grunnleggende ferdigheter i regi av voksenopplæringen på en måte som oppleves som hensiktsmessig og relevant for den enkelte. 2) Sørge for at flere offentlige tilbydere er informert om Vox sitt rammeverk for grunnleggende ferdigheter for voksne og om hvem i kommunen som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter med utgangspunkt i rammeverket. Prosjekt LLL har mottatt søknader om økonomisk støtte fra Prosjekt Buskerudbibliotekene som læringsarena, Hallingdal karrieresenter og Kultur for læring i midtfylket. Prosjektets videre finansiering vil være avhengig av fylkestingets vedtak om å planlegge en tilpasning av aktiviteten til de økonomiske rammer for 2012. 3. Skolebiblioteket skal være en ressurs i utviklingen av læreres og elevers informasjonskompetanse 4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr. Strategiplan 5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente. 4 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD

1. Bakgrunn Internasjonale signaler På slutten av 1990-tallet gikk OECD over fra å betrakt kostnader til opplæring og utdanning ikke som en utgift, men en investering. I dette perspektivet lå ikke bare de rent næringsmessige forhold, men også helse, sosiale og kulturelle forhold. Tony Blair satte ord på dette ved å uttrykke at de tre største utfordringene Storbritannia hadde var «education, education and education». I Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om Livslang Læring (2007), skriver man: «Den politiske målsettingen for livslang læring kan uttrykkes slik: Den enkeltes læring skal få så gode vilkår at den vil fortsette fra barne-og ungdomsårene over i voksen alder og videre inn i alderdommen, på alle arenaer der den enkelte er. Livslang Læring er viktig for den enkeltes personlige utvikling, for utvikling av demokrati og samfunnsliv og for å sikre verdiskapningen i arbeidslivet. Med «livslang læring» menes alle former for læring, gjennom hele livet, innenfor og utenfor utdanningssystemet. OECD ga ut en rapport i 2003 som konkluderte med at Norge tenkte lite helhetlig omkring veiledning og livslang læring. Livslang veiledning og livslang læring henger sammen. Veiledningen skal ikke bare gi orientering om utdannings- og arbeidsmuligheter men gi motivasjon for læring hele livet! Rapporten fra 2003 var sammen med det ovennevnte starten på karriereveiledersatsingen, økt fokus på rådgiverarbeidet (og delt rådgiving) i vgo og forprosjekt LLL. I 2006 kom også tiltaksprogrammet basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) som administreres av Nasjonalt senter for kompetansepolitikk (Vox). Forankring i planverket Buskerud er et pilotfylke i utarbeidelsen av den regionale planstrategien i samarbeid med Miljøverndepartementet. Dette er en ny type plan som man på en fleksibel måte skal drive regional planlegging på. I innledningen til den regionale planstrategien sies dette slik: «Siktemålet med den regionale planstrategien er å seie noko om dei viktigaste utfordringane og moglegheitene i Buskerud, og å prioritere tema for vidare planlegging som kan medverke til ei berekraftig og framtidsretta utvikling.» I regional planstrategi for Buskerud 2009-2012 er «læring hele livet» satt opp som ett av flere satsingsområder med sikte på å utvikle en egen regional delplan. I planstrategien sies dette kortfattet slik: «Det handlar og om å skape ein læringskultur basert på kompetanse og motivasjon for utdanning med utgangspunkt i lokale utfordringar» I Stortingsmelding 44 (2008-2009) Utdanningslinja blir kompetanseutvikling og livslang læring satt inn i en større sammenheng og kompleksiteten i feltet blir synliggjort. 2. innledning Hovedprosjektets mandat Prosjektet legitimeres gjennom vedtatt planstrategi og fylkestingets tidsramme 2010-2014. Det er forutsatt at eksisterende strukturer for opplæring og samarbeid mellom aktørene benyttes, videreutvikles og effektiviseres. Med aktører i denne sammenhengen menes fylkeskommunen, kommunene gjennom regionrådene, NAV, NHO/LO, høgskolene, VOFO og VOX. Fylkestinget forventer at fylkeskommunens egne aktører skal være sentrale i dette arbeidet. Erfaringene skal brukes til å utvikle en permanent struktur for arbeidet med Livslang Læring i Buskerud, forankret i en regional delplan. Hovedprosjektets visjon I Stortingsmelding 44 (2008-2009) Utdanningslinja, er fylkeskommunens oppgaver blant annet beskrevet slik: «I de siste årene har fylkeskommunens rolle blitt utviklet fra myndighetsutøver til en aktiv partner i regional utvikling. Fylkeskommunen har fått et klarere definert ansvar for å etablere møteplasser, lede regionale partnerskap, sette dagsordenen og identifisere problemstillinger som er knyttet til regional utvikling..dette innebærer at fylkeskommunen har en viktig rolle og ansvar i arbeidet for å dekke både den enkeltes og arbeidslivets framtidige kompetansebehov.» LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD 5

Sammen med regional planstrategi for Buskerud 1.3.2 Læring heile livet og forprosjektets anbefalinger, legges følgende visjon til grunn for det videre arbeidet: Gjennom konkret drift og videreutvikling av opplæringsprosjekter på alle nivåer er det skapt kultur for læring hele livet. Dette betyr gode arenaer, trygghet og åpenhet for samarbeide og læring i alle fylkets regioner. Det er dokumentert resultater som viser at læring er kostnadseffektive tiltak i et livsløpsperspektiv Den formelle kompetansen i befolkningen i Buskerud er hevet på alle nivåer Basiskompetanse gis i nært samarbeid med kommunene og baseres på mestring og fleksibel opplæring. Det er funnet gode metoder for å møte og finne fram til unge og voksne med behov for basiskompetanse og motivere for slik opplæring. Opplæring i bedrift gis med den kvalitet og fleksibilitet som er i tråd med bedriftens eget behov. 3. saksbehandling I regional planstrategi for Buskerud legges det opp til at man skal utvikle en regional plan for livslang læring (fylkestingssak 45/08). Hovedutvalgene for utdanningssektoren og regionalutvikling bevilget i august 2008 til sammen kr. 500000,- til et forprosjekt. Forprosjektrapporten var klar 5. juni 2009. Etter flere runder både administrativt og politisk vedtok et enstemmig fylkesting 29.april 2010 at prosjekt livslang læring fremmes som egen sak til fylkestingets møte i juni. Forprosjektrapporten foreslo et hovedprosjekt med fem delprosjekter med en samlet kostnadsramme på 20 millioner over fem år. Rapporten ble sendt ut til høring, og til orientering til medlemmene i hovedutvalgene for utdanningssektoren og regionalutvikling. I etterfølgende budsjettprosess (HP 2010) ble det alternativt drøftet en reduksjon til 16 mill over 4 år, men det viste seg imidlertid at det var vanskelig å finansiere prosjektet. Bare utviklingsavdelingen prioriterte kr. 500000,- til kompetanseutvikling og livslang læring. Prosjekt Livslang læring ble ikke tatt inn i rådmannens forslag til handlingsprogram for 2010-2013. Hovedutvalget for utdanningssektoren og hovedutvalget for regionalutvikling behandlet henholdsvis 8 og 10 des. 2009 forprosjektrapporten med et redusert alternativ innenfor rammen av utviklingsavdelingens halve million. Her ble det gjort følgende vedtak: Saken tas til orientering. (HUU, HUR) Det forutsettes at administrasjonen i det videre arbeidet med tiltak beskrevet i saken, gjør bruk av materialet og erfaringene som ligger i hovedprosjektet. (HUU, HUR) Hovedutvalget for regionalutvikling anbefaler fylkestinget å vurdere mulighetene for å realisere prosjektet i noe større omfang. (HUR). Under fylkestingets behandling av HP 2010-2013 16.des.2009 ble nytt pkt.24 vedtatt: Fylkestinget ønsker å iverksette foreslått hovedprosjekt for LLL. Saken tas opp i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2009. Regnskapsresultat 2009 for Buskerud fylkeskommunedisponering av resultat ble behandlet av fylkestinget 29.april 2010. I saksfremlegget (sak 24/10) foreslo rådmannen at: Det tas stilling til oppstart av prosjektet Livslang læring i neste års handlingsprogram. Evt. oppstart forutsetter medfinansiering av eksterne parter. Et enstemmig fylkesting vedtok imidlertid at Prosjekt Livslang læring fremmes som egen sak til fylkestingets møte i juni. Vedtak i Fylkestinget 17.06. 2010 1. Fylkestinget følger opp Prosjekt Livslang Læring ved å delegere ansvaret for oppfølgingen av saken til fylkesrådmannen. 2. Prosjektet tilføres en ramme på 10 mill. over 4 år, med 1 mill. kr til oppstart i 2010 og 3 mill kr pr år de tre følgende årene. Det er en forutsetning at finansiering for 2010-2013 lar seg innpasse i neste års handlingsprogram og er en del av prioriteringen for utviklings- og utdanningsavdelingen. Det forutsettes at eksisterende system benyttes og effektiviseres i gjennomføringen av prosjektet. 3. For 2010 finansieres prosjektet ved bruk av avsatte utviklingsmidler på 0,5 millioner kroner samt bruk av disposisjonsfond med 0,5 millioner kroner. 4. Det forutsettes at Fylkestinget holdes orientert om utviklingen av prosjektet og at erfaringene blir brukt til å utvikle permanente strukturer for arbeidet med Livslang Læring i Buskerud. 6 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD

4. forprosjektet 5. arbeidsgruppe og oppstart Forprosjektet hadde som formål å legge grunnlaget for arbeidet med en regional delplan for livslang læring i Buskerud. Sluttrapporten anbefalte et hovedprosjekt med fokus på å utvikle en felles forståelse og kultur for opplæring hos alle aktører i regionen. Det ble definert 5 anbefalte målrettede delprosjekter som blant annet hadde til hensikt å mobilisere de nødvendige aktører til felles innsats. Delprosjektene var: 1. (Årlig) arena (Ulike møte- og samarbeidsformer) 2. En dør inn (Samordning av informasjon) 3. Basiskompetanse (Knyttet til muligheter i arbeidsmarkedet) 4. Fleksibel opplæring (Tilpasset den enkeltes behov) 5. Strategisk samarbeid læring-næring (Arbeidsgivers behov for kompetanse) 5.1 Arbeidsgruppens medlemmer Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Tom Martinsen (prosjektleder), Petter von Krogh (bibliotekrådgiver), Trond Minken (fylkesbiblioteksjef), Inger Moland Wahl (rådgiver i Utdanningsavdelingen), Hans Bull- Tornøe (OPUS Ringerike Karrieresenter)og fylkeskontakt for Vox/BKA i Buskerud). Arbeidsgruppen har i denne perioden også fungert som en styringsgruppe. Prosjektleder har rapportert til Utviklingssjef Kjersti Bærug Hulbakk. 5.2 Oppstartkonferanse Konferansen var et tilbud til alle som jobber med livslang læring og voksenopplæring i Buskerud. Det var omtrent 40 deltagere på konferansen som fant sted i Fylkestingsalen i fylkeshuset i Drammen. Programmet inneholdt: Prosjekt Livslang Læring i Buskerud ved prosjektleder Tom Martinsen Tidlig innsats-livslang læring ved Eva Lian, regionsleder i KS Buskerud, Telemark og Vestfold Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ved Kristin Hauge, rådgiver i VOX Leseåret 2010 ved Beate Ranheim, Buskerud fylkesbibliotek og forfatter Selma Lønning Aars Biblioteket sentral medspiller i Livslang Læring ved fylkesbiblioteksjef Trond Minken og biblioteksjef i Ringerike Astrid Haug Livslang Læring hvordan kan dette benyttes og gjøres til fordel i innovasjon ved Pål K. Medhus kreativ leder i Høve Støtt Hallingdal AS Rapporten fra forprosjektet Prosjektets oppstartkonferanse 2010: Eva Lian fra KS BTV var en av mange bidragsytere. LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD 7

5.3 Regionale møter I perioden 02.12.2010-12.01 2011 ble det avholdt regionmøter om LLL på Ringerike, i midtfylket, Hallingdal, på Kongsberg og i Drammen. Alle møtene hadde en felles agenda. De regionale ressurssenterlederne (Opus og karrieresentre) var ansvarlige for invitasjon, organisering og gjennomføring av møtene. Presentasjon av hovedmomentene fra forprosjektet og organiseringen av videre arbeid. Presentasjon av bibliotekprosjektet en sentral arena for Livslang Læring Presentasjon av basiskompetanse i arbeidslivet og mulighet for opplæringstilskudd Presentasjon av regionens egen satsing på LLL og aktuelle samarbeidsarenaer. I hver region fikk man en presentasjon av aktuelle aktører og igangsatte og planlagte prosjekter. LLL er også blitt presentert på to seminarer med tema kommunal og regional planstrategi som fylkeskommunen og fylkesmannen avholdt i februar 2011. Det er gjennomført et oppfølgingsmøte i midtfylket på Rosthaug vgs. og et tilsvarende møte på Ringerike er foreløpig utsatt. Møte for Hallingdalsregionen 06.12.2010. 6. Prioriterte satsinger Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak 17.06. 2010 drøftet arbeidsgruppen seg fram til å starte arbeidet med å konkretisere noen prioriterte satsingsområder. Det ble lagt vekt på å arbeide med de delprosjektene som ble lagt fram i forprosjektet. 6.1 Fylkesbiblioteket og prosjekt Livslang Læring i Buskerud Bibliotekene i fylket har på mange måter en særstilling i prosjektet, både som sentrale aktører i hele fylket, men også fordi man tidlig hadde på plass en strategi og midler til å følge opp denne. Informasjon om prosjektet publiseres på egen blogg. 5.4 Blogg På fylkeskommunens hjemmeside er det opprettet en LLLBlogg der alle relevante opplysninger er blitt lagt ut etter hvert som arbeidet har gått framover. Her er det lagt ut referater og presentasjoner fra startkonferansen, regionmøtene og planlagte og oppstartede prosjekter i regionene. Det er lagt ut lenker til prosjektene på bloggen. Fylkesbiblioteket har vært ansvarlig for å opprette og drifte bloggen. 6.1.1 Innledning På grunnlag av anbefalingene fra forprosjektet for Livslang læring (LLL) og kartleggingen av folkebibliotekene i fylket i 2009 og 2010 (prosjekt Lukter det framtid ) 1, har fylkesbiblioteket lansert fem delsatsinger for folkebibliotekene i LLL-prosjektperioden. I 2010 og 2011 har man konsentrert seg om tre av disse delsatsingene. Her i kronologisk prioritert rekkfølge med forprosjektets anbefalinger de svarer til i parentes: 1. Regionale nettverk og kompetansefellesskap (Arena og En dør inn) 2. Biblioteket som læringsarena (Basiskompetanse, Fleksibel opplæring, En dør inn) 3. Målestokk for bibliotek som læringsarena (Fleksibel opplæring) 4. Regionale bibliotekstilbud (Arena, En dør inn, Fleksibel opplæring) 5. Tidlig innsats (Fleksibel opplæring og Basiskompetanse) 1 http://lukterdetframtid.org/?p=703 8 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD

6.1.2. Regionale nettverk og kompetansefellesskap (Arena og En dør inn) For å kunne styrke bibliotekenes kapasitet er det blitt satset på følgende tiltak: Læringssenteret på Høgskolen i Oslo og Nasjonalbiblioteket er blant dem som her stiller sin kompetanse til rådighet. Underveis i prosjektet skal det utvikles en målestokk for bibliotek som læringsrom. Etablering av regionale biblioteksjefmøter Fylkesbiblioteket ser både på egne og folkebibliotekenes vegne et klart behov for å tenke i større enheter enn enkeltkommuner for å utvikle folkebibliotekstilbudet i Buskerud. I august og september 2011 samles derfor biblioteksjefene regionvis etter modell fra Hallingdalsbibliotekene. Slike kontaktflater styrker den nødvendige dialogen mellom de ulike bibliotekstypene. Digitalt nettverk - WWWEBLØFT Tilbudet fra fylkesbiblioteket om moderne nettsider blir gitt alle folkebibliotekene i Buskerud i løpet av 2011 og er alledere i gang i Hallingdalsregionen. Nettverksaspektet i denne satsingen er grundig omtalt i kapittelet om WWWEBLØFT i Lukter det framtid-rapporten. 6.1.3. Biblioteket som læringsarena (Basiskompetanse, Fleksibel opplæring, En dør inn) Bibliotekrom og læringstilbud Fylkesbiblioteket har fokusert mye på bibliotekrom og arenaperspektivet i 2010 og 2011. Gjennom samarbeid med Kunsthøgskolen i Bergen og konferansen ROMLING 14.10-15.10 markerte fylkesbiblioteket seg nasjonalt på feltet. «Buskerudgeriljaen» er fylkesbibliotekets tiltak for utvikling av samlingene, og etter hvert også ominnregning. Sammen med bibliotekleder ved St. Hallvard vgs gjennomgikk skolebiblioteket en total forvandling både form-og innholdsmessig. Fylkesbiblioteket samarbeider også med Hallingdalsbibliotekene og Nedre Eiker folkebibliotek om utviklingen av bibliotekrommene deres. Læringsarena på nett I økende grad tas nettet i bruk som læringsarena. Med WWWEBLØFT etableres en ny og nødvendig infrastruktur for bibliotekenes bidrag til dette. I juni 2011 lanserer fylkesbiblioteket også et eget tilbud om kvalitetssikret fri programvare tilgjengelig via web 2. Dette skal forsterke bibliotekenes læringstilbud både til studenter og andre brukere. Prosjektskisse: Buskerudbibliotekene som læringsarena Gjennom prosjektet Buskerudbibliotekene som læringsarena vil man utvikle folkebibliotekene og de bibliotekansatte i Buskerud til å bli bedre støttespillere for studenter som tar høyere utdanning (primært), personer som tar etter- eller videreutdanning på høyere nivå og for andre som befinner seg i et opplæringsløp vekk fra læringsinstitusjonen. For å styrke fleksibel opplæring i Buskerud skal fylkesbiblioteket dra fordel av sin rolle i Drammensbiblioteket (høgskole-, fylkes- og folkebibliotek samorganisert). Sammen med Kongsberg bibliotek, Ringerike bibliotek og Ål bibliotek skal man kompetanseutvikle personalet for å kunne bistå fjernstudenter best mulig. Studenter på Drammensbiblioteket. 6.1.4. Målestokk for biblioteket som læringsarena (Fleksibel opplæring) For å forbedre styringsverktøyet og grunnlaget for kommunikasjon med eiere og brukere, vil Fylkesbiblioteket bidra til å forbedre og videreutvikle bibliotekvirksomheten i Buskerud ved systematisk å innhente, bearbeide og spre kunnskap om bibliotekene, bruken og behovet. I 2009 ble det gjennomført en undersøkelse om LLL-tilbud i folkebibliotekene i Buskerud 3. Fylkesbiblioteket ser behovet for bedre plan- og styringsgrunnlag basert på kvantitative og kvalitative data om tilbud og etterspørsel/bruk, knyttet til kategorier og modeller som avspeiler de ulike egenskapene ved en læringsarena og ved tjenestene knyttet til denne. Her trengs da også målestokker, eller parametre, som gir grunnlag for å måle resultater og effekter, og å sette mål, normere og registrere avvik. 6.1.5. Regionale bibliotekstilbud (Arena, En dør inn, Fleksibel opplæring) Fylkets kommuneregioner danner innarbeidete og rasjonelle enheter for samarbeid bibliotekene imellom. Fylkesbiblioteket ser på Opus og karrieresentrene som naturlige og viktige samarbeidspartnere, slik som prosjekt Studieverksted på Ringerike viser. Derfor ønsker man sammen med folkebibliotekene på Ringerike, Gol, Kongsberg, Modum og Drammen å utvikle deres rolle som LLL-bibliotek innenfor sine respektive regioner. En slik rolle vil blant annet dreie seg om styrking av LLL-basistilbud i regionen og informasjonflyt om LLLtiltak. 2 http://programvare.dbib.no - lansering 17.06.2011 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD 3 http://sakarkiv.bfk.no/ephorteweb/locator/?show=jp&jp_ ID=64018&database=EPHORTE 9

6.1.6. Tidlig innsats (Fleksibel opplæring og Basiskompetanse) KS-rapporten Tidlig Innsats i Livslang Læring understreker at tidlig innsats gjøres i ulike livs-og utdanningsfaser. Nøkkelord for bibliotekene er basiskompetanse, særlig lesestimulering, språkutvikling og digital kompetanse. Dette er folkebibliotekenes kjerneområder og det finnes en rekke gode praksiser på dette området i Buskerud. Eksempler Bokbamsen i Øvre Eiker, Dramaelevar les for barnehager på Gol, Troll i Ord i Hemsedal, arbeid med språkutviklingsplan i Hallingdal, Popkult i Drammenbiblioteket, Les for meg Pappa!, tiltak i samarbeid med Introduksjonssentra mm. Eksemplene er mange og kombinert med de nasjonale kampanjene har en mye materiale å ta av. Fylkesbiblioteket vil derfor etter hvert gå tyngre inn og spre slike allerede etablerte praksiser som disse og knytte dem opp mot livslang læring. Hallingdal Næringshage og Hallingdal karrieresenter skal i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og BI-Drammen starte opp en modulbasert bachleor-utdanning fra høsten-2011 desentralisert til Hallingdal/Valdres. Dette er et faglig samarbeidsprosjekt mellom de to høgskolene. Hver modul gir 7,5 studiepoeng det tilbys 2 moduler pr semester. Fra høsten-2011 tilbys modulene Grunnkurs i økonomi og bedriftsøkonomi og Prosjektledelse i vårsemestret Engelsk og Markedsføring Innenfor hver modul er det 3 samlinger av 2 dager som skal være i Hallingdal. Det er også inngått et rekrutteringssamarbeid med Valdres for å ha et større inntaksområde, og det gir en mulighet for å styrke samarbeidet mellom regionene. En forutsetning for å kunne lykkes med fysiske desentraliserte høgskoletilbud og nettbaserte utdanninger er flere de mest vesentlig er: Til enhver tid oppdatert, velfungerende teknologi. Fysiske tilrettelagt lokaler. Faglig oppfølging. Lokalt vertskap Tilrettelagte studiemuligheter nær hjemsted. Mange nye muligheter når Hallingdal karrieresenter kan tilby studier fra nettverket studiesenteret.no. 6.2 Studiesentre OPUS-Karrieresenter-Bibliotek Tilrettelegging av fleksible læringsarenaer i lokalmiljøet utvikling av bibliotekene som et godt sted å studere ved å etablere studierom og gjennomføre kompetanseheving for bibliotekarene. Buskerud fylkeskommune v/hallingdal karrieresenter ble fra høsten 2010 medlem i studiesenteret.no. Dette er et nasjonalt nettverk som har til hensikt å tilrettelegge for fleksibel læring for voksne i distrikskommuner. Pr dags dato er det 46 studiesentre fordelt på 80 kommuner og 7 høgskoler. Studiesenteret.no er leverandør av ca 100 ulike nettbaserte tilbud fordelt på ulike fagområder som økonomi, organisasjon og ledelse, helse, pedagogikk, ingeniørutdanning o.a. Studietilbudene blir levert over to-vegs videokonferanse. Forelesninger kan sees i opptak eller følges i sanntid. Foreleser og veileder er tilgjengelig for studentene i forbindelse med forelesning og seminar. På seminarene vil studentene kunne drøfte oppgaver og fagstoff med studenter på samme utdanning i andre deler av landet. Hallingdal karrieresenter har et samarbeid med Hallingdal Næringshage, og det er fysisk tilrettelagt for studiesenteret. no i Næringshagen. Huseier har bygd om lokalene til formålet, inneværende år har man ingen husleie kun fellesutgifter. Fra høsten tilbys nettbasert lærerutdanning fra Høgskolen i Telemark. Det er 9 søkere fra Hallingdal. 6.2.1 Bibliotekenes plass etablering av lokale STUDIEROM Distriktstudenten er oftest en stedbunden voksen person med jobb, familieliv og sosiale engasjement og aktiviteter. Det gir behov for fleksible studiemuligheter nær bosted. Et sentralt behov vil være tilbud om et studierom utenom hjemmet her vil de lokale bibliotekene ha en sentral rolle. For at bibliotekene skal kunne ivareta denne rollen og funksjonen vil det være nødvendig med : Fysisk tilrettelagt studierom. Bibliotekfaglig kompetanse ift litteratursøk Praktisk teknisk kompetanse kjenne og kunne bruke programvarer og teknisk utstyr Tilgjengelighet fleksibilitet ift åpningstider. Dialog med høgskolebibliotekene. Tett dialog med det regionale studiesenteret. Buskerud fylkesbibliotek vil kunne bistå prosjektet med sin kompetanse. De vil være en ressurs både i forhold til utvikling av det regionale samarbeidet og utvikling av det enkelte bibliotek som læringsarena. Dette innebærer i hovedsak å bistå bibliotekarene i kompetanseutvikling knyttet til deres utvidete rolle som studierom og gjennomgang med folkebibliotekene i forhold til fysisk tilpasning. Prosjektgruppa har hatt god dialog med fylkesbiblioteket underveis, og fokus på regionalt samarbeid og satsing på læringsarena sammenfaller godt med fylkesbibliotekets egne prioriteringer i tiden framover. Hallingdal karrieresenter vil være den regionale organisator og teknisk ansvarlig for de enkelte studietilbudene. Senteret skal tilrettelegge og følge opp de lokale kollokviegruppene, ha et stedlig oppfølgingsansvar ift studieprogresjon, studieteknikk, oppgaveskriving, eksamensavvikling, praksistilrettelegging i samarbeid med de ansvarlige høgskolene. 10 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD

Tilrettelegging for et stedlig godt studiemiljø på studiesenteret med gode fysiske, tekniske forhold og vertskaps-rollen vil være funksjoner karrièresenteret må dekke. Det vil være nødvendig med et tett samarbeid mellom folkebibliotekene karrièresenteret og de til enhver tid ulike leverandørene av studietilbudene slik at studentene i sregionen kan oppleve tilrettelagte fleksible læringsarenaer. Hallingdal karrièresenter har søkt prosjektet om midler til koordinatorressurs, fysisk tilrettelegging, markedsføring, kompetanseheving, kompetanseheving og reise-vikarutgifter. Det er også søkt om prosjektmidler til å dekke medlemsavgiften til studiesenteret.no. Samarbeidet med studiesenteret.no vil være et prøveprosjekt som på sikt bør involvere også de andre karrièresentrene iforhold til å kunne tilby nettbaserte utdanningstilbud i sanntid for voksne i hele fylket. 6.3 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Et virkemiddel for å styrke grunnleggende ferdigheter hos ansatte i arbeidslivet. BKA midlene administreres av Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk). Prosjekt LLL har hatt dette som et av fem virkeområder i henhold til forprosjektet. BKA har vært profilert på alle de fem regionale møtene. Hans Bull-Tornøe ble frikjøpt i november, desember og januar for å jobbe ekstra med tiltaket. Utover regionale samlinger har han hatt to møter med studieforbundene (Vofo Buskerud) og flere møter og samtaler med offentlige og private virksomheter. Fristen for å søke om BKA-midler var 21. januar. Legger en sammen alle tilsagn som gjelder Buskerud, ble målet om 5 % av de tilgjengelige midlene nådd. Buskerud fikk tilskudd på mer enn 5 millioner kroner. Dette er vesentlig bedre enn tidligere år. Det er også blitt en bedre fordeling av midler til prosjekter i fylket,slik at en nå har referanseprosjekter i alle regioner. Strategien med å sette av personalressurs med god kompetanse for å kunne få en større del av de nasjonale pottene som VOX administrerer har vært meget vellykket. Det er gjort en god jobb på dette området. Det er både offentlige og private søkere til BKA midler. I noen tilfeller søker de også sammen. Største tilbydere av opplæring er Folkeuniversitetet, AOF og de fylkeskommunale Opus ene. Sak om BKA-satsingen på VOX sine hjemmesider. Prosjekter med tilsagn om BKA-midler i Buskerud 2011 Søker og juridisk ansvarlig Øvre Eiker kommune ASKO Tilbyder Opus Drammen AOF Norge Sum 328.000 628.500 Isachsengruppen AS KIWI Kongsberg Automotive (Numedal) Nettbuss Buskerud m. flere Sigdal Renhold Ringerike Næringsforum Folkeuniversitetet sør øst Tønsberg ressurs Opus Kongsberg karrieresenter AOF Buskerud Opus Ringerike karrieresenter Folkeuniversitetet 368.000 538.000 323.000 782.000 112.500 810.800 Folkeuniversitetet i samarbeid med Veolia Buskerud, Vestfold, Telemark Folkeuniversitetet sør øst 510.000 EBA, TV Buskerud Hole og Ringerike kommuner Folkeuniversitetet Opus Ringerike karrieresenter 465.000 552.000 SUM >5.000.000 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD 11

LLL har blitt en integrert del av aktivitetene i Opus Ringerike Karrieresenter (ORK). Den samme utviklingen skjer ved de andre ressurs senterne i fylket. Ressurs-senterne er fylkeskommunens regionale aktører mot voksne borgere og arbeidsgivere. Det gis tilbud om karriereveiledning og opplæring og det drives regionalt utviklingsarbeid. Dette passer inn i arena perspektivet i LLL og regional planstrategi for fylket. Prosjekt LLL profileres via stor informasjons-skjerm i folkebiblioteket i Hønefoss. Det er ønske om å gjøre det samme ved biblioteket i Vikersund, og en venter på avklaring om hvor skjermen kan monteres. I informasjonsbrosjyren for ORK er en bevisst på å profilere LLL. Det samme gjelder informasjon om studieverksted på Hønefoss. Det vil bli en ny og tidligere satsing på BKA og LLL aktiviteter fra høsten 2011. I midtfylket vil en etablere et prosjekt hvor målet er å skape økt kultur for læring Regionen har en befolkning med lav gjennomsnittlig formell kompetanse. Det er et viktig element å få kommunene samt Rosthaug vgs. aktivt med i prosjektet. I løpet av høsten vil det også bli prøvd ut en modell for BKA-opplæring av NAV-ansatte ved Eiker kommunene og i Modum, Sigdal og Krødsherad. Fylkeskommunen er representert gjennom Opus Drammen og Opus Ringerike Karrieresenter. Buskerud og Nord-Trøndelag er pilotfylker for utprøving før resten av landet gis tilsvarende tilbud om opplæring. Samarbeidspartene er foruten NAV fylker og fylkeskommunene, NAV Direktoratet, Vox og AAD. Opus Ringerike Karrieresenter har vært med på å utforme opplæringsmodellen og Vox vil bistå i gjennomføringen av opplæringen. Det er grunn til å nevne forskjellen mellom basiskompetanse (BK) og basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) BKA forutsetter at en person har et ansettelsesforhold i privat eller offentlig virksomhet mens BK referer til generelle basisferdigheter uavhengig av arbeidstilknytning. 6.4 Kommune, fylkeskommune og stat samarbeidsprosjektet VinnVinn Fylkeskommunen, Nedre-og Øvre Eiker, Opus Drammen, Papirbredden Karrièresenter, NAV og VOX har gått sammen om å planlegge et prosjekt som kan danne mønster for hvordan samhandlingen om Livslang Læring kan og bør organiseres. Prosjektperiode er satt til 1.5. 2011-1.7. 2013 og styringsgruppe er de nåværende ansvarlige for VO i de respektive kommuner, prosjektleder Livslang læring fra BFK og daglig leder Karrieresenter, NAV og Vox. Prosjektleder er rektor ved Læringssenteret i Nedre Eiker. 6.4.1 Prosjektets hovedmål : 1) At flere voksne skal få mulighet til å styrke sine grunnleggende ferdigheter i regi av voksenopplæringen på en måte som oppleves som hensiktsmessig og relevant for den enkelte. 2) Sørge for at flere offentlige tilbydere er informert om Vox sitt rammeverk for grunnleggende ferdigheter for voksne og om hvem i kommunen som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter med utgangspunkt i rammeverket. 6.4.2 Prosjektets mandat : 1a) Kartlegge innbyggere med behov for opplæring i basisferdigheter. 1b) Kartlegge dagens organisering og faglige tilbud innen voksenopplæringen (VO) i de to kommunene med utgangspunkt i hensiktsmessig strukturering av tilbud til voksne med lave grunnleggende ferdigheter 1c) Kartlegge behov for system- og regelendringer i forhold til VO-tilbudet med spesielt fokus på personer under 25 år 2). Prøve ut flere undervisningsmetoder og vurderingsformer som kan virke motiverende og relevant for den voksnes læring. Legge vekt på praktisk tilnærming til kompetansemålene i Rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter. 3) Forsøksvirksomhet i forhold til å utvikle tverrfaglige strukturer i kommunene for å nå fram til, motivere og følge opp brukere i VO slik at de får en opplæring som oppleves som relevant og som er tilpasset den enkeltes behov.(funn pkt.1, 1b) 4 a) Etablere undervisningstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne i pilotkommunene. 4 b) Styrke kompetansen hos lærerne i VO slik at de blir i stand til å gi opplæring og vurdering av god kvalitet til voksne som skal styrke sine grunnleggende ferdigheter. 6.4.3 Læring og ny kunnskap Prosjektet vil bidra til at flere offentlige tilbydere blir kjent med Vox sitt Rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter. Gjennom informasjonsarbeid om rammeverket vil flere få kunnskap om at rammeverket legges til grunn for opplæring av voksne med manglende grunnleggende ferdigheter ved voksenopplæringen i kommunene Øvre- og Nedre Eiker. 12 LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD

Prosjektet skal dokumentere hvem brukerne av et slikt tilbud vil være og hvilke behov for opplæring disse vil ha. Prosjektet skal prøve ut og evaluere ulike undervisningsmetoder og vurderingsformer hvor målet er å gi økt kunnskap i grunnleggende ferdigheter og økt selvtillit hos den enkelte deltager. Gjennom etablering av tilbud om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne i regi av VO, vil offentlige tilbydere få økt kompetanse og erfaring med tilrettelegging av opplæringstilbud for voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Prosjektet vil sette voksenopplæring og livslang læring inn i ny kontekst: Flere offentlige instanser vil være involvert, slik at innbyggerne i kommunene vil møte god kompetanse og få riktig veiledning. 7. søknader om støtte Prosjekt LLL har mottatt flere søknader om økonomisk støtte til prosjekter som vil konkretisere og videreføre forprosjektets anbefalinger: Hallingdal karrièresenter har søkt prosjektet om midler til koordinatorressurs, fysisk tilrettelegging, markedsføring, kompetanseheving, kompetanseheving og reise-vikarutgifter. Det er også søkt om prosjektmidler til å dekke medlemsavgiften til studiesenteret.no. Samarbeidet med studiesenteret.no vil være et prøveprosjekt som på sikt bør involvere også de andre karrièresentrene iforhold til å kunne tilby nettbaserte utdanningstilbud i sanntid for voksne i hele fylket. 8. avslutning Ved oppstart av prosjektet ble det innledningsvis valgt å fokusere på arena, basiskompetanse og fleksibel opplæring. Startkonferansen og de regionale møtene ble viktige møteplasser/arenaer i prosjektets startfase. En dør inn tenkning ble også fokusert her. Med bakgrunn i utlysning av midler fra VOX til basiskompetanse i 2011, ble det naturlig å satse på å få til en økning av midler til offentlige og private bedrifter i Buskerud. Resultat over 5 millioner til bedriftene i Buskerud, en økning på vel 2 millioner. Videre ble det satset mot å bedre mulighetene til mer fleksible opplæringstilbud, rundt om i fylket - og ikke minst videreføre det gode arbeidet som fylkesbiblioteket allerede var i gang med når det gjaldt livslang læring. I tråd med fylkestingets vedtak har prosjektet valgt å ta utgangspunkt i fylkets regionale inndeling og bruke fylkeskommunens eksisterende regionale aktører: Opusog karrieresentrene. Aktivitetsnivået har i prosjektets første fase har variert. Noen regioner har kommet godt i gang, mens andre henger litt etter. Dette har bakgrunn i prioriteringer hos regionens ulike samarbeidsaktører. Ringerike og Hallingdal har kommet best i gang. Med bakgrunn i prosjektets usikre finansiering har en liten arbeidsgruppe så langt gjennomført prosjektet. Prosjektleder i 30 % stilling rapporterer til utviklingssjefen. Rådmannen har tatt initiativ til å invitere viktige samarbeidspartnere til å etablere partnerskap Kompetanse Arbeidsliv, fra høsten av. Et av arbeidsområdene for dette samarbeidsorganet vil være prosjekt Livslang Læring. Prosjektet ble i 2010 tildelt kr.1.000 000,-. I budsjettet for 2011 kr. 1.500 000,-. Opus Ringerike Karrieresenter (ORK) Skisse til et kompetanseutviklingsprosjekt i kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad (midtfylket). Prosjektnavn: Kultur for læring i midtfylket. Det søkes om prosjektledelse i 20% knyttet til Rosthaug vgs og til prosjektgjennomføring. Prosjekt Buskerudbibliotekene som læringsarena Hva krever ulike typer læring og hva kan biblioteket tilby? Det er gitt studiestøtte til arbeidet med studiesenter ved alle Opusene. LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD 13

LIVSLANG LÆRING I BUSKERUD