På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

Transkript

1 Prosjektplan Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg - biblioteket Bakgrunn for prosjektet KKP biblioteket Stortingsmelding nr 23 om bibliotek ( ) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i ei digital tid (bibliotekmeldingen) er tydelig på at noe av det viktigste folkebibliotekene blir brukt til er å være en sosial arena og møteplass, hvor sosiale prosesser oppstår mellom mennesker knyttet til kulturformidling, kunnskap og læring. I meldingens pkt om Universitets- og høgskolebibliotekenes roller og oppgaver er bibliotekets primære oppgave å tilby bibliotektjenester for brukerne ved de institusjonene de er en del av. Den mest sentrale oppgåva til unversitets- og høgskulebiblioteka er å sikre institusjonane best mogeleg tilgjenge til verdas forskningslitteratur slik at norsk grunnforskning kan følgje med i den internasjonale forskningsfronten. I meldingens pkt om skolebibliotek fremkommer det at: Skulebiblioteka står i ei særstilling som bibliotek på grunn av si nære tilknyting til skulen som eigarinstitusjon,og fordi læreplanane er styringsdokumentet. Skulebiblioteket er ein del av den pedagogiske verksemda og skal medverke til å realisere verdiar, læringsmål og innsatsområde i skulen. Det er viktig å fremholde at biblioteket ikke er et mål i seg selv, men et hjelpemiddel et bidrag for å oppnå at informasjon kan finnes og nyttiggjøres effektivt. Det er også viktig å huske på at bibliotekene har en støttefunksjon for sine eierinstitusjoner og skal være en integrert del av virksomhetene. Bibliotekene har høy grad av aktelse i samfunnet og bidrar til å øke innbyggernes kulturelle kompetanse. Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg biblioteket er en del av en større kunnskap- og kultursatsing i Kongsberg. En viktig strategi for dette er etablering av kunnskaps- og kulturfunksjoner i sentrum. Det er opprettet et prosjekt Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg (KKP) hvor konseptet vil bety helt eller delvis samlokalisering av funksjoner (og aktører) innenfor undervisning på ulike nivå, utviklingsprosjekter/innovasjon, kunnskapsbasert næring, kulturfunksjoner og kulturbasert næring. Det er etablert en intensjonsavtale om realisering av Kunnskaps- og kulturpark på Kongsberg, jfr. avtale av Denne avtalen er inngått mellom Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud. Kunnskaps- og kulturparken er tenkt som et regionalt prosjekt. (intensjonsavtalen vedlegges). I dette arbeidet er Kongsberskolen et viktig begrep. Kongsbergskolen vil innebære at man ser opplæring og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning. Nasjonale føringer Samarbeidspartene i bibliotekprosjektet forholder seg til et utall nasjonale føringer, både innenfor forskjellige lovverk, meldinger, utredninger og retningslinjer. I prosjektet vil man utvikle bærekraftige bibliotekfunksjoner, som både vil ivareta de nasjonale føringene, men også søke i spenningsfeltet mellom de ulike nasjonale føringene for å se på samspillsmuligheter og synergier i dette prosjektet. Overordnet målsetting

2 Målsetting med prosjektet vil være å utvikle dynamiske og innovative bibliotekfunksjoner som vil fremme kunnskap, læring og kultur. Prosjektnavn Man har i bibliotekprosjektet et ønske om å tydeliggjøre biblioteket, se bibliotekene som en naturlig del av hovedprosjektet, men også som en naturlig del av lokalsamfunnet. Prosjektgruppens forslag til prosjektnavn er Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg biblioteket (KKP-biblioteket). Prosjektmål Prosjektet vil være bibliotekenes forberedelse mot en eventuell samlokalisering ved realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. Vi vil se på nye løsninger for samarbeid mellom ulike bibliotek, hvor bibliotekenes forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper ivaretas. Samtidig vil vi utnytte nærheten en samlokalisering gir, til kompetanseoverføring og effektiv arealbruk. KKP-biblioteket vil bidra til å gi brukerne nye kontaktflater og vil bidra til å realisere Kongsbergsskolens målsetting som enkle overganger mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Organisering av prosjektet Samarbeidspartnere i KKP-biblioteket Som en del av dette sentrale arbeidet er det meget naturlig å se hvordan bibliotek og bibliotekfunksjonene kan utvikles til beste for byens befolkning, studenter, elever, utdanningssøkende, næringslivet, regionen og samarbeidspartene. Prosjektet har følgende samarbeidspartnere, Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole, Buskerud fylkesbibliotek, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg kommune, hvor kulturtjenesten er hovedansvarlig og prosjektførende. I prosjektsamarbeidet vil Norsk Bergverksmuseums nye bibliotek ha beliggenhet fysisk utenfor Kunnskaps- og kulturparken, men Bergverksmuseet er en del av Kunnskaps- og kulturparkprosjektet og er en naturlig samarbeidspart i bibliotekprosjektet. Prosjektorganisering Prosjekteier: Kongsberg kommune, kultursjef Prosjektgruppe: Medlemmer fra Kongsberg kommune, biblioteket, Kongsberg videregående skole, biblioteket, Høgskolen i Buskerud, biblioteket, Norsk Bergverksmuseum, Buskerud fylkesbibliotek Prosjektleder Prosjektbeskrivelse Prosjektet vil ha ulike innfallsvinkler for å kunne utvikle innovative og sterke bibliotekfunksjoner. Man vil i prosjektet se de forskjellige tilbud og tjenester ut fra kunnskap- og kulturperspektivet. Prosjektbeskrivelsen har følgende stikkord: Prosjektfaser og hovedproblemstillinger, metoder og andre problemstillinger som prosjektet vil ta opp. Prosjektfaser

3 Prosjektet er tenkt gjennomført i ulike faser. Konsept Forprosjekt Gjennomføring Prosjektet vil gjennom de fasene avstemme arbeidet og tiltaksforslagene opp mot hovedprosjektet Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg og utviklingen av Kongsbergskolen. Ved prosjektstart vil prosjektet etablere en milepælplan for hver av fasene. Planen vil ta høyde for å utvikle KKP-biblioteket som en solid læringsarena, møteplass, inspirasjonssted og laboratorium. Hovedproblemstillinger Prosjektet vil arbeide med tre parallelle hovedproblemstillinger: 1. KKP-biblioteket versus brukere og samfunn. 2. Utvikling og integrering av KKP-biblioteket i hovedprosjektet Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. 3. Synergieffekter mellom samarbeidsorganisasjonene. Metoder Prosjektet vil gjennom hele perioden benytte seg av erfaringer hentet fra andre sammenlignbare prosjekter og forskningsprosjekter, både i og utenfor Norge, f.eks. erfaringer høstet fra Drammensbiblioteket og Place-prosjektet. Det presiseres at KKP-biblioteket vil prøve ut andre samarbeidsformer enn i Drammensbiblioteket. Man vil i prosjektperioden utrede verkstedsmodeller, hvor disse kan danne bakgrunn for innovative prosesser. Verkstedene skal oppleves som dynamiske og ha utgangspunkt i teknologi, kunnskap og kultur. Innhold i disse verkstedsmodellene vil utvikles i løpet av konseptfasen. I noen av modellene vil alle bibliotekene kunne samarbeide, mens andre av verkstedene vil være rettet mot spesielle brukergrupper, for eksempel spontane kulturarenaer som vil være et typisk kommunalt ansvar. Slike aktiviteter vil adskilles fra utdannings- og forskningsbibliotekvirksomheten. Forskjellige brukerbehov og aktiviteter må gis tilpassede løsninger. Eksempel på verkstedmodeller: Livslang læring: Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle sine evner gjennom hele livet. Gjennom arbeid med prosesser som fremmer livslang læring ønsker prosjektet å bidra til å øke den enkeltes livskvalitet, og gi større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet Teknologisekk: Utvikle nye opplevelsesverksteder innen teknologi og vitenskap. Verkstedene vil utvikles i tråd med erfaringene som er gjort i Kongsbergs bibliotek DevotekBank1, som tilbyr teknologisekken til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i Kongsbergregionen. Dette er et læringssenter for teknikk, energi, 3D-design og animasjon, hvor teknologi står sentralt. Veiledningsopplegget er i tråd med kompetansemålene i læreplanen - kunnskapsløftet. "Teknologisekken" er

4 integrert i biblioteket på Kongsberg, slik at verksted, mediekunnskap og søk etter informasjon kan oppleves i en sammenheng. Spontane kulturarena for ulike grupper: Lavterskelarena for drømmer, samspill og opplevelse, hvor man kan skape kunst gjennom ulike kulturuttrykk. Arenaen skal bære preg av sosial inkludering for målgruppene og bidra til å utviske sosiale og kulturelle skiller i samfunnet. I prosjektet vil man gi eksempler på hvordan biblioteket kan samspille med næringslivet i Kongsberg, spesielt i feltet mellom teknologi, kunnskap og kultur. Hvordan prosjektet vil gå frem for å utvikle dette kommer man tilbake til i konseptfasen og forprosjektfasen. Andre problemstillinger som prosjektet vil ta opp Når det gjelder utvikling av organisasjonene i dette biblioteksamarbeidet har man sett for seg ulike områder som kan være både av lokal, regional og nasjonal interesse. Nedenfor trekkes det frem noen eksempler på dette, og man vil i konseptfasen vurdere om og hvilke andre utviklingsområder som kan være aktuelle: Økt tilgjengelighet og synlighet Utvikling av digitale tilbud og tjenester Formidling Planutvikling for å utvikle en bærekraftig bibliotekmodell Kompetanseutvikling Nettverksutvikling mellom samarbeidspartene Gjennom prosjektet vil man søke å oppnå resultater som kan bidra til at dette prosjektet kan danne modell for andre lokalsamfunn og bibliotek, for på den måten å bidra til å gjøre bibliotekene til sentrale samfunnsaktører i lokalsamfunnet. Gjennom prosjektet vil man styrke samarbeide mellom partnerbibliotekene, slik at disse får et solid feste også etter prosjektperioden. Prosjektet vil i sluttfasen og gjennom sluttrapporten vise til planer for kunnskapsoverføring og formidling av erfaring fra prosjektet. Framdrift Det er igangsatt en prosjektgruppe som har hatt innledende møter om bibliotekprosjektet. Prosjektet vil ha en formell oppstart i august Prosjektet forventes avsluttet i Konseptutarbeiding - Fremdriftsplan konseptfase milepælplan - Behovsanalyse nåværende og fremtidige brukerbehov - Utvikling av bibliotektjenester på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen - Finansieringsmodell (økonomiske ressurser) - Modell for gjennomføring - innspill til konkurransegrunnlag for fysisk hovedgrep av Kunnskaps- og kulturparken Kongsberg (okt-nov 2011)

5 Forprosjekt - Utvikling av modell på bakgrunn av arbeidet med Kunnskap- og kulturpark prosjektet og i prosjektet - Bibliotekutvikling og tjenesteflyt i forhold til Kongsbergskolen - Detaljert beskrivelse Iverksetting av prosjektet Gjennomføring (avhenger av når evt. et bygg er på plass) Mer detaljert oppdeling av fasene vil skisseres etter prosjektets oppstart. Prosjektøkonomi Når det gjelder prosjektfinansiering vil dette budsjettet være førende og et mer detaljbudsjett vil utarbeides for hvert prosjektår. Kostnader: Tiltak Prosjektledelse, prosjektsekretariat, prosjektgruppe Innholdsutvikling Honorarer-faglig utredninger Seminar/befaring etc. Informasjonkommunikasjon Sluttrapport Totalt Finansering: Tiltak Egeninnsats Eksterne tilskudd