Kvalitet og sikkerhet knyttet til overføring av eldre pasienter (2011-2015)



Like dokumenter
Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet og sikkerhet i overføring av eldre pasienter

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Palliation i en international kontekst

«Den gode død i sykehjem»

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

samhandlingen mellom kommuner og

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Lykkes vi på Storetveit?

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Studieplan 2016/2017

Sluttrapport. Forprosjekt

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

På go fot med fastlegen

Introduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

L S: S : H i H sto t ri r kk

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Veien frem til helhetlig pasientforløp

DEL 1 TEORIER, STRUKTURER OG PASIENTEN... 25

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Erfaringer etter ett år

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

En App for det meste?

Pasientsikkerhet - teori og praksis

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Heving av vurderingskompetanse

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det?

Handlingsplan for forskning Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Pasientforløp kols - presentasjon

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Samleskjema for artikler

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (heretter UNN/helseforetaket).

Transkript:

Kvalitet og sikkerhet knyttet til overføring av eldre pasienter (2011-2015) «Møteplassen» - En tverrprofesjonell arena for kvalitet og sikkerhet i av eldre Regional konferanse om eldremedisin, Stavanger 4-5 juni 2014 Marianne Storm, Dagrunn N. Dyrstad og Karina Aase Førsteamanuensis, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 06.06.2014 Og takk til: 2 Helse Vest Forskningsmidler Skrøpelige eldre Eldre pasienter (> 75 år) Innlagt med en akutt medisinsk tilstand (forverring KOLS, hjertesvikt, nedsatt allmenntilstand etc.) Lårhalsbrudd (FCF/FPF) Demens i kombinasjon med ovennevnte lidelser (her er det pårørende som inkluderes) Overføring av pasienter 1. Pasient-relaterte 2. Tjenesteyter relaterte Polyfarmasi: Tar daglig 5 medisiner eller mer Mottar helsetjenester (sykehjem/hj.spl) i kommunen ved innleggelse og utskrivelse «A person older than 75 years of age who has been hospitalised three or more times in the last 12 months and has three or more diagnoses in their medical records according to the International Classification of Diseases» (Gurner & Thorslund, 2001) Pasienten overføres Innen helsesystemet, enten innen samme bygning eller fra en lokalitet til en annen. Pasienten er stasjonær Informasjon overleveres mellom grupper av tjenesteytere (skift, personellgrupper). Behov for langvarige og koordinerte tjenester! 3 4 Samhandling i pasient Case studier: observasjon Utveksling av vesentlig informasjon Delt forståelse og oppfattelse av pasientstatus Overføring og ivaretakelse av ansvar Del av helsetjenestens livssyklus Vesentlig for tjenesteyter, pasient og pårørende Case A: Distrikt Sykehus Medisinske poster Ortopediske poster Akuttmottak/ambulanse Case B: By Innleggelse & utskrivelse Pasient finner sted på tvers av hele helsesystemet i alle slags settinger! Sykehjem & hjemmesykepleie 5 6 1

Pasientdemografi Hvorfor Møteplassen? Innleggelse 7 ortopediske, 14 medisinske Alder: 80-90 år 2-14 medikamenter Tilleggsdiagnoser er vanlig Tid i akuttmottak Distrikt: 1-3 timer By: 2-7,5 timer Antall : 5-7 Kontekst: I distriktet er pårørende uvanlig Sykepleiere og ambulansepersonell er erfarne Leger er uerfarne Utskrivelse 7 ortopediske, 13 medisinske Alder: 75-97 år Antall dager på sykehus: 2-23 5-18 medikamenter Tilleggsdiagnoser er vanlig Tidsspenn på utskrivelsesdag: 2,5-9 timer Antall : 1-5 (30- dager) By: kortidsopphold ved sykehjem eller intermediær avdeling Distrikt: forlenget sykehusopphold (3) eller interkommunalt samarbeid Observasjonsdata er entydige på behov for Kompetanse hos helsepersonell Uerfarne turnuskandidater i akuttmottak Mangel på kompetanse om rutiner for av pasienter til kommunen (system kompetanse). Forsinkelser, mangler og uklarheter i informasjonsutvekslingen både i forbindelse med innleggelse og utskrivelse. Helsepersonell i sykehus og kommune har forskjellig oppfatning av hverandres roller, kompetanse og ansvar når pasienten overføres. Manglende fora for helsepersonell for utveksling av kunnskap om samhandling og pasient. 7 8 Klinisk vurdering innleggelse Klinisk vurdering utskrivelse Pasient legges inn med lårhalsbrudd, KOLS eller generell medisinsk diagnose. Pasient forteller selv om ulike symptomer som brystsmerter, trøtthet, kvalme og diare. Husker lite fra innleggelsen. Pasients symptomer er vage lang ventetid i triage før overføring til behandlingsenhet medisinsk vurdering forsinkes pasient kan måtte vente lenge før han/hun får mat eller medisiner før medisinsk vurdering er gjennomført Pasient skrives ut når han/hun er ferdig behandlet for innleggelsesdiagnose. Pasient forteller om trøtthet, svimmelhet, angst, smerter og problemer med mobilisering på utskrivelsesdag. Flere er forvirret og uforberedt på utskrivelsen. Det er ingen «standardisert» vurdering av pasients kognitive tilstand og funksjonsevne på sykehuset før utskrivelsen. Helsepersonell i kommunen forteller at de ofte er usikre på pasientens helsetilstand og hva som er «passende» helsetilbud. 9 10 «Kontekst» Antall : Innleggelse til sykehus Sykehus fra avdeling til avdeling Utskrivelse - til kommune I kommunen -fra sykehjem til sykehjem- hjem (vekselsopphold) Mangel på kvalifisert bemanning og ferieavvikling Høyt tempo, overbelegg og kort liggetid i sykehus gjør at helsepersonell har lite tid til pasienten og overføringsforberedelser Overføringer påvirker helsepersonell sin «arbeidsbelastning» det brukes tid på å koordinere med involverte helsepersonell Kompetanse om Opplæring av helsepersonell økt kunnskap om uønskede hendelser i mer kompetanse ift å skrive ut eldre kronisk syke pasienter bidrar til å sikre opplæring av pasienten bedre klinisk vurdering av medisinsk tilstand, funksjonsnivå, kommunikasjon og kognitive tilstand bedre kommunikasjon av vital pasientinformasjon til mottakende helsepersonell gjøre ansatte kjent med rutiner for pasient Jobbrotering/hospitering og diskusjonsfora nyttige måter å for å utvikle en felles forståelse hos helsepersonell for hverandres roller, oppgaver og ansvar på tvers av sykehus og kommune Begrenset forskning som beskriver og vurderer effekt av pedagogiske intervensjoner rettet mot pasientsikkerhet (Storm et al. 2014; Gordon G. & Findley, R., 2011; Kirsebom MB,Wadesten M, Hedstöm M., 2012, Nardi et al. 2007). 11 12 2

«Møteplassen» - en tverrprofesjonell arena Aktiviteter i «Møteplassen» hjemmesykepleie sykehus Møteplass Koordinatorer i kommunen Faggrupper/profesjoner: Sykepleiere Leger Koordinatorer Fysioterapeuter Hjelpepleiere Ledere Tre halvdagssamlinger som starter med lunsj Undervisning hvor forskere/fagpersoner belyser kvalitet og sikkerhet i pasient Gjennomgang av pasientcase individuelt og i grupper med helsepersonell fra kommune og sykehus og ulike profesjoner Forskere sykehjem Tiltak i avdeling. Hva ønsker avdelingene å sette fokus på når det gjelder kvalitet og sikkerhet i av eldre? Ulike profesjoner har komplementære perspektiver som er nødvendig for optimal samhandling (Laugaland et al. (2012) 13 14 Tema på Møteplassen Læringsmål (Møteplassen, samling 2) Risiko i av eldre pasienter Indentifiserte risikoområder: den eldre pasienten, utilstrekkelig kommunikasjon, kompetanse hos helsepersonell, klinisk vurdering og kontekst (bemanning og antall ). Pasientperspektivet i Den eldre pasienten trenger informasjon om og forberedelser på. Pårørende en viktig støtte i. Rutiner for informasjonsutveksling og involvering av pasient og pårørende. Systemperspektiv i av eldre Rapportering av uønskede hendelser og den praktiske hverdagen med avtaleverk og systemer for samhandling. Kunnskap om pasientperspektivet i helsetjenesten. Økt kompetanse om pasientperspektivet i av eldre. Identifisere tiltak for å styrke pasientperspektivet i. 15 16 Agenda (faglig presentasjon) Film: «Pasientperspektivet i» Bakgrunn Hva innebærer pasientperspektivet? Pasientperspektivet i Hva sier litteraturen? Noen eksempler på tiltak Hva viser våre resultater (fase 1)? Spørsmål Forskningsteamet står til disposisjon! Innleggelse og utskrivelse av en eldre pasient sykehuset 17 19 3

Pasientperspektivet utgangspunkt for gruppeaktivitet Eksempler på tiltak samling 2 1) Hvordan jobbes det med pasientinvolvering og pasientbehov i forbindelse med innleggelse og utskrivelse ved din enhet? 2) Skriv opp de 3 viktigste tiltakene som kan iverksettes ved din enhet for å styrke pasientperspektivet i av eldre mellom sykehus og kommune. Hver deltaker presenterer sine svar for gruppen. Gruppen bruker 45 minutter på å diskutere tiltakene. Gruppen skal enes om 3 tiltak som presenteres i plenum. Helsepersonell gjennomgår overføringsnotat/ utskrivningsrapporten sammen med pasienten og pårørende, gir informasjon om medisiner og resepter. Utvikle et format på egensøknad som er enkel for pasienten å fylle ut. Bestillerkontoret ringer pasienten direkte. Individuelle hensyn det må være «rom» for at pasienten er et ekstra døgn på sykehus for å unngå en ekstra overføring. Brukermedvirkning i revisjon av samarbeids-avtaler. 20 21 Hvor mange? Deltakerevalueringer, noen kommentarer samling 1 & 2 Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Samling 1 Risiko i Samling 2 Pasientperspektiv i Samling 3 Systemperspektiv i 58 50 53 63 36* 44 Totalt 121 86 97 Gode diskusjoner, kafe-dialog + film Møte helsepersonell fra kommune og sykehus Få kjennskap til hva som skjer i sykehus og sykehjem i kommune Godt å kunne diskutere og evaluere brukermedvirkning i det daglige Bli bevisst brukerperspektivet og å sette fokus på hva bruker/pasienten mener Veldig inspirerende og lærerikt Godt engasjement ved å blande ulike grupper Mer tid Mindre grupper Brukerrepresentant Andre deltakere *Frafall etter første samling pga klinisk arbeid, sykdom, annet? 24 25 Oppsummert våre resultater peker mot «Møteplassen» er en god arena for å styrke helsepersonell sin kompetanse om risiko, pasientperspektivet og helsesystemet ifb med av eldre. Etablering av «Møteplassen» som en fast tverrprofesjonell arena på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det åpnes for spørsmål! Implementering i praksis??? Hvem tar «pinnen»? Igjen, takk til: 26 Helse Vest Forskningsmidler 4

Prosjektpublikasjoner Laugaland, K., Aase, K. & Barach, P. (2011). Addressing risk factors for transitional care of the elderly Literature review. In Albolini, S., Bagnare, S., Bellani, T., Llaneza, J., Rosal, G. & Tartaglia, R. (Eds.). Healthcare Systems Ergonomics and Patient safety 2011 An alliance between Professionals and Citizens for Patient Safety and Quality of Life. CRC Press, Taylor & Francis Group, London, UK. ISBN: 978-0-415-68413-2. Laugaland, K., Aase, K. & Barach, P. (2012). Interventions to improve patient safety in transitional care A review of the evidence. Work: A Journal of Prevention, Assessment and Rehabilitation, Vol. 41, Supplement 1/2012, pp. 2915-2924. Aase, K., Laugaland, K.A, Dyrstad, D.N., Storm, M. (2013). Quality and safety in transitional care of the elderly: The study protocol of a case study research design (phase 1). BMJ Open, 2013;3:e003506.doi:10.1136/bmjopen-2013-003506. Dyrstad, D.N., Testad, I., Aase, K., Storm, M. (2014). A systematic review of the literature on patient participation in transitions of the elderly. Cognition, Technology & Work, Special Issue (in press). Takk for oppmerksomheten! Marianne.storm@uis.no Karina.aase@uis.no Dagrunn.n.dyrstad@uis.no http://www.uis.no/news/confer ences/nsqh-2014/ Storm, M., Siemsen, I.M., Laugaland, K., Dyrstad, D.N., Aase, K. (2014). Quality in transitional care of the elderly: Key challenges and relevant improvement measures. International Journal of Integrated Care 2014; Apr Jun; URN:NBN:NL:UI:10-1-114780 Laugaland, K. & Aase, K. (2014). The demands imposed by a health care reform on clinical work in 28 transitional care of the elderly: A multi-faceted Janus. In B.Wears, E.Hollnagel & J.Braithwaite (Eds). Resilience of Everyday Clinical Work, Ashgate (in press). 29 5