TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Søknad om rammetillatelse for VA-anlegg i området Ivarsand, Prisgrunn, Stangodden, Halvorsodden og Øsa Figur 1 Utsikt fra planområdet
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Gardsnummer: 92 Bruksnummer: Tiltakshaver: ØPD SOULUTIONS Adresse: Asdalstrand 171 3960 Stathelle Navn på sak: Søknad om rammetillatelse for VA-anlegg i område Ivarsand, Prisgrunn, Stangodden, Halvorsodden og Øsa Saksnummer: 09/5047 Registrering utført: 1-5.07.2011 Ved: Maria Solem og Volker Demuth Rapport utført: 11-12.072011 Ved: Maria Solem Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 6 Merknader: - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 10 ID 33088 Forsvarsanlegg... 11 42650 Gravminne... 12 71389 Gravminne... 13 STRATEGI OG METODE... 14 UNDERSØKELSEN... 14 deltagere og tidsrom... 14 Prøvestikkene... 14 Automatisk fredete kulturminner... 17 Nyere tids kulturminner... 17 Slagghaug og utskipingshavn for Nystein gruver.... 17 Kvartsbrudd... 18 KONKLUSJON... 22-2 -
Bakgrunn og sammendrag Anleggstiltaket det søkes om er et nyanlegg av vann og avløpssystemer, for pr. i dag 90 hytter. Tiltaket søker å tilrettelegge for et helårs tilbud om vann og kloakk i det aktuelle området. Tiltaket er dimensjonert for opp til 200 enheter, dette for å ha kapasitet til å tilby løsningen for resterende hytter som tilkoples nå i første anleggsfase. Et hovedmål med tiltaket er å sanere de separate avløpsanleggene som finnes i området i dag og føre avløpsvannet til kommunalt renseanlegg, samt redusere eller helst fjerne synlige ledningsanlegg som i dag finnes i dagen. Det ble foretatt en arkeologisk registrering for å undersøke om tiltaket vil komme i konflikt med kulturminneloven. Området ble overflateregistrert og det ble foretatt prøvestikk for å undersøke om det er automatisk fredede kulturminner i området. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. - 3 -
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt=før vår tidsregning) - 4 -
Området Planområdet ligger i Bamble kommune, i den sørøstlige delen av Telemark fylke. Bamble er en kystkommune og er preget av sesongbetont turisme. Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde for turister, og har i overkant av 2000 hytter. Bamble har den lengste kystlinjen i Telemark, fra Vollsfjorden i nordøst til Fossingfjorden i sørøst. Planområdet ligger helt nede ved sjøen, og omfatter strand og hyttefelt. Siden planområdet er knyttet opp til anlegg av vann og avløpsledning, er planområdet langt og smalt og går i flere ulike traseer. Figur 3 Kart over Telemark fylke - 5 -
Figur 4 Kart over Bamble kommune - 6 -
Figur 5 Kart over planområdet - 7 -
TERRENGET Planområdet er langt og smalt og går gjennom et variert landskap. Store deler av den planlagte VAledningen går i vei og sti. Deler av traseen går i vannet og ble dermed ikke registrert. I forbindelse med delen som går i vann er det også en del av ledningen som går i fjæra og i våt sumpmark langs med vannet. Deler av ledningen går inn til hytter og da hyttene ligger på de øvre delene av fjellknauser og fjelltopper går VA-ledningen inn i disse. Området er generelt godt utbygd, med veier, infrastruktur og bygninger. Innenfor planområdet ligger også offentlige badestrender og friluftsområder. Området ligger helt ute ved kysten, og det er skrint jordsmonn og mye vind. Dette legger føringer for vegetasjon og vekstforhold. Vegetasjonen består i stor del av skrinne bjørke og furutrær, med en del blåbærlyng og kystvekster. Figur 6 Skjærgårdsfjell i strandkanten Figur 7 Våtmark i strandsonen Figur 8 Bratt fjellskrent i planområdet Figur 9 Planområdet går kant i kant med bratte fjellvegger - 8 -
Figur 10 Planområdet går i strandkanten Figur 11 Våtmarksområde i planområde - 9 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er registrert flere automatisks fredede kulturminner i området. Dette er kulturminner som er registrert i den nasjonale databasen over kulturminner, Askeladden. Under registreringen var vi innom noen av disse kulturminnene og tok bilder av disse. Figur 12 Kart over registrerte kulturminner i område - 10 -
ID 33088 FORSVARSANLEGG På en bratt ås som danner en nordvendt odde i Åbyfjorden er det registrert en mulig bygdeborg. Åsen faller bratt av i nord, øst og sørøst. Store deler av øst-siden er tilgjengelig og uten spor av mur. På en avsats rett nord for tunet på Elvik begynner en tørrmur. Fint bygd av firkantede bruddstein. Den utnytter fjellets formasjon. Orientert nordøst-sørvest. L 90m, h 0-1m, br 0,3m. Muren er atypisk som bygdeborgmur. Plasseringen er heller ikke strategisk. Irmelin Martens har befart stedet og betegner den som mulig bygdeborg. Figur 13 Tørrmur - 11 -
42650 GRAVMINNE Høyest på en bergknaus, umiddelbart sørøst for hytte ligger rester av en gravrøys som trolig opprinnelig har vært rund. Bygd av mellomstor og stor rundkamp og bruddstein. Store mengder stein er rast ned i øst og nord. Av det som nå er igjen på knausen er det bygd en terrasse og en varde. Røysa har trolig vært nokså stor, d 10m Figur 14 Gravrøys - 12 -
71389 GRAVMINNE Rundrøys. Klart markert og meget godt synlig. Antydning til murt kant enkelte steder. Består av mellomstor og stor rundkamp og bruddstein. I sentrum er steinene utkastet, d 3m, dybde 1m. I bunnen er et kammer orientert. Det er bygd av heller i 3 lag. Hellenes l opptil 1m. Kammeret måler 1,5x0,5x0,5m.. D 10m, h 1,5-2m. Figur 15 Gravrøys Av andre lokaliteter i området er det gravfelt og gravminner (Askeladden ID 22738, 33087, 42654 og 3641). Det er også registrert en marin lokalitet bestående av flere hauger på bunnen hvis innhold trolig er ballast. Haugene består av stein, sand, potteskår og metall. På land finnes rester etter fortøyningsbolter. - 13 -
Strategi og metode Hovedfokuset for registreringen var fornminner fra stein- og bronsealder. Men vi var også observante i forhold til fornminner fra andre perioder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Vi startet registreringen i den vestre delen av planområdet. Vi gikk over området og tok prøvestikk der terreng og grunnforhold tilsa at det var mulig for steinalderbostening. Alle prøvestikk ble målt inn med GPS og gitt en beskrivelse. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Den arkeologiske undersøkelsen foregikk fra fredag 1. juli til tirsdag 5. juli. Med på undersøkelsene var arkeolog Volker Demuth og undertegnede som var feltleder. Volker Demuth var med mandag 4. juli. Undertegnede var med alle dager, og hadde også rapportansvar. Til sammen ble det brukt 4 dagsverk i felt og 2 dagsverk på etterarbeid. Det var budsjettert til sammen 6 dagsverk til undersøkelsen, fire dager i felt og to dager til etterarbeid. PRØVESTIKKENE Det ble tatt 8 prøvestikk under registreringen. Disse ble lagt der terreng og undergrunn tilsa muligheter for steinalderlokaliteter. Det var få steder å legge prøvestikk. Store deler av traseen gikk i veien og under vann. Store deler av traseen ligger så lavt, mellom 2-7 moh at dette ikke var beboelig grunn i steinalder. Resten av traseen gikk stort sett i fjell hvor det er umulig å prøvestikke. Det var derfor svært begrenset hvor det var mulig å prøvestikke. Samtlige av prøvestikkene var negative, det vil si at det ble ikke gjort funn. - 14 -
Figur 16 Kart over prøvestikk - 15 -
Figur 17 Liten dal med bekk i bunnen. Figur 18 Vått område mellom to fjell - 16 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner under registreringen. NYERE TIDS KULTURMINNER SLAGGHAUG OG UTSKIPINGSHAVN FOR NYSTEIN GRUVER. Under registreringen ble det observert store mengder slagg ved den ene stranden. Slagghaugen er rester fra den gamle utskipningshavn for Nystein gruver. Dette er et kulturminne fra nyere tid, og viser rester etter gammel gruvedrift i området. Ingulv Burvald er antakelig den med mest kunnskap om gammel gruvedrift i Bamble. I sitt manus om gruvedriften i Bamble forteller han (Burvald, Ingulv: «Søndag 15.6.1997, Prisgrunn Turpasstur», upublisert manus om gruvedrift i Bamble): Bamble har meget lang gruvehistorie, faktisk helt tilbake til 1500-tallet. Det er få kommuner i landet som kan oppvise et slikt mangfold med mineraler og malmtyper. Bakgrunnen for etableringen av smelteverket som vi ser restene av ved Prisgrunn finnes lenger inne i Bamble. Landskapet i den såkalte Bambleformasjonen består av urgamle, forvandlede sedimentære bergarter slik som gneiser og kvartsitter, men også granitter og pegmatitter. I tillegg opptrer de såkalte noritter i 4 forskjellige drag. Dette har gitt mulighet for gruvedrift, og nevnes bør Meikjær gruve, Nystein gruve og Vissestad gruve. I 1858 inngikk Johan Dahl fra Kragerø, kontrakt med Halvor Christensen på Meikjær hvoretter regulær gruvedrift ble opprettet på de tre nevnte steder. Bamble Nikkelgruber AS var med dette etablert. Gruvene var ikke i full drift hele året i denne perioden, men på enkelte tidspunkt var arbeidsstokken såpass stor som 50 mann. Da Dahl døde i 1877 gikk det nedover med virksomheten og driften ble innstilt i 1886 p.g.a. dårlige nikkelpriser. Gruvene hadde da brakt ut 30 000 tonn malm. Samtlige gruver stanset og ble fylt med vann, og de eksisterende bygninger og utstyr forfalt. De lå faktisk øde frem til første verdenskrig. Da sted nikkelprisene rett oppover, og man startet opprenskning av de gamle gruveanleggene. Ved kongelig resolusjon av 15. desember 1916 ble Bamble Nikkelkompani AS gitt konsesjon til gruvedrift og forsmelting av den vundne malm. Med aksjekapital på hele 1.5 mill kroner og hovedkontor i Oslo overtok selskapet alle rettigheter etter det tidligere Bamble Nikkelgruver AS. Firmaets driftskontor ble lagt til Prisgrunn, hvor det skulle bygges smelteverk og anlegges 10 km lang taubane fra Meikjær gruve via de andre gruvene. (Mer enn 250 personer i arbeid) I etableringsåret hadde selskapet 1 driftsbestyrer, 5 ingeniører, 11 stigere og oppsynsmenn og 7 kontorister. På Nystein gruve var det i tillegg 77 gruve- og anleggsarbeidere, på Wissestad 23, og på Meikjær 55 gruvearbeidere ansatt. Samtidig begynte anleggsarbeidene til smeltehytta på Prisgrunn 6. mars 1916 og pågikk hele året med ca 80 mann, smeltehytta på Prisgrunn ble satt i drift 13. januar 1917. 1917 var toppåret både i gruvene og smeltehytta. Gruvedriften pågikk i 288 av årets dager. I gruvene jobbet det nå ca 185 personer, hvorav 6 kvinner og 14 personer under 18 år. De dreiv ut 37 000 tonn malm og 14 000 tonn gråberg, og skeidet ca 6000 tonn malm. Dette året var det på Prisgrunn 2 funksjonærer og 91 arbeidere. Med drift i smelteovnen måtte folk være tilstede hele døgnet. Men så var det slutt på eventyret. Driftskostnadene steg samtidig som prisene sank, og driften på Prisgrunn ble innstilt september 1917. I 1921 ble selskapets aksjekapital nedskrevet fra 2 mill. kr til kr. 20.000, og i 1922 trår firmaet i likvidasjon - dvs. oppløses. - 17 -
Figur 19 Slagghaug Figur 20 Rester av utskipningshavn KVARTSBRUDD Det ble også registrert et lite kvartsbrudd i området. Dette bruddet ligger utenfor traseen, og er trolig fra nyere tid. Bruddet er meget tydelig, og den hvite kvartsen skiller seg klart ut fra omgivelsene. Den nesten lyser opp mot den mørke skogen omkring. Hytteeiere i området bruker kvartsene til å lage formasjoner og små kunstverk i området. Det er ingen indikasjoner på at dette bruddet har vært brukt i forhistorien. Men kvarts har vært brukt som råstoff under store deler av steinalder, og finnes på flere steinalderlokaliteter i søndre Telemark. - 18 -
Figur 21 Volker på kvartsbrudd - 19 -
Figur 22 Kvartsstein som blir brukt til kunst - 20 -
Figur 23 Kart over kvartsbrudd - 21 -
Konklusjon Under den arkeologiske registreringen av VA-ledning på Prisgrunn, Bamble kommune i Telemark fylke, ble det ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner. Området ble overflateregistrert og prøvestukket. SKIEN 17.07.2011...Maria Westrum Solem... Feltleder Litteratur: Burvald, Ingulv, Idunsvei 2, Stathelle (iburv@online.no), «Søndag 15.6.1997, Prisgrunn, Turpasstur», upublisert manus. - 22 -
Vedlegg: Figur 1 Utsikt fra planområdet... 1 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt=før vår tidsregning)... 4 Figur 3 Kart over Telemark fylke... 5 Figur 4 Kart over Bamle kommune... 6 Figur 5 Kart over planområdet... 7 Figur 6 Skjærgårdsfjell i strandkanten 8 Figur 7 Våtmark i strandsonen... 8 Figur 8 Bratt fjellskrent i planområdet 8 Figur 9 Planområdet går kant i kant med bratte fjellvegger... 8 Figur 10 Planområdet går i strandkanten.9 Figur 11 Våtmarksområde i planområde... 9 Figur 12 Kart over registrerte kulturminner i område... 10 Figur 13 Tørrmur... 11 Figur 14 Gravrøys... 12 Figur 15 Gravrøys... 13 Figur 16 Kart over prøvestikk... 15 Figur 17 Liten dal med bekk i bunnen.... 16 Figur 18 Vått område mellom to fjell... 16 Figur 19 Slagghaug... 18 Figur 20 Rester av utskipningshavn... 18 Figur 21 Volker på kvartsbrudd... 19 Figur 22 Kvartsstein som blir brukt til kunst... 20 Figur 23 Kart over kvartsbrudd... 21-23 -