Planprogram Kommuneplan for Lyngdal 2014 2025 Lyngdal, vi vil vi våger KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 1
2Fra Ørneknipen i Kvås. Foto: Rune Hauan PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Innhold Innledning...4 Status kommuneplan i Lyngdal...4 Formålet med kommuneplanen...4 Saksgang, organisering og fremdrift...5 Saksgang og innholdskrav...5 Planstrategi...5 Planprogram...5 Kommuneplan og sammenhengen mellom samfunnsdel og arealdel...5 Kommuneplanen del av det kommunale plansystemet...7 Organisering av planprosessen og medvirkning...8 Fremdriftsplan...9 Visjon og verdier for Lyngdal kommune...10 Nasjonale og regionale føringer for planarbeidet...11 Utvikling av Lyngdalssamfunnet...12 Befolkningsutvikling...13 Folkehelse...15 Bolig- og tettstedsutvikling...17 Næringsutvikling...18 Samferdsel og kommunikasjon...19 Kultur og idrett...20 Klima og samfunnssikkerhet...21 Kommunale tjenester og organisering...22 Oppvekst...23 Helse og omsorg...24 Kommunen som organisasjon...26 Vedlegg 1 Bosettingsmønster Lyngdal kommune per april 2013...28 Vedlegg 2 Befolkning fordelt på skolekretser per januar 2013...29 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 3
Innledning STATUS KOMMUNEPLAN I LYNGDAL Lyngdal må planlegge for fremtiden og kommuneplanen er et av kommunens viktigste verktøy for langsiktig og helhetlig samfunnsplanlegging. Planen skal se 12 år fram i tid og på tvers av sektorer. Lyngdal er inne i en periode med raske endringer og høy vekst. Dette skaper store forandringer og legger press på kommunens økonomiske ressurser og arealer. Arbeidet med kommuneplanen skal både se på mulighetene og utfordringene dette gir. Ifølge 11-1 i plan og bygningsloven skal «kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel». For tiden har man ikke en helhetlig gjeldende plan for Lyngdal. Det finnes ikke en strategisk samfunnsdel og arealdelen mangler en del overordnede føringer og prinsipper. Kommende kommuneplan blir følgelig den første gjeldende kommuneplanen i Lyngdal som også inkluderer en samfunnsdel. I dette perspektivet legger planprogrammet opp til en svært åpen prosess om hva som skal være kommunens satsinger i den kommende periode. Formålet er å oppnå en stor grad av eierskap både administrativt og politisk, slik at kommuneplanen blir et viktig redskap for langsiktig planlegging i Lyngdal. FORMÅLET MED KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er kommunens viktigste strategidokument som skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og krav. Planen skal være grunnlag for sektorenes planlegging og virksomhet basert på felles utviklingsstrategi. Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for samfunnsutvikling, tjenestetilbud og arealpolitikk. Lyngdal kommune skal utarbeide en kommuneplan som: Fungerer som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy Er et fundament for samarbeid med andre samfunnsaktører om samfunnsutvikling Bidrar til økt forutsigbarhet og tydelighet Ivaretar plan og bygningslovens overordnede prinsipp om bærekraftig utvikling Kommuneplanen skal også inneholde de langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Tjenestetilbudet skal videreutvikles slik at kommunens innbyggere får et velfungerende tjenestetilbud som ivaretar den enkeltes behov. Kort sagt kommuneplanens formål er å svare ut; Hva slags Lyngdalsamfunn ønsker vi å skape og hvilke satsingsområder og ambisjoner skal Lyngdal kommune ha? 4 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Saksgang, organisering og fremdrift SAKSGANG OG INNHOLDSKRAV h l v Planstrategi Kommunestyret vedtok den 18.06.2012 en planstrategi for Lyngdal kommune. Denne planstrategien legger føringer for dette planprogrammet og kommende kommuneplanprosess. Målsettingen er å Planstrategi Der arealinnspill fremmes av private aktører, er det forslagsstiller Kommunestyret utarbeide en vedtok helhetlig den plan 18.06.2012 med samfunnsdel en planstrategi og arealdel. Samfunnsdelen som må må sørge utarbeides for at fullstendig, tiltakene er tilstrekkelig for Lyngdal mens kommune. arealdelen Denne i flere tilfeller planstrategien legger til legger grunn eksisterende føringer for dette planprogrammet og kommende kommu- opplyst kommunedelplaner. og utredet i henhold til planlovens krav. neplanprosess. Planprogram Målsettingen er å utarbeide en helhetlig Kommuneplan og sammenhengen plan med Et planprogram samfunnsdel er og starten arealdel. på kommuneplanarbeidet. Samfunnsdelen må Formålet mellom med samfunnsdel planprogrammet arealdel er å beskrive utarbeides kommuneplanprosessen. fullstendig, mens arealdelen Dette gjelder i flere både tilfeller i forhold til tidsfrister, Kommuneplanen opplegg består for medvirkning av to deler og samfunnsdel legger tydeliggjøring til grunn eksisterende av hva som kommunedelplaner. skal behandles i kommuneplanen. (med Oppsummert handlingsdel) kan og man arealdel. si at Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument. Den skal ta stilling til planprogrammet skal svare ut følgende: Planprogram Et planprogram er starten på kommuneplanarbeidet. langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisa- Hvilke tema og målsettinger skal kommuneplanen inneholde? Formålet med planprogrammet er å beskrive kommuneplanprosessen. Hvordan Dette gjelder kan jeg både nå frem i forhold med mine til tidsfrister, synspunkter/innspill sjon. Samfunnsdelen underveis? skal gi retningslinjer for hvordan opplegg for medvirkning og tydeliggjøring av hva som kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i skal behandles i kommuneplanen. Oppsummert kan kommunal virksomhet. man si Når at planprogrammet skal er vedtatt svare vil ut følgende: man fortsette å legge til rette for at alle kommunens innbyggere har anledning til å komme med innspill. I dette arbeidet vil Samfunnsutviklingen det konkretiseres hva som det beskrives ønskes innspill i samfunnsdelen vil Hvilke på, samt tema stilles og krav målsettinger til innspillenes skal utforming. beskrive behov og føringer for arealbruken. Dette gjelder ikke minst befolkningsutviklingen og strategier for kommuneplanen inneholde? Der arealinnspill fremmes av private aktører, er det forslagsstiller utbyggingstakt som må og sørge profil for for at bolig tiltakene og næringsområder. er Hvordan kan jeg nå frem med mine Samfunnsdelens målsettinger bør få åpenbare videreføringer i arealdelen og i bestemmelsene tilhørende den- tilstrekkelig opplyst og utredet i henhold til planlovens krav. synspunkter/innspill underveis? ne. Følgelig er det viktig å forsøke og beskrive forventet Kommuneplan og sammenhengen mellom samfunnsdel og arealdel Når planprogrammet er vedtatt vil man fortsette å legge utvikling på best mulig måte og samtidig være tydelig Kommuneplanen består av to deler samfunnsdel (med handlingsdel) og arealdel. til rette for at alle kommunens innbyggere har anledning til å komme med innspill. I dette arbeidet vil det konkretiseres hva det ønskes innspill på, samt stilles krav til innspillenes utforming. 4 på hvilke mål og strategier man har for å oppnå ønsket utvikling. Skjematisk kan sammenhengen mellom samfunnsdelen og arealdelen uttrykkes slik: KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 5
bestemmelsene tilhørende denne. Følgelig er det viktig å forsøke og beskrive forventet utvikling på best mulig måte og samtidig være tydelig på hvilke mål og strategier man har for å oppnå ønsket utvikling. Skjematisk kan sammenhengen mellom samfunnsdelen og arealdelen uttrykkes slik: Samfunnsdelen Arealdelen 1. Forventet utvikling 2. Behov 3. Målsettinger og strategier 4. Kriterier for arealbruk 1. Forventet utvikling for Lyngdalssamfunnet beskrives i samfunnsdelen. 1. Forventet utvikling for Lyngdalssamfunnet beskrives i samfunnsdelen. 2. Dette gir grunnlag for tallfesting av status og framtidige behov for ulike arealkategorier (som næring, offentlige med mer) iog arealdelen 2. bolig, Dette gir grunnlag fortjenestetilbud tallfesting av status framtidige behov for ulike arealkategorier (som bolig, og næring, offentlige tjenestetilbud med mer) i arealdelen 3. Målsettinger strategier for å planlegge ønsket utvikling beskrives i samfunnsdelen 3. Målsettinger strategier for åseg planlegge ønsket utvikling og beskrives i samfunnsdelen 4. Kriterier for arealbruk iog arealdelen baserer på mål fra samfunnsdelen nasjonale/regionale føringer samt krav til utredning etter forskrift om konsekvensutredning. 4. Kriterier for arealbruk i arealdelen baserer seg på mål fra samfunnsdelen og nasjonale/regionale føringer samt krav til utredning etter forskrift om konsekvensutredning. Det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Klarer man å oppnå dette, så er det større sannsynlighet for å oppnå en helhetlig planlegging og måloppnåelse med god kvalitet. Det er samfunnsdelen i kommuneplanen som skal være bestemmende for hvordan prioriteringene i arealdelen skal se ut. Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen og er en konkretisering av framtidig samfunnsutvikling og målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel. Den skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Lyngdal kommune har kommuneplanens arealdel oppdelt i flere kommunedelplaner, og de er av varierende alder og kvalitet. Det er et mål at alle kommunedelplanene med bestemmelser Markøy. Foto: Jan Seland oppdateres til ny planlov (PBL 2008), og integreres i en samlet arealdel for hele Lyngdal. I samme de gamle kommunedelplanene. Det prosess er viktig åoppheves sikre god sammenheng mellom komviktige hensyn som må ivaretas ved disponering av aremuneplanens samfunnsdel og arealdel. Klarer man å oppnå dette, så er det større sannsynlighet for å oppnå en helhetlig planlegging og måloppnåelse med god kvalitet. Det er samfunnsdelen i kommuneplanen som skal være bestemmende for hvordan prioriteringene i arealdelen skal se ut. Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen og er en konkretisering av framtidig samfunnsutvikling og målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel. Den skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som settes i verk, samt hvilke 6 alene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Plankartet skal i nødvendig 5 utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Lyngdal kommune har kommuneplanens arealdel oppdelt i flere kommunedelplaner, og de er av varierende alder og kvalitet. Det er et mål at alle kommunedelplanene med bestemmelser oppdateres til ny planlov (PBL 2008), og integreres i en samlet arealdel for hele Lyngdal. I samme prosess oppheves de gamle kommunedelplanene. PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
bestemmelser. Kommuneplanen del av det kommunale plansystemet Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire Konkret betyr dette at kommunen har startet arbeidet sammenheng mellom kommuneplanen og økonomiplan/årsbudsjett. med påfølgende ny kommunedelplan år eller mer, for Lyngdal og denne Vest handlingsdelen og en kommundelplan handlingsdelen for Austadhalvøya for Lyngdals og områdene vedkommende innenfor. utgjør økonomiplanen. Dette gir kommunelovens 44 skal revideres årlig. Planforslaget innebærer at Det tas anledning sikte på at til, disse og bidrar planene til å vedtas sikre i god løpet sammenheng av 2013. mellom I diagrammet kommuneplanen under fremgår og det skjematisk hvordan Det er videre behov for revisjon av kommunedelplan for kommuneplanen med handlingsdel/økonomiplan er sentrum, økonomiplan/årsbudsjett. hvor det er særlig behov for å vurdere temaene nærings- og sentrumsutvikling, og hvor det også virksomhetsstyring. Det er svært viktig at disse over- ment å henge sammen med det øvrige systemet for er behov I diagrammet for en utredning under angående fremgår det arealer skjematisk til boligbygging. handlingsdel/økonomiplan Veiplanen tas opp til revidering er ment sammen å henge med sammen øvrige med rapporteringen det øvrige systemet som foregår i kommunen. På en hvordan ordnede kommuneplanen dokumentene med henger sammen med den sentrumsplanen og denne bør gjennomgås med fokus slik måte vil man sikre at de overordnede prinsippene på parkerings- virksomhetsstyring. og veistruktur Det og er bestemmelser. svært viktig at disse overordnede gjennomsyrer dokumentene de mer kortsiktige henger handlingsprogrammene. slik Dessuten måte vil vil man sikre gjennom at de årsrapporten overordnede med sammen med den øvrige rapporteringen som foregår i kommunen. På Kommuneplanen prinsippene gjennomsyrer del av det kommunale de mer kortsiktige handlingsprogrammene. resultatvurdering gi tilbakemelding Dessuten vil man på i hvilken gjennom grad plansystemet måloppnåelsen i handlingsprogrammene er oppnådd. Kommuneplanen årsrapporten skal med ha resultatvurdering en handlingsdel som gi angir tilbakemelding Formålet på i hvilken er å få til grad en helhetlig måloppnåelsen styring der i overordnet hvordan handlingsprogrammene planen skal følges opp er de oppnådd. fire påfølgende Formålet år er å få styring, til en gjennomføring, helhetlig styring rapportering der overordnet og evaluering styring, eller mer, og denne handlingsdelen skal revideres årlig. henger tett sammen. gjennomføring, rapportering og evaluering henger tett sammen. Planforslaget innebærer at handlingsdelen for Lyngdals vedkommende utgjør økonomiplanen. Dette gir kommunelovens I det kommunale 44 anledning plansystemet til, og bidrar vil til kommuneplanen å sikre god inngå på på følgende måte: I det kommunale plansystemet vil kommuneplanen måte: KOMMUNEPLAN 12 år Langsiktig del Samfunnsdel Arealdel Satsningsområder 4 år Økonomiplan Handlingsdel Handlingsmål Prioriterte tiltak Ressurser for gjennomføring ÅRSRAPPORT MED RESULTATVURDERING ÅRSBUDSJETT ÅRSREGNSKAP RAPPORTERING 6 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 7
ORGANISERING AV PLANPROSESSEN OG MEDVIRKNING Plan og bygningsloven stiller tydelige krav både til planprosessen og medvirkning. Planprosessen skal sikre både politisk forankring og allmenn medvirkning. Det er viktig å finne en god balanse mellom styring og medvirkning i en så omfattende og kompleks planoppgave. I forhold til fremdriftsplanen (se side 9) tar man sikte på å politisk behandle endelig kommuneplan våren 2014. Politisk legges det opp til en utstrakt bruk av Komite 1, Komite 2 og Planutvalget. Komiteene vil bli brukt aktivt for å diskutere overordnede og problemstillinger, men har ingen vedtaksrett. Som et utgangspunkt vil man fordele fokusområdene mellom organene på følgende vis: Komite 1: Tjenesteområdet helse og omsorg, Folkehelse Komite 2: Tjenesteområdet oppvekst, Kommunen som organisasjon Planutvalget: Bolig- og tettstedsutvikling, Næringsutvikling, Samferdsel og kommunikasjon, Klima, miljø og samfunnssikkerhet I den grad det er behov for arbeid på tvers av komiteene, så kan formannskapet være et aktuelt organ. Unges kommunestyre skal bli holdt løpende orientert om prosessen. Det legges også opp til at representanter Unges kommunestyre skal bli delaktige i det politiske komitearbeidet. Det er kommunestyret som er vedtaksmyndigheten i planarbeidet. Det legges opp til at en administrativ prosjektgruppe, ledet av rådmannen, har koordinerings- og utredningsansvaret i planarbeidet. Den administrative prosjektgruppen skal sørge for at relevante brukergrupper blir særskilt trukket inn i planarbeidet. Denne prosjektgruppen skal også hente inn de faglige synspunktene fra regionale instanser og de ulike tjenesteområdene i kommunen. Hvordan dette arbeidet skal foregå vil være avhengig av hvilket tema som berøres. Prosjektgruppen har også ansvaret for å legge til rette for gode høringsprosesser til berørte instanser og innbyggerne generelt. Det legges opp til en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. For å sikre god dialog og allmenn medvirkning vil det legges opp til dialogmøter i ulike former. Det skal også være en aktiv bruk av kommunens egne hjemmesider. Det legges opp til en oppstartskonferanse for kommuneplanarbeidet i samarbeid med fylkeskommunen der både politiske representanter, administrasjonen, brukergrupper i kommunen og øvrige interesserte kan delta på. Skjematisk kan organiseringen av planprosessen framstilles slik: 8 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN Fremdriftsplanen er forholdsvis stram og forutsetter god dialog og samhandling mellom alle involverte parter. Fremdriftsplanen er forholdsvis stram og forutsetter god dialog og samhandling mellom alle involverte parter. Forslag til planprogram utarbeides Høring og offentlig ettersyn Planprogrammet fastsettes av kommunestyret Planprosess ihht til fastsatt planprogram Høring og offentlig ettersyn Bearbeiding og behandling Vedtak Kommuneplan i kommunestyret 2013 2014 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai 8 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 9
VISJON OG VERDIER FOR LYNGDAL KOMMUNE Kommuneplanen må ta utgangspunkt i en visjon med tilhørende verdier når man skal lage overordnede mål for Lyngdalssamfunnet. Lyngdal hadde i 2006 en omfattende prosess med politikere, administrasjon og næringsliv som kom frem til følgende visjon eller slagord: Lyngdal, vi vil vi våger Av dette fulgte verdiene: Løsningsorientert og handlekraftig Utviklingsorientert og nyskapende Forutsigbar og kvalitetsbevisst Åpen og samspillsorientert I dette kommuneplanarbeidet legges det ikke opp til å endre verken visjon/slagord eller verdier. Både «vi vil vi våger» og tilhørende verdier synes å være godt forankret og i tråd med hvordan innbyggere og ansatte opplever kommunen. Følgelig vil fokus være å konkretisere og tydeliggjøre følgende: Hva er det Lyngdal vil og våger de kommende årene? Hva skal man satse på og hvilke strategier vil ivareta verdiene på en best mulig måte? Det legges opp til at man gjennom planarbeidet vil utarbeide en grafisk profil som kan visualisere visjon og verdier på en bedre måte. I dette ligger også utarbeidelse av en profilmanual (logoer og fargevalg) som gjør at kommunen fremstår som mer enhetlig i sin kommunikasjon både internt og eksternt. 10 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Kommuneplanen bør utarbeides i tråd med nasjonale og regionale forventninger. Planprogrammet for Lyngdal vil i hovedsak ta hensyn til forventninger som er skissert i følgende dokumenter: Hvert 4. år skal det utarbeides nasjonale NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER FOR PLANARBEIDET og føringer for planarbeidet forventninger til regional og kommunal Nasjonale og regionale føringer for planarbeidet Kommuneplanen bør bør utarbeides tråd i tråd med med nasjonale nasjonale og regionale og regionale forventninger. planlegging. forventninger. Planprogrammet Nasjonale forventninger ble sist Kommuneplanen bør utarbeides i tråd med nasjonale og regionale forventninger. Planprogrammet Planprogrammet for Lyngdal vil hovedsak for Lyngdal ta hensyn vil i til hovedsak forventninger ta hensyn som er til skissert forventninger i følgende som dokumenter: er skissert i følgende dokumenter: for Lyngdal vil i hovedsak ta hensyn til forventninger som er skissert i følgende vedtatt dokumenter: i 2011 og tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Gjeldende forventninger Hvert 4. år skal det utarbeides nasjonale Hvert Hvert 4. år skal 4. år det skal utarbeides det utarbeides nasjonale nasjonale forventninger til forventninger til regional belyser og i kommunal stor grad problemstillinger innen: forventninger regional til og regional kommunal og kommunal planlegging. Nasjonale forventninger planlegging. ble sist Nasjonale vedtatt i forventninger 2011 og tar opp ble viktige sist planlegging. Nasjonale Klima forventninger og energi ble sist utfordringer i samfunnsutviklingen. i 2011 og tar opp viktige Gjeldende utfordringer forventninger i vedtatt vedtatt i 2011 og tar By- opp og viktige tettstedsutvikling utfordringer i belyser i stor grad samfunnsutviklingen. problemstillinger Gjeldende innen: forventninger samfunnsutviklingen. Gjeldende forventninger belyser i stor grad Samferdsel problemstillinger og innen: infrastruktur belyser Klima Klima i stor og energi og grad energi problemstillinger innen: Verdiskaping og næringsutvikling Klima By- og energi og tettstedsutvikling By- og tettstedsutvikling By- og Samferdsel tettstedsutvikling Natur, og infrastruktur kulturmiljø og landskap Samferdsel og infrastruktur Samferdsel Verdiskaping og infrastruktur Helse, og næringsutvikling livskvalitet og oppvekstmiljø Verdiskaping Natur, kulturmiljø og næringsutvikling Verdiskaping og næringsutvikling og landskap Natur, Helse, kulturmiljø livskvalitet og landskap Natur, kulturmiljø og landskap og oppvekstmiljø Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det er utarbeidet en felles regionplan for de to Det er utarbeidet Agderfylkene, kalt blir en felles Agder det regionplan 2020. pekt I denne på at for planen Agder to har særlige Agderfylkene, kalt Agder 2020. I denne planen blir det pekt på at utfordringer Agder har særlige når det gjelder levekår og blir det pekt på at Agder har særlige utfordringer når det gjelder levekår og utfordringer Det utarbeidet når likestilling. gjelder en felles levekår regionplan og for de to Agderfylkene, likestilling. likestilling. kalt Agder 2020. I denne planen blir det pekt på at Agder har Planen særlige har fem utfordringer hovedsatsingsområder: Planen har når fem det gjelder hovedsatsingsområder: levekår og likestilling. Planen Planen har fem har hovedsatsingsområder: fem Klima: Høye mål Klima: lave utslipp Høye mål lave utslipp Klima: Høye mål lave utslipp Det gode Klima: livet: Høye Agder mål for alle Det gode livet: Agder Det for gode alle lave livet: utslippagder for alle Utdanning: Det gode Verdiskaping livet: Agder bygd for på alle kunnskap Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: Utdanning: De Verdiskaping viktige veivalgene bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Kommunikasjon: Opplevelser Kommunikasjon: for livet De viktige veivalgene De viktige veivalgene Kultur: Kultur: Opplevelser Opplevelser for livet for livet Kultur: Opplevelser for livet En felles plan for kommunene i Lister ble vedtatt i 2006. En felles plan for kommunene i Lister ble vedtatt i 2006. Planen er ment som et styringsdokument for utviklingen i Planen er ment som Listerkommunene og En et har felles styringsdokument i hovedsak plan for fokus kommunene for utviklingen på følgende i Lister i tema: ble vedtatt i 2006. Planen og har er i ment hovedsak som fokus et styringsdokument på følgende tema: for utviklingen i Lister- Listerkommunene Næring og konkurranseevne kommunene og har i hovedsak fokus på følgende tema: Næring og konkurranseevne Kultur og stedskvalitet Kultur og stedskvalitet Næring og konkurranseevne Kommunikasjon og transport Kommunikasjon Kultur og stedskvalitet Næring og transport og konkurranseevne Kommunikasjon og transport Listerrådet har Kultur ønsker om og å stedskvalitet revidere denne planen i løpet av Listerrådet har ønsker om å revidere denne planen i løpet av 2013 og i den forbindelse Listerrådet det har skissert ønsker noen om felles å revidere denne planen i løpet av 2013 og i den Kommunikasjon forbindelse er det skissert og transport noen felles utfordringer for Listerkommunene. 2013 og i den forbindelse Disse utfordringene er det skissert noen felles utfordringer og miljø. for Listerkommunene. utfordringer for Listerkommunene. innenfor levekår, vekst Disse utfordringene Så snart en revidert Disse er utfordringene er innenfor gjeldende, levekår, og miljø. innenfor levekår, vekst Listerplan blir gjort vil vekst Så snart utfordringer og miljø. en revidert og Så satsinger snart en revidert Listerplan blir Listerplan blir gjort gjort gjeldende, gjeldende, vil utfordringer vil utfordringer og satsinger og satsinger herfra bli viktige herfra bli viktige innspill til utarbeidelsen av Lyngdals herfra bli viktige 2013 innspill og til i den til utarbeidelsen forbindelse av Lyngdals av er Lyngdals det skissert kommuneplan. noen felles kommuneplan. kommuneplan. 10 10 Det er utarbeidet en felles regionplan for de to Agderfylkene, kalt Agder 2020. I denne planen Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap En felles plan for kommunene i Lister ble vedtatt i 2006. Planen er ment som et styringsdokument for utviklingen i Listerkommunene og har i hovedsak fokus på følgende tema: Listerrådet har ønsker om å revidere denne planen i løpet av utfordringer for Listerkommunene. Disse utfordringene er innenfor levekår, vekst og miljø. Så snart en revidert Listerplan blir gjort gjeldende, vil utfordringer og satsinger herfra bli viktige innspill til utarbeidelsen av Lyngdals kommuneplan. 10 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 11
Utvikling av Lyngdalssamfunnet En planlagt samfunnsutvikling bygger på en tro om at det er mulig å skape eller fremme utvikling i en ønsket retning. Hva som er den ønskede utviklingen for Lyngdal er derfor det viktigste spørsmålet i denne sammenhengen. Uansett hva man satser på, så synes det viktig å ivareta den offensive og En planlagt samfunnsutvikling bygger på en tro om at det er mulig å skape eller fremme utvikling i en ønsket retning. optimistiske Hva som utviklingskulturen er den ønskede utviklingen som preger for lokalsamfunnet. Lyngdal er derfor det viktigste spørsmålet i denne sammenhengen. Uansett hva man satser på, så synes det viktig å ivareta den offensive og optimistiske utviklingskulturen som En planlagt preger lokalsamfunnet. samfunnsutvikling innebærer også at man må gjøre noen valg og prioriteringer for hvilke En planlagt hensyn samfunnsutvikling som skal veie tyngst. innebærer også at man må gjøre noen valg og prioriteringer for hvilke hensyn som skal veie tyngst. Lyngdal er en av seks kommuner i Listersamarbeidet. Sammen med Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal er en av seks kommuner i Listersamarbeidet. Sammen med Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal og Sirdal og Hægebostad har Lyngdal inngått forpliktende samarbeid på flere områder som barnevern, Hægebostad har Lyngdal inngått forpliktende samarbeid på flere områder som barnevern, spesialpedagogiske tjenester, spesialpedagogiske IKT, næringsutvikling tjenester, med mer. IKT, Mange næringsutvikling utfordringer med i regionen mer. Mange stopper utfordringer ikke ved kommunegrensene. i regionen stopper Man vil ikke også ved ha større kommunegrensene. gjennomslagskraft Man i vil forhold også til ha overordnede større gjennomslagskraft myndigheter dersom i forhold kommunene til overordnede har felles satsinger. myndigheter Det er viktig dersom at vi fortløpende kommunene vurderer har felles hvordan satsinger. og på hvilke Det er områder viktig at det vi fortløpende er hensiktsmessig vurderer å samarbeide. hvordan og på hvilke områder det er hensiktsmessig å samarbeide. BEFOLKNINGSUTVIKLING B o Kunnskap Kunnskap om befolkningsutviklingen om befolkningsutviklingen er noe av er den noe viktigste av den viktigste informasjonen informasjonen som behøves som behøves for å utøve for god å utøve planlegging. god Hvor planlegging. mye og hvordan Hvor mye alderssammensetningen og hvordan alderssammensetningen blant Lyngdals befolkning blant Lyngdals utvikler befolkning seg er av grunnleggende betydning utvikler seg er av grunnleggende for hva slags behov betydning som skal for tilfredsstilles. hva slags behov Dette som gjelder skal tilfredsstilles. ikke minst i forhold Dette til gjelder omfanget ikke av utbyggingsarealer til boliger, tilbudet av kommunale tjenester med mer. minst i forhold til omfanget av utbyggingsarealer til boliger, tilbudet av kommunale tjenester med Antall innbyggere mer. i Lyngdal kommune var per 1. januar 2013 8011 innbyggere. Veksten i innbyggertallet har vært relativ stabil, Antall men innbyggere noe sterkere i Lyngdal i løpet kommune av de siste var årene. per 1. Det januar er særlig 2013 netto 8011 innflytting innbyggere. som Veksten har økt i og bidratt til en befolkningsvekst i overkant av 1 % de siste årene. innbyggertallet har vært relativ stabil, men noe sterkere i løpet av de siste årene. Det er særlig netto innflytting som har økt og bidratt til en befolkningsvekst i overkant av 1 % de siste årene. Utvikling i folketallet 2000-2013 (Kilde: SSB) År Folkemengde 1. januar Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folkevekst 11 Folkemengde 31.desember Vekst i % 2000 7064 43 25 68 7132 1,0 % 2001 7129 49 9 58 7187 0,8 % 2002 7192 28-62 -34 7158-0,5 % 2003 7163 39 17 56 7219 0,8 % 2004 7216 27 0 27 7243 0,4 % 2005 7244 38 14 52 7296 0,7 % 2006 7296 44 30 72 7368 1,0 % 2007 7368 56 108 165 7533 2,2 % 2008 7533 41 68 103 7636 1,3 % 2009 7636 52 49 103 7739 1,3 % 2010 7739 41 36 76 7815 1,0 % 2011 7815 32 48 80 7895 1,0 % 2012 7895 25 89 116 8011 1,4 % 2013 8011 12 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Hvordan befolkningsveksten vil utvikle seg videre i Lyngdal er vanskelig å beregne eksakt, men SSB lanserer tre utviklingsscenarier basert på lav, middels og høy vekst (se tabell under). En middels vekst tilsvarer i hovedsak den utviklingen man har sett i Lyngdal de siste årene. Det er lite som tyder på at Hvordan veksten er befolkningsveksten i ferd med å stagnere vil utvikle snarere seg tvert videre imot. i Lyngdal Man bør er vanskelig derfor planlegge å beregne med eksakt, utgangspunkt men SSB i lanserer Hvordan befolkningsveksten vil utvikle seg videre i Lyngdal er vanskelig å beregne eksakt, men SSB lanserer tre utviklingsscenarier befolkningsvekst tre utviklingsscenarier basert som på ligger lav, middels et basert sted på lav, middels og høy vekst (se tabell under). En middels vekst og mellom høy vekst middels (se tabell og under). høy befolkningsvekst. En middels tilsvarer Det vil i si hovedsak at Lyngdal den tilsvarer utviklingen rommer i minimum hovedsak man har sett 1450 den i Lyngdal flere utviklingen mennesker de siste man årene. i har 2025 sett enn i Lyngdal ved inngangen de siste til årene. 2013. Det er lite som tyder på at veksten er i ferd med å stagnere snarere tvert imot. Man bør derfor planlegge med utgangspunkt i Det er lite som tyder på at veksten er i ferd med å stagnere snarere tvert imot. Man bør derfor planlegge med utgangspunkt befolkningsvekst i en befolkningsvekst som ligger som et sted ligger mellom et sted mellom middels middels og høy og befolkningsvekst. høy Det Det vil vil si si at at Lyngdal rommer minimum 1450 1450 flere flere mennesker mennesker Befolkningsframskrivning i 2025 enn i 2025 ved inngangen enn ved inngangen til 2013-2025 2013. til en 2013. 11000 10600 10200 9800 11000 9400 10600 9000 10200 8600 9800 8200 9400 7800 9000 7400 8600 7000 8200 7800 7400 7000 Kilde: SSB Kilde: SSB Befolkningsframskrivning 2013-2025 9962 8964 8964 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Befolkningsutvikling for innbyggere mellom 0-19 år Dersom Befolkningsutvikling man legger for en innbyggere forventning mellom 0-19 middels år befolkningsvekst fram mot 2025 til grunn, vil utviklingen for barn i førskolealder, grunnskolealder og unge voksne bli noenlunde som vist i Befolkningsutvikling Dersom man legger en forventning innbyggere om middels mellom befolkningsvekst 0-19 år fram mot 2025 til grunn, vil utviklingen for diagrammet barn i førskolealder, under. grunnskolealder og unge voksne bli noenlunde som vist i diagrammet under. Dersom man legger en forventning om middels befolkningsvekst fram mot 2025 til grunn, vil utviklingen for barn i førskolealder, Befolkningsframskrivning grunnskolealder og 0-5, unge 6-15 voksne og 16-19 bli noenlunde år som vist i diagrammet 1600 under. 1395 1400 1213 1200 Befolkningsframskrivning 0-5, 6-15 og 16-19 år 1000 1600 782 800 680 1395 1400 1213 600 1200 400 553 1000 475 200 782 800 680 0 600 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 400 553 475 200 0-5 år 6-15 år 16-19 år 0 Kilde: SSB Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 13 0-5 år 6-15 år 16-19 år 9962 9466 9466 Kilde: SSB Kilde: SSB
For øke barn med i cirka førskolealder 180 barn i viser perioden. befolkningsframskrivingen Forventninger og analyser at antall om barn hvordan under barnefamiliene skolepliktig alder vil fordele vil øke med seg innad cirka i 100 kommunen barn frem i fremtiden mot 2025. kan Befolkningsutviklingen gi viktig innsikt i hvordan blant man grunnskolebarn prioriterer og forventes plasserer også det å øke offentlige med cirka tjenestetilbudet 180 barn i perioden. som barnehager Forventninger og skoler og i analyser fremtiden. om Dagens hvordan bosettingsmønster barnefamiliene vil vil fordele være seg et viktig For barn innad grunnlagsmateriale i førskolealder i kommunen viser i fremtiden i denne befolkningsframskrivingen kan forbindelse. gi viktig innsikt Se vedlagte at antall i hvordan kart barn under man side 28. skolepliktig prioriterer alder og plasserer vil øke med det cirka 100 offentlige barn frem mot tjenestetilbudet 2025. Befolkningsutviklingen som barnehager blant og grunnskolebarn skoler i fremtiden. forventes Dagens også å bosettingsmønster øke med cirka 180 barn vil være i perioden. Forventninger og for analyser innbyggere om hvordan mellom barnefamiliene 20 66 år vil fordele seg innad i kommunen i fremtiden kan gi Befolkningsutvikling et viktig grunnlagsmateriale i denne forbindelse. Se vedlagte kart side 28. viktig innsikt i hvordan man prioriterer og plasserer det offentlige tjenestetilbudet som barnehager og skoler i fremtiden. Dagens beregning bosettingsmønster av middels nasjonal vil være vekst et viktig for grunnlagsmateriale Lyngdal lagt til i grunn denne for forbindelse. aldersgruppen Se vedlagte 20-66 kart år side i 28. SSBs Befolkningsutvikling for innbyggere mellom 20 66 år diagrammet under. Befolkningsutvikling for innbyggere mellom 20 66 år SSBs beregning av middels nasjonal vekst for Lyngdal er lagt til grunn for aldersgruppen 20-66 år i SSBs beregning av middels nasjonal vekst for Lyngdal er lagt til grunn for aldersgruppen 20-66 år i diagrammet diagrammet under. Befolkningsframskrivning 20-66 år under. 5400 5266 5200 Befolkningsframskrivning 20-66 år 5400 5000 5200 4800 5000 4600 4800 4400 4600 4200 4400 4200 Kilde: SSB Kilde: SSB 4647 4647 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 20-66 år 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 20-66 år En økning på i underkant av 600 personer i planperioden tilsier at det blant annet bør etableres relativt En økning mange på i underkant arbeidsplasser av 600 personer frem mot i planperioden år 2025. tilsier at det blant annet bør etableres relativt mange arbeidsplasser frem mot år 2025. En økning på i underkant av 600 personer i planperioden tilsier at det blant annet bør etableres Befolkningsutvikling for for innbyggere over over 67 år 67 år relativt mange arbeidsplasser frem mot år 2025. Befolkningsutvikling for innbyggere Befolkningsframskrivning over 67 år 67-79 og 80+år 1100 1063 1000 900 Befolkningsframskrivning 67-79 og 80+år 800 671 1100 700 1063 1000 600 500 900 333 407 400 800 300 671 500 600 700 200 100 333 407 400 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 300 200 67-79 år 80 år + 100 Kilde: SSB 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 67-79 år 80 år + 5266 Kilde: SSB 13 13 14 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Som diagrammet viser, så vil aldersgruppen 67-79 år øke mye i perioden fram mot 2025. Det er særlig fram mot 2020 altså i begynnelsen av planperioden at veksten er sterkest. For gruppen av eldre over 80 år, så er denne relativt stabil til helt frem mot slutten av planperioden da vi ser at veksten forsterkes. Som vi vet er det personer over 80 år som erfaringsmessig har størst omsorgsbehov. Som diagrammet viser, så vil aldersgruppen 67-79 år øke mye i perioden fram mot 2025. Det er særlig fram mot 2020 altså i begynnelsen av planperioden at veksten er sterkest. For gruppen av eldre over 80 år, så er denne relativt stabil til helt frem mot slutten av planperioden da vi ser at veksten forsterkes. Som vi vet er det personer over 80 år som erfaringsmessig har størst omsorgsbehov. % 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet I diagrammet over over vises vises en oppsummert en utvikling utvikling av tallene av tidligere tallene der tidligere det fremgår der det hvordan fremgår aldersgruppene hvordan vil fordele seg i forhold til hverandre. Denne tabellen peker i tid helt fram mot 2040. Det som særlig blir tydelig er hvordan andelen av personer aldersgruppene vil fordele i yrkesaktiv seg i forhold alder er synkende, til hverandre. mens Denne andelen tabellen eldre øker peker mye. Dette i tid helt vil ha fram stor innvirkning mot 2040. Det på hvordan som særlig vi organiserer blir tydelig kommunale er hvordan tjenestene andelen våre av personer og hva slags i yrkesaktiv rekrutteringsbehov alder er vi synkende, vil ha innenfor mens offentlig tjenesteyting. andelen eldre øker mye. Dette vil ha stor innvirkning på hvordan vi organiserer de kommunale tjenestene våre og hva slags rekrutteringsbehov vi vil ha innenfor offentlig tjenesteyting. Folkehelse Ulike aldersgrupper - del av befolkninga 0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år eller eldre 2012 8,9 20,9 57,9 8,1 4,2 2020 8,7 21 56,2 10,4 3,8 2040 7,7 19,8 54,1 11,7 6,7 FOLKEHELSE Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer i framtida legges idag på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste 20-30 års levevaner. Hver enkelt av oss har et individuelt ansvar for å ta vare på vår egen helse, og vi må være forberedt på å møte de helsemessige konsekvensene som dårlige levevaner påfører oss. Levevaner er således et individuelt ansvar. Den enkeltes valg foretas imidlertid innenfor samfunnets rammer ut i fra hvordan det er organisert, og og kommunen. dermed er folkehelse også et samfunnsansvar. Kommuneplanen skal uttrykke målsettinger og strategier som skal bidra til at forutsetningene for å kunne ta gode, kloke og sunne valg vil bli bedre for befolkningen og kommunen. Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer i framtida legges idag på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste 20-30 års levevaner. Hver enkelt av oss har et individuelt ansvar for å ta vare på vår egen helse, og vi må være forberedt på å møte de helsemessige konsekvensene som dårlige levevaner påfører oss. Levevaner er således et individuelt ansvar. Den enkeltes valg foretas imidlertid innenfor samfunnets rammer ut i fra hvordan det er organisert, og dermed er folkehelse også et samfunnsansvar. Kommuneplanen skal uttrykke målsettinger og strategier som skal bidra til at forutsetningene for å kunne ta gode, kloke og sunne valg vil bli bedre for befolkningen Lov om folkehelsearbeidet (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012. Folkehelseloven legger føringer for kommunens arbeid med folkehelse. Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller og levekår. Det poengteres i loven hvordan dette krever systematisk og langsiktig planlegging og innsats, og en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming fra kommunens side. Grunnlaget for god helse legges i hoved- Lov sak utenfor om folkehelsearbeidet helsetjenesten, og (folkehelseloven) til dels utenfor kommunens trådte ansvarsområder. i kraft 1. januar Dette 2012. utfordrer Folkehelseloven alle offentlige legger sektorer og private lag og foreninger til å samarbeide aktivt. føringer for kommunens arbeid med folkehelse. Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som Folkehelseloven styrker folkehelsen legger til rette og utjevner for politisk sosiale forankring forskjeller av folkehelsearbeidet, og levekår. og Det for poengteres langsiktig i og loven systematisk hvordan innsats. Kommuner og fylkeskommuner skal identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeid dette krever systematisk og langsiktig planlegging og innsats, og en tverrfaglig og tverrsektoriell og iverksette nødvendige tiltak. Som et ledd i dette arbeidet utgir folkehelseinstituttet årlig en «folkehelseprofil» for tilnærming den enkelte kommune. fra kommunens Folkehelseprofilen side. Grunnlaget for Lyngdal for i 2012 god helse viser at legges kommunen i hovedsak har mange utenfor sammenfallende helsetjenesten, levekårsutfordringer og til dels utenfor som kommunens resten av Listerregionen. ansvarsområder. Dette utfordrer alle offentlige sektorer og private lag og foreninger til å samarbeide aktivt. I det følgende presenteres sentrale folkehelse- og levekårsutfordringer som bør synliggjøres i kommuneplanarbeidet og som det bør utarbeides strategier for å håndtere: Folkehelseloven legger til rette for politisk forankring av folkehelsearbeidet, og for en langsiktig og systematisk innsats. Kommuner og fylkeskommuner skal identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeid og iverksette nødvendige tiltak. Som et ledd i dette arbeidet utgir KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 15 14
Fysisk og psykisk helse: I Lyngdal er forekomsten av en del kroniske lidelser som KOLS, astma og muskel- og skjelettrelaterte sykdommer høyere enn resten av fylket og landet. I tillegg finner man relativt flere personer med psykiske lidelser relatert til angst, depresjoner og nevroser. Antallet legemiddelbrukere for psykiske lidelser er blant de høyeste i Vest-Agder. Trenden ellers i landet er at også andre kroniske sykdommer som kreft og demens vil ramme en langt større andel av befolkningen enn hva som har vært tilfelle tidligere. Uføre og lav inntekt: For personer i yrkesaktiv alder er det en nær sammenheng mellom svak/ingen tilknytning til arbeidslivet og vedvarende lavinntekt. Lyngdal har blant annet en stor andel deltidsarbeidende kvinner og noe lavere utdanningsnivå enn resten av landet. Lyngdal har svært mange unge uføretrygdede (18-44 år) sammenlignet med resten av landet. De siste årene har man sett en nedadgående trend for denne gruppen, men fortsatt er 3,6 % av befolkningen uføre sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 2,3%. Likestilling Likestilling i vid forstand handler om å legge til rette for like muligheter for kommunens innbyggere uavhengig av kjønn, men også av andre faktorer som for eksempel etnisk tilhørighet, alder, livsfase og eventuelle funksjonshemminger. I tråd med det som man ser i resten av Agder er det fortsatt en arbeidskraftreserve i kommunen som ikke er tatt i bruk. Kvinner har lavere yrkesdeltakelse enn menn og svært mange arbeider deltid. I tillegg finner vi at andelen kvinner sammenlignet med andelen menn i lederyrker er lavere i Agder. Kvinner i Agder har også en større orientering mot hjemme- og familiesfæren enn i resten av landet. Integrering Agderforsknings levekårsrapporter har tydelige anbefalinger for hva som skal til for å stimulere til en samfunnsutvikling som bekjemper levekårsutfordringene. En målrettet satsing på inkludering og kvalitet i utdanningstilbudet fra barnehage til universitet er det viktigste enkelttiltaket som kan utjevne sosiale skiller slik at flest mulig kan etablere seg i arbeidslivet og dermed lykkes med å utvikle sitt eget potensial som aktive og skapende samfunnsborgere. Store forskjeller i sysselsettingsnivå mellom ulike grupper kan bidra til en utvikling i retning av et samfunn der det i økende grad er sammenfall mellom dårlige levekår og innvandrerbakgrunn. Det er en utfordring også i Lyngdal kommune å tette sysselsettingsgapet mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. 16 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Levevaner kosthold og fysisk aktivitet De siste årene har man sett en utvikling i samfunnet mot stadig mindre fysisk aktivitet og et kosthold som har ført til utstrakt fedmeproblematikk også hos barn. Dersom man klarer å endre levevanene hos befolkningen, så vil dette være et viktig bidrag til at den enkelte får flere leveår med god helse. Det vil også være et viktig bidrag til å utjevne levekår mellom befolkningsgrupper. God folkehelse og levekår har stor verdi både for den enkelte og samfunnsøkonomisk er det store gevinster å hente på å bedre forholdene. Lyngdal kan sies å være en kommune som har hatt relativt lite fokus på folkehelsearbeid generelt. Dette ønsker man i kommuneplanen å gjøre noe med. Arbeidet har også i stor grad vært tilknyttet helsesektoren. Det er derfor en utfordring å øke bevisstheten omkring folkehelse i alle sektorer og nivåer. Folkehelsearbeidet bør være basert på kompetansebygging, kvalitetsutvikling og systematisk helseovervåkning. Vi vil Legge til rett for at den enkelte kan gjøre positive helsevalg som innebærer sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet gjennom hele livsløpet. Ha økt kompetanse og kunnskap om de lokale folkehelseutfordringen Sørge for at tilgjengelighet og universell utforming er et grunnleggende prinsipp Legge til rette for økt deltakelse i arbeidslivet At kommunen skal ha en aktiv strategi for å forebygge kroniske sykdommer Sette den enkelte innbygger bedre i stand til å ta vare på sin egen helsesituasjon Redusere de sosiale helseforskjellene mellom ulike grupper mennesker Legge til rette for at folkehelsearbeidet får et tverrsektorielt fokus og danner grunnlag for samarbeid mellom det offentlige, private og frivillige lag og foreninger. Konsekvenser for samfunnsdelen: I samfunnsdelen skal det gis overordnede mål for folkehelsearbeidet i kommunen. Perspektiver på folkehelsearbeidet vil også bli ivaretatt i blant annet sektorplanen for kultur og kommunedelsplanen for idrett og fysisk aktivitet. Konsekvenser for arealdelen: For arealdelen er det særlig aktuelt å se på overordnede strukturer som kan legge til rette for fysisk aktivitet. Dette kan være gang- og sykkelveier, stier/rekreasjonsområder og arealer for idrettslivet. BOLIG- OG TETTSTEDSUTVIKLING Det er store statlige og regionale forventninger til at det bør fastlegges et boligutbyggingsmønster som understøtter en arealbruk som gir en effektiv ressursutnytting og miljømessige gode løsninger. God lokalisering og utforming av boligområder er også viktig i et folkehelseperspektiv. Dette gjelder for eksempel i hvilken grad man skal legge til rette for «grønne områder». En samlet vurdering av kommunens behov for bygg og arealer og lokalisering vil kunne være viktige virkemidler i tettstedsutviklingen. Det vedlagte kartet side 28 viser hvor konsentrert rundt sentrum befolkningen i Lyngdal bor. Flere av de allerede planlagte utbyggingsområdene forsterker en slik utvikling. Den største aktiviteten i boligetableringen skjer i områdene ved Rom og nær sentrum i Alleen. Mot sentrum er det en tendens til at eneboliger på sentrale større tomter blir erstattet med flerboligbygg. Det vil være behov for å kartlegge utbyggingspotensialer (inkludert fortettingsområder), utbyggingsstruktur og konsekvenser av dette, senest som ledd i en revisjon av kommunedelplan for sentrum. Det vil også være behov for å vurdere hvilke områder som bør planlegges under ett, eventuelt i form av en områdereguleringsplan. Det bør legges til rette for videre boligutvikling rundt eksisterende sentra, og eksempelvis for den nordlige delen av kommunen bør revisjon av kommuneplanens arealdel se på mulighet for utvidelser av boligområder på Vemestad/Moi. I områdene nord i kommunen vil det være behov for å finne løsninger for utvidelse av parkeringsareal og mulig utvidelse av kirkegård ved Kvås kirke. KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 17
Fritidsbebyggelse Lyngdal har også en betydelig andel fritidsboliger. Ved en revisjon av arealdel til kommuneplanen vil det være behov for å utrede hvor mye areal som ikke allerede er bygd ut av de områdene som i dag er satt av til fritidsbolig, og å vurdere om og hvor det skal settes av nye arealer til fritidsbebyggelse i planperioden. Spørsmålet om sammenblanding av bolig og fritidsbebyggelse er ofte et tema i byggesaker, og i revisjon av kommuneplanens arealdel bør det gjøres en vurdering av forholdet mellom bolig og fritidsbebyggelse, samt i hvor stor grad disse kan og bør kombineres. Vi vil Avklare behovet for nye boliger og utrede ulike utbyggingsstrategier (f.eks fortetting, nye områder med mer) At nye boligområder som planlegges skal tilrettelegges med hensyn til barn og unges behov Sikre kvalitet i kommunens botilbud Sikre nok utbyggingsareal for barnehager, skoler og omsorgstilbud Sikre arealer til rekreasjon og grønn struktur Ta hensyn til klimautfordringene i planleggingen av nye utbyggingsområder Utarbeide prinsipper for utvikling av områder både boområder og fritidsbebyggelse Konsekvenser for samfunnsdelen: I samfunnsdelen skal det gis mål for hvordan kommunen skal arbeide med utviklingen av Lyngdalssamfunnet knyttet til bolig- og tettstedsutvikling. Behovet for boliger og offentlige tjenester vil øke i takt med befolkningsutviklingen og samfunnsdelen skal tydeliggjøre kommunens strategi for å imøtekomme dette. Dette gjelder både med hensyn til de sentrumsnære områdene, men også for mindre tettsteder som Austad, Korshamn og Kvås. Målene må gi tydelige føringer for arbeidet med arealplanen. Samfunnsdelen bør også uttrykke hvilke kriterier som skal legges til grunn ved for eksempel omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Konsekvenser for arealdelen: Føringene fra samfunnsdelen skal danne grunnlaget for nye arealdisponeringer i kommunen og følges opp gjennom bestemmelser og retningslinjer for utbygging. Det kan være aktuelt å sette av areal til formål av stor betydning for tettstedsutviklingen for eksempel til etablering av offentlige tilbud, parkarealer etc. NÆRINGSUTVIKLING Lyngdal kommune har tradisjon for å ha en aktiv rolle i det lokale næringslivet. Dette gjelder både med tanke på nyetableringer, men også understøtting og tilrettelegging for eksisterende tilbud. I forhold til nabokommunene er Lyngdal i en særklasse hva gjelder omsetting innenfor handel og turisme. Dette blir understreket av Telemarksforskning som i 2012 kåret Lyngdal til den fremste besøkskommunen i landet. Handelsnæringen er lokalisert i sentrum og på Rom hvor det i disse dager foregår en storstilt utbygging. Lyngdal er nest største reiselivskommune i Vest-Agder etter Kristiansand. I forhold til industri er kommunen sterke på trebearbeiding og på mekanisk industri. De største bedriftene på dette området er lokalisert på Kvavik og på Rom. Landbruksnæringene er fortsatt en viktig del av Lyngdal næringsliv, selv om det har vært en markert nedgang i antall sysselsatte innenfor denne næringen de siste årene. Aktiv landbruksdrift holder imidlertid kulturlandskapet åpent, noe som gir økt trivsel for fastboende og tilreisende. Primærnæringen danner igjen grunnlag for arbeidsplasser i sekundær- og tertiærnæringene, bl.a. i foredlingsbedrifter, transportnæring, entreprenører, handels- og servicebedrifter. I planprosesser som kan gi økt vekst både på bolig og næringssiden har man i Lyngdal sett flere eksempler på interessekonflikter ved arealbruk. Dette gjelder blant annet i forhold til bruken av landbruksjord og det er viktig at kommuneplanarbeidet tydeliggjør kommunens prioriteringer. Et viktig utgangspunkt er at man ønsker å ivareta alle næringers vekst og muligheter. 18 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025
Vi vil Avklare behovet for nye næringsområder og hvilke områder som bør utvikles videre Avklare hvorvidt ulike typer næringsvirksomhet skal lokaliseres til bestemte områder Avklare hvordan kommunen kan bidra til et mer variert og konkurransedyktig næringsliv Legge til rette for gode og forutsigbare vilkår for næringsutvikling Avklare hvorvidt det er bestemte typer næringer man særskilt skal satse på Konsekvenser for samfunnsdelen: Samfunnsdelen skal gi konkrete føringer for hvordan kommunens politiske strategier for fremtidig næringspolitikk og utvikling skal være. Samfunnsdelen bør gi svar på hvorvidt det er behov for å tiltrekke seg befolkningsgrupper med særskilt kompetanse for å sikre videre vekst og utvikling i kommunen. Konsekvenser for arealdelen: Målsettinger og strategier fra samfunnsdelen skal gi tydelige signaler på hvor mye næringsareal som det skal planlegges for i årene frem mot 2025 og hvor i kommunen disse bør være lokalisert. Bestemmelsene til arealene for næringsformål må samsvare med de overordnede føringene fra samfunnsdelen. SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Et tilpasset og velfungerende transportnett og et godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur, er en viktig forutsetning for ønsket utvikling i regionen. En svært viktig utfordringen for Lyngdal og nabokommunene er å avklare trasèvalg for E39 med tilførselsveier. Lyngdal ønsker å ta et initiativ mot involverte myndigheter og instanser for å samordne og tilrettelegge for at kommunens og regionens interesser blir ivaretatt. Regjeringen forventer at areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Dette fordrer at planlegging av gang- og sykkelveier vektlegges og at man styrker det kollektive transporttilbudet. Et utvidet tilbud til myke trafikanter kan være formålstjenelig både ut i fra et perspektiv om tryggere trafikkavvikling, men også ut i fra et folkehelseperspektiv Vi vil Avklare trasèvalg for E-39 med tilførselsveier Legge til rette for et utvidet og hensiktsmessig gang- og sykkelsystem i Lyngdal Legge til rette for et samordnet og utvidet kollektivtilbud Arbeide etter målsettingen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken Sørge for at den elektroniske infrastrukturen er velfungerende og godt utbygget Konsekvenser for samfunnsdelen: Kommuneplanens samfunnsdel skal tydeliggjøre overordnede målsettinger og strategier som gjelder transport både til fots, sykkel, bil og kollektivtilbud. Konsekvenser for arealdelen: Det må samarbeides med Statens vegvesen og nabokommunene om ny trasè for E-39. Dette vil få store konsekvenser for arealbruken da det også må vurderes hvor tilførselsveiene skal være. Også målsettingen om et utvidet gangog sykkelsystem får konsekvenser for arealdelen. Arealdelen kan gi bestemmelser om rekkefølgekrav som gjelder utbygging av infrastruktur. KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025 PLANPROGRAM 19
Foto: Tom Arild Støle, Farsunds Avis KULTUR OG IDRETT Kulturlivet i Lyngdal er rikt og mangfoldig. Det er mange som benytter seg av kulturhusets tilbud og både barn og voksne er aktive deltakere i frivillige lag og foreninger. Det organiseres og etableres stadig nye tilbud både innenfor kultur og idrett og ikke minst er Lyngdal kulturhus og Lyngdal stadion viktige samlingssteder for mange aktiviteter. Et sterkt kultur og idrettsliv anses som viktig for å ivareta Lyngdal som et attraktivt sted å bo. Planstrategien la opp til at det utarbeides en egen kulturplan for Lyngdal kommune i 2013. Den skal peke på hovedutfordringer og hovedfokusområder for kulturpolitisk innsats i årene fremover. Hovedmål og strategier fra dette arbeidet tas inn i kommuneplanen. Arbeidet med kommuneplanen vil således ikke legge opp til et eget arbeid på kulturområdet, men forholde seg til de konklusjonene som man kommer fram til i arbeidet med temaplanen for kultur. Det finnes i dag en egen kommunedelsplan for idrett og fysisk aktivitet. Denne planen skal revideres og oppdateres. Arbeidet med kommuneplanen legger opp til at dette arbeidet gjennomføres innenfor tidsrammen til kommuneplanen og at de overordnede satsingene tas inn som del av kommuneplanen. Følgende målsettinger kan tjene som et utgangspunkt for arbeidet: Vi vil Tilrettelegge for et kultur og aktivitetstilbud som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen og framtidige vekst og behov. Legge til rette for gode muligheter for alle til å drive idrett og fysisk aktivitet Konsekvenser for samfunnsdelen: Kommuneplanens samfunnsdel skal innehold mål og strategier for hvordan arbeidet med kultur og idrett skal foregå. Kulturkapitlet i kommuneplanen skal samordnes med arbeidet med temaplanen for kultur og kommunedelsplanen for idrett og fysisk aktivitet. Konsekvenser for arealdelen: Målsettinger og strategier for vern av kulturminner vil kunne få konsekvenser for arealdelen. Det kan også være aktuelt å vurdere nye/utvidede arealer for kulturaktiviteter, idrett og fysisk aktivitet. 20 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL 2014 2025