TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sondekollen GNR. 29, BNR. 9 og 10 Figur 1: Gravrøys id 138872 med Nisser i bakgrunnen. Tatt mot SSØ.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 29 Bruksnummer: 9 og 10 Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Sondekollen Saksnummer: 10/2166 Registrering utført: 12-14.10.2010 Ved: Rudi Mikalsen og Lotte Carrasco Rapport utført: 20-21.10.2010 Ved: Rudi J. A. Mikalsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Gravrøys 138872 Gravrøys (utenfor planområdet) 138873 Nyere tids kulturminner i området: Hustuft 138902 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner X Planen er i konflikt Antall dagsverk: 9 Merknader: 7 dagsverk i felt 2 dagsverk rapport - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 7 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner... 10 STRATEGI OG METODE... 10 UNDERSØKELSEN... 11 Deltagere og tidsrom... 11 Automatisk fredete kulturminner... 12 Id 138872 Gravminne... 13 Id 138873 Gravminne... 13 Nyere tids kulturminner... 14 KONKLUSJON... 15-2 -
Bakgrunn og sammendrag Formålet med reguleringsplanforslaget for Sondekollen 29/9, 10 i Nissedal kommune, er å legge til rette for bygging av fritidsboliger på Halvøya Sondekollen på vestsiden av Nisser. Planen omfatter store deler av halvøyas sørlige og østlige del, foruten de to ytre nesene i øst. Det ble registrert to nye gravrøyser (id 138872 og id 138873) som ar automatisk fredete kulturminner, hvor av den ene (id 138872) kommer i konflikt med tiltaket. I tilegg ble en husmannsplass registrert som annet kulturminne, denne er ikke automatisk fredet. Figur 3: Planområdets plassering i Telemark - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 5 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 2: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. - 6 -
Området Planområdet ligger på vestsiden av vannet Nisser i Nissedal kommune. Halvøyen Sondekollen strekker seg midt ut i Nisser og er på sitt nærmeste knapt 430 meter fra Sundsodden som strekker seg ut fra østbredden av vannet. Sondekollen er bebygd med et bolighus like ovenfor fergeleiet nordøst på halvøya, i tilegg står det oppført en hytte på det ene neset helt mot øst og en hytte vest for og noe høyere enn bolighuset. Planområdet berører ingen av disse områdene, men ligger ca 20 meter fra bolighuset i nord, øst og sør, ca 30 meter sør for den andre hytten og ca 30 meter vest for hytten lengst ute på neset i øst. Figur 4: Planområdets plassering i Nissedal - 7 -
Figur 5: Planområdet - 8 -
TERRENGET Halvøyen Sondekollen er dominert av en meget bratt nord-sørgående rygg langs hele vestsiden, som strekker seg hele 80 meter opp ovenfor vannet. I øst flater landskapet av i en stor slette, på 200 til 300 meters bredde. Hele landskapet er bevokst med til dels tett og stor furuskog, mens marken består av hovedsakelig lyng, foruten på sletten før oppstigningen mot ryggen i vest, der sletten er gressbevokst. I nord kommer veien fra Fjone og Treungen rundt ryggen og ender ved fergeleiet nordøst på halvøya. To hytter og et hus ligger fra før på østsiden av Sondekollen, men ingen mark er oppdyrket. Det går en sti fra fergeleiet til den sørøstlige hytten og videre langs strandkanten til det østligste neset. To overgrodde traktortraseer følger en tidligere hugd rute fra sletten i nordøst og opp ryggen i vest. Disse er meget overgrodd med lave vekster, mens skogen ikke har begynt å vokse her enda. Figur 6: utsikt mot øst, ned mot gresslette på østside av halvøya. - 9 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Rundt Nisser er det fra før registrert en rekke kullgroper og jernfremstillingsanlegg. Ca 2 kilometer sør for Sondekollen, i Fjone, er det registrert et gravfelt kalt Kjempehaugane Id: 90731, bestående av 9 gravhauger med en størrelse på 15-20 meter i diameter og ca 2 meters høyde og med tydelig markerte fotgrøfter rundt. Også flere felt med gravrøyser er registrert rundt Nisser. Blant annet like nord for Treungen, på østsiden av vannet er det registret et felt med fire gravrøyser, id: 90729, og nordøst for Sondekollen, ved Sandnes, er det registret fire gravrøyser, id: 106010 og 100436. Ca 1,5 kilometer nord og 10 kilometer sør for Sondekollen er det på vestsiden av Nisser funnet felt med hellemalerier. Det nordligste, med id: 90739, ligger på ved foten av en loddrett klippe (Kvithamar) og består av seks figurer, der to er dyrefigurer, en er menneskefigur og de tre siste er udefinerte. Det sørligste, med id: 90732, ligger 700 m syd for gården Trontveit. Loddrett bergvegg som før stupte rett ned i Nisser. I dag går veien til Fjone mellom hellemalingene og vannet. På Økkartet er lokaliteten avmerket med "Munkeskrifta". Lokaliteten fordeler seg på to felt. Felt A ligger lengst til høyre og har en utstrekning på ca. 4 m. Felt B ligger ca. 12 m til venstre for felt A. To felt med hellemalinger. Felt A består av en mulig dyrefigur etterfulgt av en ornamentlignende rekke av menneskefigurer. Felt B består av rester etter et sikksakklignende mønster og noen mer udefinerbare fargeflekker. Strategi og metode I forbindelse med reguleringsplanen for bygging av fritidsboliger i området Sondekollen ble det lagt opp til registrering av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Da området ikke var tidligere systematisk undersøkt for kulturminner var funn fra både stein-, bronse-, jern-, og middelalder mulig. Det ble lagt opp til å visuelt overflateregistrere i området, samt å sette prøvestikk på lovende lokaliteter, spesielt med tanke på steinalderbosetninger Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Vi begynte med overflateregistrering av kystlinjen øst på halvøyen da disse områdene virket som det mest lovende for funn av automatisk fredete kulturminner. Deretter ble de indre delene av den flate sletten på østsiden av Sondekollen befart på samme vis, mens de brattere områdene opp mot ryggen i vest ble undersøkt noe mindre nøye. Vest siden av ryggen var for bratt til å bevege seg langs og var dermed ikke aktuell foruten helt i nordvest av planområdet, hvor det også ble gjort visuelle overflateregistreringer. Siste del av undersøkelsene bestod i prøvestikking langs de områdene som var sett ut som de mest lovende for funn av steinalderbosettinger. Alle funn av automatisk fredete kulturminner ble registrert ved bruk av gps systemet CPOS og en håndholdt PDA. Ved optimale forhold vil dette systemet gi kartfesting av kulturminner med feilmargin på centimeters nivå. I tilegg blir alle kulturminner beskrevet og dokumentert med foto. Under oppmåling av prøvestikk var det en del problemer med å få gode målinger med CPOS og PDA. Dette skyltes trolig vanskeligheter i dalføret med å få kontakt med basestasjoner og på grunn av meget tett vegetasjon som blokkerer signalene som systemet er avhengig av. Prøvestikkene ble derfor målt inn med det mindre nøyaktige 3D signalet og de 8 siste med vanlig Gps (Holux). De to gravrøysene og - 10 -
de fire strukturer like ved foten av ryggen vest på halvøya ble målt inn med de to beste signalene FIX og FLT da de var beliggende på mindre bevokste områder og man ventet en ekstra dag med å ta dem (pga. signal styrken). Husmannsplassen like ved de fire strukturene ved foten av ryggen i vest lå også inne i et tett bevokst område slik at det ikke kunne gjøres gode målinger. Der ble det derfor tatt et punkt i midten av tuften med signalstyrke FLT. Resten av strukturen må derfor kartlegges ved å regne seg ut fra dette punktet ved hjelp av målene som ble tatt på stedet. Figur 7: Planområdet på Sondekollen og prøvestikkenes plassering. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Med på registreringen var feltleder Rudi Johan Angell Mikalsen og Lotte Carrasco. Undersøkelsene foregikk i tidsrommet 12.10 til 14.10.2010 med godt vær hele perioden Til oppdraget gikk det med 7 dagsverk felt og 2 dagsverk til etterarbeid. Oppdraget ble noe lengre enn planlagt på grunn av de gode forholdene for funn av kulturminner i området, samt funnet av de to gravrøysene og husmannsplassen. Det ble til sammen satt 24 prøvestikk langs østsiden av Sondekollen. Alle prøvestikkene var negative for funn av kulturminner. - 11 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble registrert to nye automatisk fredete kulturminner på Sondekollen. Dette gjaldt to nye gravrøyser med id: 138872 og 138873. Den sørligste gravrøysen, id:138872, ligger på et nes i sørøst innenfor planområdet. Den grenser mot vannet fem meter unna i øst og ca 20 meter mot sør. I vest stiger landskapet bratt opp mot selve Sondekollen, 80 høydemeter ovenfor vannet. Den nordligste røysa, id: 138873, ligger ytterst på neset som stikker ut like sør for fergeleiet. Røysa grenser mot vannet ca 10 meter i øst og ca 30 meter i sør, mens det ligger en hytte bare ca 20 meter vest for røysa. Denne røysa, id: 138873, kommer ikke i direkte konflikt med selve planområdet, da grensen for det går ca 50 meter i vest. Figur 8: De registrerte lokalitetene på østsiden av Sondekollen. - 12 -
ID 138872 GRAVMINNE Gravrøys, id: 138872, er 7 meter øst-vest og 10 meter nord-sør. Steinene varierer i størrelse fra neve til favn store og er av form lik steinen som finnes i urene langs sondekollen i vest. Selve røysen har en stor plyndringsgrop og i den ses spor av kiste. Plyndringsgropa strekker seg helt gjennom røysen fra midten i sør og ut av røysa i nord. I midten er plyndringsgropen ca 1,6 meter i diameter, mens forlengelsen av gropen i nord er 1,3 meter bred og 3 meter lang (nord-sør). Kisten markers av to heller som danner en L form. Røysens mangel på masse mellom steinene kan typologisk plassere den i Bronsealderen. Se figur 1 på forsiden av rapporten og figur 9. Figur 9: Gravrøys id: 138872. Plyndringsgrop med rester av kiste i midten av bildet. Tatt mot sørøst ID 138873 GRAVMINNE Gravrøys, id: 138873, er sirkulær og måler 8 meter i diameter. Steinsettingen måler mellom 0,5 og 1 meter i høyde og er bygd av neve til favn store stein med samme form som i den andre røysen. Denne gravrøysen har ingen tydelig plyndringsgrop. I midten av gravrøysa står en stor furu, mens det i landskapet rundt er en del furuskog og grunnen består av hovedsakelig lyng. Se figur 10. Røysa ligger utenfor planområdet. Figur 10: Gravrøys id: 138873. Tatt mot øst - 13 -
NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble gjort funn av en husmannsplass nordvest på sletten øst for fjellryggen vest på halvøya, id. 138902. Den eldste lokaliteten består av en tuft/grunnmur av naturstein og et steingjerde som en forlengelse av tuften. Hustuften er rektangulær med et opparbeidet steingjerde som del av veggen i nord. Steingjerdet strekker seg fra vest, ved vestenden av hustuften, mot øst i 16,3 meters lengde. Selve tuften måler 6,8 meter øst-vest og 6,1 meter nord-sør (iberegnet gjerdet). Den østlige delen av tuften har en ca 1 meter vid åpning inne ved gjerdet som strekker seg ca 2 meter mot vest før veggen blir en del av gjerdet (dvs. en gang eller huk mellom gjerdet og huset). Selve tuften ser noe eldre ut enn gjerdet. En stor furu på 25-30 meters høyde står midt i tuften. Andre mindre trær vokser i strukturen og rundt. Selve gjerdet er opp til 80 cm høyt og består av nevestore til favn store stein, mens steinene i tufta er noe mindre. Se figur 8 og 12. Det ble funnet ytterligere 3 strukturer av hus nordvest for tuften, samt et steingjerde ca 150 meter i nord. Alle disse strukturene ser yngre ut enn den som er beskrevet over. Den første ligger ca 50 meter nordvest for den her beskrevne tuften, og består av tilhugne og/eller rette steiner som skaper en ca 2 meter høy mur i østveggen, med åpning i midten. Ytterligere 60-80 meter lenger nord er restene av en laftekonstruksjon på steinsokkel. Kun de 5-6 nederste stokkene er intakte. Taket består av bølgeblikk og grunnmuren av naturstein som ikke er tilhugget. Ca en meter øst for laftekonstruksjonen står restene av en uformet mur i naturstein, med åpningen i øst. Se figur 6, 8 og 11. Det er markert en husmannsplass på historiske kart fra 1800-tallet. Figur 11: Utsyn mot laftekonstruksjon på steinsokkel. Sett mot øst - 14 -
Figur 12: Lokalitet id: 138902. Med gjerde delen av muren forrest. Sett mot nordvest Konklusjon Det ble under den kulturhistoriske registreringen påvist et automatisk fredet kulturminne, id 138872, som kommer i direkte konflikt med planen. I tillegg ble det påviste et automatisk fredet kulturminne, id 138873, like utenfor plangrensen. Begge kulturminnene var gravminner i form av gravrøyser. Id 138872, den sørligste gravrøysen, har et gammelt plyndringskrater som dominerer store deler av røysen. I krateret kan man se rester av en kiste. Id 138873, den nordlige røysen, er mye mer inntakt, men ligger utenfor planområdet. Begge røysene representerer en kulturminnetype fra Bronsealderen med forholdsvis høy vitenskapelig verdi. Rundt Nisser er det fra før registret flere felt med gravrøyser. I tilegg foreligger det kunnskap om mange flere uregistrerte felt med gravrøyser langs vannet. Det ble også registret en husmannsplass av usikker alder. De fire strukturene er tolket som nyere tids kulturminner av nyere dato. De er målt inn og kan sees på figur 8 som rosa flater. Punktet som er avmerket på figur 8 med askeladdens id: 138902 er av en noe eldre dato. Den er ikke automatisk fredet, men er registret som et annet kulturminne. SKIEN 11.11.2010... Feltleder / Saksbehandler - 15 -