Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang



Like dokumenter
Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma. Per Koren Solvang

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Rehabilitering som et faglig kryssfelt Per Koren Solvang

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Prinsipprogram. Behandling

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Helsevitenskap - Masterstudium

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Tverrfaglig praksisstudier

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres?

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

BAKGRUNN «TESTING TIMES» ET KRITISK BLIKK PÅ TESTING og litt om trening. Kjennskap til og erfaring med tester?

SHOULD I STAY OR SHOULD I GO?

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Rom for alle et inkluderende arbeidsliv

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse

Forslag til nytt arbeidsprogram

Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU?

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

DPS-leder konferanse...

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

Organisasjonsutvikling

Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Studieplan 2017/2018

Brukermedvirkning og empowerment

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Prosjektleder Gerd Melsæter

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Rehabilitering hva virker??

Beredskap for den internasjonale studenten. Monica Brobakk, Internasjonalt Kontor

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Recovery. Reidar P. Vibeto

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser

Studieplan 2012/2013

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Studieadministrative prosesser Studentservice - Karriererådgivning. Innledende kartlegging

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Buskerud Intensive Program (BIP)

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

Rehabilitering del 1. Støtteark

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Kroppsfenomenologi. innsikt relevant for klinisk praksis. Fag. Kroppsfenomenologi

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Hverdagsrehabilitering

Studieplan 2013/2014

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Transkript:

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere Per Koren Solvang

Roller og relasjoner i tjenesteyting Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemmede Roller hos tjenestepersonell Selvhjulpenhet Kontroll Opptreneren Assistenten Advokaten Avmakt Pleieren Støtdemperen Helgøy, Ingrid, Bodil Ravneberg and Per Solvang (2003). The construction of independencein service relations. In Disability and Society, Volume18, No 4, pp. 471 487

Helse-og sosialfaglig arbeid sett fra kritisk funksjonshemmingsforskning (Disability Studies) Fra profesjonelle alliert med profesjonelle til profesjonelle alliert med samfunnet Bevisstgjøring om en ny livssituasjon kan være vel så viktig som gjenopptrening Goodley, D (2011). Disability Studies. An interdisciplinary introduction. London: Sage. Hammell, K.W. (2006). Perspectives on disability and rehabilitation. Contesting assumptions, challenging practice. Philadelphia: Elsevier.

Aktører og nivåer Rehabilitering som kryssfelt for individ og struktur Analyse- Nivå Aktører Individer med funksjonshemming Profesjonelle Offentlige myndigheter Mikronivå (individer) Mesonivå (organisasjoner) 1 2 3 Makronivå (utforming av politikk) Presentasjonens tittel 21.10.2014 4 5 6 7 8 9

Aktører og nivåer Rehabilitering som kryssfelt for individ og struktur Analyse- Nivå Aktører Individer med funksjonshemming Profesjonelle Offentlige myndigheter Mikronivå (individer) Mesonivå (organisasjoner) Makronivå (utforming av politikk) Livserfaringer og dagliglivrelevant for rehabilitering Grupper av individers erfaringer med rehabiliteringstjenestene, brukerrepresentasjon Funksjonshemmedes organisasjonerdriver lobbyvirksomhet 1 2 3 4 5 6 Presentasjonens tittel 21.10.2014 7 8 9

Aktører og nivåer Rehabilitering som kryssfelt for individ og struktur Analyse- Nivå Aktører Individer med funksjonshemming Profesjonelle Offentlige myndigheter Mikronivå (individer) Mesonivå (organisasjoner) Makronivå (utforming av politikk) Presentasjonens tittel 21.10.2014 Livserfaringer og dagliglivrelevant for rehabilitering Grupper av individers erfaringer med rehabiliteringstjenestene, brukerrepresentasjon Funksjonshemmedes organisasjonerdriver lobbyvirksomhet 1 4 7 Hva virker i rehabiliteringstjenestene, og hvorfor? Brukererfaringer. 2 3 Hvilke typer av organisering fremmer tjenestekvalitet og effektivitet? 5 6 Profesjonelle driver lobbyvirksomhetog forventer statlig tilrettelegging gjennom politisk prioritering og organisatorisk rammeverk 8 9

Aktører og nivåer Rehabilitering som kryssfelt for individ og struktur Analyse- Nivå Aktører Individer med funksjonshemming Profesjonelle Offentlige myndigheter Mikronivå (individer) Mesonivå (organisasjoner) Makronivå (utforming av politikk) Presentasjonens tittel 21.10.2014 Livserfaringer og dagliglivrelevant for rehabilitering Grupper av individers erfaringer med rehabiliteringstjenestene, brukerrepresentasjon Funksjonshemmedes organisasjonerdriver lobbyvirksomhet 1 4 7 Hva virker i Arbeidsplikt, ta vare på rehabiliteringstjenestene, og egen helse hvorfor? Brukererfaringer. 2 3 Hvilke typer av organisering fremmer tjenestekvalitet og effektivitet? 5 Profesjonelle driver lobbyvirksomhetog forventer statlig tilrettelegging gjennom politisk prioritering og organisatorisk rammeverk 8 Effektive, lett tilgjengelige og kostnadsgjerrige tjenester 6 Demokratisk fundering av politikkutvikling, sikre rettferdig fordeling av knappe goder 9

Den nye pasienten Myndighetene: Forventer ansvar for egen helse Profesjonelle: Fra terapeuter til pedagoger? Individene: Fra pasienter til studenter?

Kunnskap i profesjonelt arbeid Forskningsbasert kunnskap Erfaringskunnskap Brukerkunskap Presentasjonens tittel 21.10.2014

Pågående studie av profesjonelt arbeid i fysioterapi Hvordan forhandles grensene mellom profesjonelt ansvar og pasientens ansvar? Tydelig krav fra fysioterapeutene om egenaktivitet hos pasientene Gir eksempler på hva som ikke er ønskelig Betydningen av en god relasjon Felles interesser, personlig samarbeid og lærevillighet Pasientens livsverden blir et profesjonelt anliggende Livshistorien, familien og dagliglivet viktigere arenaer enn den vonde skulderen Fougner, Marit and Per Koren Solvang (2014). Educating expert patients and healing sick bodies: Professional work in physiotherapy practice. Manuscript submitted for publication

To spørsmål 1. Fysioterapeuten som lærer og rådgiver: Hvordan kan kunnskapsgrunnlaget for denne rollen utvikles? 2. Erdet kun den aktive og reflekterende hvite middelklassepasient er som kan nyttiggjøre seg fysioterapi fullt ut?

OPPSUMMERING Pasient/profesjonell: Fire nye rollepar Tilnærming Ramme for pasient Ramme for profesjonell Egenmestring Følge en avtalt plan Trener, rådgiver Leve med kronisk sykdom Kommevidere i livet med sykdom, lære av andre Helhetligsystem Kritiske perspektiver Utviklepersonlig plan i dialog med ressursene i omgivelsene Utfordrebarrierer for deltakelse (diskriminering) Vitne, støttespiller, kulturfaglig arbeid Coach,partner i lærling og bidrag til å endre livsvilkår Potensiell undertrykker, radikal alliert eller assistent Greenhalgh, T. (2009) Chronic illness: Beyond the expert patient. BMJ 338: 629 631.

Presentasjonens tittel 21.10.2014 Takk for oppmerksomheten!