Forslag til budsjett- og økonomiplan 2013-2016 for Kongsberg kommunale eiendom KF Visjon: Kongsberg kommunale eiendom - en profesjonell eiendomsforvalter som sikrer kommunens verdier 1
Innholdsliste 1.KKEs VIRKSOMHET OG ØKONOMI...3 2.SATSINGSOMRÅDER I KKEs BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANFORSLAG...6 Forsvarlig vedlikehold på formålsbyggene...6 NULLVISJON vedlikehold på formålsbyggene...6 Byggutvikling av formålsbygg...7 Universell utforming på formålsbyggene...7 Energieffektivisering i formålsbyggene gjennom EPC...7 3.KKES SAMLEDE FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2013-2016...8 Driftsbudsjett og økonomiplan 2013 2016...8 Investeringsbudsjett og økonomiplan for 2013 2016...10 4.MER OM KKES FORSLAG PR AKTIVITETSOMRÅDE...12 Formålsbygg...12 Bolig...12 Annen eiendom...13 Vedlegg: 1. Forslag til driftsbudsjett og økonomiplan 2013-2016 (talldel) 2. Forslag til investeringsbudsjett og økonomiplan 2013-2016 (talldel) 3. Sammendrag av tiltakslister vedlikehold og byggutviklingstiltak formålsbygg 4. Uttalelse fra ESAMU 5. Hovedprinsipper eiendomskapital Kongsberg kommune 6. KKEs vedtekter 2
1. KKEs VIRKSOMHET OG ØKONOMI KKE bør være et instrument for en sunn utvikling av Kongsberg kommunes økonomi. Kommunens eiendomsverdier er store, og KKE forvalter det meste av disse. I KKEs arbeider med å sikre kommunenes verdier, har det derfor vært viktig å arbeide frem en tredeling av foretakets aktivitetsområder. Formålsbygg Bolig Annen eiendom Primærleietakere Skole Barnehager Sykehjem kommunal administrasjon osv Sekundærleietakere Lag og foreninger via kulturtjenesten i kommunen. Kommunale utleieboliger Eldre Omsorgstrengende Utviklingshemmede Vanskeligstilte på boligmarkedet Presteboliger Strategisk eierskap Restarealer Ex/in-spe formålsbygg Kulturobjekter Bygg m/bindinger av historisk eller politisk art Tilfluktsrom Utviklingsobjekter Ved etablering av KKE vedtok kommunestyret at prispolitikken skulle være markedspris samt at det ved markedspris skulle utøves et betydelig skjønn. Status i dag er at gjengs leie eller markedspris gjelder ved utleie av bolig. For store deler av eiendomsmassen under annen eiendom er markedsprinsippet innført. For formålsbygg gjelder kostnadsbasert leiepris, fastsatt ut i fra de lokalitetene kommunen har bestilt fra KKE kommende år. KKE arbeider med forvaltning (herunder utleie), drift, vedlikehold, byggutvikling og service (FDVUS) knyttet til formålsbygg, boliger og annen eiendom. I tillegg driver foretaket med eieroppgaver, knyttet til vurdering av eiendommers potensiale (P), samt kjøp, salg og utvikling av eiendom. KKE leverer også tjenester til kommunen i forbindelse med nybygg og ombygg. Se forøvrig KKEs vedtekter (vedlegg 6). 3
1 Etter innføring av husleieordningen for formålsbygg er husleie og tjenesteleveranse splittet opp og fordelt på hvert formålsbygg, disse beløpene reguleres i henhold til inngåtte husleie- og tjenesteleveransekontrakter. Skal en oppnå en sunn økonomi må nivået på vedlikehold (V) i formålsbygg økes, slik at verdier bevares og mindre nyinvestering kreves. I dette budsjettforslaget innarbeides det et forsvarlig vedlikeholdsnivå også for formålsbyggene, dvs at det bakes inn i husleien 140 kr/m 2 til vedlikeholdsoppgaver, se kommunestyresakene 35/10 og 79/10. Etter budsjettvedtaket for 2012 var vedlikeholdskomponenten i husleia 94 kr/m 2. Samtidig har KKE effektivisert og omdisponert midler i 2012, slik at det for 2012 er en vedlikeholdskomponent på 110 kr/m 2. I tillegg bevilget kommunestyret 1,882 millioner kroner til vedlikeholdsetterslep for 2012, dette beløpet er ikke videreført i 2013. Denne anbefalte komponenten ble beregnet av KKE tilbake i 2008, og har siden ikke vært gjenstand for prisjustering eller vurdering i forhold til om den faktisk vil være på et tilstrekkelig nivå som sikrer et forsvarlig vedlikehold. KKE har derfor nå sett på prisutviklingen siden 2008 og frem til i dag. Skal man prisjustere komponenten i forhold til hvordan byggekostnadsindeksen har endret seg i dette tidsrommet, er nå 160 kr/m 2 et riktig nivå på vedlikeholdskomponenten. Selv om vedlikeholdskomponenten når sitt anbefalte nivå, vil den ikke ha tilstrekkelig virkning så lenge vedlikeholdsetterslep krever at straks- og må-tiltak prioriteres og forhindrer tilstrekkelige ressurser til alminnelig, løpende vedlikehold. Derfor er det nødvendig at KKE følger en strategi for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i kommende økonomiplanperiode. Samordningslaget er et arbeidslag bestående sentrale medarbeidere hos rådmann og eiendomsdirektør, som har som mandat å utarbeide et samlet forslag til arealbruk inn mot rådmannens og eiendomsdirektørens budsjettforslag. Arealeffektivitet, sambruk og eiendoms- og kommuneøkonomi er førende for arbeidet. Samordningslagets forslag legger opp til å investere seg ut av deler av vedlikeholds- og byggutviklingsetterslepet, gjennom å erstatte gamle og lite hensiktsmessige bygg med nye. Samordningslagets 1 Illustrasjon hentet fra temaheftet "Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger" NTNU - fakultet for arkitektur og billedkunst. 4
arbeide viser at det er god økonomi å bygge nytt fremfor å «flikke» på gammel bygningsmasse. KKE mener at kommunestyret bør følge opp samordningslagets anbefalinger i sine budsjettvedtak i desember 2012. Akkumulert vedlikeholdsetterslep er 1. januar 2013 beregnet til 53,96 millioner kroner, forutsatt en vedlikeholdskomponent på 140 kr/m 2.. Hvis kommunestyret velger å følge samordningslagets forslag til investeringsbudsjett og økonomiplan vil vedlikeholdsetterslepet reduseres med 34,5 millioner kroner iløpet av planperioden. Videre reduseres vedlikeholdsetterslepet med ytterligere 4 millioner kroner som følge av EPCprosjektet i 2013. Vedlikeholdsetterslepet vil da være nede i 15,1 millioner, sistnevnte foreslås gitt som prisjustering av vedlikeholdskomponenten og tilleggsbevilgninger fra kommunestyret over de fire neste årene. Denne planen gir null i vedlikeholdsetterslep i løpet av fire år. Utover å følge Samordningslagets forslag, er det også et forbehold knyttet til oppdatering av tilstandsanalyser som skal skje for den kommunale byggningsmassen i 2013. For byggutviklingstiltak (U) gjelder fra 2013 at KKE håndterer disse ved å disponere fra KKEs eiendomsfond eller å låne i Kongsberg kommune. Renter og avdrag til eiendomsfond og kommunalt lån dekkes innenfor helheten av ordning med kapitalkomponent i husleien uten ekstra påslag i husleien eller investeringstilskudd. Fra 1.1.2013 har kommunestyret vedtatt at det skal innføres en kapitalkomponent i husleien for formålsbygg. I forbindelse med det har rådmann og eiendomsdirektør bestemt at Samordningslaget skal jobbe fram modellen for hvordan dette skal gjøres. Fra 1.1.2013 foreslås det at KKE overtar gjeld knyttet til formålsbyggene fra Kongsberg kommune, denne gjelden tas opp med et lån på 20 år fra Kongsberg kommune. Renter og avdrag dekker KKE gjennom å fakturere leietakerne i formålsbyggene en husleie som er inklusiv en kapitalkomponent. Kapitalkomponenten beregnes ut fra en avdragstid på 20 år, og en rentesats som skal årlig fastsettes av kommunestyret. Av samordningslaget er denne renten foreslått til 4 % for 2013. Nye investeringsprosjekter skal i fremtiden regnskapsføres av KKE, og det blir KKE som har ansvaret for prosjektene, både økonomisk og byggfaglig. Dette gir et ryddigere og tydeligere skille mellom KKE og KK, både økonomisk og ikke minst som en mer rendyrket bestiller-utfører modell. Før KKE går i gang med bygging av prosjekter skal det tegnes husleiekontrakter med leietaker som sikrer KKE dekning for renter og avdrag til investeringen. Prosjektsummen finansieres med mva-refusjon, evt statstilskudd, låneopptak hos Kongsberg kommune eller bidrag fra KKEs eiendomsfond. I byggeperioden tar KKE opp et byggelån, der renter og avdrag belastes prosjektet. Dette byggelånet konverteres til et vanlig lån ved ferdigstillelse av bygget. 5
2. SATSINGSOMRÅDER I KKEs BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANFORSLAG På aktivitetsområdene «bolig» og «annen eiendom» klarer KKE, ved hjelp av de husleieordningene som er fremarbeidet, å ivareta verdiene i kommunens eiendomsmasse. Det er i formålsbyggene skoen trykker. Dette er et resultat av kommunestyrets vedtak av for lave husleieinnbetalinger fra kommunens tjenesteseksjoner og for lave summer i KKEs investeringsbudsjett, samt at foretaket selv ikke har fått mulighet til å betjene kapitaldelen av eiendomsforvaltningen. KKEs budsjett og økonomiplan 2013-2016 legger opp til at Kongsberg kommune skal komme ajour med disse utfordringene også kalt nullvisjon etterslep. Følgende satsinger må da løses slik: Forsvarlig vedlikehold på formålsbyggene Kongsberg kommunestyre har vedtatt at KKE bør drive med et vedlikehold av sine formålsbygg som sikrer verdiene. Kommunestyret har vedtatt dette gjennom flere prinsippvedtak (bla kommunestyresakene 35/10 og 79/10), der nivået er fastsatt til 140 kr/m 2. Vedlikeholdsetterslepet har likevel økt, da kommunestyret ikke har prioritert oppfølging i budsjettvedtak. For 2012 vedtok kommunestyre en husleiebetaling som innebar en vedlikeholdskomponent på kr 94 pr m 2, av dette er kr 22 pr m 2 et resultat av effektivisering i KKE. KKEs effektivisering av driften har hovedsaklig skjedd gjennom å håndtere økning i arealer med de samme mannskapene. Denne gevinsten har KKE ombudsjettert til vedlikehold, og komponenten nærmer seg nå kommunestyrets prinsippvedtak. KKE ønsker i dette budsjettet et vedlikehold på et forsvarlig nivå, og fremmer et opplegg som vil gi dette. Dette må også innebære en form for prisjustering av rett vedlikeholdskomponent. KKEs forslag er at denne settes til kr 160 kr/ m 2 i 2013. KKEs budsjett dekker inn komponenten til kr 140 kr/m 2, mens kommunestyret må bevilge prisjusteringen. NULLVISJON vedlikehold på formålsbyggene På grunn av for lavt vedlikehold over flere år har Kongsberg kommune pådratt seg et betydelig etterslep på vedlikehold av sine formålsbygg. KKE fremmer et forslag til budsjettog økonomiplan som fjerner etterslepet. Et slikt opplegg består av riktig vedlikeholdskomponent i husleie et investeringsbudsjett for selskap 1 i tråd med innspillet fra Samordningslaget, som vil redusere vedlikeholdsetterslepet med 34,8 millioner kroner i 2014-2016. vedlikeholdstiltak håndtert iom EPC-prosjektet tilleggsbevilgning fra kommunestyret, for å prisjustere vedlikeholdskomponenten og avslutte resten av etterslepet i økonomiplanperioden 6
Byggutvikling av formålsbygg Også når det gjelder byggutviklingstiltak har det påløpt et etterslep over de siste årene. Her er etterslepet, om man fortsetter med investeringer på nivå med vedtatt økonomiplan, på 73,1 millioner kroner eks mva. KKE foreslår at byggutviklingstiltak heretter håndteres av foretaket innenfor helheten av ordning med kapitalkomponent i husleien, som forutsettes innført fra 2013. For å lykkes innenfor perioden 2013-2016 er det en forutsetning at kommunestyret vedtar et investeringsbudsjett for selskap 1 i tråd med forslag fra Samordningslaget. Da vil behovet for byggutviklingstiltak hos selskap 4 reduseres med 41,6 millioner kroner. Universell utforming på formålsbyggene Universell utforming er en betydelig utfordring for Kongsberg kommune. Lov om diskriminering og likebehandling gir klare pålegg om at alle skal ha lik rett til tilgjengelighet i offentlige bygg. Kommunestyret vedtok for 2012-2015 et investeringsbudsjett der det til sammen ble satt av 19,7 millioner kroner til formålet. Skal alle Kongsberg kommunes resterende formålsbygg være i tråd med denne lovgivningen vil det koste 10,1 millioner kroner hvert år i planperioden. Vedtar kommunestyret et investeringsbudsjett for selskap 1 i tråd med innspillet fra Samordningslaget vil behovet for universell utforming reduseres med 16,4 millioner kroner hos selskap 4 KKE. KKE foreslår at tiltak universell utforming heretter håndteres av foretaket innenfor helheten av ordning med kapitalkomponent i husleien, som forutsettes innført fra 2013. Energieffektivisering i formålsbyggene gjennom EPC Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2012-2015 å bevilge brutto 50 millioner kroner til et større energieffektiviseringsprosjekt. KKE har i 2012 startet arbeidet på dette og det er inngått avtale med en entreprenør som skal stå for arbeidene samlet. Denne avsluttet 1. oktober analysefasen og skal nå over i gjennomføringsfasen. Entrepenøren garanterer for at investeringen skal gi innsparinger på 36 % i kommunens strømforbruk, og investeringen har en inntjeningstid på ca 10 år. For 2013 er det beregnet at de byggene som er en del av prosjektet vil redusere energiforbruket sitt med 10%, som tilsvarer 2,5 millioner kroner. Full effekt av tiltakene får man først i 2014. Besparelsene dokumenteres, og kan av Kongsberg kommune føres direkte til nedbetaling av kapitalkostnadene ved prosjektet. 7
3. KKES SAMLEDE FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 KKEs budsjettforslag forutsetter at Kongsberg kommune oppfyller sine forpliktelser i henhold til husleieordningen for formålsbygg, innbefattet at det kompenseres for den utøkning i bruk av areal som kommunen har bestilt. Kommunestyret skal vedta hele budsjettet for Kongsberg kommune, og samtidig sørge for at det er samsvar mellom Kongsberg kommunes budsjett og Kongsberg kommunale eiendoms budsjett hva gjelder husleieordningen formålsbygg. Dersom det ikke er samsvar, må kommunestyret adressere utfordringen et sted og velge retning for løsning. Driftsbudsjett og økonomiplan 2013 2016 KKE foreslår at man fra og med 2013 legger inn et forsvarlig nivå for vedlikehold av formålsbyggene med 160 kr/m 2. Med husleieordningen slik den har vært til og med 2012, samt effektivisering av KKEs drift og forvaltning, ligger det inne i den samlede husleiebetaling totalt 10,5 millioner kroner til årlig vedlikehold i formålsbyggene. Dette tilsvarer 110 kr/m 2. KKE har helt siden foretaket ble opprettet effektivisert virksomheten. Frem til 2008 hadde foretaket effektivisert dette med hele 50 millioner kroner. Foretaket har nå ytterligere effektivisert driftssiden og forvaltningssiden av eiendomsforvaltningen, og foreslår at denne effektiviseringen overføres til vedlikeholdsbudsjettet for å avhjelpe kommunestyret med noe av behovet for kostnadsøkning til vedlikehold av formålsbygg. KKE har overført 2,696 millioner kroner til vedlikeholdskomponenten i dette forslaget for 2013, slik at det ligger inne et vedlikeholdsnivå på 140 kr/m 2 for årene 2013 til 2016. I tillegg har det pga et uforsvarlig lavt vedlikehold gjennom mange år akkumulert seg opp et stort vedlikeholdsetterslep for formålsbyggene. Dette er gjennom tilstandsanalyser utført iløpet av 2009 og utvikling siden den tid registrert til å være 53,96 millioner kroner, eller 561 kr/m 2 formålsbygg. KKE foreslår at dette etterslepet må dekkes inn iløpet av økonomiplanperioden med 13,49 millioner kroner hvert av årene. I løpet av 1. halvår 2013 vil det foreligge nye tilstandsanalyser, disse vil sannsynligvis peke på ytterligere behov innen vedlikehold og byggutvikling. Med forbehold om hvor store disse merbehovene blir, vil det likevel være et mål å håndtere det innenfor rammene som legges i dette budsjettet. Forskning på området eiendomsforvaltning viser også at det å ha et forsvarlig vedlikehold av bygningene ikke bare forebygger et forfall og sikrer at man har velholdte bygninger. Å ha et forsvarlig planmessig vedlikehold sørger også for at de totale årskostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold av byggene blir mest optimale. Dette skjer gjennom at kostnadene til reparasjon av skader overstiger det man sparer ved å gå ned på nivå for det planmessige vedlikeholdet. Se figuren under: 8
Sammenhengen mellom innsatsen i planmessig vedlikehold og bygningens totale årskostnader. Planmessig vedlikehold er iht til KS sin rapport fra 2008 anbefalt å ligge mellom 100 kr og 170 kr pr kvadratmeter. For KKE er dette beregnet til 140 kr. (Figuren er hentet fra NOU 2004:22 - Velholdte bygninger gir mer til alle) Tallmessig oppstilling av KKEs forslag til driftsbudsjett og -økonomiplan: 2013 2014 2015 2016 2012 Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Formålsbyg g 166 453-166 453 167 578-167 578 201 270-201 270 202 395-202 395 81 208-80 829 Herav husleieordnin gen (inkl energi) -81 766-81 766-81 766-81 766-77 120 Kapitalkomp onent i husleie 76 294-76 294 76 294-76 294 76 294-76 294 76 294-76 294 Kapitalkomp onent nye prosjekter 1 125-1 125 34 817-34 817 35 942-35 942 Forsvarlig vedlikehold 160 kr/m2-1 934-1 934-1 934-1 934 Etterslep vedlikehold formålsbygg 13 490 13 490 13 490 13 490 1 882 Reduksjon i etterslep vedlikehold dersom Samordning slagets investerings budsjett følges. -10 210-11 210-8 710-8 710 Bolig 26 702-26 702 26 697-26 697 26 692-26 692 26 687-26 687 26 623-26 623 Annen eiendom 6 738-6 738 5 961-5 961 5 145-5 145 4 106-4 106 5 131-5 510 TOTALT 199 893-199 893 200 236-200 236 233 107-233 107 233 188-233 188 112 962-112 962 BALANSE 0 0 0 0 9
KKEs forslag sikrer kommunens bygningsmessige verdier gjennom å ta igjen akkumulert vedlikeholdsetterslep og å begynne å utføre et forsvarlig vedlikehold. Hvis Samordningslagets (Kongsberg kommunes og KKEs felles organ for eiendom- og arealbruksspørsmål) innspill til budsjett- og økonomiplan blir fulgt opp vil behovet for ekstrabevilgning til etterslep vedlikehold minske med 34,8 millioner kroner eks mva. I tillegg vil vedlikeholdsetterslepet minske med ytterligere 4 millioner kroner som et resultat av satsingen på EPC. Med dette alternativet vil Kongsberg kommune ha bygg uten vedlikeholdsmessig etterslep fra og med 1. januar 2017, noe som innebærer et viktig bidrag til å forvalte kommunens eiendomsmasse til fordel for den totale kommuneøkonomien. Investeringsbudsjett og økonomiplan for 2013 2016 Byggutviklingstiltak 2, energieffektiviseringstiltak og tiltak for universell utforming finansieres over KKEs investeringsbudsjett, i motsetning til vedlikeholdet som må finansieres over KKEs driftsbudsjett. I tillegg benyttes kompensasjon for mva på investeringer som egenfinansiering i investeringsbudsjettet. KKE velger i sitt budsjettforslag å følge opp Samordningslagets innspill til investeringsbudsjett for perioden 2013 2016. KKE finansierer sine investeringer gjennom låneopptak fra selskap1 (Kongsberg kommune), evt gjennom bidrag fra KKEs eiendomsfond. Kostnader til renter og avdrag på disse lånene dekker KKE gjennom å fakturere leietakerne for en kapitalkostnad i forhold til verdien som er investert i bygget. Modellen innebærer at de kommunale leietakerne får bevilget tilsvarende høyere tilskudd for å dekke kapitaldelen av husleien. KKEs forslag investeringsbudsjett og økonomiplan for 2013 2016, nettotall i tusen kroner eks mva: 2013 2014 2015 2016 Budsjett 2012 Oppgradering/byggutvikling formålsbygg/enøk og universell utforming Strykning av listene som følge av evt vedtak av Samordningslagets forslag for investeringsplan selskap 1 47 292 47 292 47 292 47 292-14 500-14 500-14 500-14 500 0 Strykning som følge av EPC-gjennomføring -3 000-5 000 0 Låneopptak fra selskap 1 til BU/ENØK/UU -29 792-27 792-32 792-32 792 EPC/ENØK 3 18 000 18 000 Ny Raumyr skole 37 500 127 500 24 000 0 Låneopptak fra selskap 1 til ny Raumyr skole -37 500-127 500-24 000 Ny Kongsgårdsmoen skole 15 000 127 500 30 000 Låneopptak fra selskap 1 til ny Kongsgårdsmoen skole -15 000-127 500-30 000 Ny 4 avdelingsbarnehage hvert 2. år 7 500 22 500 7 500 22 500 Låneopptak fra selskap 1 til nye kommunale barnehager -7 500-22 500-7 500-22 500 2 Byggutviklingstiltak er definert som kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. 3 EPC har forbrukt mindre enn budsjett i 2012, da gjennomføring vil skje hovedsaklig i 2013. KKE vil derfor be kommunestyret om å omdisponere disse fra 2012 budsjett til 2013 i rådmannens budsjettjusteringssak til kommunestyret. 10
Oppgradering/byggutvikling formålsbygg/enøk og universell utforming: KKE legger opp til en aktivitet for oppgradering/byggutvikling formålsbygg/enøk og universell utforming som dekker det kartlagte behovet. Med dette beløpet vil det ikke være noe etterslep på noen av områdene etter 1.1.2017. Samtidig gjøres dette uten at det koster leietakerne og kommunen noe ekstra i form av økte husleier. KKE benytter marginen i den nye kapitalkomponenten til å betale renter og avdrag på lån som taes opp til dette formålet. EPC i formålsbyggene: Kommunestyret vedtok denne bevilgningen ved forrige budsjettbehandling. Prosjektet er nå ferdig med fase 1, analysefasen, og går nå over i gjennomføringsfasen. Prosjektet vil gi kommunen innsparinger på sine energibudsjetter med opptil 36%, dvs ca 6 millioner kroner årlig. Ny Raumyr skole: KKE følger opp samordningslagets forslag og planlegger å bygge en ny 3-parallell skole på Raumyr. Denne skal stå ferdig 1.1.2015 og erstatte dagens Raumyr skole. En ombygging av Raumyr til en 3-parallell vil koste 240,4 millioner kroner inkl mva, mens det er beregnet at et nybygg vil koste 252 millioner kroner. Ser man investeringskostnaden sammen med driftskostnaden er forskjellen kostnadsmessig mellom de forskjellige alternativene enda mer marginal. Ombyggingen er kun 300.000 kroner billigere pr år i fremtidige driftskostnader enn nybyggvarianten. Samtidig stenger et valg av ombygging for fremtidig mulighet for å kunne bygge til en 4. parallell. KKE mener derfor at nå er tiden inne for å bygge en ny og moderne skole på Raumyr. Dette vil også føre til at vedlikeholds-, byggutviklings- og universell utformings-behov reduseres med 21,7 millioner kroner. Ny Kongsgårdsmoen skole: KKE følger opp samordningslagets forslag og planlegger å bygge en ny 2-parallell skole på Kongsgårdsmoen. Denne skal stå ferdig 1.1.2015 og erstatte dagens Kongsgårdsmoen. En ombygging av Kongsgårdsmoen skole til 2-parallell er beregnet til å koste 240 millioner kroner inkl mva, mens det er beregent at en ny skole vil koste 220 millioner kroner. Samtidig blir de årlige driftsutgiftene ved en ny skole betydelig billigere enn ved en ombygging. Totalt blir driftsutgiftene 2,5 millioner mindre pr år ved et nybygg enn ved en ombygging av Kongsgårdsmoen skole. Samtidig reduseres vedlikeholds-, byggutviklings- og universell utformings-behovet med 22,2 millioner kroner ved bygging av ny skole. Ny 4 avdelingsbarnehage hvert 2. år: KKE følger opp samordningslagets forslag og planlegger å bygge to nye barnehager i planperioden. 11
4. MER OM KKES FORSLAG PR AKTIVITETSOMRÅDE Budsjett- og økonomiplan 2013-2016 blir nedenfor mer detaljert presentert oppdelt i aktivitetsområdene Formålsbygg, Bolig og Annen eiendom. For detaljerte tallopplysninger vises til vedlegg 1. Formålsbygg KKE har ved budsjettering tatt utgangspunkt i de inngått husleie- og tjenesteleveransekontraktene med kommunen. KKE får hovedtyngden av inntektene sine fra denne ordningen, og driften i KKE er bygd opp rundt å betjene formålsbyggene. Ut fra formålsbyggene har KKE, i tillegg til sin forvaltningsavdeling for formålsbygg, organisert en drifts- og serviceavdeling, en avdeling for vedlikehold, byggutvikling og ENØK, og en avdeling for nybygg og tilbygg. KKE sitt forslag for driftsbudsjett og økonomiplan er basert på husleie- og tjenesteleveranseordningen slik den ble evaluert i kommunestyresak 79/10, og de bestillinger og avbestillinger som forelå fra leietakerene pr 1. juli 2012. Dette fører til at følgende har skjedd i forhold til husleienivå 2012: Forslag 2013 i tusen kroner Husleie- og tjenestebetaling formålsbygg 2012 77 120 Sum oppsagte og nye arelaer (alle flyttet inn i løpet av 2012) 3 652 Prisreguleringer 2012 2013, iht kontrakt (deflator 3,4 %) 2 746 Total husleie- og tjenestebetaling formålsbygg 2013 med vedlikeholdskomponent vedtatt for 2012 83 518 Vedlikeholdskomponent opp til 140 pr m2 3 014 KKEs effektivisering og besparelser, overført til vedlikeholdskomponent -2 669 Billigere energi i 2013, som følge av EPC (kommer leietaker tilgode): -2 097 Total husleie- og tjenestebetaling formålsbygg 2013 med NY vedlikeholdskomponent 81 766 Vedlikeholdskomponent fra 140 til 160 pr m2 1 934 Etterslep vedlikehold 1 846 I tillegg er kapitalelementet beregnet inn i budsjettet i henhold beskrivelser i dette forslaget, og Samordningslagets modell for innføring av ordningen. Bolig Husleieinntektene skal dekke kostnader innenfor den eksisterende kommunale boligmassen. Når utleiegraden av kommunale boliger er høy får foretaket inntekter som kan dekke kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av de kommunale boligene. Foretaket har de siste årene klart å innarbeide et budsjett der kostnader og inntekter er i balanse. 12
KKE fremmer igjen et driftsbudsjettforslag hvor en legger opp til at alle inntekter fra boligutleie skal anvendes til forvaltning, drift og vedlikehold av nettopp denne boligmassen. Det er derfor de siste årene opparbeidet et fond for å kunne møte denne kostnadstoppen som nærmer seg. Utskifting av enkeltboliger i den kommunale boligmassen skjer uten involvering av investeringsmidler. Her bruker man det opparbeidede eiendomsfondet. Annen eiendom Foretakets arbeid med «annen eiendom» bærer seg selv grunnet de siste årenes innsats for utleie av eiendommer som i overskuelig fremtid ikke er planlagt anvendt for kommunal tjenesteproduksjon. Økonomiplanforslaget viser en redusert omsetning utover i perioden. Dette skyldes salgsarbeid og arealer som utgår i forbindelse med ny E134. Inntekter fra salg legges til eiendomsfond. 13