Tilleggsnotat til kommunestyresak 14/114 - Forslag fra LSK konsernet om kommunal overtakelse av fotballhall

Transkript

1 Tilleggsnotat til kommunestyresak 14/114 - Forslag fra LSK konsernet om kommunal overtakelse av fotballhall 1. Bakgrunn Formannskapet behandlet sak om kjøp av LSK hallen i møte den som sak 14/162 og vedtok følgende innstilling til Kommunestyret: «1. Saken utsettes da det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for en beslutning om eventuell kommunal overtakelse av LSK-hallen. 2. Rådmannen bes fremskaffe fullt innsyn i de faktiske økonomiske forhold i LSKkonsernet og i den handlingsplanen som LSK-styret har lagt for å bringe den økonomiske situasjonen i balanse. Det bør spesifikt redegjøres for hvordan en gjeldslettelse i Åråsen Eiendom AS hjelper på det man kaller akutte likviditetsproblemer i foreningen LSK. Rådmannen bes også synliggjøre hva slags kommunalt bidrag som er tilstrekkelig for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i klubben, herunder vurdere hva et kommunalt bidrag i form av leie av hallen kan bidra med for LSK. 3. Rådmannen bes redegjøre for årlige driftskostnader ved å drive hallen som en fotballhall i kommunal regi. 4. Rådmannen bes utrede samlet investeringsbehov og årlige driftskostnader ved en eventuell ombygging fra fotballhall til flerbrukshall». Kommunestyret behandlet sak om kjøp av LSK hallen i møte den som sak 14/114 og vedtok: «Saken utsettes». Rådmannen tolker vedtaket om utsettelse slik at kommunestyret ønsker å belyse de temaene som er nevnt i formannskapets vedtak, og legger opp saken etter det. 2. Økonomiske fakta og vurderinger 2.1 Innledning Vi har fått innsyn i økonomien i LSK som sier oss noe om historien og nåsituasjonen i LSK, samt likviditetsprognose fram til Budsjetter for 2015 er etterspurt, men blir ferdig fra LSK først mot slutten av november Effektene av fremtidige budsjetter er derved ikke hensyntatt i kommunens vurderinger. 2.2 LSK konsernet LSK konsernet består av Lillestrøm Sportsklubb med tilhørende aksjeselskaper. Lillestrøm Sportsklubb er en forening og denne foreningen er morselskapet i konsernet. De andre selskapene i konsernet er Åråsen Stadion som eies 100% av Lillestrøm Sportsklubb, Åråsen Eiendom AS som eies med 95% av Åråsen Stadion og 5% av LSK Invest AS, Lillestrøm Sportsklubb AS som eies 100% av Åråsen eiendom. LSK-Hallen AS, som er et driftsselskap, og eies 100 % av Lillestrøm Sportsklubb. I denne sammenheng nevnes at eiendommen LSK-Hallen er en del av Åråsen Eiendom. 2.3 Fakta fra regnskap pr og om situasjonen slik vi oppfatter den Foreningen Lillestrøm Sportsklubb drifter elitesatsingen i LSK og LSK sin ungdomsavdeling. Foreningen har pr langsiktig gjeld på 30,5 mill. kroner

2 og kortsiktig gjeld på 29,4 mill. kroner. I 2014 viser likviditetsprognosen for de siste månedene i år at selskapet trenger 4 mill. kroner i tilført likvide midler for å dekke likviditetsbelastningen til de mest akutte utgiftene. Skal det gjøres opp for øvrige eksterne krav, er likviditetsbehovet 15,9 mill. kroner. I denne prognosen ligger det inne betaling av forpliktelser til kredittinstitusjoner, men ikke til andre långivere. Således er ikke lån fra nærtstående til klubben dekket inneværende år. Det opplyses at noen av lånene til nærtstående långivere er forfalt i sin helhet og noe er ikke forfalt. Lånene til de nærtstående långiverne utgjør ifølge vår informasjon vel 20 mill. kroner. Den kortsiktige gjelden i foreningen er på samme nivå i dag som den var ved siste årsskifte. Foreningens vesentligste aktiva er aksjene i Åråsen stadion, som i balansen er ført opp med 57,1 mill. kroner. Budsjettert omsetning i 2014 i Foreningen Lillestrøm Sportsklubb (morselskapet, senere i saken benevnt med LSK) er 79 mill. kroner. Styreleder Heidi Scheie har uttalt i møte med Skedsmo kommune ( ) at det arbeides for å redusere kostnadene med 20 mill. kroner. Det arbeides samtidig for å opprettholde inntektene på nivået som i dag. Uten vesentlig økonomisk forbedring i foreningen ser det ikke ut til at Lillestrøm Sportsklubb klarer å redusere den kortsiktige gjelden og/eller betjene lånene til kredittinstitusjoner og de nærtstående kreditorene. Ledelsen i LSK uttaler i RB den at innsparingstiltakene som er iverksatt og som er planlagt iverksatt får full effekt først i Hvordan LSK tenker at 2015 vil se ut, vet vi ikke før budsjettene foreligger. Åråsen Stadion AS eier tribuneanlegget og gressmatten på Åråsen stadion. I dette selskapet er det ubetydelig aktivitet. LSK leier banen av Åråsen Stadion AS. Selskapet har 5,7 mill. kroner til gode av LSK i mellomregning ifølge balansen pr. august Åråsen Eiendom AS er selskapet som eier alle næringseiendommene og LSK- Hallen. Næringseiendommene er beliggende på Åråsen stadion med sidebygg. Ut fra den dokumentasjon vi har fått, har Åråsen Eiendom AS langsiktig gjeld på 253 mill. kroner (pr ). For en stor del av gjelden er det etter bankens initiativ gjort avtaler om å binde renten i forbindelse med oppføring av LSK-Hallen. Selskapet oppgir renteutviklingen siden opptak av lån har gitt en situasjon hvor selskapet betaler en betydelig høyere rente enn normale løpende rentevilkår. Differansen mellom dagens rente og avtalt fastrente gir betydelig overkurs hvis låneavtalene sies opp eller endres nå. Slik vi ser det ut fra mottatte økonomiske oppstillinger (regnskap pr og likviditetsprognose for siste kvartal 2014) kan det se ut som Åråsen eiendom vil gå med et mindre underskudd i Det er imidlertid inntektsført husleie fra LSK for lokaler som foreningen disponerer til klubblokaler og VIP lokaler på Åråsen stadion, samt for leie i LSK-Hallen. Manglende betaling for leie for disse lokalene i 2014 vil sannsynligvis være vel 5 mill. kroner, og fordringen må sannsynligvis avskrives og dermed øke det reelle underskuddet i Åråsen eiendom. Inntektene er ført i regnskapet og når det ikke betales påvirker det likviditeten i Åråsen Eiendom AS. I balansen pr august er det ført kundefordringer på 8,2 mill. kroner. Fordringene er i

3 hovedsak nevnte ubetalt leie fra LSK og fra LSK-Hallen i 2014, og det er oppgitt at det står noe krav fra før som ikke er avskrevet. Lillestrøm Sportsklubb AS stod tidligere for elitesatsingen i LSK. I LSK AS er det et betydelig framførbart underskudd, og er ifølge informasjon fra styret i LSK årsaken til at klubben har funnet det formålstjenlig å beholde selskapet. Selskapet har en betydelig gjeld til Åråsen Eiendom AS som i balansen for er bokført til vel 38 mill. Fra administrasjonen i LSK blir det opplyst at dette har sammenheng med framføring av tidligere års underskudd. LSK-Hallen AS er driftsselskapet for LSK-Hallen. Selskapet leier hallen fra Åråsen Eiendom AS og leier den så ut, bl.a. til LSK. Driftsregnskapet viser 2,5 mill. kroner i driftsinntekter pr august 2014, som er 0,3 mill. kroner lavere enn driftsutgiftene. Det ligger ikke avskrivinger eller rentekostnader i driftsutgiftene. Balansen pr august 2014 viser at selskapet har 3,4 mill kroner i kundefordringer og 4,8 mill. kroner i leverandørgjeld. Kundefordringen er sannsynligvis på LSK og leverandørgjelden er sannsynligvis til Åråsen Eiendom AS. 2.4 Den økonomiske situasjonen og mulige løsninger LSK konsernet er utvilsomt i økonomiske vanskeligheter. På kort sikt er det likviditetssituasjonen i Lillestrøm Sportsklubb og i Åråsen Eiendom AS som er mest akutt. Dette er det ikke skissert en løsning på, men det opplyses fra styreleder at en vil søke å forhandle med banken, som er største långiver. Videre har styret som kjent tilbudt Skedsmo kommune å kjøpe LSK-Hallen, der noe av salgsinntekten er tenkt å bli brukt til å avhjelpe den mest akutte likviditetskrisen og gi LSK tid for å gå videre i arbeidet med å forbedre økonomien. På sikt må det skapes overskudd i driften både i Lillestrøm Sportsklubb og i Åråsen Eiendom AS. Styret i Lillestrøm Sportsklubb sier at omfattende utgiftsreduksjoner må gjøres for å skape det nødvendige overskudd. Det er som nevnt lagt planer for å senke driftsutgiftene fra ca. 80 mill. kroner til ca. 60 mill. kroner i Lillestrøm Sportsklubb. For situasjonen i Åråsen Eiendom AS mener styret at i første omgang bør LSK- Hallen selges. Samtidig arbeider styret for å redusere størrelsen på arealene som LSK leier, for å kunne leie disse arealene ut til leietakere som kan betale. Det oppgis at dette er prosesser som tar tid, og at en derfor ikke har sett økonomiske effekter enda av det arbeidet som er gjort. Ifølge LSK må disponering av salgsinntekten i tilfelle et salg godkjennes av hovedbanken. LSK ser for seg at noe av salgsinntekten disponeres til nedbetaling av lån i hovedbanken slik at forholdet mellom gjeld og verdier forbedres (kfr. LSK-Hallen er av banken verdsatt til null), og at noe av salgsinntektene benyttes for å sikre betaling av gjeldsforpliktelser til kredittinstitusjonene i Lillestrøm Sportsklubb og noe til å betale kortsiktig gjeld. Tilførsel av kapital kan forbedre likviditetssituasjonen vesentlig på kort sikt hvis noe av salgsinntektene går til dekning av forfalte krav. LSK har hatt stort fokus på at kommune bør kjøpe LSK-Hallen. Dette er en løsning som kan løse likviditetssituasjonen i LSK på kort sikt og som nevnt forbedre balansen mellom gjeld og aktiva i Åråsen Eiendom AS, men det er ikke et virkemiddel som

4 alene vil løse problemene på sikt. Etter rådmannens oppfatning er dette virkemidlet så krevende for kommunen at vi og LSK må ha fokus på løsninger som ikke inkluderer salg av hallen til kommunen. Det må derfor vurderes alternativer som ikke har i seg salg av LSK-Hallen. Rådmannen mener at LSK sammen med kreditorene og eventuelt andre samarbeidspartnere bør drøfte om de sammen kan bidra for å skape løsninger. Om Skedsmo kommune skal delta i dette arbeidet må bidraget være av kortsiktig karakter for å bringe LSK over en vanskelige økonomiske situasjon, og bidraget må samtidig være knyttet til allmennyttig formål fortrinnsvis til barn og unge. Det siste for å unngå å komme i konflikt med regler om forbud om støtte til næringsvirksomhet. Skedsmo kommune er dessuten i en økonomisk situasjon som gjør at handlingsrommet for økonomisk bistand er begrenset. Rådmannen viser til det arbeidet som er igangsatt, og at alle impliserte parter må bidra til at dette arbeidet fører fram. Slik det ser ut, er det LSK morselskap som har de største problemene. Hvis utgiftene kan reduseres med 20 mill. kroner i løpet av 2015 samtidig som inntektene opprettholdes, bør det på sikt være mulig å rette opp økonomien. På kort sikt må morselskapet tilføres likviditet. Umiddelbart kan en tenke at hovedbanken må sitte på en nøkkel i form av muligheten for å gi avdragsutsettelser, alternativt at det etableres en løsning med tilførsel av nødvendig likviditet fra næringslivet. Økonomien i Åråsen Eiendom AS må forbedres. Om dette skal skje gjennom å selge eiendommer eller å framforhandle bedre leieavtaler, kan ikke rådmannen ta stilling til. Det en umiddelbart ser, er at det må skapes balanse mellom de lokalene som Lillestrøm Sportsklubb leier og det foreningen er i stand til å betale for. Frigjorte lokaler må leies ut. Videre må det etableres en bedre drift av LSK-Hallen slik at hallen leies ut til leietakere som betaler for leien. I denne sammenheng kan det være et alternativ at Skedsmo kommune gir bidrag til driften i en overgangsfase slik at barn og unge i Skedsmo får tilgang til hallen, samtidig som leien blir betalt. Rådmannen mener at Skedsmo kommune ikke skal kjøpe hallen. Det er ikke en prioritert oppgave i Skedsmo kommune å eie og drive fotballhall. Det er mange prosjekter knyttet til kommunens primæroppgaver som må gå foran. Det vises i denne forbindelse til nylig framlagte forslag til HP Om styret i Lillestrøm Sportsklubb lykkes i arbeidet med å forbedre økonomien, vet vi ikke. I første omgang vil budsjettet for 2015 gi nærmere informasjon om hvilke konkrete tiltak som skal gjøres og hva man forventer av effekter. I neste omgang gjenstår det å se om planene gir ønsket effekt. Ut fra den informasjonen vi sitter på nå mener rådmannen at de økonomiske problemene i LSK konsernet ikke er løst bare ved at Skedsmo kommune kjøper hallen, men er i større grad avhengig av at styret i LSK lykkes med de innsparingstiltakene det er lagt planer for og som delvis er igangsatt. Disse går som nevnt ut på årlig resultatforbedring i LSK med 20 mill. kroner og en gjennomgang av leieavtalene i Åråsen Eiendom AS for å oppnå bedre lønnsomhet. Vi ser fram til å se budsjettene for 2015 slik at vi kan vurdere bærekraften i de skisserte løsninger, samt å kunne vurdere selskapsgruppens

5 gjeldsbetjeningsevne. Kun når slik informasjon foreligger vil det være mulig å ta stilling til langsiktige tiltak. 3. Fakta og vurderinger ved å drive hallen som en fotballhall i kommunal regi. 3.1 Årlige driftskostnader Basert på erfaringstall fra de siste års drift, supplert med øvrig driftserfaring av større tilsvarende idrettsbygg, er det estimert et driftsbudsjett. Det er lagt til grunn et eventuelt kommunalt eierskap og kommunal drift av LSK Hallen. Utgifter Personalkostnader Tilsynsvakter ved arr Maskiner Lys/varme Renhold Bygningsmessig vedlikehold Div. vedlikehold bane(inkl. avsetninger til fremtidig rehabilitering av kunstgress) Inventar/utstyr Etterfylling av granulat/sand Div.rep./mindre vedlikehold kunstgress m.m. Sum utgifter Inntekter Subsidierte leieinntekter for barn- og unges bruk av hallen til kr. 400,- per time Utleie på dagtid LSK elite Treningskamper Utleie dagtid/kveld LSK Kvinner FK Øvrig utleie. Justert i forhold til erfaringstall fra 2013 Sum inntekter Netto driftsutgift Hvis kommunen skal drifte hallen, må kr dekkes gjennom en kommunal bevilgning, som sikrer barn- og unge bruk av hallen til subsidierte priser (kr pr time). 3.2 Vurdering av kostnader ved å drive hallen som en fotballhall i kommunal regi Rådmannens beregninger legger til grunn at fotballhallen eies og drives av Skedsmo kommune. Beregningene legger til grunn at hallen, med høy grad av subsidiering, stilles til disposisjon på hverdager for barne- og ungdomsfotballen i kommunen. Dette forutsetter en årlig kommunal bevilgning på kr ,-.

6 Med dette som bakgrunn anslås det at ca timer av totalt 1700 utleietimer i hallen på hverdager, tilbys kommunens barn- og unge på like vilkår for en subsidiert timepris på kr. 400,-. Dette forutsettes videre bearbeidet i samarbeid med fotballklubbene i kommunen. Lillestrøm Sportsklubb behandles på lik linje med øvrige klubber når det gjelder prioritering og fordeling av nevnte timer til barne- og ungdomsfotballen i kommunen. For videre å sikre et fremtidig inntektsgrunnlag til LSK Hallen, inngås det leieavtaler mellom LSK herrer/toppfotball og Skedsmo kommune om leie av hallen på dagtid på til sammen Kr per år. Denne leien legger til grunn antatt markedspris på fra kr ,- til 2.000,- per time. Dette er et anslag som ikke er ferdig utformet. LSK Kvinner FK har i dag et leieforhold om bruk av hallen som foreslås videreført. Dette tilsier faste leieinntekter for LSK-Hallen på dagtid med kr ,-. Dette er også et foreløpig anslag som ikke er ferdig bearbeidet. Utleie til treningskamper i LSK-Hallen koster i dag kr 6.000,- per kamp. Utleie til aktuelle klubber, basert på erfaringstall, tilser årsinntekter med kr ,- på slik utleie. Øvrige inntekter i hallen baserer seg på erfaringstall fra de siste års drift, hvor det er lagt inn en videreføring av utleie og inntekter på kr ,- fra eksterne leietagere All utleie fordrer at kunstgresset rehabiliteres/skiftes ut i løpet av Det er ikke gitt at hallen kan leies ut i det omfang som antydes fordi det krever at klubbene er villige til å leie hallen mot den betaling som forutsettes. Rådmannens beregninger av driftskostnader og inntekter ved et eventuelt kommunalt eierskap og drift som fotballhall, har ikke tatt høyde for de kapitalkostnader som knytter seg til et eventuelt kommunalt kjøp av hallen. LSK`s prisforlangende på 65,0 mill. kroner, tilsier at Skedsmo kommunes årskostnader knyttet til eierskap og drift av hallen som fotballhall, vil beløpe seg til om lag 5,5 mill. kroner pr. år de nærmeste årene. 4. Samlet investeringsbehov og årlige driftskostnader ved en eventuell ombygging fra fotballhall til flerbrukshall 4.1 Investeringskostnader Skedsmo kommune har fra konsulent innhentet en vurdering av mulighetene for å bygge om LSK Hallen til flerbrukshall med 6 standard spilleflater på 20x40 m. Innhentet skisseprosjekt legger til grunn at dagens LSK-Hall ombygges til en flerbrukshall for kultur og idrett. Det lages 6 innvendige spilleflater. Det etableres andre funksjoner som inngangsparti, garderobebygg bestående av 6 sett garderober/dusj, lager og treningsrom via et nytt mellombygg.

7 Det er i prosjektet sett på flere tekniske løsninger som gir ulik investering- og driftskostnad. Det er i denne sammenheng valgt tekniske løsninger som gir et mer klimavennlig og energieffektivt anlegg. Beregningene forutsetter ikke at hallen bygges om til full TEK 10. Det er i hovedsak lagt til grunn at følgende 4 hovedtiltak må gjøres med eksisterende hall: Isolere kuldebroer Isolere yttervegger Fjerne eksisterende dekke og bygge nytt sportsdekke Bytte til balansert ventilasjonsanlegg Intensitet og manglende kapasitet i dagens Skedsmohall, tilsier at en ombygging til flerbrukshaller utløser behov for et nytt tilbygg med inngangsparti, garderober, lagerrom m.m. vest for eksisterende LSK-Hall, ut mot samme plass som inngangspartiet til Skedsmohallen. Dette tilbygget vil måtte bygges i henhold til TEK 10. I henhold til konsulentens beregninger er kostnadene knyttet til ombygging fra fotballhall til flerbrukshall estimert til: Nytt tilbygg med garderober: kr ,- Eks. mva. Ombygging av selve LSK Hallen: kr ,- Eks. mva. Total kostnad: kr ,- Eks. mva. 4.2 Driftskostnader Basert på erfaringstall fra driften av Skedsmohallen og de øvrige flerbrukshallene i kommunen, legges følgende driftsbudsjett til grunn for fremtidig kommunalt eierskap og drift av LSK-Hallen som flerbrukshall: Utgifter Personalkostnader, hallbetjenter, vaktmester Tilsynsvakter (idrettsorganisasjoner) Maskiner/utstyr Lys/varme Renhold Bygningsmessig vedlikehold Kommunale avgifter Idrettsutstyr/materiell Inventar/utstyr Div.rep./mindre vedlikehold Sum utgifter Kapitalkostnader er ikke regnet inn i driftsutgiftene. Inntekter Utleie kveld/dag/helg

8 Sum inntekter Netto driftsutgift Innføring av «gratisprinsipp» vil utgjøre 1,2 mill. kroner. Det må således bevilges ytterligere driftsmidler for å oppnå balanse i drift. 4.3 Vurdering av kostnader ved ombygging og drift av en flerbrukshall i kommunal regi Rådmannens beregninger knyttet til kommunalt eierskap og drift som flerbrukshall, vil ikke kunne dekke fremtidige forventede kapitalkostnader knyttet til en kommunal overtagelse av hallen. Dersom en legger til grunn de totale ombyggingskostnader på ca. 67,0 mill. kroner eks. mva., kjøp av LSK Hallen til 65,0 mill. kroner, i tillegg til anslåtte driftskostnader, tilsier rådmannens beregninger at Skedsmo kommunes kostnader knyttet til eierskap og drift av en flerbrukshall, vil beløpe seg til om lag 14 mill. kroner pr. år de nærmeste årene. 5. Konklusjon Saken legges fram med henvisning til forslag til vedtak fra rådmannen i bilag til utsatt sak fra kommunestyret den Skedsmo kommune, den 6. november 2014 Torstein Leiro rådmann