Innhldsfrtegnelse Del 1: Overrdnet infrmasjn: Innledning Beliggenhet Avdelingene Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager Barnehagens persnell Barnehagens kntaktinfrmasjn Barnehagens samarbeids- g styringsfrmer Freldrerådet Samarbeidsutvalget Barnehagens frmål 1 i barnehagelven Dannelse Frmidling av de kristne grunnverdiene Rammeplan fr barnehager Barnehagens plandkumenter Samarbeidspartnere PPT Lgped Helsestasjnen Barnevernet Tverrfagligteam Sklene Førstehjelpskurs
Freldresamarbeid Frmer fr freldresamarbeid Freldrenes rettigheter Freldrenes plikter Del 2: Pedaggikk g innhld: Gjerdrum barnehagens mål g visjn Å ha venner er livsviktig! Pedaggisk plattfrm Omsrg Lek Glede g humr Medvirkning Opplevelser Kreativitet Knfliktløsning Verdier, hldninger g nrmer Fkusmråder Samspill, Empati & ssial kmpetanse Satsningsmråder Språk g matematikk Planlegging- g vurdering
Del 1- Overrdnet infrmasjn Innledning Vi er en kmmunal barnehage under Gjerdrum kmmune. Barnehagen ble etablert tidlig på 70- tallet men flyttet juni 2011 inn i et fltt nytt bygg. Barnehagen er administrativt knyttet til utdanning- g kulturetaten. Barnehagen drives i samsvar med Lv m barnehager. Beliggenhet Barnehagen ligger bak b- g behandlingssenteret i Ask sentrum, sentralt i frhld til kmmune administrasjnen, 15 km fra Gardermen g med et fltt nærmiljø i umiddelbar nærhet. Avdelingene Barnehagen består av 6 avdelinger med 96 plasser. 4 av avdelingene er strebarnsavdelinger med 18 plasser pr avdeling fr barn i alderen 3-6 år. Avdelingene heter Tmmeliten, Askeladden, Kvitebjørn g Veslefrikk. 2 av avdelingene er småbarnsavdelinger med 14 plasser pr avdeling fr barn i alderen 0-3 år. Avdelingene heter Tyrihans g Smørbukk. Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager Vi hlder åpent fra 07.00 17.00, 5 dager i uken. Barnehagen er stengt jul- g nyttårsaften. Onsdag før skjærtrsdag stenger barnehagen kl. 12.00. Barna skal ha minst 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret. Juli måned er betalingsfri. Tre av disse ukene skal være sammenhengende g avvikles i tidsrmmet 15. juni- 15. august. Persnalet har 5 planleggingsdager i løpet av et barnehageår. Barnehagen er stengt fr barna. Barnehagens persnell: Barnehagen har et stabilt g slid persnale. Alder, bakgrunn g kultur varierer gdt i vår barnehagen g utgjør et mangfld sm bidrar til et fltt fag- g arbeidsmiljø.
Barnehagens kntaktinfrmasjn: Gjerdrum barnehage Nystuen 33, 2022 Gjerdrum Styrer Trine Jørgensen Tlf: 66106009 E- mail: trine.jrgensen@gjerdrum.kmmune.n Styrerassistent g pedaggisk leder Janne Nrdli Skjeggestad Tlf: 66106009 E-mail: janne.nrdli.skjeggestad@gjerdrum.kmmune.n Tmmeliten Tlf: 47469671 E-mail: kari.grnlie@gjerdrum.kmmune.n Askeladden Tlf: 48891090 E-mail: helene.lykke.audensen@gjerdrum.kmmune.n Kvitebjørn Tlf: 45606069 E-mail: janne.nrdli.skjeggestad@gjerdrum.kmmune.n Veslefrikk Tlf: 47469670 E-mail: anja.dnatell@gjerdrum.kmmune.n aleksandra.macias@gjerdrum.kmmune.n Tyrihans Tlf: 45601800 E- mail: stine.bertheussen@gjerdrum.kmmune.n elisabeth.elseb@gjerdrum.kmmune.n Smørbukk Tlf: 47489279 E-mail: janne.jhnsen@gjerdrum.kmmune.n helene.kristiansen@gjerdrum.kmmune.n
Barnehagens samarbeids- g styringsfrmer Freldrerådet: Freldrerådet består av alle freldrene i barnehagen. Av disse velges 12 freldre (2 fra hver avdeling) til et arbeidsutvalg (FAU). Disse skal fremme fellesinteressene til freldrene g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppen skaper et gdt barnehagemiljø. Det er ønskelig at disse sitter i 2 år av gangen. Samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kntakt skapende g samrdnende rgan. Samarbeidsutvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag g arbeide fr å fremme kntakten mellm barnehagen g lkalsamfunnet. Samarbeidsutvalget består av: 2 representant fr freldrene 2 representant fr persnalet 1 representant fr eier. Barnehagens styrer har møte-, tale- g frslagsrett i samarbeidsutvalget. Møter avhldes etter behv. Det er frivillig hvrvidt eier stiller med representant. Barnehagens frmål 1 i barnehagelven. Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. Lv m barnehager av 17. juni 2005 gir lvpålagte retningslinjer fr innhld g drift av barnehagen. Endret ved lv 19 des 2008 nr. 119 (i kraft 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 828). Dannelse: Dannelse er en verdi sm er viktig i barnehagen, men sm til dels står i strid med ønsket m å måle g teste hva barna har lært så langt. Ikke minst handler det m barnehagebarnas danning til humanitet g demkrati. Dannelse blir sett på sm en persnlig prsess sm handler m å få et aktivt g bevisst frhld til mgivelsene g en frutsetning fr meningsdannelse g demkrati. Vekselvirkning med mverdenen er et avgjørende element i frståelsen av dannelse. Dannelse er gså et videre g mer åpent begrep enn ppdragelse, ikke minst frdi dannelsesprsessen innebærer medvirkning fra barnets side. Altså mer enn i tradisjnell ppdragelsespedaggikk. Vi i barnehagen har sammen funnet ut av hva dannelse innebærer fr ss i vår barnehage. Fr ss dreier det seg m barnets egenverdi- det å få lv å være det unike lille menneske hver g et av våre barn er. Vi skal bestrebe at de får være seg selv g vi skal hjelpe barna å være det på best mulig måte. Dannelse dreier seg m det å bygge en grunnmur i hvert enkelt menneske sm vil ruste de til å møte verden, livet g fremtiden. Vi vil veilede g rettlede, støtte g mtivere til at grunnmuren blir sterk. Vi vil være med på å bygge selvtillit g trygghet, gi pplevelser, anerkjennelse g vi håper at hvert enkelt barn sm beveger seg ut fra våre trygge rammer gjør det med steg fylt av psitiv selvfølelse g en beslutsmhet m at livet utenfr barnehagen vil møtes med best mulige frutsetninger fr å lykkes g mestre.. Frmidling av de kristne grunnverdiene. Å være vksen uten å frmidle verdier er verken mulig eller ønskelig. Verdier uttrykkes gjennm våre hldninger, den måten vi setter grenser på, g ved det vi sier g gjør. Det er viktig fr ss i barnehagen at alle føler seg hjemme her enten man er kristen, hører til i andre livssynssammenhenger eller andre kulturer. Vi kan dele begrepet kristne grunnverdier i t deler. Den kristne tr g lære g de kristne etiske nrmer. Vi ser det sm freldrenes ppgave å frkynne den kristne tr g lære. Barnehagen ser det sm sin ppgave å frmidle de kristne etiske nrmene sm ærlighet, rettferdighet, likeverd, tleranse, tilgivelse g respekt fr liv.
Videre er det gså viktig fr barnehagen å viderefrmidle andre trsretninger sm er direkte tilknyttet barnehagen, både gjennm barn, freldre g ansatte. Rammeplan fr barnehager: Gir retningslinjer fr faglig innhld i barnehagen. Rammeplanen har syv fagmråder sm barnehagen skal arbeide med. Fagmrådene dekker et vidt læringsfelt g vi vil tilpasse arbeidet med fagmrådene til barnas behv, interesser, alder g mdenhetsnivå. Vi ser dypere på de fagmrådene vi jbber spesielt med senere i denne årsplanen. Det er allikevel viktig å presisere at vi daglig er innm ALLE fagmrådene. Link til Rammeplanens fagmråder: http://www.udir.n/barnehage/rammeplan/rammeplan-fr-barnehagensinnhld-g-ppgaver/del-2--barnehagens-innhld/kapittel-3--fagmradene/ Fagmrådene er: Kmmunikasjn, språk g tekst Krpp, bevegelse g helse Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g teknikk Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn Antall, rm g frm Barnehagens plandkumenter: Årsplanen: På bakgrunn av Barnehagelven g Rammeplanen fr barnehagens innhld g ppgaver samt Kmmunal handlingsplan g pedaggisk plan fr kmmunale g private barnehager i Gjerdrum lager barnehagen denne årsplanen. Denne sier ne m barnehagens pedaggiske plattfrm, g gir en versikt ver de kmmende år. Det vil bli gitt ut ny årsplan dersm barnehagen gjør endringer sm vil være vesentlige i frhld til barnehagens innehld g pedaggiske ståsted. Årsplanen ligger lett tilgjengelig på kmmunens hjemmeside. Perideplaner: Et dypere innblikk i hver enkelt avdeling g barnegruppen, med mål g metder fr vårt pedaggiske arbeid. Gis ut årlig. Månedsplaner: Frteller ss m faste månedspplegg, g de fysiske fakta g frhld. Disse sendes med hjem hver måned (mail/ garderbehylle) g blir i tilegg slått pp på ppslagstavlene i avdelingens garderber. Fr alle strebarnsavdelingene ligger månedsplanene i perideplanen, g sendes ikke ut hver måned. Perideplanen med månedsplaner ligger lett tilgjengelig på kmmunens hjemmeside. Ukeplan: Ukeplanen er først g fremst til intern bruk, g innehlder frdeling av ppgaver g ansvar igjennm uken. Enkelte fører gså ukeplaner g dagsrapprter rettet til freldre, disse henger i garderben. Samarbeidspartnere PPT: Alle kmmuner skal ha en pedaggisk-psyklgisk tjeneste (PPT), der fresatte kan søke råd g hjelp. Tilpasset læringsmiljø i barnehagen er en rettighet fr ALLE barn. Barn sm er under pplæringspliktig alder g har særlig behv fr spesialpedaggisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpen skal mfatte tilbud m freldreveiledning. Fresatte kan kmme direkte til PPT uten å gå gjennm barnehagen. Barnehagen henvender seg til PPT kun etter samtykke fra freldrene. Lgped kntaktes i samråd med freldrene til hjelp fr barn sm har stre uttaleprblemer eller frsinket språkutvikling. Helsestasjnen. Vi har kntakt med helsesøster. De kan være behjelpelig med råd angående tilrettelegging fr krnisk syke barn, barnesykdmmer, renslighets- g hygienerutiner. Barnevernet er en lvbestemt kmmunal serviceinstitusjn sm skal hjelpe kmmunens innbyggere. Barneverntjenesten skal bidra til at alle barn får den msrgen, tryggheten g de utviklingsmuligheter de har krav på, g skal da hjelpe barn g freldre. Barnehagen samarbeider med barnevernet i barnevernssaker. Barnehagen skal melde til barnevernet når det er grunn til å tr at det freligger alvrlig msrgssvikt,
mishandling eller vedvarende alvrlige atferdsvansker. I de fleste tilfeller samarbeider vi med freldrene hvis det er behv fr å få hjelp fra barnevernet. Tverrfagligteam. Det er etablert et tverrfaglig team i kmmunen. Barnehagene inviteres til møte 1 g. pr. måned. Teamet består av ulike fagpersner fra instansene nevnt venfr sm har fkus på å iverksette helhetlige tiltak, bruke tid på å reflektere sammen g dele kunnskap til beste fr barn g unge i Gjerdrum. Samarbeidet barnehagen har med de andre instansene i kmmunen er fr å sikre tidlig innsats fr barns beste. Sklene. Barnehagen samarbeider med sklene i frbindelse med vergangen barnehage/ skle. All infrmasjn sm gis sklene gis etter tillatelse fra freldrene. Samarbeidet har til frmål å lette vergangen barnehage- skle g tilrettelegge sklestarten best mulig fr det enkelte barn. Det er etablert et eget utvalg fr vergang barnehage- skle. Førstehjelpskurs Det arrangeres årlige førstehjelpskurs, der samtlige av barnehagens persnell deltar. Temaet er førstehjelp g livredning på/ av barn. Freldresamarbeid Samarbeidet med barnas hjem er en viktig del av barnehagens arbeid. Rammen fr samarbeid hjem-barnehage ligger hjemlet i Lv m barnehager, 1: "Frmålet med denne lv er å sikre barn gde utviklings g aktivitetsmuligheter i nær frståelse g samarbeid med barnas hjem". Barnet trenger å ppleve en sammenheng i tilværelsen fr å kunne føle seg trygge. Samarbeid mellm freldre g de ansatte m det enkelte barn bidrar til å skape en sammenheng g trygghet i det enkelte barns liv. Det skjer når barnet ppfatter at disse vksne har gd kntakt med hverandre, g når de vksne vet mer m hele barnets hverdag g kan ta hensyn til det de vet. Frmer fr freldresamarbeid. Daglig kntakt ser vi sm den mest verdifulle kntakten mellm freldre g barnehagen. Den gir ss muligheten til å gi hverandre infrmasjn, ne sm øker barnets trygghet. Videre frmidles infrmasjn på avdelingen, igjennm mrgenmøter hver dag g avdelingsmøter en gang i uken. Igjennm de daglige møtene viderefrmidles daglig infrmasjn til alle på avdelingen, igjennm de ukentlige møtene diskuteres barnegruppen g avdelingsarbeidet (frdeling av ansvarsppgaver g praktiske ppgaver+ evt tiltak). Freldresamtaler. Dere gis tilbud m freldresamtaler 2 ganger i året. I disse samtalene snakker vi m hvrdan barnet har det, hvrdan det utvikler seg g m det er ne spesielt vi bør vektlegge. Det blir gså satt pp en ppstarts samtale når barnet er nytt i barnehagen eller bytter avdeling. Freldremøte avhldes på høsten g dersm behv et på våren, samt eget ppstartsmøte fr freldre sm har barn sm skal begynne i barnehagen. Møtet avhldes alltid innen ppstart. Freldrekaffe. Da inviterer vi dere til litt uhøytidelig kaffeks på deres respektive avdeling, g vi ppfrdrer alle til å sette av tid til å kmme! Freldrenes rettigheter. Freldrene har rett til: å påvirke barnehagens innhld g arbeidsfrmer. å få vite alt sm skjer i frhld til eget barn. å uttale seg i saker sm er av betydning fr deres frhld til barnehagen. å ha representanter i samarbeidsutvalget. Når barnets freldre ikke br sammen, har likevel begge rett til pplysninger m barnet. Unntak gjelder når pplysningene kan være til skade fr barnet, eller når fylkesmannen har fratatt den ene av freldrene retten til pplysninger. Kmmunalsjefen fr ppvekst har gitt disse retningslinjene fr praktisering av infrmasjnsplikten. Barnehagen har infrmasjnsplikt til den av freldrene sm barnet br hs. Barnehagen gir pplysninger til den av de bilgiske freldrene sm barnet ikke br hs når denne ber m det. Dette gjelder når fylkesmannen ikke har fratatt denne persnen retten til pplysninger.
Freldrenes plikter. Freldrene har plikt til: å lese ppslag g hlde seg rientert m planer g skriv å møte på freldresamtaler. å infrmere m private endringer sm kan påvirke barnets adferd g følelsestilstand. å hlde avtaler man er blitt enige m. å melde fra hvis det ppstår smittsmme sykdmmer. å respektere barnehagens åpningstider g hlde seg rientert m barnehagens vedtekter. å gi beskjed dersm andre skal hente barnet. Det er barnet sm står i fkus Det er barnet vi samarbeider m
Del 2: Pedaggikk g innhld: Gjerdrum barnehages mål g visjn: Mål: Barnehagens mål skal til enhver tid være ppnåelig g etterlev bar- det er et slikt miljø sm skal prege hverdagen i barnehagen fr små g stre. Trygghet er fundamentet, msrg er støtten vi trenger fr å kmme ss videre g glede finnes i alle pplevelser vi gjør ss på veien Visjn: Vi skal til enhver tid ha fkus på visjnen g skal hele tiden rette blikket mt den, i mtgang sm i medgang. En visjn er ikke bare et ønske, men en rettesnr fr de ansatte sm har skapt den. Lek g læringsbegrepet er et begrep vi kjenner gdt g sm utdypes videre i denne årsplanen under Gjerdrum barnehages pedaggiske plattfrm.
Derfr vil vi si nen rd m msrgsbegrepet i lys av vennskap her hs ss, da msrg g vennskap er t begreper sm går hånd i hånd. Omsrg er et begrep vi vksne skal eie g sm skal gjennmsyre vår virksmhet fra yngste til eldste deltager! Omsrg i barnehagen handler både m relasjnen mellm persnalet g barna, g m barnas msrg fr hverandre. Og det er nettpp i barns msrg fr andre barn at vennskap ppstår. Hva er vel en spennende pplevelse uten en venn å dele den med? Hva er vel pplevelsen av å mestre hvis ingen ser deg? Å ha venner er livsviktig! Barn så vel sm vksne har behv fr, g har det bra når de har venner. Hvis barn ikke har venner kan dette få knsekvenser fr deres utvikling g velbefinnende. Det er derfr en viktig del av barnehagens pedaggikk å støtte at vennskapsrelasjner utvikles, gså hs små barn. Hvis vi spør barn m hva sm er det aller beste med barnehagen så sier de fleste barn at det er vennene, g å leke med dem sm er det aller mrsmste. Mange studier viser at barn rangerer relasjner med andre barn svært høyt g at det har en str verdi. Frskere er gså enige m at vennskapsrelasjner har en str betydning fr både barnets generelle trivsel, utvikling g fr pplevelsen av å ha det bra i barnehagen. I vennskapsrelasjner trener barn mange ulike ssiale kmpetanser sm de trenger fr å bygge pp relasjner. Vennskap er ikke alltid harmni g idyll, det innehlder fte gså knflikter g pplevelse av svik g mangel på ljalitet. Det er viktig at barna lærer seg å håndtere dette g derfr må man sm pedagg ta vennskapsrelasjner på største alvr, g eventuelt følge pp barn sm ikke har venner eller får prblemer med å behlde vennskap. Vennskap er en gudegave g menneskets største gde. Benjamin Disraeli Visjn g målsetning er utarbeidet av persnalet i barnehagen. Pedaggisk plattfrm: Læring g utvikling skjer fr en str del gjennm hverdagsaktiviteter sm rutinesituasjner, lek g arbeid. Vi er derfr pptatt av å sikre kvaliteten på det daglige arbeidet. I Gjerdrum barnehage vektlegger vi utver fkus- g fagmråder: Omsrg, trygghet, kjærlighet, la barnet få utflde seg, raushet, respekt, selvstendighet, grenser g fantasi. Vi tar barn på alvr! Barn er små mennesker, selvstendige individer, sm frtjener respekt g mtanke. Barna er åpne, utfrskende g sårbare. De trenger derfr å møte krav, utfrdringer g grenser i et trygt g gdt miljø. Sm vksne må vi ppmuntre barna, g gi psitive tilbakemeldinger, samtidig sm vi rettleder g veileder dem. Vi skal møte barna på deres nivå g premisser. Det er viktig at barn får lv til å være barn. De gleder seg ver å få leke g utfrske mgivelsene. Det vi skal gjøre er å tilrettelegge fr barnas kreativitet g utfrskertrang, g ta tak det barna viser nysgjerrighet fr. Samtidig skal vi ikke tilrettelegge fr mye. Det ligger lærdm i å mestre tilværelsen uten at det skjer så mye hele tiden. Vi skal gi trygge rammer, slik at alt ligger til rette fr utvikling g mestring. Omsrg: Omsrg er ikke et knkret fagmrådet men det er en del av vårt mål g vår visjn, g det er det viktigste vi kan gi barna våre i barnehagen! Barn sm er mgitt av varme g msrg blir trygge g glade barn! Omsrg er en viktig del av det ufrmelle samspillet i barnehagen. Kvaliteten her er sentral. Målet er at msrgsarbeidet i barnehagen skal kjennetegnes av nærhet, varme g innlevelse. Dette gjelder både barna seg imellm g i samspill med ss vksne. Barn har rett til msrg g skal møtes med msrg. Barnehagens persnale har en yrkesetisk frpliktelse til å handle msrgsfullt verfr alle barn i barnehagen. Omsrgsfrpliktelsen stiller krav til persnalet m ppmerksmhet g åpenhet verfr det unike hs hvert enkelt barn g det unike i situasjnen g i gruppen. En msrgsfull relasjn er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse g evne g vilje til samspill. Omsrg skal prege alle situasjner i hverdagslivet g kmme til uttrykk når barn leker g lærer, i stell, måltider g påkledning. Omsrg har verdi i seg selv. Omsrg er nært knyttet til ppdragelse, helse g trygghet, g er samtidig en viktig frutsetning fr barns utvikling g læring. Det ligger mye msrg i å gi barn varierte utfrdringer g rm fr meningsfylte aktiviteter. Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humr, kreativitet g mtanke fr fellesskapet. Gd msrg styrker barns frutsetninger fr å utvikle tillit til seg selv g andre, gde relasjner g til gradvis å ta større ansvar fr seg selv g fellesskapet.
Omsrg i barnehagen handler både m relasjnen mellm persnalet g barna g m barnas msrg fr hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre g ta imt msrg, er grunnlaget fr utvikling av ssial kmpetanse g er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Lek: Lek er heller ikke et knkret fagmråde, men det er grunnleggende i vår hverdag g helt avgjørende fr læring g utvikling. Lek er en meget viktig del av barnehagehverdagen. Rllelek er den viktigste aktiviteten fr barn under sklealder. De har det gøy sammen, de lærer seg å samarbeide g frstå hverandre, g de bearbeider både gde g vanskelige pplevelser g erfaringer gjennm leken. De vksne bør ha kunnskap m lek, slik at de kan være læremestere, inspiratrer g lekekamerater, alt etter behv. I leken utvikles: Språk g kmmunikasjn. Samspill. Fantasi g kreativitet. Omsrg g empati. Glede g humr. Bearbeidelse av pplevelser. Tall, frm g fargebegreper. Knsentrasjn, tålmdighet g kntinuitet. Glede g humr: Glede g humr har en viktig plass i barnas liv, det gir livsglede g verskudd. Dette kan vi fremme gjennm all slags skapende prsesser. Vi må ta vare på barnas impulsive glede g anerkjenne følelsen! Vi jbber med de ulike sinnsstemningene i steg fr steg g i empatigruppene våre, g gir på denne måten barna trening i å anerkjenne glede g humr hs hverandre Gjensynsglede g gruppeglede bør gså bli verdsatt i barnehagen. Glede g humr er gså en sentral del av barnehagens arbeidsmiljø! Medvirkning: I barnehagelven g i FNs barneknvensjn finner vi bestemmelser m barns medvirkning. I vår barnehage tenker vi at medvirkning dreier seg m barns rett til å bli hørt! Medvirkning må være basert på et syn på barn sm deltagende subjekter, dette innebærer altså at vksne må kunne lytte slik at alle barn kjenner at deres erfaring g mening gjelder. Fr å kunne møte barn slik at de erfarer at det er rm fr medvirkning ut fra egne premisser g frutsetninger (mdenhet g alder), må barnehagepersnalet være støttende slik at de får uttrykke seg g ha innflytelse ut fra sin bakgrunn. Medvirkning skal ikke kun begrenses til visse aktiviteter g pplegg, men være en rettighet barnet har i sin hverdag i alle situasjner. Det skal være en balanse mellm barnets behv fr beskyttelse g msrg g deres rett til å uttrykke seg. Det betyr at barnet har rett til støtte i å uttrykke seg, være synlig g ha en virkning g innflytelse i ssiale sammenhenger. Barnet skal få handlingsrm både i fysisk g psykisk frstand. Opplevelser: Opplevelser stimulerer lærelyst g lek. Det gir mulighet til frventning g glede. Vi ønsker å ta vare på mulighetene i hverdagen, gi variasjn, naturpplevelser, mestringspplevelser g pplevelser utenfr barnehagens 4 vegger. Opplevelser styrker samhld, g det gir en unik mulighet fr dialg. Vi er heldige g ha en liten skg i barnehagens nærmiljø, dette gir gde muligheter fr spennende naturpplevelser utenfr barnehagen. Og våre teaterturer g smmerturer gir alltid spennende g mrsmme pplevelser Samtidig vil vi gi rm fr å stppe pp i spntane pplevelser g nysgjerrighet- skyve alt til side g undre ss sammen med barna! Kreativitet: Vi må ivareta barns naturlige nysgjerrighet g utfrskertrang. Kreativitet g ppfinnsmhet står i nær sammenheng med tilegnelsen av kunnskap, ferdigheter g hldninger i vid frstand. Kreativitet kan fremmes gjennm f.eks. lek, frming, musikk, dans g bevegelse. Det er viktig at vi kan bygge videre på barns kreativitet g nysgjerrighet g tørre å gå litt utver de satte ppleggene, ne vi velger å gjøre dersm barna viser klar nysgjerrighet ved andre tema enn de vi har planlagt. Knfliktløsning: Knflikter er en naturlig del av barnas hverdag. En gd knfliktløsning bidrar til at barna får
økt følelsesmessig innsikt, økt evne til å sette seg inn i andres sted g frståelse fr egne g andres behv. Begreper sm riktig g galt, rettferdighet g msrg kan tydeliggjøres i løsning av knflikter. Kari Lamers du g jeg g vi t g Steg fr steg materialet tar fr seg knfliktløsning på barns nivå, med relevante prblemløsninger fr en barnehagehverdag. Dette er materiale vi benytter ss av i våre empatigrupper. Således kan man si at empatigruppene er i str grad bidrag til å lære barn gd knfliktløsning. Verdier, hldninger g nrmer: Freldrene har hvedansvaret fr barnas verdimessige ppdragelse. Barnehagens deltagelse i ppdragelsen skal så langt det er mulig bygge på freldrenes ønsker g ppfatninger. Barnehagen må være bevisst på hva slags hldninger g verdier de frmidler, de skal bygge på de kristne etiske nrmene, men gså rmme frståelse g ne innsikt i andre religiner sm er direkte knyttet til barnehagen. Vi frsøker å være bærere av nrmer sm er sentrale i vårt samfunn. Dette er ærlighet, redelighet, rettferdighet, nestekjærlighet, likeverd, tleranse, tilgivelse, respekt fr liv g tillit til samfunnsfellesskapet. Fkusmråde: Samspill g Empati & ssial kmpetanse Samspill: Samspillet mellm vksen g barn i barnehagen skal være preget av likeverd. Likeverd er ikke det samme sm at alle er like, eller at alle skal behandles likt. Enhver må behandles ut fra eget behv g eget ståsted. Sm ansvarlige vksne i barnehagen må vi bli gdt kjent med det enkelte barn g tilrettelegge pedaggiske planer g pplegg slik at alle kan få ppleve at de mestrer g lærer ne. Likeverd dreier seg da m at vi må se alle fr den de er. Ta ss tid til å undres sammen, gi rm fr pplevelser i fellesskap g sette fkus på samspillet vi vksne har med barna til enhver tid i alle situasjner i hverdagen. Dette krever at vi vksne er ppmerksmme, lyttende g emsjnelt tilstede. Samspill g samspillsferdigheter er avgjørende fr utvikling av ssial kmpetanse. Igjennm samspillet utvikles relasjner. Relasjner er livsviktig- vi kan altså ikke leve uten. Og relasjnene skal være preget av likeverdighet. Vi kaller gjerne denne typen relasjner fr asymmetriske relasjner. Med dette mener vi at begge partene har det samme grunnleggende menneskeverdet. De har begge behv fr g krav på å bli behandlet med respekt sm selvstendige individ uten å bli utsatt fr krenkelser, men den ene parten har ikke mulighet til å ta det samme ansvaret fr kvaliteten på relasjnen g innhldet i den. Det ansvaret ligger hs ss vksne i barnehagen g det er nk kanskje det største g viktigste ansvaret vi har. I barnehagen jbber vi aktivt fr at alle vksne skal styrke sitt samspill med barn i alle situasjner. Vi jbber med ulike metdikker sm skal synliggjøre hvrdan vi kmmuniserer med enkeltbarn/ barnegrupper g sm skal føre til refleksjn g mulig endring av praksis. Vi benytter ss av misc g rin kriteriene- kriterier/ regler fr gd kmmunikasjn g praksisfrtellinger. Dette fkusmrådet har sin pprinnelse i et utviklingsarbeid våre tre førsklelærerstudenter har hatt med temaet samspill. Empati: Empati betyr å frstå/ innta en annens ståsted eller synsvinkel. Man må ha frståelse fr at hver enkelt persn har sitt spesielle ståsted g perspektiv. Empati betyr gså å ha evne til innlevelse g til å frstå andre mennesker. Det betyr ikke nødvendigvis at man er enig med andre mennesker, men at man kan frstå dem g deres følelser g handlinger- uttrykk g mimikk. Ny frskning viser at til g med et år gamle spedbarn har en enkel frm fr empati. Empati kmmer fra det greske rdet empatheia sm betyr lidelse. Vi mener at empati er en av de viktigste egenskapene å utvikle hs barn. Det sies altså at empati er en medfødt evne, men det kmmer mye an på de vksne i barnets mgivelser m denne evnen utvikles eller bremses. I barnehagen er det viktig at vi fkuserer på empati g det å ha frståelse fr egen atferd, egne følelser- andre barn g deres følelser. Empati i barnehagen læres prgressivt- først igjennm ppfattelse av barns ulike mimikk, deretter igjennm knsekvenstenkning/ frståelse (hva skjer dersm jeg gjør dette?) I tillegg til å ha str fkus på dette i hverdagen, har vi egne empatigrupper fr alle barn i alderen 2-6 år. Alle aldersnivå er delt inn i tre grupper. Empatigruppene fregår i egne rm med en ansatt fra hver avdeling sm har ansvaret fr å gjennmføre gruppene, bservere barnegruppen mellm hver arbeidsøkt g jbbe med aktuelle case. Vi bruker blant annet Kari Lamers materiell Du g jeg g vi t, Steg fr steg, g tanker fra Linsprgrammet fr å fremme empatisk g ssial frståelse hs barn.
Ssial kmpetanse: Ssial kmpetanse er kanskje det viktigste vi kan gi barna våre når de er små. Ssial kmpetanse handler m å mestre samspill med andre. Vi ser stadig barn sm utmerker seg når det gjelder ssiale ferdigheter, men vi innser sjelden hvilken bredde g variasjn av ferdigheter g vurderingsevne disse barna vanligvis må inneha fr å kunne ppnå denne ssiale statusen. Vi jbber igjennm vår empatigruppe g med steg fr steg fr å styrke våre barns ssiale kmpetanse i barnehagen, g øve inn ferdigheter fr å ppnå dette. Mislykkes barn i møtet med ssiale frventninger kan det føre til tap av selvfølelse, avvisning fra andre barn, irettesettelse fra vksne g det kan gså gi grunnlag fr mbbing. Ssial kmpetanse innebærer: Empati g rlletakning: det at barnet kan sette seg inn i andre menneskers ståsted, g frutse hvrdan egne handlinger kan ppfattes g føles fr dem man handler mt. Det skal kunne gjenkjenne g sette rd på sine egne g andres følelser. Barnet skal kunne lytte g kunne knversere på en passende måte. Prssial atferd: Innebærer at barnet kan ta hensyn til andre i handling. Det skal kunne utføre handlinger sm er til hjelp fr andre, uten å frvente ne i retur. Barnet skal kunne føle glede ved å vise mtanke fr andre. Selvkntrll: Barnet skal kunne utsette ppfyllelsen av egne ønsker g behv, ved turtakning g kmprmisser i lek g samarbeid. Barnet skal kunne takle at andre ønsker ne sm går på tvers av ens egne preferanser. Selvhevdelse: Barnet skal kunne engasjere seg i prat med andre g i felles aktiviteter. Det skal kunne ta initiativ til ssial kntakt på en passende måte. Lek: Barnet skal kunne skille lek fra annen aktivitet g tre inn g ut av lekerammen. Barnet skal kunne tlke lekesignaler, identifisere g bidra til leketema. Det skal handle ut fra krav sm stilles til deres rlle i leken. Satsingsmråder Språk g matematikk Språk Kmmunikasjn er alfa mega fr et barns utvikling. Det behøver ikke alltid være språk sm frteller hva vi føler. Det er viktig å huske at en sinnstilstand, pplevelse eller reaksjn SKAL uttrykkes. Om det er gjennm krppsspråk, tegning eller verbalt er pp til hver enkelt. Vi jbber med ulike uttrykksmåter daglig i vår barnehage, både på den ssiale arena g individuelt. Vi jbber med språk, gjennm blant annet aktiv bruk av snakke- pakken» g «språksprell. Persnalet har gså frmet egne språkpser sm de benytter aktivt på avdelingen. Men, det er gså viktig at vi benytter språket meget aktivt i alle hverdagssituasjner, g setter rd på handlinger. Hva gjør vi i barnehagen fr å skape et gdt språkmiljø? Vi frsøker å utnytte daglige situasjner til samtale. Vi lar språket følge handling. Med andre rd sette rd på det sm skjer.
Vi har språkgrupper med barna. Vi frsøker å gi barn ppmerksmhet på språket, mtivere g frsterke. Vi legger str vekt på å frstå hva barna vil uttrykke. Det er sentralt å ppleve at det er meningsfullt å snakke. Herunder kmmer selvfølgelig det å vektlegge hva barnet sier, ikke hvrdan ting sies. Vi jbber mye i mindre grupper. Her får man nærhet, trygghet g r, blikkntakt g mulighet fr dialg. Vi vektlegger lesestunder g dialgisk lesing fr enkeltbarn g grupper i svært str grad. Benytter spill sm øver inn begreper, gir mulighet fr frståelse Gi barna ulike pplevelser både i g utenfr barnehagen, sm appellerer til dialg g til økter med «hemmelig skrift». Vektlegging av frileken- kmmunikasjn barn- barn. Gi barna hjelp til å kmme inn i leken. Språkleker, rim g regler- Snakkepakken- språkpser, språksprell, språkkisten. Dette gir større ppmerksmhet rundt språket g rdfrrådet. Tekstskaping g ppdagende skriving fr de eldste i barnehagen, samt lek med skriftspråket. Barnehagepersnalet har utviklet sine egne språkpser sm vi benytter ss av. Barnehagen benytter tankekart g systematisk begrepspplæring sm arbeidsmetde fr å utvikle barns språk. Liv Runa vil dette året ha egne språkgrupper med dialgisk lesing, begrepsarbeid g språklek. Temaene vil variere ut fra læringsbehvet hs enkeltbarn g/ eller i barnegruppen. Matematikk Vi vil at barna skal utvikle frståelse fr ulike matematiske begreper, g ppleve glede ved å leke med tall, antall, frmer, størrelser, farger med mer. Det er viktig fr videre læring på sklen, at barna gjennm sin tid i barnehagen har en grei frståelse av matematikk g matematiske begreper. Vi bruker massevis av matematikk i hverdagen vår g er bevisste rundt dette. Vi benytter ss av arbeid i frbindelse med styrking av g innen begrepene på fingrene til denne søte lanken Hva gjør vi i barnehagen fr å skape et gdt miljø fr utvikling av matematisk frståelse? Vi frsøker å utnytte daglige situasjner til utvikling av matematisk kmpetanse. Snakker vi m trær, kan vi telle grener, se hvem gren sm er krtest/ lengst sv. Det er matematikk i alt, hvis man bare ser nøye nk etter! Vi prøver å ppmuntre barns egen utfrskning, g legge til rette fr tidlig g gd stimulering. Vi jbber mye i mindre grupper. På den måten blir enkelt barnet tydeligere g det kan legges til rette fr individuell kmpetanseheving. I tillegg til å fkusere på matematikk i hverdagen vår, har deler av barnehagens ansatte utviklet et eget matematisk pedaggisk materiell hver sm de bruker sammen med barna i grupper. Barnehagen har gså eget mattemateriell sm barna jbber med i grupper. Benytte spill sm øver inn matematiske begreper g gir mulighet fr bedre matematisk frståelse. Benytter hverdagsaktiviteter til utvikling av matematisk frståelse- eks i matsituasjn g påkledning, der antall, mengde, psisjn, størrelse, frm g prepsisjner er aktuelle begrep å arbeide med. De eldste barna i barnehagen jbber direkte med knkret matematisk materiell i førsklen.
Skulle det være av interesse å lese m alle fagmrådene sm er representert i Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver, gå inn på følgende URL adresse: http://www.udir.n/barnehage/rammeplan/rammeplan-fr-barnehagens-innhld-g-ppgaver/ Planlegging- g vurdering I planleggings- g vurderingsarbeidet vil vi se på hvrdan vi skal g har dkumentert arbeidet vårt. Vi sammenligner planene våre med resultatene sm vi ppnår. Hva har vi klart bra g hva må endres? Planlegging fregår i perideplaner, månedsplaner samt ved ukeplanene sm lages ved avdelingsmøtene ukentlig. Enkelte fører gså dagsrapprter. Vi bruker egne skjemaer til evaluering g setter av tid til dette ved verrdnede tema- skifter, eller ved behv. Det er gså etablert basemøter, sm skal sikre planlegging på tvers av avdelingene, samt samarbeidsmøter fr alle aldersgrupper på tvers. Planlegging g vurdering/ evaluering av arbeidet vårt blir gjrt i alt pedaggisk pplegg g i hvedvekten av møtevirksmhet. Lver, frskrifter, vedtekter g planer fr virksmheten skal sikre kvaliteten i barnehagen. Innhldet i barnehagen varierer med bl.a. persnalets kmpetanse, det fysiske miljøet, medbestemmelse g gjensidighet, kmmunikasjn, brukertilpasning g status fr barna. Det er viktig at vi kntinuerlig vurderer det vi gjør. Det hjelper ss til å kunne se m det vi hlder på med, er i samsvar med de mål vi har satt. Persnalet vurderer skriftlig hvert tema når vi er ferdige, vi bruker didaktiske skjema g praksisfrtellinger fr å kunne reflektere ver eget arbeid. I tillegg har vi et tett samarbeid med kmmunen g Grønlund barnehage sm gså er kmmunal. Her får vi gde innspill g ne sammenligningsgrunnlag, g kan på denne måten vurdere vårt arbeid. Kmmunen fører gså tilsyn i barnehagen fr å sikre at vi jbber etter de mål vi har satt ss g i samsvar med kmmunens lkale plan fr barnehagene g andre relevante plandkumenter. Vi bruker ulike typer bservasjn, skriftlig g/ eller ufrmell. Barna blir bservert i leken, g skriftlige bservasjner blir satt inn i barnas egen arkivmappe. Opplysninger m barnet ppbevares knfidensielt, g vi understreker at persnalet har taushetsplikt. Vi bruker gså TRAS, MIO, ALLE MED g «matematiske begreper» bservasjn på hvert enkelt barn. Disse bservasjnsskjemaene kartlegger hvilket ståsted barnet har i frhld til ulike typer utvikling. På denne måten får vi bservert eventuelle avvik i atferd, g har dermed mulighet til å tilrettelegge fr enkeltbarnet. TRASspråk/ MIO- matematikk/ ALLE MED- ssial kmpetanse. Ved enkelte tilfeller bruker vi Askeladden (språkscreeningtest). KALA brukes fr å bservere knkret lekeadferd dersm behv. Planlegging g vurdering er en viktig faktr i kvalitetssikringen. Både barn, freldre g persnalet skal kunne uttale seg m barnehagen g det sm gjøres der. Hvert år fretas det en str brukerundersøkelse g
medarbeiderundersøkelse i de kmmunale barnehagene. Det betyr at vi da får en fltt mulighet til å kunne vurdere vårt pedaggiske arbeid, både slik den ppleves innenfra g slik den ppfattes utenfra. Barnehagen har utarbeidet et eget verrdnet målekart fr barnehagen sm virksmhet, samt unike målekart pr avdeling. Dette gjør tiltak fr å nå ambisjnsnivåer (interne, plitiske g administrative) tydeligere fr enkeltansatte g sikrer en «rød tråd» fra verrdnet kmmunalt nivå ned til avdelingsnivå. Det er gså viktig fr de ansatte å se sitt arbeid sm en del av en større helhet. Målekartene viser ulike ambisjnsnivåer sm måles i frhld til ulike suksessfaktrer. Dette synliggjør i høyeste grad barnehagens arbeid g innhld. Oppnådde ambisjnsnivåer måles årlig/ annethvert år igjennm bla brukerundersøkelsen g medarbeiderundersøkelsen. Det er videre selvfølgelig anledning til å kmme med vurderinger g synspunkter sm frelder når sm helst, g spesielt er det satt av tid til det under freldresamtaler. Barna får lv til å uttale seg m trivsel, behv g læring i barnehagen. Det de mener, vil vi frsøke å ta hensyn til i den grad det lar seg gjøre.