Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine Øst og Innovasjon Norge. Tekst Gerd L. Solberg Rudshøgda 12.04.11 1

Sammendrag... 4 1. Innledning... 6 1.1 Faktatall om melkeproduksjonen på Hedmarken fra 2000 til 2010... 8 2. Resultat fra undersøkelsen... 9 2.1 Organisering av melkeproduksjonen... 9 2.2 Økologisk melkeproduksjon... 9 2.3 Alder på melkeprodusentene... 9 2.4 Areal knytta til melkebruk... 10 2.5 Melkekvote på gårdene... 10 2.6 Andre produksjoner tilknytta melkeproduksjon... 11 2.7 Hjelp/avløsning i fjøset... 11 2.8 Bygningsmasse knytta til melkeproduksjonen... 12 2.9 Inntekta til melkeprodusenter... 13 2.10 Overskudd jamfør næringsoppgaves pkt. 0410 hos aktive melkeprodusenter... 13 2.11 Viljen til investering i bygningsmasse for melkeproduksjon... 15 2.12 Framtida for melkeproduksjon på gården... 17 2.13 Størrelsen på melkekvote knytta til gården i 2015... 20 2.14 Noen felles trekk for gårder hvor det er usikkerhet knyttet til videre melkeproduksjon. 21 2.15 Hva skjer med melkeproduksjonen ved generasjonsskifte?... 22 3. Konklusjon og vurdering av resultatene... 22 2

Forord Denne rapporten viser resultatene av en spørreundersøkelse gjennomført i mars 2010 blant alle som er registrert med melkekvote i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Spørreundersøkelsen er et samarbeid mellom kommunene på Hedmarken, Tine Øst og Innovasjon Norge. I forbindelse med utformingen av spørreskjemaet fikk vi god hjelp fra ei gruppe med melkeprodusenter fra Ringsaker. Vi er også takknemlig for all god hjelp fra Ola Øverli i Ringsaker kommune, som har bearbeidet tallmaterialet i undersøkelsen. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt i regionen og i styringsgruppa har følgende deltatt: Kristoffer Skjøstad, Tine Øst Tron Ola Lundby, Innovasjon Norge Hamar Guro Alderslyst, Hedmarken Landbrukskontor Stein Inge Wien, Landbrukskontoret i Ringsaker Gerd Lodden Solberg, Landbrukskontoret i Ringsaker 3

Sammendrag Av 250 spurte med melkekvote i kommunene Ringsaker, Løten, Hamar og Stange svarte 142 på undersøkelsen, det gir en svarprosent på 57. Dette gir et relativt sikkert bilde på hva de med melkekvote i regionen tenker framover for de neste 5 åra. Undersøkelsen viste følgende hovedtrekk: 44 % svarer ja til at det fortsatt er melkeproduksjon knytta til gården i 2015 dersom lønnsomhet og rammevilkår er som nå, det vil si at 56 % av de som svarte vurderer å avvikle melkeproduksjonen i kommende 5 års periode. 72 % svarer ja til at det er melkeproduksjon knytta til gården i 2015 dersom lønnsomhet og rammevilkår bedres, det vil si at 28 % fortsatt vurderer å avvikle melkeproduksjonen. De viktigste årsakene til at melkeproduksjonen opphører på gården innen 2015 er dårlig lønnsomhet, at neste generasjon ikke er interessert i melkeproduksjon, mangel på ordnet ferie og fritid samt sviktende helse. For at neste generasjon skal overta er det viktig med god lønnsomhet i produksjonen, mulighet for ordna ferie og fritid samt gode finansieringsmuligheter gjennom lån og investeringstilskudd. Lønnsomheten i melkeproduksjonen er låg. 63 % av de aktive melkeprodusentene oppgir å ha et driftsoverskudd som er mindre enn 300.000 kr, og dette overskuddet skal dekke renter og eget arbeidsvederlag. For melkeproduksjon organisert i enkelpersonforetak henter bare halvparten av de som svarte på undersøkelsen hovedinntekta til familien fra melk- og storfeproduksjon, tilsvarende tall for samdrifter er en tredjedel. Halvparten av melkeprodusentene som svarte på undersøkelsen har ei melkekvote på under 150 tonn, og de fleste melkeprodusentene har kjøp inntil 20 tonn melkekvote i løpet av de siste 5 åra. Undersøkelsen viser også at de fleste som svarte på undersøkelsen har et fulldyrka areal fra 100-199 daa, innmarksbeite under 50 daa og et skogsareal fra 100-500 daa, og at 4

produksjonsomfanget på melk for lengst vokst ut over gårdens egne ressurser, både med hensyn til størrelsen på melkekvote og areal. Over halvparten av de som svarte på undersøkelsen driver melkeproduksjon i enkeltpersonforetak og 25 % er aktive i samdrift. 20 % av de som svarte besitter ei melkekvote, men er fysisk ute av næringen og er passiv part i samdrift eller har leid bort melkekvota. Det er lite interesse for å gå inn i samdrift som aktiv eller passiv part. Bygningsmassen til melkeproduksjon er i forholdsvis god forfatning i henhold til dagens produksjon. 77 % av de aktive brukerne svarer i undersøkelsen at driftsbygningen er funksjonell og i forskriftsmessig stand. Den delen av driftsbygningen som brukes til melk er i bedre forfatning enn den delen av bygget som brukes til kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Undersøkelsen viser at det likevel er et generelt etterslep av vedlikehold som er utfordring nr. 1, spesielt for de med kvoter over 150 tonn. Utbedringer knytta til effektivisering av arbeidslinjer, behov for større gjødsellager, utbedring i henhold til forskrifter og nybygg er også oppgitt. Det er gjort store investeringer i melkeproduksjonen på Hedmarken, jamfør undersøkelsen er det likevel fortsatt investeringsbehov. For enkeltpersonforetak er det bra samsvar mellom investeringsbehov og investeringsvilje opp til en kostnad på 2 mill. kr. Det er imidlertid svært få som vil investere utover 4 mill. kr slik at det er mulig å bygge flere nye driftsbygninger med kapasitet til å ta imot melkekvotene på bruk hvor melkeproduksjon av avvikles. Det ser ut til å bli ei større avvikling av melkeproduksjonen på bruka som ligger høgere enn 350 moh, enn på de bruka som ligger lågere. Areala over 350 moh er i stor grad ikke egnet til lønnsom kornproduksjon, og husdyrproduksjon basert på grovfôr er den beste utnyttelsen av disse arealene. Avvikling av melkeproduksjonen i disse områdene vil bety mye for utnyttelsesgraden av areala til matproduksjon. Undersøkelsen viser at lønnsomheten i produksjonen er avgjørende for videreutvikling av næringen. Interessen for melkeproduksjonen og lysten til å være melkebonde er i stor grad til stede, og med bedre lønnsomhet og rammevilkår er det mange som vil være med videre. Det er imidlertid få som ønsker å legge om til økologisk drift. 5

Spørreundersøkelse vedrørende utviklingen av melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 1. Innledning Hedmarken er en region med betydelig melkeproduksjon både i antall produsenter og produsert volum. Det er svært viktig for regionen å opprettholde og utvikle melkeproduksjonen framover. Gjennom melkeproduksjon kan en fortsatt sikre god utnyttelse av produksjonsarealer med tanke på matproduksjon samt sysselsetting og verdiskapning i primærnæringen og næringsmiddelindustrien i regionen. Det er også viktig i forhold til å sikre et levende kulturlandskap og opprettholde det svært allsidige jordbruket vi har på Hedmarken. Vi har sterke produsentmiljøer og nærhet til markedet, og i tillegg har næringsmiddelbedriftene Tine og Nortura satset på sine bedrifter i området. Det har de siste 10-årene vært en betydelig strukturendring innen melkeproduksjonen i regionen. Antall melkeforetak har blitt sterkt redusert samtidig som disponibel kvote i regionen har økt i samme periode. Dette er blant annet resultatet av samdriftsetableringer, kjøp og salg av kvoter samt mulighet for leie av kvote de siste åra. Dette er forhold som har utløst betydelige investeringer innen melkeproduksjon, og mange produsenter har følgelig et godt driftsapparat i forhold til dagens produksjon mens andre har det ikke. Det antas å være liten ledig kapasitet i dagens driftsapparat og etterslepet i vedlikeholdskostnader vurderes å være betydelig på en del av melkebruka. Dersom målsetningen er å beholde og eventuelt øke produksjonen i kombinasjon med at flest mulig forsetter som melkeprodusenter i regionen, vil det forutsette betydelige investeringer i driftsapparatet. Melkeprodusentene gir imidlertid signaler om redusert investeringslyst og 6

betydelig usikkerhet rundt videreføring av melkeproduksjon. Det kan se ut til at melkeproduksjon som næring sliter, og mange vurderer å slutte. Høye investeringskostnader, dårlig lønnsomhet innen produksjonen og lite fritid er ofte omtalt som årsaker til at gårdbrukere ønsker å avvikle melkeproduksjonen. Trolig vil det i de neste årene skje endring i de ulike regelverk som regulerer og stimulerer melkeproduksjonen. Med bakgrunn i disse momentene vil betydelige strukturendringer fortsatt kunne ventes innen næringa, noe som vil medføre utfordringer men også muligheter for å videreutvikle melkeproduksjon i regionen. Tine, Innovasjon Norge, Hedmarken Landbrukskontor og landbrukskontoret i Ringsaker sendte i mars 2010 ut en omfattende spørreundersøkelse til alle 250 som har melkekvote knytta til gårdsbruket sitt i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvordan melkeproduksjonen på Hedmarken vil utvikle seg mot 2015. Det var derfor av stor betydning å få vite noe om hvordan de ulike melkeprodusentene og/eller eiere av melkekvote vurderer sin situasjon i forhold til melkeproduksjon i årene framover. Det var også ønskelig å få et inntrykk av situasjonen til de som vurderer å slutte, eller har slutta med melkeproduksjon og hvordan landbrukseiendommen drives videre. Av 250 utsendte spørreskjema ble 142 besvart. Dette gir en svarprosent på 57, noe som gir et relativt sikkert bilde på hva de med melkekvote i regionen tenker framover. Av de fire kommunene i regionen er det størst antall svar fra Ringsaker kommune, som også er den største melkekommunen med 117 melkeforetak og 190 kvoter. Rammevilkåra samt utfordringer og muligheter vurderes å være sammenfallende for de fire kommunene, og i denne rapporten omtales derfor regionen under ett. Melkeproduksjon i enkeltpersonforetak og aktiv part i samdrift benevnes i denne rapporten som aktive brukere/melkeprodusenter. 7

1.1 Faktatall om melkeproduksjonen på Hedmarken fra 2000 til 2010 - Total disponibel melkekvote i regionen er 31 738 tonn og har økt med 2 000 tonn siden 2000-1/3 av melkeproduksjonen i fylket ligger på Hedmarken - Det er 158 melkeforetak i regionen i 2010 mot 275 foretak i 2000 - Gjennomsnittlig kvote pr. foretak er 201 tonn i 2010 mot 108 tonn i 2000 - I Hedmark og landet for øvrig er gjennomsnittlig kvote pr. foretak 141 tonn - Enkeltpersonforetakene har gjennomsnittlig kvote på 159 tonn - Det er 30 samdrifter i regionen - Samdriftene har i snitt 3 medlemmer og gjennomsnittlig kvote på 368 tonn - 23 kvoter leies ut, totalt 2 000 tonn - 42 % av disponibel melkekvote i regionen er i en samarbeidsløsning enten gjennom samdrift eller ved kvoteleie 8

2. Resultat fra undersøkelsen 2.1 Organisering av melkeproduksjonen 54 % av de som har svart på undersøkelsen driver melkeproduksjon i enkeltpersonforetak, 25 % er aktive i samdrift (DA), 6 % av de som har svart er passiv deltaker i samdrift (DA) mens 12 % har leid bort deler eller hele kvota og 2 % har organisert melkeproduksjonen i ANS eller at kvota ikke drives m.m. Det vil si at rundt 20 % av de som har svart er ikke lengre aktive melkeprodusenter, men kan ha inntekter på melkekvota i form av utbytte på innsatt kvote i samdrift, kvoteleie, salg av grovfôr, forrentning av dyr, bygninger m.m. Figur 1 viser hvordan de ulike melkeprodusentene som har svart på undersøkelsen har organisert melkeproduksjonen. 2.2 Økologisk melkeproduksjon Av de som svarte på undersøkelsen er det 12 % som driver økologisk melkeproduksjon. 2.3 Alder på melkeprodusentene Det var flest menn i alderen 35-61 år som svarte på undersøkelsen. 10 % av de som svarte var under 35 år, og 53 % var over 50 år. De fleste som har svart på undersøkelsen har vært melkeprodusenter i mer enn 10 år, og har lang erfaring fra næringa. 9

2.4 Areal knytta til melkebruk Av de som svarte på undersøkelsen var det flest som hadde et fulldyrka areal på inntil 199 daa, innmarksbeite under 50 daa og et skogsareal fra 100-500 daa. Undersøkelsen viser også at det er vanlig å leie inntil 200 da fulldyrka jord og inntil 100 daa innmarksbeite. Dette tilsier at dagens melkeproduksjon er avhengig av leid areal som i mange tilfeller medfører en utstrakt transport av fôr og husdyrgjødsel samt at jordveien kan bli tungdrevet på grunn av avstanden mellom teigene. Undersøkelsen viser at de fleste utnytter alle beitemulighetene på gården, men på nesten halvparten av bruka utnyttes ikke beite i fjellet (og annet areal med beiterett) fullt ut. I Ringsaker ligger en stor andel av bruka med melkeproduksjonen høyere enn 350 moh, og 50 % av svara i undersøkelsen kommer fra disse bruka. Areala over 350 moh er i stor grad ikke egnet til lønnsom kornproduksjon, og husdyrproduksjon basert på grovfôr er den beste utnyttelsen av disse arealene. 2.5 Melkekvote på gårdene Av de som svarte på undersøkelsen har 60 % ei melkekvote på under 150 tonn. Se figur 2. Figur 2 viser størrelsen på melkekvotene til de som har svart på undersøkelsen. Det har siden 1997 vært mulig å kjøpe kvote privat og fra Staten. Mange aktive melkeprodusenter har benyttet seg av denne muligheten i større eller mindre grad. Undersøkelsen viser at flest har kjøpt melkekvote på inntil 20 tonn de siste 5 åra, noe som 10

tyder på at mange har benyttet muligheten til å kjøpe av Staten. Dette er i utgangspunktet et begrensa antall liter. Undersøkelsen viser også at det er kjøpt privat melkekvote, som er et viktig bidrag for å opprettholde volumproduksjonen av melk på Hedmarken. Figur 3 viser hvor mye som er kjøpt av melkekvote de siste 5 år. Flest har kjøpt kvoter inntil 20 tonn. 2.6 Andre produksjoner tilknytta melkeproduksjon Kjøttproduksjon på storfe/okse, kornproduksjon og skogsdrift er de vanligste produksjonene å kombinere melkeproduksjon med jfr. undersøkelsen. Kombinasjonen melkeproduksjon og ammeku er også vanlig, men ikke i så stor grad. Bare et fåtall av de som svarte på undersøkelsen kombinerer melkeproduksjon med svineproduksjon, slaktekylling, grønnsaker eller bær. 2.7 Hjelp/avløsning i fjøset Hovedtyngden av arbeidet i fjøset ligger på eier av enkeltpersonforetak eller på deltakere i samdrift. Uansett driftsform sier over halvparten av de aktive brukerne at de har tilstrekkelig hjelp i fjøset. En relativ høg andel på 45 % sier at de ikke har nok hjelp i fjøset. På spørsmålet om hvorfor de ikke har tilstrekkelig hjelp i fjøset svarer rundt 2/3 at hjelpa koster for mye, og rundt 1/3 at de ikke får tak i kvalifisert hjelp. Både økonomi og vansker med å få tak i kvalifisert hjelp er viktige årsaker til at det ikke er tilstrekkelig hjelp i fjøset. God kvalifisert hjelp koster for mye i forhold til betalingsevnen på bruket. Dette gjelder både for samdrifter og enkeltpersonforetak. Det er klart større andel av enkeltpersonforetakene som ikke har tilstrekkelig hjelp. 11

2.8 Bygningsmasse knytta til melkeproduksjonen I undersøkelsen mener 77 % av melkeprodusentene at bygningsmassen som brukes til dagens melkeproduksjon er funksjonell og i forskriftsmessig stand, og 5 % mener at bygningsmassen ikke er funksjonell eller i forskriftsmessig stand. Det er omtrent like mange båsfjøs som lausdriftsfjøs. Når det gjelder husdyrrom for kjøttproduksjon og rekruttering, er det flere som mener at bygningsmassen er mindre funksjonell og i forskriftsmessig stand enn den delen av driftsbygningen som brukes til melkeproduksjon. Svara i undersøkelsen om bygningene er i forskriftsmessig stand er i all hovedsak gitt ut fra den enkeltes kjennskap og vurdering av forskriftene knytta til melkeproduksjon. Det er Mattilsynet som har ansvaret for oppfølging av forskriftene vedrørende storfehold, og landbrukskontoret for forskriften vedrørende gjødsellager. Dersom det foretas kontroll på de samme bruka kan det være flere driftsbygninger eller gjødsellager som ikke er i forskriftsmessig stand. Figur 4 viser hvor funksjonell bygningsmassen til melkeproduksjon og kjøttfeproduksjon er i følge de som har svart på spørreundersøkelsen. Det er flest som oppgir at utbedringene som må gjøres på bygningsmassen innen en 5 års periode for melkeproduksjon er knytta til generelt etterslep av vedlikehold. Utbedringer knytta til effektivisering av arbeidslinjer, behov for større gjødsellager, utbedring i henhold til forskrifter og nybygg er også oppgitt. 34 % mener at påkostningene vil dreie seg om inntil 0,5 mill. kr, mens 23 % regner med at utbedringene blir fra 0,5-2 mill. kr. Kun 16 % av de som svarte på undersøkelsen regner med at ei investering i bygningsmassen vil komme på mer enn 4 mill. kr. 12

Figur 5 viser en oversikt over størrelsen på de påkostningene som forventes å måtte gjøres innen en 5 års periode. 2.9 Inntekta til melkeprodusenter I spørreundersøkelsen oppgir 50 % av enkeltpersonforetak at hovedinntekten kommer fra melk og storfeproduksjon, tilsvarende tall for samdrift er 33 %. I enkeltpersonforetak er det 24 % som oppgir arbeid utenfor gården som viktigste inntekstkilde, tilsvarende tall for samdrift er 45 %. Dette resultatet kan en kjenne igjen da det i samdrifter blir færre som har sitt daglige virke i fjøset. Selv om en deltar som aktiv medlem i ei samdrift vil det være mulig å ta noe arbeid utenom melkeproduksjonen. 25 % oppgir at inntekt fra andre husdyrproduksjoner, annen planteproduksjon, skog og inntekt fra tilleggsnæring på gården er hovedinntektskilden på gården. 2.10 Overskudd jamfør næringsoppgaves pkt. 0410 hos aktive melkeprodusenter I undersøkelsen ble det også spurt om hvor stort overskuddet var på gården i 2008. Det ble bedt om at tallet i næringsoppgavens pkt. 0410 ble brukt. Dette tallet viser overskuddet etter avskriving men før renter og arbeidsvederlag. 33 % av de som svarte sa at overskuddet på gården var mindre enn kr 150.000. 30 % hadde inntekter på kr 150.000 299.000, 25 % hadde inntekter på kr 300.000 450.000 og 12 % mer enn kr 450.000. 13

Figur 6 viser overskuddet hos aktive melkeprodusenter. I alt 63 % oppgir at de har et overskudd på mindre enn 300.000 kr som skal brukes til eget arbeidsvederlag og renter. Figur 6 viser overskuddet hos aktive melkeprodusenter. Undersøkelsen viser at de fleste medlemmene i samdrifter har et overskudd på under 150.000 kr. Dette kan gi et noe skjevt bilde, for i mange samdrifter som er organisert som et DA fordeles det ikke overskudd, men utbetaling av arbeidsgodtgjøring til deltakerne. Denne arbeidsgodtgjøringen føres som personinntekt og kommer ikke fram i driftsresultatet for jordbruk. Dersom vi kun ser på enkeltpersonforetakene er det en større andel som har et overskudd fra 150.000-299.000 kr, men det er fortsatt over 50 % som her et overskudd på under 300.000 kr. Tabell 1 viser inntektsnivået hos melkeprodusenter i enkeltpersonforetak Inntektsnivå i enkeltpersonforetak med Andel svar melkeproduksjon på gården Mindre enn kr 150.000 16 % Kr 150.000 299.000 36 % Kr 300.000 450.000 30 % Mer enn kr 450.000 18 % 14

2.11 Viljen til investering i bygningsmasse for melkeproduksjon Det er i løpet av de siste åra utført en god del investering i driftsbygninger til melkeproduksjon. Dette er mindre omgjøringer i forbindelse med tilpassning til forskrifter, utvidelse av båsplasser i forbindelse med kjøp av kvote for å øke produksjonen m.m. Det er også blitt bygd flere større fjøs/nybygg, og utført store påkostninger i eksisterende fjøs. Figur 7 viser en oversikt over størrelsen på investeringene de siste 5 åra. Over halvparten av de aktive melkeprodusentene som har svart på undersøkelsen sier at de har investert inntil 0,5 mill. kr i driftsbygningen. Figur7 viser størrelsen på investeringer innen melkeproduksjon de siste 5 åra. På spørsmålet om det er vilje til å investere i bygninger til melkeproduksjon i henhold til dagens lønnsomhet, viser undersøkelsen at det er forskjell på enkeltpersonforetak og samdrifter. For enkeltpersonforetak er det bra samsvar mellom behov og vilje til investering for kostnader opp til 2 mill. kr. For enkeltpersonforetak er det også en viss vilje til å investere inntil 4 mill. kr uten at det gjennom undersøkelsen framkommer at eksisterende bygningsmasse har behov for dette investeringsomfanget. Dette kan bety at det er melkeprodusenter som har planer om å investere i driftsbygningen for å øke melkekvota ytterligere ved kjøp eller leie av kvote, men at det ikke er vilje til å investere utover 4 mill. kr. Gjeldsbelastningen kan virke for stor for de fleste til å våge større investering. Figur 8 og 9 viser sammenhengen mellom investeringsbehov og investeringsvilje. 15

60,0 50,0 40,0 30,0 Eenkeltm. Behov Enkeltm. Vilje 20,0 10,0 0,0 a) 0-499 000 kroner b) 0,5-1,99 mill kroner c) 2-3,99 mill kroner d) 4-6 mill kroner e) Mer enn 6 mill kroner Figur 8 viser sammenhengen mellom investeringsbehov/vilje enkeltpersonforetak. For samdrifter er det en langt større andel som ikke vil investere, eller kun vil investere svært beskjedent i forhold til det investeringsbehovet bygningsmassen har jfr. resultat i undersøkelsen. Figur 9 viser at vilje til investering fra 0,5 mill. kr og oppover er svært liten i forhold til det investeringsbehovet undersøkelsen avdekker. Dette gjelder spesielt for kostnader rundt 2 mill. kr. Mange samdrifter har imidlertid de siste årene foretatt store investeringer, og det blir derfor kun påkostninger til løpende vedlikehold i årene framover. 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Samdrift behov Samdrift vilje 30,0 20,0 10,0 0,0 a) 0-499 000 kroner b) 0,5-1,99 mill kroner c) 2-3,99 mill kroner d) 4-6 mill kroner e) Mer enn 6 mill kroner Figur 9 viser investeringsbehov/investeringsvilje samdrift. 16

Undersøkelsen viser videre at de med kvote over 150 tonn har et større etterslep av vedlikehold enn de med kvote under 150 tonn. Årsaken til dette kan være at melkeproduksjonen foregår i større driftsbygninger som igjen krever større påkostninger og tid til å utføre vedlikehold. Videre har de med kvote over 150 tonn større behov for at gjødsellager fornyes og utvides slik at det blir tilstrekkelig lagring i minst 8 måneder. De med kvote over 150 tonn har også et større behov for å effektivisere arbeidslinjene for melking og fôrhandtering. Omfanget på melkeproduksjonen er blitt større enn driftsapparatet var tiltenkt. De med kvote over 150 tonn utmerker seg med at 28 % kan tenke seg å investere mellom 2-4 mill. kr. De med kvote under 150 tonn sier i mye større grad at driftsbygningen ikke trenger utbedring de neste 5 åra. I dette svaret kan det ligge en styrt avvikling av melkeproduksjon hvor driftsbygningen brukes til den er utslitt uten påkostninger underveis. Undersøkelsen viser også at for de med melkekvote under 150 tonn synker viljen til investeringer i takt med stigende kostnader. 2.12 Framtida for melkeproduksjon på gården I spørreundersøkelsen er det 44 % som svarer positivt på spørsmålet om melkekvota er aktiv i 2015 dersom lønnsomheten og rammevilkåra er de samme som nå. Mange er usikre på egen framtid som melkeprodusent. Undersøkelsen viser at det vil bli ei større avvikling av melkeproduksjonen på bruka som ligger høgere enn 350 moh, enn på de bruka som ligger under 350 moh. Grensa for stabil og lønnsom kornproduksjon regnes å være rundt 350 moh, og en avvikling av melkeproduksjonen i områdene over 350 moh gir mindre muligheter for alternative produksjoner som korn, grønnsaker, bær og potet. Driftsmulighetene på gården er i stor grad knytta til husdyrproduksjon basert på grovfôr. Det er også bruka over 350 moh som har de minste kvotene og arealene, som igjen gir begrensa investeringsmulighet. Dette gir også større utfordringer med å vokse og utnytte stordriftsfordelene i melkeproduksjonen. Undersøkelsen sier også at det vil bli størst avgang av de foretaka med minst overskudd. Årsaken til avvikling av melkeproduksjonen begrunnes med dårlig lønnsomhet, mangel på ordnet ferie og fritid, neste generasjon ikke ønsker å videreføre produksjonen samt sviktende helse hos nåværende bruker. Se figur 10. 17

Figur 10 viser ulike årsaker til at melkeproduksjonen kan opphøre innen 2015. Det ble også spurt om hvilke følger det vil få for gårdsbruket dersom melkeproduksjonen opphører innen 2015. Det er en variasjon i hvordan drifta på gården uten melkeproduksjon blir vurdert ut fra nåværende brukers ståsted. Flest sier at de vil drive jordveien videre selv, men det er også mange som sier at jordveien leies bort. For en del er det aktuelt å gå over til annen grovfôrbasert husdyrproduksjon, og en del vet rett og slett ikke hvilke følger det får for gården. Kun et fåtall sier at de ønsker å gå over til kraftfôrkrevende husdyrproduksjon eller at deler av arealet går ut av drift. Et fåtall sier at de ønsker å utnytte driftsbygningen til annen inntektsgivende inntekt eller leie ut bygningen. Ved en forbedring av lønnsomhet og rammevilkår svarer hele 72 % ja til at melkekvota på gården er aktiv i 2015. Undersøkelsen viser at lønnsomheten i produksjonen er avgjørende for utviklingen, og interessen for melkeproduksjonen og lysten til å være melkebonden øker med muligheten for en bedre lønnsomhet innen produksjonen. Med bedre lønnsomhet og rammevilkår er det mange som vil være med videre. Dette på tross av at det i regionen er relativt gode muligheter til å skaffe seg annen jobb utenfor gårdsbruket. Dette vitner om et godt fagmiljø, interesserte produsenter og at forutsetningene for melkeproduksjon er gode på Hedmarken. Likevel er det slik at selv med bedre lønnsomhet og rammevilkår er det mange som vurderer å gi seg. Figur 11viser melkekvote knytta til gården i 2015 ved ulik lønnsomhet og rammevilkår. 18

Figur 11 viser hvor stor % andel av melkeprodusentene som regner med at melkekvota er knytta til gården ved ulik lønnsomhet og ulike rammevilkår i 2015. I spørreundersøkelsen ble også melkeprodusentene spurt om hvilke planer de har for melkeproduksjonen for de neste 5 åra, og det ble gitt mulighet til å sette ett eller flere kryss ved ulike alternativ. Figur 12 viser hvilke løsninger som er mest framtredene. Undersøkelsen viser at en del melkeprodusenter har gjort nødvendige investeringer i driftsbygningen i forhold til dagens produksjon, og vil fortsette som melkeprodusent. Videre er det også en del som ønsker å investere for å fornye driftsbygningen til videre melkeproduksjon, og en del ønsker å utvide produksjonen ved kjøp eller ved å leie kvote. Her finner vi ingen forskjell på kvotestørrelsen. Det er også en del som har svart at de kommer til å selge eller leie bort melkekvota, størrelsen på kvota ser ikke ut til å spille noen rolle i dette valget. Kvotestørrelsen ser heller ikke ut til å spille noen rolle for de som har svart at de driver som melkeprodusent så lenge driftsbygningen kan benyttes uten nye investeringer. Det er flere med kvote under 150 tonn som sier at de ikke vet hva de kommer til å gjøre med melkekvota, enn de med kvote over 150 tonn. Uavhengig av kvotestørrelse er det imidlertid nesten ingen som ønsker å legge om til økologisk drift, eller gå i inn i samdrift som aktiv eller passiv part. Undersøkelsen viser at hovedtrenden som tidligere var samdrift, ikke er attraktivt lengre, verken som foretaksform eller i forbindelse med nyinvestering for å bygge på fradelt tomt. Omlegging til økologisk produksjon er det liten interesse for. 19

Figur 12 viser hvilke valg de ulike regner med å gjøre i forhold til melkekvota knytta til gården. 2.13 Størrelsen på melkekvote knytta til gården i 2015 Resultater fra undersøkelsen sier at det vil bli en økning av bruk med melkekvote på mer enn 300 tonn i 2015 sammenlignet med 2010. Antall bruk med kvoter mindre en 100 tonn vil gå ned. Det samme gjelder for bruk med kvoter mellom 100-149 tonn, 150-199 tonn og 200-299 tonn. Disse endringene vil skje jfr. resultat fra undersøkelsen ved at mange slutter som melkeprodusenter og at en del foretak sier de ønsker å utvide produksjonen ved kjøp eller ved å leie kvote. Det er spesielt enkeltpersonforetak som øker sin melkeproduksjon, da det er få nye samdrifter som blir etablert. Reduksjon i antall samdrifter henger blant annet sammen med at det er åpnet for leie av kvoter. For de samdriftene med kun en aktiv bruker og resten passive, kan det derfor passe bedre å fortsette melkeproduksjonen i enkeltpersonforetak med kvoteleie. Vi må likevel gå ut fra at undersøkelsen viser at flere samdrifter opphører og at melkeproduksjonen blir borte på gårdene til deltakerne. 20

Figur 13 viser utvikling av kvotestørrelse på melke tilknytta gården i 2015 sammenlignet med 2010. 2.14 Noen felles trekk for gårder hvor det er usikkerhet knyttet til videre melkeproduksjon Det er foretatt en analyse av svarene fra de aktive brukerne for å finne ut hva som kjennetegner de som er usikre på om det er melkeproduksjon på gården i 2015. Det viser seg at det er litt flere med kvote under 150 tonn enn de med kvote over 150 tonn, som sier at de er usikre. De usikre står foran investeringer i driftsbygningen, og driftsbygningen er i generelt dårligere stand enn hos de som svarer Ja til at det er melkeproduksjon på gården i 2015. Kostnadene i forbindelse med investeringene er imidlertid beregnet til å være lågere sammenlignet med de andre, og de usikre skiller seg ikke spesielt ut med omsyn til hvilke investeringer som er utført de siste 5 åra. De usikre ønsker i større grad å drive som melkeprodusent så lenge driftsbygningen kan brukes uten investeringer, og ønsker i liten grad å utvide produksjonen ved kjøp av kvote eller leie kvote. De vurderer i større grad å selge eller leie bort kvota samt gå inn i samdrift som passiv part. De oppgir at dårlig lønnsomhet i produksjonen er den viktigste årsaken til at melkeproduksjonen opphører på gården. 21

2.15 Hva skjer med melkeproduksjonen ved generasjonsskifte? Av de som svarer på undersøkelsen er det 15 % som tror at neste generasjon vil videreføre melkeproduksjonen. For mange ligger et generasjonsskifte langt fram i tid, og det er vanskelig å forutsi hvilke valg neste generasjon vil ta. Likevel kan en så låg prosentandel som svarer ja på at neste generasjon vil overta indikere at næringen sliter og at framtidstroen er liten. Innen 2015 vil det være et generasjonsskifte på 16 % av gårdene dvs. på 40 gårder som har melkekvote tilknytta gården. Med en videreføringsprosent på 15 % jamfør resultat i undersøkelsen vil 6 av disse gårdene fortsette med melkeproduksjonen ved generasjonsskifte. For at neste generasjon skal ha et ønske om å fortsette som melkeprodusent mener dagens bruker at det er viktig at melkeproduksjonen gir god lønnsomhet, at det er mulighet for ordna ferie- og fritid, samt gode finansieringsmuligheter gjennom lån og investeringstilskudd. 3. Konklusjon og vurdering av resultatene I løpet av de siste 10 årene har antall melkeforetak blitt redusert med 44 % samtidig som total disponibel kvote i regionen har økt med om lag 2 000 tonn. Denne utviklingen har vært mulig hovedsakelig på grunn av etablering av samdrifter og bedre utnyttelse av gjeldende driftsapparatet knytta til melkeproduksjon på det enkelte foretak. Det er i dag liten grad av nye etableringer av samdrifter, og det er liten ledig kapasitet i dagens driftsapparat med hensyn til å øke produksjon av melk på det enkelte foretak i regionen. Bufferen vi har hatt de siste 10 årene, til å sluse inn kvote fra de som har valgt å gi seg til de som har ønsket å fortsette, er i stor grad fullt utnyttet. De enkelte foretak i regionen har svært begrenset mulighet til å øke produksjonen i forhold til dagens driftsapparat. Undersøkelsen viser at på de fleste gårder er produksjonsomfanget på melk for lengst vokst ut over gårdens egne ressurser, både med hensyn til størrelsen på melkekvote og areal. Dersom den totale melkekvota skal opprettholdes i regionen, må de som blir igjen i næringen kjøpe eller leie større melkekvote og areal, samtidig som det må investeres i bygningsmassen. Dette kan bli et tungt løft med tanke på de økonomiske resultatene som framkommer i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at strukturendringene innen melkeproduksjonen vil fortsette også de neste 5 åra. Det vil fortsatt bli en nedgang i antall melkeprodusenter, og antall foretak med 22

kvoter over 300 tonn vil øke. Hvordan lønnsomheten og rammevilkårene i produksjonen utvikler seg de nærmeste årene, vil være avgjørende i forhold til hvor raskt strukturendringene kommer og hva som blir konsekvensene. Med dagens lønnsomhet og rammebetingelser viser spørreundersøkelsen at regionen står i fare for å miste 56 % av melkeprodusentene, og dermed vil en betydelig andel av dagens melkeprodusenter bli borte i løpet av en 5 års periode. Dette er dramatisk, og vil i verste fall bety at vi står i fare for å miste et produksjonsvolum på bortimot 16 000 tonn. Blir utviklingen slik resultatet fra undersøkelsen viser, vil det helt klart føre til betydelige konsekvenser i forhold til total produksjon av melk i regionen, drift av arealer, verdiskapning, sysselsetning i primærnæringen og foredlingsindustrien m.m. Undersøkelsen avdekker også at avviklingen av melkeproduksjonen vil bli større på gårdene over 350 moh enn de som ligger lågere. For disse områdene vil utnyttelsen av grovfôrarealet gå betraktelig ned og kapasiteten disse arealene har til matproduksjon vil bli dårligere utnyttet. Det kan være vanskelig å finne gode alternative driftsformer på deler av disse arealene. Tilsvarende undersøkelser i andre regioner av landet viser i stor grad de samme resultatene. Dette tilsier at det kommer til å skje mye innen norsk melkeproduksjon i kommende 5 års periode, og det vil også kunne bli en kamp i forhold til hvordan norsk melkeproduksjon skal fordeles mellom ulike regioner. Ut fra de forutsetningene Hedmarken har bør det være en målsetning å beholde dagens melkevolum og minst øke volumet like mye som de andre store melkeregionene i landet. For at Hedmarken skal klare denne målsetningen samt utnytte arealene i regionen optimalt til matproduksjon, må investeringene i melkeproduksjonen økes betydelig og i et langt raskere tempo enn i dag. I tillegg er vi er avhengig av å beholde så mange melkeprodusenter som mulig. Undersøkelsen viser imidlertid at det er stor vilje blant melkeprodusentene i regionen til å fortsette med melkeproduksjon dersom rammevilkårene bedres, jamfør undersøkelsen ønsker 72 % å fortsette. Perioder med store endringer innen en produksjon vil også by på muligheter. Det er avgjørende for melkeproduksjonen på Hedmarken at de som ser muligheten griper den og våger å satse. Dersom lønnsomheten bedres og mange melkeprodusenter blir med videre har vi et godt utgangspunkt for å styrke og opprettholde melkeproduksjonen på Hedmarken i årene som kommer. Hedmarken skal også i fremtiden kunne være en av landets viktigste leverandører av melk. 23