MOBBING avdekking, stopping og forebygging Janne Støen Universitetslektor, Universitetet i Stavanger 08.05.2015 Læringsmiljøsenteret.no
I dag Hva er mobbing Nulltoleranse Avdekking Stopping Forebygging 2
Å høre til (NOU 2015:2) Krenkelser handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket Diskriminering Handling eller unnlatelse som fører til at noen blir behandlet dårligere enn andre, forskjellsbehandling (Diskrimineringsloven) Trakassering Handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (Diskrimineringsloven) Mobbing 3
Definisjon Definisjon Mobbing er gjentatt negativ atferd fra én eller flere sammen, rettet mot en som ikke kan forsvare seg Olweus & Roland 1983; Smith 2005 4
KONTAKTMOBBING Fysisk Erting eller trusler Utfrysing Ulike former for mobbing Ulike former for mobbing DIGITAL MOBBING Mobbing ved bruk av digitale hjelpemidler Samtale, tekst, bilder, film, utelukke/blokkere, like.. Særpreg: anonymitet, tilgjengelighet, ubegrenset publikum, spredning, 5
Omfang Sterk overlapp mellom kontakt- og digital mobbing Ca. 5% mobbes ukentlig/oftere (K+D) mer enn jenter Gutter litt 3-5% mobber andre ukentlig/oftere (K+D) Gutter mer enn jenter 6
De som blir mobbet De som blir mobbet ikke spesielle ytre kjennetegn gutter litt under gjennomsnitt i fysisk styrke under gjennomsnitt i skoleprestasjoner mer engstelige og deprimerte lavere selvbilde ofte ensomme og lite populære ikke særlig avvikende hjemmeforhold ressurssterke elever kan også bli mobbet 7
De som mobber andre De som mobber andre ikke spesielle ytre kjennetegn gutter litt fysisk sterkere enn gjennomsnitt gutter litt under gjennomsnitt i skoleprestasjoner muligens mer engstelige og deprimerte muligens lavere selvbilde støtte fra mindre krets av elever sammenheng med negative hjemmeforhold proaktivt aggressive, noen ganger kombinert med reaktiv aggressivitet 8
Mobbere er ikke en ensartet gruppe Noen mobbere : er impulsive og aggressive har ofte psykologiske problemer dårlige sosiale ferdigheter dårlige relasjoner til jevnaldrende. Dette gjelder særlig mobbere som også er offer Mange mobbere : har god sosial forståelse er verbalt sterke har en status i gruppa. Individuelle karaktertrekk som øker sjansen for at barn og unge mobber: mangelfulle empatiske evner dårlig utviklet moralsk bevissthet 9
Hva kan forklare mobbing? Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre Ulike typer aggressivitet 1. Reaktiv aggressivitet Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint 2. Proaktiv aggressivitet a) maktrelatert proaktiv aggressivitet Jeg liker å se at en annen elev er redd meg b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen Spesielt proaktiv aggressivitet er funnet å ha en sterk sammenheng med det å mobbe andre (f.eks. Roland&Idsøe, 2001) 10
REAKTIV AGGRESJON TOLKNING HINDRING SINNE AGGRESJON KRENKELSE (REDSEL) (FRUSTRASJON) kognitivt sammenbrudd 11
REAKTIV AGGRESIVITET Lav frustrasjonsterskel Aggresjonen ofte lett synlig Reaktivt aggressive barn og unge ser ut til å erfare negative former for sosialisering med jevnaldrende. Grensesetting fra voksne blir ofte tolket negativt. 12
PROAKTIV AGGRESJON Tittel på temaet A Mobbeoffer B C Tilskuere X X X X X 13 Belønninger: Makt Tilhørighet Reduserte hemninger: Oppløsing av ansvar Legitimering av handlinger Dehumanisering av offer
PROAKTIV AGGRESSIVITET En stabil tendens til å reagere med aggresjon for å oppnå sosiale gevinster instrumentell aggresjon Typiske teknikker spre rykte og stenge ute Når en person ufører negative handlinger sammen med andre, kan en annen stimulans inntreffe i tillegg: den positive opplevelsen av å høre til 14
NOU 2015:2 Utvalget legger til grunn en forståelse av mobbing som et symptom på et dårlig psykososialt miljø 15
Konsekvenser av mobbing Lav trivsel og tilhørighet Færre relasjoner til medelever Dårligere relasjon til læreren Skolefaglige prestasjoner Frafall Skolevegring Redusert selvfølelse Angst og depresjon Pessimistiske antagelser om fremtiden Generelt dårligere trivsel hos alle Negative konsekvenser for mobbere Rammer hele familien 16
Avdekking Elevundersøkelsen Ikke-anonym undersøkelse Relasjonssirkel Sosiogram Kommunikasjonsdiagram Observasjon Samtaler 17
Ikke-anonymt spørreskjema til elevene Svar ærlig. Ingen andre elever får se det du svarer. Navn: Klasse:. 1.Hvem i klassen vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv tre navn 2. Hvem i klassen er det som bestemmer mest? Skriv tre navn 3. Hvem i klassen hjelper andre elever? Skriv tre navn 4. Hvem i klassen hjelper lærerne? Skriv tre navn 5. Hvem i klassen bråker i timene? Skriv tre navn 6. Hvor ofte bråker du i timene? (sett kryss) Aldri Hver uke Omtrent hver dag Omtrent hver time 7. Jeg synes det er for mye bråk i timene (sett kryss) Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig 8. Jeg tror de andre i klassen synes det er for mye bråk i timene (Sett kryss) Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig Om mobbing: Mobbing er vonde handlinger som utestenging, ryktespredning, erting eller dytting, slag og spark mot en som ikke kan forsvare seg. 9. Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen i høst? (sett kryss) Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 10. Dersom du er blitt mobbet, hvem er det som har mobber deg? (Skriv navnene) 11.. Hvor ofte har du mobbet andre på skolen i høst? (sett kryss) Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag
12. Dersom du har mobbet andre, hvem har du mobbet? (Skriv navnene) 13. Hvem i klassen mobber andre? (Skriv navnene) 14. Hvem i klassen blir mobbet? (Skriv navnene). 15. Har du blitt mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 16.. Hvem i klassen blir mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv navnene).... 16. Har du mobbet andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 17. Hvem i klassen mobber andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv navnene).... Erling Roland Læringsmiljøsenteret 2015
Oppfølgingssamtale med elevene Svarene fra mobbeundersøkelsen er utgangspunktet for samtalen Viktige spørsmål ang. mobbing kan være: Hvem mobber du sammen med Hvem er det du ser er sammen om å mobbe Hvor er det mobbingen foregår? Foretas av kontaktlærer eller en annen med god relasjon til eleven 20
Relasjonssirkel Usikker sone Faresone lærer Trygg sone 21
1 10 7 3 19 18 16 2 15 5 4 21 20 6 9 23 14 11 13 17 12 22 8 Hvem i klassen vil du helst være sammen med i friminuttene?
Hvem i klassen bråker i timene? X = sier om seg selv 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 1 X X 2 3 4 X 5 6 X X X X X X X X X X X X X X X 7 8 9 10 X X X X X X X X X 11 12 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X 13 X X X X X X X X X X
Jeg synes det er for mye bråk i timene Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig 1 x 2 X 3 x 4 x 5 X 6 X 8 x 9 X 10 X 11 x 12 X 13 X 14 X 15 X 16 x 17 X 18 X 19 x 20 x 21 X 22 X 23 x
Hvem i klassen mobber andre 1 2 3 4 x 5 6 xxxxxx 7 8 9 10 x 11 12 xxxxxxxxxx 13 xxx 14 15 16 x 17 18 19 20 21 22 23 Hvem i klassen blir mobbet? 1 2 3 4 xxxxxxxxx 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 xx 17 18 x 19 20 x 21 xx 22 xxxx
Stopping Tydelig voksne som tar ansvar Ikke anklage eller dømme Ha en handlingsplan med ulike nivå En intervensjonstrapp Samtalemodell 26
Stopping av mobbing Tiltak er viktig av to årsaker: Stoppe mobbing «ryktet sprer seg» og har en forebyggende effekt Derfor er det også så viktig å ikke tolerere krenkende ord og handlinger - enkeltepisoder! 27
Gangen i en sak Mobbeofferet skal alltid kontaktes først Forsikre eleven om at hun/han alltid skal holdes informert Avtale oppfølging, ny samtale, ikke la det gå lang tid Dersom digitalt, be om informasjon (utskrifter, SMS er osv) Informere foresatte Ofte to-tre samtaler med mobbeoffer før man snakker med mobberne Mobbeofferet skal vite når dette skjer Viktig at mobbeofferet ikke forteller noen om samtalene 28
Gangen i en sak.. Mobberne Dersom det er flere er det avgjørende viktig at man snakker med dem en og en Gruppa beskytter! Gruppesamtalen kommer etter at man har snakket med alle «vet du hvorfor jeg vil snakke med deg, Per?» 29 Samtale med gruppa Etablere en forpliktelse i gruppa Oppsummere hver enkelt samtale Kontakte foreldre Nye avtaler, dette følges opp Snakk om hva de vil si til hverandre og ev andre elever «Jeg vet at dere vil snakke med hverandre om dette, og det kan være lett å få lyst til å tøffe seg litt da og fleipe det bort»
Gangen i en sak.. Oppfølgingssamtale med mobbere Referer til samtale med foresatte Har dere snakket om dette hjemme? Spørre hver enkelt om hvordan det går Ta notater av hva elevene sier Bekreft når du vet at det eleven sier er sant Anerkjenn positiv atferd! 30
Hva gjør vi dersom samtale modellen ikke virker? Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne: tenk en sanksjonstrapp gi en klar advarsel ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1 følg eventuelt opp med en ny advarsel ved fortsatt plaging, sanksjon 2, osv. Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole 31
Nulltoleranse Null toleranse Enkeltepisoder må også tas alvorlig: NULLTOLERANSE j Dette forebygger langvarig mobbing 32 32
Nullvisjon og nulltoleranse (NOU 2015:2) Dersom den individuelle retten til et trygt psykososialt skoleog klassemiljø skal oppfylles innebærer det nulltoleranse Det betyr at : Skolen må reagere når noe skjer Reagere på alle tilløp Reagere på alle mistanker On det bare er én på skolen som føler seg krenket eller mobbet innebærer det at kravene i opplæringsloven ikke blir oppfylt. Skoleeier og skolen har da en lovstridig praksis. Nullvisjon et viktig budskap om hva slags samfunn vi ønsker 33
34 Forebygging av mobbing
Direkte og indirekte arbeid Klassemiljø normer rutiner relasjoner Autoritativ klasseledelse Mobbingsfokuserte tiltak Redusert mobbing 35
Mobbefokusert forebygging Samtaler med de foresatte Elevsamtalene Regelmessige samtaler i klassen/sfo Film Litteratur Rollespill 36 36
Forebyggende system Vaktordninger Elevsamtaler Foreldresamtaler Skolekultur felles holdninger Trivselsundersøkelse, avdekking av mobbing Kollektive ferdigheter og forventninger Den voksne er først på plassen Oppstilling utenfor klasserommet Gå rolig inn Stå ved pulten og hilse Arbeide rolig og konsentrert Språk og omgangstone preget av respekt og omtanke Fokus på et godt læringsmiljø 37
Faktorer som påvirker mobbing Relasjoner til lærere Motivasjon og lærelyst Støtte hjemmefra Opplevelse av mestring Trygt skolemiljø Skoler der elevene opplever arbeidsro har også mindre andel elever som blir mobbet (Elevundersøkelsen 2013) 38
I klassen Normer beskytter og er forebyggende Effektive timer fokus på skolearbeid Gode relasjoner forebygger relasjonelle spenninger Den autoritative læreren Sette tydelig standard: normer og rutiner Bygge god relasjon til hver elev Håndheve klare grenser 39
Faktorer ved skolen som påvirker mobbing Karakteristika ved gode skoler generelt Orden og positiv atferd Felles forståelse av mål og oppgaver Godt lærersamarbeid Skoleomfattende tiltak i arbeidet med trygge skolemiljøer Skoler med høye mobbetall: Svak ledelse Mindre samarbeid Svakere tilknytning i personalet Lærere opplever mindre autoritet i klasserommet (Ertesvåg og Roland 2014) 40
Og viktigere enn alt det vet vi er «å høre til» Øystein Djupedal www.laringsmiljosenteret.no 41