ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk refleksjon (RER). Den andre delen omhandler etikkveiledning rettet mot praksisfeltet. Årsrapporten inneholder mål og oversikt over aktiviteter. Historikk Larvik kommune har siden 2007 vært en ressurs kommune i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Som er driftet av HOD, KS og arbeidstakerorganisasjonene innen helse- og omsorg. Prosjektet omfattet etisk kompetanse heving i Larvik kommune. I praksis vil dette si at den enkelte arbeidstaker øker sin evne til å identifisere og håndtere etiske dilemma i egen arbeidshverdag, alene og i refleksjon med kollegaer, pårørende og tjenestemottakere. På bakgrunn av dette og et kommunestyre vedtak om at man skulle etablere et etisk råd i omsorgstjenesten, ble Rådet for etisk refleksjon (RER)opprettet 1.2 2008. Det ble også opprettet en 40 % stilling fordelt på leder og sekretær i RER fra 1.8 2008. I arbeidet med å etablere Rådet for etisk refleksjon har Senter for medisinsk etikk (SME)også vært en viktig samarbeidspartner. SME er ansvarlig for nasjonal koordinering og fagutvikling av klinisk etiske komiteer i kommunehelsetjenesten. Sentralt i etikkarbeidet har vært at Rådet for etisk refleksjon er forankret politisk, i ledelsen i omsorgstjenesten ved at RE- lederne fungerer som rådets styre - og i praksisfeltet ved at medlemmer av rådet lærer opp og veileder ansatte i etiske refleksjonsverktøy, samt har etablert et nettverk og systematisk kompetanseheving for etikk kontaktene. Dette har gjort det mulig å lære å identifisere, og reflektere rundt hvordan man kan håndtere etiske dilemma på organisasjonsnivå, ledernivå og i praksisfeltet. ~ 1 ~

Rådet for etisk refleksjon Rådet for etisk refleksjon skal bidra til å høyne bevisstheten rundt etiske utfordringer og dilemma, og bidra til å kvalitetssikre verdiavveininger i omsorgstjenestene i Larvik kommune. Det er helt sentralt for RERs arbeid å unngå at enkelte personer eller miljøers interesser, verdier eller livssyn blir for dominerende. RERs mandat er å drøfte saken i seg selv og medlemmer skal ha kompetanse i å drøfte etiske utfordringer og dilemma med bakgrunn i et mangfold av perspektiver. Medlemmer av Rådet for etisk refleksjon Gry Caroline Aarnes ( leder ) vernepleier Ingvild Svendsen ( sekretær ) sykepleier Helén Norlin Jan Petter Terkelsen Inger Rofstad Arne Bredvei Erik Seierstad Birgit Albert sykepleier prest ( går ut av rådet 1.februar) omsorgsfagarbeider lege lekmann fysioterapeut Sammensetting av Rådet for etisk refleksjon Rådet er tverrfaglig. Rådet har ingen ledere som medlemmer. Rådet har en lekmann som ikke har bakgrunn som helsearbeider. Rådet for etisk refleksjon er livssynsnøytralt Rådsmedlemmer sitter i 2 år med mulighet for forlengelse med 1 år av gangen. Leder har 20 % stilling. Sekretær er ansatt i en 50% fast stilling som veileder i etikkarbeidet. De har ansvaret for administrative oppgaver knyttet til RER. I stillingene ligger det også et ansvar for etikkveiledning knyttet til praksisfeltet ~ 2 ~

Møtehyppighet RER avholder 6 møter pr år ã 3 timer. Ved hastesaker kan leder / sekretær innkalle medlemmer til ekstraordinært møte. RER holder sine møter på ulike arbeidsplasser i kommunen. Dette øker fokuset på RERs arbeid med etiske dilemma, og det blir lavere terskel for å spille inn dilemma til drøfting. Mandat Å ta imot etiske utfordringer og dilemma, systematisk drøfte og på forespørsel gi råd, om hvordan konkrete etiske utfordringer kan løses. Fremme samtale og refleksjon om etiske utfordringer og dilemmaer i praksisfeltet, og bistå med kompetanse i systematisk etisk refleksjon. RER har ingen kontrollfunksjon. RER har ingen beslutningsmyndighet. RER er ikke et klageorgan. Kjerneverdier for Rådet for etisk refleksjon Respekt Åpenhet Ivaretakelse Uavhengighet ~ 3 ~

Mål RER skal være en viktig bidragsyter til etisk refleksjon i Larvik kommune. Være et forum hvor brukere, pasienter, pårørende og ansatte i kommunen kan få hjelp til systematisk drøfting av etiske dilemma. Bidra til å kvalitetssikre vanskelige etiske beslutninger ved å forsøke å belyse flest mulig aspekter ved det etiske dilemma som spilles inn. Bistå brukere og pårørende med drøfting av de etiske dilemma som de opplever i sitt møte med omsorgstjenesten Saksgang ved innspill av etiske dilemma til RER - RER får forespørsel om å drøfte et etisk dilemma. - Anonymitet sikres - Innspiller får brev / e-post om at det etiske dilemmaet er mottatt og når vedkommende kan forvente at dette blir drøftet. Innspiller blir da også forespurt om denne drøftingen kan brukes i læringsøyemed. - Rådet vurderer innspillet. Er dette et etisk dilemma? Ved klagesaker eller personalsaker bistår RER med veiledning til riktig instans. - Det etiske dilemma drøftes av RER eventuelt sammen med innspiller og andre berørte parter - Referat fra drøftingen sendes til innspiller. - Anonymiserte drøftinger legges eventuelt ut på Larvik kommunes etikkside. - Der hvor det ikke er mulig å anonymisere drøftingen godt nok vil innspillet bli registrert som en henvendelse og ikke lagret. ~ 4 ~

Etiske dilemma som har blitt drøftet av RER 2011 RER drøfter etiske dilemma bl.a. med utgangspunkt i de 4 etiske prinsipper: Ikke skade Velgjørenhets Rettferdighet Autonomi RER drøfter etiske dilemma ved hjelp av diskurs etisk drøftingsmodell. RER har drøftet 4 etiske dilemma som i store trekk har handlet om: 1 Hvordan kan vi ivareta den enkelte pasients menneskeverd og rett til rehabilitering ved fordelingen av knappe ressurser (fysioterapitjenester) 2 Når skal helsepersonell vurdere samtykke kompetanse? Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Når er innslaget for at jeg møter et annet menneskeog gjør en samtykkekompetansevurdering og ser bort fra at den andre er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd. 3 Hvordan håndtere svikt i rutiner man opplever som pårørende, når man selv er ansatt i kommunen med ansvarsområde knyttet til utarbeidelsen av disse rutinene. Ansvar for kvalitetssikring opp imot sårbarhet som pårørende ~ 5 ~

Møter i RER 2011 08.02 Kanalgata 9 Ledere fra omsorgstjenesten for funksjonshemmede var invitert for å fortelle om organiseringen av deres tjenester og hvilke etiske dilemma de opplevde i sin arbeidshverdag. 23.02 Fagdag for ledere/teamledere, Omfu Bistand til drøfting av etisk dilemma Kan film materiale av bruker, med pårørendes godkjenning, benyttes til undervisningsøyemed, når dette ikke var intensjonen med filmingen og bruker selv ikke lenger kan uttale seg. Hvordan ivareta brukers integritet? 05.04 Borgerjordet Arbeid og kvalifisering Re-leder for AoK fortalte om hvordan tjenestene var organisert og om hvilke etiske dilemma ansatte opplevde i sin arbeidshverdag. 07.06 Fagdag / Utviklingsverksted, Tollboden Møte med RERs styre og rådmannen. Agenda: Presentasjon av rådets arbeid. Dialog om rådets rolle videre. Arbeide med RER som læringsarena 24.08 Tollboden Drøfting av et innspilt etisk dilemma sammen med berørte parter 20.10 Tjølling sykehjem. Drøfting av etisk dilemma sammen med innspiller. Besøk av to representanter fra etisk komité i Bærum for gjensidig erfaringsutveksling. ~ 6 ~

Utvikling av praktisk etikkarbeid. Rekruttering av etikk kontakter på arbeidsplasser i kommunen. Veiledning og oppfølging av etikk kontakter i deres arbeid med etikk på egen arbeidsplass. Foredrag, opplæring og etikkveiledning for ansatte i kommunen. Utvikling av strategier for videre etikksatsning. Samarbeid med fylkesmannen, KS og Utviklings senteret for hjemmebaserte tjenester og sykehjem i Vestfold, med å videreutvikle etikkarbeidet i Larvik kommune og spre erfaringer med systematisk etikkarbeidet til hele fylket. Utvikle etikk nettverk for ledere fra Agderfylkene, Telemark, Buskerud og Vestfold. i samarbeid med KS. Det har blitt utarbeidet månedsrapporter for det samlede etikkarbeidet. Rekruttering og oppfølging av etikk kontakter. For å nå målet om etisk kompetanseheving i Larvik kommune, er vi avhengige av ledere som legger til rette for at slikt arbeid blir prioritert. For å sikre langsiktighet i etikkarbeidet er det viktig å finne frem til og mobilisere de medarbeiderne på den enkelte avdeling som spesielt ønsker å jobbe med etikk. Derfor har lederne blitt utfordret til å rekruttere etikk kontakter på egen arbeidsplass. Disse etikk kontaktene blir invitert til samlinger 2-4 ganger i året. På disse samlingene får de opplæring i etiske refleksjonsverktøy og de kan dele erfaringer fra etikkarbeidet på egen arbeidsplass med hverandre. Det overordnede målet med disse samlingene er å etablere et nettverk for etikk kontakter i Larvik kommune, for å sørge for systematisk etisk arbeid på avdelingene som kvalitetssikring av tjenestene brukerne får. Etikk kontaktene blir også invitert til seminarer / foredrag der etikk er tema De blir også invitert inn som ressurspersoner når etisk refleksjon skal læres til nye grupper av personell. Ved utgangen av 2011 har vi 65 engasjerte etikk kontakter. Etikkveiledere Ingvild Svendsen og Gry C. Aarnes har hatt 2 samlinger. På første samling innledet Gerhard Heilman med et foredrag om etikk og brukermedvirkning. På andre samling innledet Pernille Næss med et ~ 7 ~

foredrag om Tvang og etisk refleksjon. På begge samlingene var det satt av tid til etisk refleksjon, slik at etikkveilederne hadde mulighet til å øve seg på forskjellig metodikk, få trening i å lede en gruppe i refleksjon og få veiledning på veiledning. De to planlagte samlingene for etikk kontakter i høsthalvåret, måtte dessverre avlyses med bakgrunn i den økonomiske situasjonen i Larvik kommune. Ingvild Svendsen og Gry C. Aarnes tilbød etikk kontaktene oppfølging på egen arbeidsplass for å kompensere noe for dette. Det er imidlertid ønskelig at halvdags samlinger for etikk kontakter gjenopprettes så raskt som mulig etter årsskiftet, da dette er en viktig arena for nettverksbygging, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Gjennomført opplæring, veiledning og foredrag for ansatte, brukere og pårørende i Larvik kommune. Januar 17.01 Etisk refleksjon, refleksjonsgruppe, lederskolen 18.01 Foredrag om etikk og praktisk øvelse med etisk refleksjon. BPA kurs for arbeidsgivere, assistenter og saksbehandlere. 20.01 Seminar for leger, vernepleiere og sykepleiere med tema: Livsforlengende behandling og behandlingsavklaring etiske dilemma ved livets slutt. Foredrag og etisk refleksjon rundt etiske utfordringer opplever ved palliativ behandling. Kvelden ble ledet av Reidun Førde, professor ved Senter for medisinsk etikk i Oslo. Medlemmer av RER bidro med refleksjonsveiledning i gruppene. Februar 01.02 Etisk refleksjon, tverrfaglige grupper, AoK 02.02 Etisk refleksjon med refleksjonsgruppe i forbindelse med lederskolen. 03.02 Etisk refleksjon, ledergruppe, AoK 07.02 Etisk refleksjon, tverrfaglige grupper AoK ~ 8 ~

08.02 Workshop, Hverdagskultur, Yttersølia sykehjem 08.02 Etikk seminar, innføring i etikk og etisk refleksjons verktøy, Jegerborg Barnehage 10.02 Oppstart etisk refleksjons gruppe. Av korttid / lindrende 15.02 Etisk refleksjon, tverrfaglige grupper, AoK Mars 2 samlinger for avd. Lilleskogen / Brage, etisk refleksjon. 02.03 Veiledningskurs for kontaktsykepleiere - bidrag i plenums dialogen. 17.03 Samarbeid og refleksjon, seminar for AoK. og Omfu. 21.03 Etisk refleksjon, personalgruppa, Rekkevik sykehjem ( e lærings verktøy ) 28.03 Etisk refleksjon, personalgruppa, Rekkevik sykehjem. ( e lærings verktøy ) 30.03 Fagdag for avd. Huseby og avd. Frida. Innføring i etisk refleksjon. Tema Hvilke dilemma opplever vi fordi dørene på avd. er låst Hvilke dilemma oppstår når dørene åpnes April 07.04 Etisk refleksjon, personalgruppa Jegerborg barnehage. 11.04 Etisk refleksjon, personalgruppa, Rekkevik sykehjem. ( e lærings verktøy ) 26.04 Kompetanseheving, Etikk kontakter. Tema:Brukermedvirkning og etikk. v / Gerhard Heilman. Trening på etisk refleksjon i grupper, med etikkveiledere 26.04 Undervisning i etisk refleksjon på Larvikskurset for ansatte i omsorgstjenesten ~ 9 ~

Mai 23.05 Regional konferanse om brukermedvirkning og etikk i regi av KS og Larvik kommune. Hvordan ivareta brukermedvirkning hos mennesker med kognitiv svikt? Hvordan ivareta brukermedvirkning når brukeren vil noe annet enn det som helsepersonell mener er faglig forsvarlig? Hvordan forstå brukermedvirkning? Ingvild Svendsen hadde innlegg om brukermedvirkning. 2 representanter fra RER deltok i paneldebatten, 24.05 Etikk og ledelse oppstart ledernettverk for Telemark,Agder fylkene og Vestfold i regi av Larvik kommune og KS Juni 20.06 Undervisning om etikk og etisk refleksjon for sommervikarer. 20.06 Kompetanseheving etikk kontakter. Tema: Tvang og etisk refleksjon v / Pernille Næss. Trening på etisk refleksjon i grupper, med etikkveiledere August Refleksjon sammen med ressursgruppa i etikkarbeidet. Tema: Hvordan opprettholde fokuset på etikk samtidig som man må avlyse samlinger for etikk kontakter Planarbeid og etisk refleksjon, ledergruppe Omsorgstjenesten for rus og psykiatri Ingvild Svendsen holdt innlegg om etikkarbeid i et arbeidsmiljøperspektiv, møte i AMU Sørvest m hovedvernombud og HMS leder. September Etisk refleksjon avd. Frida Etisk refleksjon avd. Byskogen / Tagtvedt ~ 10 ~

29 30.09 Etikkseminar for AoK. Foredrag om etikk, verdier og etisk refleksjon. Trening på etisk refleksjon i grupper, satt sammen på tvers av avdelinger. 12.10.09 Bistand til utarbeidelse av strategi for systematisk etisk refleksjon. 23-24.09 Samling og ledelse av Etikk ledernettverk, Skien Oktober 21.10 Etisk refleksjon, veiledning på veiledning og planlegging av veien videre. Personalgruppa avd. Vollen November Møte med fylkesmann og utviklingstjeneste, planlegging av spredning av etikkarbeidet i Vestfold. Spredning av etikkarbeidet Larvik kommune er ressurskommune i det nasjonale prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene i helse- og omsorg. Larvik har kommet langt innen dette feltet og har mange erfaringer i forhold til hva som er gode strategier når man skal implementere etisk refleksjon på alle nivåer i en organisasjon. På bakgrunn av dette blir representanter fra etikkarbeidet i Larvik kommune ofte invitert til å holde foredrag både på nasjonale konferanser og hos enkelte kommuner. Her presenteres Larviks modellen og erfaringer fra oppstart og videreutvikling av etikkprosjektet ~ 11 ~

Eksterne foredrag om etikkarbeidet i Larvik 17 Ingvild Svendsen hadde et innlegg om etikkarbeidet i Larvik kommune på etikkseminar i Bærum 06.06 Idédugnad i regi av Senter for medisinsk etikk. Hva skal til for å lykkes med implementering av systematisk etikkarbeid og hvor går veien videre. Ingvild Svendsen holdt innlegg om etikkarbeidet i Larvik kommune. 18.10 Gry C. Aarnes fortalte om erfaringer fra etikkarbeidet i Larvik kommune på Innføringskurs i metoder og refleksjonsverktøy for pulje 5 i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i Oslo 02.11 Gry C. Aarnes fortalte om erfaringer fra etikkarbeidet i Larvik kommune på Innføringskurs i metoder og refleksjonsverktøy for pulje 5 i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i Trondheim 25.11 Gry C. Aarnes holdt et innlegg om etikkarbeidet i Larvik på etikkseminar for Tjøme kommune. Evaluering systematisk etisk refleksjon omsorgstjenestene i Larvik kommune Av totalt 22 avdelinger er det pr. 01.09.10 10 avdelinger som har systematisk etisk arbeid 6 har ikke startet, men har planlagt oppstart 4 avdelinger har verken startet opp arbeidet eller planer om dette 2 avdelinger har ikke svart. ~ 12 ~

Møtehyppighet og tid Avdelingene har etisk refleksjon fra 1 gang/måned til 2 ganger i uken. De fleste avdelingene har ukentlige eller hver annen uke. Avdelingene har avsatt tid fra 15 minutter til 1 time og har hatt 2 til 30 samlinger fra januar 2010 til august 2010. Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte om etikkarbeidet er det møter fra 2 ganger pr. uke til hver annen uke. Resultatene fra disse 4 avdelingene når det gjelder andre spørsmål er svært like og det ser ikke ut til at møtehyppighet innenfor disse rammene har betydning. Avsatt tid er fra 15 minutter til 1 time og heller ikke her viser resultatene forskjell. Etikk kontakter Av 20 avdelinger er det 17 avdelinger som har etikk kontakter og 3 avdelinger som ikke har. Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte er det 3 avdelinger som har 2 etikk kontakter og 1 avdeling som har 1 etikk kontakt. Råd for etisk refleksjon Avdelingsledere vurderer i all hovedsak oppstartshjelp fra Råd for etisk refleksjon som noe betydningsfullt. Etikk kontaktene som vurderer dette som svært betydningsfullt. Råd for etisk refleksjon er viktig for den enkelte medarbeider For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Av totalt 86 ansatte, både ledere, etikk kontakter og andre ansatte, er det 74 som er enig eller helt enig påstanden og 12 som verken er enig eller uenig, ikke vet eller er uenig. Ansatte vurderer råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. Av totalt 87 ansatte som har svart er det 82 som er enig eller helt enig påstanden Råd for etisk ~ 13 ~

refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. 5 ansatte er ikke enig. Hvordan syns det på avdelingen at avdelingen har etisk refleksjon Kommunikasjon og språk (3 kommentarer) Trygghet og mindre stress (3 kommentarer) Konkrete aktiviteter (5 kommentarer) Atferd (2 kommentarer) Det syns ikke ennå (3 kommentarer) Læring, mot og fellesskap Etikkarbeidet i omsorgstjenesten i Larvik har et teoretisk fundament som handler om etablering av strukturer og kulturer for læring og det at praksisfeltet er vårt felles anliggende. Av totalt 58 ansatte er 52 enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling har jeg alltid lært noe 49 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling står vi mer sammen i vanskelige situasjoner 47 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling er det lettere å ta opp vanskelige saker I tillegg spurte vi ansatte om betydningen av etisk refleksjon i hver enkelt sitt arbeid med brukere og pårørende. 46 svarer at ~ 14 ~

dette har hatt stor eller svært stor betydning og 10 svarer at det har hatt noe betydning. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: For eksempel har jeg tatt opp en problemstilling under etisk refleksjon i forkant av møte med pårørende/pasient, kan jeg øke bevisstheten i min ordbruk, kroppsspråk etc. atferd i selve møte Håndtere liknende situasjoner bedre seinere. Fører til personlig og faglig utvikling Respekt, gjensidig. At man kan kunne møte brukere og pårørende med respekt og toleranse På spørsmål om betydningen av etisk refleksjon for hver enkelt sitt arbeid i møte med kollegaer svarte 44 ansatte at dette har stor eller svært stor betydning, 11 noe betydning og 2 vet ikke. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: Etisk refleksjon gir meg økt forståelse for hvordan de ulike opplever ulike arbeidssituasjoner Oppmuntre hverandre til å være tålmodige, å ha respekt for hverandres synspunkter Respekt for hverandres synspunkter, og kunne akseptere at andre har kanskje andre meninger enn en selv ~ 15 ~

Etikkledernettverk Erfaringer viser at for å lykkes med etikkarbeidet må lederne ta sin rolle som tilrettelegger av etikkarbeidet på alvor. Dersom nærmeste leder ikke legger til rette for at medarbeidere kan og skal prioritere etisk refleksjon, vil få endringer skje i praksis og etikksatsningen fort renne ut i sanden. I tillegg er det også viktig at lederne tar tak i egne etiske dilemma i lederrollen. På bakgrunn av sine erfaringer fra kommuner etikkprosjektet Samarbeid om etisk kompetansehving ønsket prosjektledelsen i KS å gå inn i et samarbeid med Larvik kommune om å utvikle et etikk ledernettverk for ledere fra Buskerud, Telemark, Vestfold og Agder fylkene. Etikknettverket skal være en støtte og hjelp i det systematiske etikkarbeidet. Samarbeidet skal bl.a. resultere i konkrete anbefalinger til hvordan kommuner kan utvikle et godt etisk lederskap. Det har vært arrangert 2 samlinger i 2011 og det er planlagt 1 samling i 2012. Spredning av etikkarbeidet i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold som ønsker å være med på å stimulere kommuner i Vestfold til å jobbe systematisk med etisk refleksjon, og å heve den etiske kompetansen i praksisfeltet. På det grunnlaget inviterte Fylkesmannen inn til et samarbeid med Larvik kommune, Utviklingstjenestene om å jobbe mot at Vestfold blir det første fylket hvor alle kommuner er med i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving De to største utfordringene blir å lage en strategi for å mobilisere små kommuner til å delta i etikkprosjektet og å engasjere og ivareta ressurspersoner i etikkarbeidet. Dette arbeidet vil fortsette i 2012. ~ 16 ~