Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:
|
|
- Børge Berger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune en spørreundersøkelse
2 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune et 3årig prosjekt som ferdigstilles i desember Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger: At ansatte og ledere har økt sin evne til å identifisere etiske utfordringer i omsorgstjenesten, i utøvelsen av tjenesten og i utviklingen av omsorgstjenesten reflektere over hvilke verdier som står på spill, i utøvelsen av tjenesten og i utviklingen av omsorgstjenesten drøfte og begrunne praksis med blant annet, bakgrunn i etisk refleksjon Prosjektmål er som følger: Strukturer for systematisk etisk arbeid Råd for etisk refleksjon prøves ut gjennom prosjektperioden på 3 år Vedvarende kompetansehevende tiltak til omsorgstjenestens ansatte Larvikskurset; etikk takk! Alle avdelinger kan redegjøre for at de har etisk refleksjon på etablerte arenaer Alle avdelinger bruker en metodikk/verktøy for etisk refleksjon som de kan redegjøre for Metodebok for systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten for Larvik kommune foreligger Etablering av systematisk etisk arbeid er planlagt i andre kommunale sektorer i Larvik kommune Kulturer for systematisk etisk arbeid At brukere og pårørende reiser etiske problemstillinger i møte med omsorgstjenesten At brukere og pårørende deltar i en etisk dialog sammen med omsorgstjenesten At brukere og pårørende får en tjeneste som kan begrunnes etisk så vel som faglig Brukere og pårørende møtes på en god måte både i møte mellom bruker/pårørende og ansatt og i møte med omsorgstjenesten Ledere og ansatte i større grad identifiserer etiske utfordringer Ledere og ansatte opplever større grad av mestring av etiske utfordringer For nærmere beskrivelse av prosjektet; teoretisk grunnlag, strategi, tiltak og bakgrunn for prosjektet se For å kunne svare på om mål er nådd har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i omsorgstjenesten. For nærmere beskrivelse av gjennomføring av systematisk etikkarbeid i vårt Råd for etisk refleksjon og ved våre avdelinger, se Her finner du Rådets årsrapporter og en metodebank som beskriver hver og en avdeling sitt etikkarbeid med hvilke verktøy som brukes, gjennomføring, arenaer og erfaringer.
3 2 Spørreundersøkelse 2.1 Hva ønsket vi svar på? Vi ønsket å vite om avdelingen har systematisk etisk arbeid etikkarbeidets betydning i eget arbeid (møte med brukere og kollegaer) etikkarbeidets betydning for avdelingens praksis (praksis er vårt felles anliggende) etikkarbeidet betydning for læring, fellesskap når situasjonen utfordrer og mot til å reise etiske utfordringer betydningen av Råd for etisk refleksjon for den enkelte ansatte og for omsorgstjenesten og om hvordan etikkarbeidet syns i avdelingene og om dette syns kan si oss noe om kulturer for etikkarbeidet 2.2 Gjennomføring av spørreundersøkelse For å få svar på disse spørsmålene har vi gjort følgende: Spurt alle avdelingsledere i omsorgstjenesten og på rehabiliteringsavdelingen Presteløkka Spurt alle etikk kontakter i omsorgstjenesten og på rehabiliteringsavdelingen Presteløkka Spurt ansatte på 4 avdelinger Ansatte på de 4 valgte avdelingene har arbeidet systematisk med etikk i prosjektperioden og avdelingslederne her er òg deltakere i prosjektets ressursgruppe. Bakgrunn for å velge disse avdelingene var å se hvordan ansatte og ledere opplever etikkarbeidet når det har festet seg. Spørreundersøkelsen var obligatorisk for ledere - og frivillig og anonym for andre ansatte. Ved prosjektstart i 2008 var det i alt 21 avdelinger som deltok i prosjektet. Det var avdelinger i den tradisjonelle omsorgstjenesten som den gang inkluderte Rus og psykiatri. I løpet av prosjektperioden har Helse - og rehabilitering blitt inkludert med avdeling Presteløkka (rehabiliteringsavdeling). Avdelingsleder her er òg deltaker i ressursgruppa med avdelingsledere for prosjektet. Avdelings Presteløkka deltar i denne evalueringen. Deler av rus og psykiatri var i 2008 organisert i den tradisjonelle omsorgstjenesten som i dag er organisert i en egen enhet. 2 avdelinger; psykiatriteam og boliger for mennesker med psykiske lidelser er inkludert i spørreundersøkelsen. Omsorgstjenesten for funksjonshemmede (OmFu) er en egen enhet i Larvik og er i dag inkludert i etikkarbeidet både med deltakere i råd for etisk refleksjon og oppstart med systematisk etisk refleksjon og kompetanseheving av etikk kontakter, men er ikke inkludert i spørreundersøkelsen.
4 Spørreundersøkelsen inkluderte i utgangspunktet 21 avdelinger som har deltatt fra oppstart i avdeling Presteløkka; totalt 22 avdelinger. De 2 avdelingene i Omsorgstjenesten for rus og psykiatri har ikke besvart undersøkelsen pr Resultat avdelingsledere Totalt: 20 avdelinger Har avdelingen satt i gang systematisk etisk refleksjon? Ja 10 Nei, men vi har en plan 6 Nei 4 Antall avdelinger 20 Hvilke verktøy bruker dere? Diskursetisk drøftingsmodell 10 Etikk kommode 6 Fish bowl 1 Verdikort 4 Andre ART Veiledning med ekstern veileder E lærings verktøy Verdiforum m/veileder Hvor ofte har dere avsatt tid? Hyppighet 2 ganger per uke Ukentlig Hver annen uke Hver mnd (12 avdelinger har besvart) Tidsramme minutter minutter 1 time (11 avdelinger har besvart) Antall samlinger fra januar 2010 til august 2010 (10 avdelinger har besvart) 2 6 samlinger samlinger samlinger Ikke svart Hvem har hovedansvar for den praktiske gjennomføringen av refleksjon på avdelingen? Avdelingsleder og Assisterende 2 Etikk kontakter og avdelingsledere 4 Avdelingsleder 1 Etikk kontakt 2 Assisterende og etikk kontakter 2 Veileder ekstern 2
5 Har avdelingen etikk kontakter 1 etikk kontakt 2 etikk kontakter 3 etikk kontakter Ja 17 6 avdelinger har 1 etikk kontakt 10 avdelinger har 2 etikk kontakter 1 avdeling har 3 etikk kontakter Nei 3 Hvilke roller har etikk kontaktene på avdelingen? (beskriv) Ingen rolle: Under utarbeidelse ikke systematisk refleksjon ennå Foreløpig ikke så aktiv rolle som følge av sykdom under etikkseminar i januar. Dette endrer seg nå. Pr. dags dato ingen (sykdom) Deltatt på møte har kun vært ett Blir tatt med når vi starter (systematisk etisk refleksjon) Generelt rolle i avdelingen: Generelt i arbeidsmiljø, i dialog Etikk kontakten har som person hatt en aktiv rolle i øyeblikkene med refleksjon. Være tilgjengelig for samtaler/diskusjoner Kontakt med etikk rådet og forslag til løsninger Nylig opprettet. Kun en har vært på etikk kontakt samling. Har fokus på refleksjonsarbeid på avdelingen. Aktiv på samlingene som er holdt Lede etisk refleksjon Ansvar for tema og gjennomføring av refleksjon Ansvar for at etisk refleksjon blir gjennomført lære ansatte de forskjellige metodene veilede ansatte Holde etikk møter. Se at ledere må holde fokus på dette Dra i gang en etisk refleksjon. Være obs på situasjoner som rører seg rundt oss og vise engasjement Skal holde etikken i fokus på avdelingen. De skal sørge for at refleksjon foregår til fastsatte datoer. Men det skjer altfor ofte at når ikke leder er tilstede uteblir refleksjonen og det er lav grunnbemanning Skal lede møter m/etisk refleksjon, fange opp ta i mot etiske dilemma til drøfting. Viktig rolle i å lede samlingen. Ta initiativ. Likeverdige kollegaforhold I hvor stor grad har etikk-kontaktene betydning for etikkarbeidet på avdelingen Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Har avdelingen og/eller du som leder, hatt hjelp fra Ressurspersoner fra Råd for etisk refleksjon i etikkarbeidet? Ja, en gang Ja, flere ganger Nei Ressurspersoners betydning Vet ikke 2 Liten betydning 1 Noe betydning 5 Stor betydning 2 Svært stor betydning Vet ikke Liten betydning 1 Noe betydning 3 Stor betydning 1 Svært stor betydning Vet ikke 2 Liten betydning Noe betydning 1 Stor betydning 1 Svært stor betydning
6 Har du selv tatt opp etiske dilemma som du som leder møter i ditt arbeid? Ja 17 Nei 2 Hvilke arenaer? Ledermøte 10 Avdelingen 13 Med Kollegaer 14 Annet Refleksjonsgruppe lederskole 2 Vanskelig å løse i avd. ledermøte og andre fora Medarbeidersamtale Hvordan syns det på din avdeling at dere har etisk refleksjon? Kommunikasjon og språk Endret kommunikasjonsform og språk Mindre småprat og frustrasjoner knyttet til problemsituasjoner Generell informasjon og samtaler Trygghet og mindre stress Alle vet at det er en tid og et sted for å ta opp utfordrende dilemmaer i hverdagen Lettere å bearbeide vanskelige hendelser mens vi er på jobb slippe å ta med bekymringene hjem Når vi har det er det fint å reflektere sammen og finne løsninger sammen. Det binder oss mer sammen og frustrasjonen minsker rundt temaer som er vanskelig å ta stilling til. Moralsk stress minskes ved etisk refleksjon. Vi går hjem og føler/opplever at vi har gjort en bra/bedre jobb. Etikksamlinger Det tas stadig opp etiske problemstillinger Har avsatt tid på ukeplanen Kurset Etisk refleksjon gis det gode tilbakemeldinger på. Verdiforum er et veiledningstilbud til alle ansatte. Vi er i gang med etisk refleksjon, spesielt knyttet opp mot IV3 prosjektet. Bevisstgjøring og mer systematisk jobbing med innkomstsamtaler har skapt etisk refleksjon. Vi avsetter tid opplyser på morgentreffet og rekrutterer til etikk - treff Atferd Mer fokus på holdninger og atferd. Personalet tilbakemelder større fokus på egne holdninger og praksis. Det syns ikke..ennå Vi er ikke synlige nok har lovet å få opp en postkasse Jeg har ikke vært lenge nok i arbeidet som avdelingsleder til å kunne uttale meg om det, men jeg er veldig opptatt av viktigheten av etisk refleksjon Etisk kontakt ber om innspill fra medarbeidere til første etiske refleksjon Ellers ingen synlige tegn foreløpig. Hva trenger du som avdelingsleder for å lede etikkarbeide videre?. Resultater så langt i avdelingen er motivasjon i seg selv til å fortsette! Utfordringer for natt Møteplasser for ansatte avdeling natt Avdeling natt har pr. i dag ingen faste møte arenaer. Dette er under utarbeiding. Natt tjenesten vil få noe endret arbeidstid slik at møtetid inngår i ordinær turnus. Dette vil gi oss rom for å kunne jobbe systematisk med etikk arbeid. Nattevakter i institusjon har pr. i dag ingen timer til møtetid. Håper på at vi kan få noen timer inn i budsjett fra neste år. Ser stor verdi av etikkarbeid. Kompetente etikk kontakter En stabil etikk kontakt Kan ikke lede dette arbeidet! Trenger engasjerte etikk kontakter og en ass.avd.leder som tar ansvar for dette. Gode etikk kontakter
7 Engasjerte etikk kontakter som tar ansvar for å dra refleksjoner på fellesarenaer Å vite at de som er etikk kontakter blir fulgt opp At etikk kontakter forplikter seg til å gjennomføre arbeidet hver 14. dag. At de tar mer ansvar selv om det er travelt og gruppen blir liten skal de samles. De har fått mye påfyll og kunnskap. Etikk kontakter må ikke være redde for å stå frem. Tid, penger og støtte Tid for etikk kontaktene til å kunne jobbe Gi etikk kontakter tid og rom til etikk arbeid i avdelingen Jeg trenger flere sykepleiere i avdelingen for å få satt i gang flere prosjekter Grunnbemanningen er altfor lav. Vi lapper sammen hver dag for å få oppgavene gjort. Internundervisning i grupper drevet av avd. egne ansatte har stor verdi, men koster timelønn for ansatte. Dette er en viktig investering. Støtteapparat for å legitimere arbeidet videre. Holdningsarbeid Forståelse i avd. at dette er viktig i vårt daglige virke, og at dette er situasjoner vi står i hver dag Drahjelp - oppstart Vi er ikke kommet i ordentlig i gang med etikk arbeidet. Etikk kontaktene har enda ikke vært på opplæring. Dette arbeides det nå med etisk råd for å komme i gang. Takker også ja til annen drahjelp. Jeg/vi må skaffe etikk kontakter i avdelingen. Utfordring å finne noen som vil og som brenner. Tenker at det er fint å bruke (Leder og sekretær Råd for etisk refleksjon) i avdelingen for å skape engasjement. Plan for etisk refleksjon plan er utarbeidet fra 6/9 10 ny avdeling Drahjelp i avdelingen Etikk kompetanse som leder Etikk og verdifokusering på tjenesteyting må fortsatt være tema i lederfora Jeg trenger kompetansepåfyll og inspirasjon for å holde etikkarbeidet ved like i en travel hverdag. Assisterende avdelingsledere som er nærere i daglig drift bør få samme kompetanse. Avdelingene bør ha økonomisk handlingsrom til å drive kompetanseutvikling. Påstander Helt Verken enig eller Enig Helt enig Vet ikke Vi driver med etisk refleksjon hele tiden og har ikke behov for systematisk etisk refleksjon Etikkprosjektet er en drivkraft for etisk refleksjon på avdelingen Å fremme etisk refleksjon er først og fremst en lederoppgave Etisk refleksjon fremmer læring på avdelingen vår 9 11 Det er lettere å ta opp vanskelige saker etter at vi har begynt med etisk refleksjon Å jobbe systematisk med etisk refleksjon fratar den enkelte helsearbeider det personlige ansvaret som en har i arbeidet sitt Å drøfte etiske dilemma sammen på avdelingen fremmer fellesskapet og ansatte opplever å ikke stå alene med vanskelige saker For meg er råd for etisk refleksjon viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor
8 2.4 Resultat Ansatte Totalt 58 respondenter Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling har jeg alltid lært noe Helt Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling står vi mer sammen i vanskelige situasjoner Helt Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling er det lettere å ta opp vanskelige saker Helt I hvor stor grad har etisk refleksjon hatt betydning for ditt arbeid i møte med brukere og pårørende? Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Kommentarer: For eksempel har jeg tatt opp en problemstilling under etisk refleksjon i forkant av møte med pårørende/pasient, kan jeg øke bevisstheten i min ordbruk, kroppsspråk etc. atferd i selve møte Hvordan møte pasienten Økt bevissthet Etisk refleksjon er viktig og man får mer fokus på det med disse samlingene Gir et arbeidsredskap til bruk i vanskelige situasjoner Ved å reflektere sammen får vi frem flere løsninger som kan være viktig og da sammen finne best mulig løsning for brukeren, pårørende Fått en større empati respekt for hverandres synspunkter Håndtere liknende situasjoner bedre seinere. Fører til personlig og faglig utvikling respekt, gjensidig. At man kan kunne møte brukere og pårørende med respekt og toleranse
9 I hvor stor grad har etisk refleksjon betydning for ditt arbeid i møte med kollegaer? Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Kommentarer: Økt bevissthet Hvordan vi møter hverandre og tar vare på hverandre Etisk refleksjon gir meg økt forståelse for hvordan de ulike opplever ulike arbeidssituasjoner Oppmuntre hverandre til å være tålmodige, å ha respekt for hverandres synspunkter Respekt for hverandres synspunkter, og kunne akseptere at andre har kanskje andre meninger enn en selv For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Helt Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor Helt Resultat Etikk kontakter Antall respondenter: 12 Utdanning Høgskole: 4 Fagarbeider: 8 Har avdelingen satt i gang systematisk etisk refleksjon Ja: 9 Nei: 3 Etikk kontakters rolle Ikke avklart ikke klarlagt ennå ikke aktiv på grunn av sykdom Generell rolle Hvordan vi prater til pasienten og om dem Kontaktperson forsøker å formilde i hverdagen viktigheten av respekt og empati Etikk kontakt Lede etisk refleksjon Jeg har ansvar for å igangsette og lede den ukentlige etiske refleksjonen i gruppa Vanskelig å få satt av tid. Det må planlegges, settes av fast tid. Leder i avdelingen må være den som setter planen /setter av tid og hvem som skal delta hver gang. Det bør ikke være etikk kontaktenes ansvar. Ellers fått spørsmål/tilbakemelding på at dette er bra. Blitt etterspurt!
10 Gjennomføring og planlegging av refleksjon. Jobbe mot å få en felles forståelse av hvor viktig etikk er for at vi skal kunne gi best mulig tjeneste. Gjennomføring og planlegging av refleksjon. Jobbe mot å få en felles forståelse at etikk er viktig i vårt arbeide, så får vi gitt best mulig tjeneste Leder sammen med en kollega etisk refleksjon 1 gang i uka. Prøver å ha refleksjon hver 14. dag satt opp halvårsplan men ikke så enkelt å få det til pga redusert bemanning. Må kanskje vurdere alternative samlinger m/fiskebollemetoden eller (?) Betydning av etisk refleksjon på avdelingen du jobber på Reflekterer over konkrete problemstillinger knyttet til avdeling og/eller pasient sammen; bedre kvalitet..kan reflektere over problem/pasient i egen avdeling. Bedrer samspill med saksbehandler Fin metode å løse problemer, sammen Bruke refleksjon som et verktøy for å løse problemstillinger som personalet står i. Bruke refleksjon som et verktøy til å løse problemstillinger som personalet står i Viktige tema blir satt fokus på og diskutert. Vi kommer fram til nye løsninger og tiltak, og vanskelige emner blir satt i et system der det er lettere å prate om det Tenke annerledes. Se en sak fra flere sider. Få inn nytt i hodet. Bedre kvaliteten på tjenesten og øke trygghet for beboer og personale Bedre kvaliteten på tjenesten og øke trygghet for beboer og personale Vi har blitt flinkere til å tenke konsekvens, utfall av våre holdninger og væremåte. Mer reflekterte Ansatte opplever dette som meningsfullt trygghet for personale Har fått positiv respons på refleksjonene Tilbakemeldinger på at det er viktig og nødvendig Mange tenker etisk refleksjon i det daglige Mange vanskelige temaer, men få skriver det ned Etisk refleksjon er viktig og nyttig i vår avdeling Vi får drøftet/reflektert over situasjoner som føles vanskelig å stå i. Det er en god form for veiledning og til å få innspill. En kan også stå sterkere rustet til liknende situasjoner Har avdelingen og/eller du som etikk - kontakt, hatt hjelp fra ressurspersoner fra Råd for etisk refleksjon i etikkarbeidet? Ja, en gang Ja, flere ganger 7 Nei 5 Betydning av Etikk kontaktenes nettverk Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Betydning av ressurspersoners bidrag på avdelingen Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Jeg greier i stor grad å engasjere kollegaene mine i etikkarbeidet Helt Jeg opplever å få god støtte fra lederen min
11 Helt Hva trenger du som etikk kontakt for å engasjere kollegaene dine til videre etikkarbeid? Etikk kontaktenes nettverk Etikk møter så man får litt påfyll og støtte Inspirasjon Trenger det etiske råd for oppbakking å veiledning Trenger etisk råd forveiledning og hjelp Bra med samlinger for etikk kontakter Jeg ønsker å vite hvor jeg skal hente hjelp hvis vi trenger hjelp (Ikke deltaker i nettverk) Etikksamlingerne har vært veldig bra! Gir påfyll og giv til å drive Samarbeid med leder Det er fort gjort at det sklir ut Godt samarbeid med leder Godt samarbeid med leder. Det må være leder i avdelingen som lager/setter plan for systematisk etisk refleksjon. Hvem som skal være med, tidspunkt, hvor. Det må settes på dagsplan Tid Tid Tid til å forberede og gjennomføre refleksjon Tid til å forberede og gjennomføre refleksjon Nok tid til å reflektere, hverdagsoppgavene og lite personell gjør at etikken blir nedprioritert God tid/avsatt tid Litt mer tid! Faglig påfyll Foredrag Faglig påfyll Kunnskap Metoder/verktøy Gode arbeidsmodeller Fra avdelingen konkrete problemstillinger Øvingscase Gode eksempler om avdelingen ikke kommer på noe selv, der har DVDene vært et bra alternativ Jeg tror dette blir bra når vi kommer skikkelig i gang. Vi er en avdeling som er gode på å drøfte etiske konflikter og ta opp vanskelige ting. Så jeg tror ikke det blir noe problem å engasjere! For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Helt 7 5 Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor Helt 2 10
12 2.6 Oppsummering Resultater Systematisk etisk refleksjon Av totalt 22 avdelinger er det pr avdelinger som har systematisk etisk arbeid, 6 har ikke startet, men har planlagt oppstart, 4 avdelinger har verken startet opp arbeidet eller planer om dette. 2 avdelinger har ikke svart. Møtehyppighet og tid Avdelingene har etisk refleksjon fra 1 gang/måned til 2 ganger i uken. De fleste avdelingene har ukentlige eller hver annen uke. Avdelingene har avsatt tid fra 15 minutter til 1 time og har hatt 2 til 30 samlinger fra januar 2010 til august Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte om etikkarbeidet er det møter fra 2 ganger pr. uke til hver annen uke. Resultatene fra disse 4 avdelingene når det gjelder andre spørsmål er svært like og det ser ikke ut til at møtehyppighet innenfor disse rammene har betydning. Avsatt tid er fra 15 minutter til 1 time og heller ikke her viser resultatene forskjell. Refleksjonsspørsmål for videre arbeid Møtehyppighet og tid.. Hva er mulig? Ansvar for å lede refleksjonene Hvem som har ansvar for planlegging og gjennomføring av refleksjonen varierer. Av 13 avdelinger er det 9 avdelinger hvor leder eller assisterende har ansvaret. 2 avdelinger har ekstern veileder og 2 avdelinger er det etikk kontakten som har ansvar. Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte oppgir alle avdelingene at Avdelingsleder har et hovedansvar. Dette kan være en suksessfaktor. Etikk kontakter Av 20 avdelinger er det 17 avdelinger som har etikk kontakter og 3 avdelinger som ikke har. Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte er det 3 avdelinger som har 2 etikk kontakter og 1 avdeling som har 1 etikk kontakt. Etikk kontaktens rolle beskrives av avdelingsledere som: Ingen rolle 4 avdelinger Generell rolle 6 avdelinger Lede etisk refleksjon 8 avdelinger En avdelingsleder har følgende kommentar på etikk kontakters rolle: At etikk kontakter forplikter seg til å gjennomføre arbeidet hver 14. dag. At de tar mer ansvar selv om det er travelt og gruppen blir liten skal de samles. De har fått mye påfyll og kunnskap. Etikk kontakter må ikke være redde for å stå frem.
13 Etikk kontaktene vurderer sin egen rolle innen samme kategorier, men noen beskrivelser avdekker at etikk kontaktene forventer at leder skal sette av tid og planlegger. Det kan se ut som om etikk kontaktens rolle og forventninger til denne ikke er avklart. Vanskelig å få satt av tid. Det må planlegges, settes av fast tid. Leder i avdelingen må være den som setter planen /setter av tid og hvem som skal delta hver gang. Det bør ikke være etikk kontaktenes ansvar. Ellers fått spørsmål/tilbakemelding på at dette er bra. Blitt etterspurt! Halvparten av avdelingslederne vurderer etikk kontaktene som sentrale for etikkarbeidet på avdelingen andre halvparten vurderer de som ikke sentrale. Refleksjonsspørsmål for videre arbeid Hvordan mobilisere kompetansen til etikk kontaktene? Hvilken rolle skal etikk kontaktene ha på avdelingen? Antall etikk kontakter på avdelingen betydning? Råd for etisk refleksjon Avdelingsledere vurderer i all hovedsak oppstartshjelp fra Råd for etisk refleksjon som noe betydningsfullt. Etikk kontaktene som vurderer dette som svært betydningsfullt. Råd for etisk refleksjon er viktig for den enkelte medarbeider For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Av totalt 86 ansatte, både ledere, etikk kontakter og andre ansatte, er det 74 som er enig eller helt enig påstanden og 12 som verken er enig eller, ikke vet eller er. Ansatte vurderer råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. Av totalt 87 ansatte som har svart er det 82 som er enig eller helt enig påstanden Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. 5 ansatte er ikke enig. Refleksjonsspørsmål for videre arbeid Oppstartshjelp hva skal det være? Hvordan syns det på avdelingen at avdelingen har etisk refleksjon - Kommunikasjon og språk (3 kommentarer) - Trygghet og mindre stress (3 kommentarer) - Konkrete aktiviteter (5 kommentarer) - Atferd (2 kommentarer) - Det syns ikke ennå (3 kommentarer) Kommentar - Trygghet og mindre stress Når vi har det er det fint å reflektere sammen og finne løsninger sammen. Det binder oss mer sammen og frustrasjonen minsker rundt temaer som er vanskelig å ta stilling til. Moralsk stress minskes ved etisk refleksjon. Vi går hjem og føler/opplever at vi har gjort en bra/bedre jobb.
14 Hva trenger avdelingsleder for å lede etikkarbeidet videre? - Utfordringer for natt (2) - Kompetente etikk kontakter (6) - Tid, penger og støtte (6) - Drahjelp i oppstartsfasen (4) - Etikk kompetanse som leder (2) Læring, mot og fellesskap Etikkarbeidet i omsorgstjenesten i Larvik har et teoretisk fundament som handler om etablering av strukturer og kulturer for læring og det at praksisfeltet er vårt felles anliggende (se Av totalt 58 ansatte er 52 enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling har jeg alltid lært noe 49 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling står vi mer sammen i vanskelige situasjoner 47 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling er det lettere å ta opp vanskelige saker I tillegg spurte vi ansatte om betydningen av etisk refleksjon i hver enkelt sitt arbeid med brukere og pårørende. 46 svarer at dette har hatt stor eller svært stor betydning og 10 svarer at det har hatt noe betydning. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: For eksempel har jeg tatt opp en problemstilling under etisk refleksjon i forkant av møte med pårørende/pasient, kan jeg øke bevisstheten i min ordbruk, kroppsspråk etc. atferd i selve møte (Etisk refleksjon) Gir et arbeidsredskap til bruk i vanskelige situasjoner Ved å reflektere sammen får vi frem flere løsninger som kan være viktig og da sammen finne best mulig løsning for brukeren, pårørende Respekt for hverandres synspunkter Håndtere liknende situasjoner bedre seinere. Fører til personlig og faglig utvikling Respekt, gjensidig. At man kan kunne møte brukere og pårørende med respekt og toleranse På spørsmål om betydningen av etisk refleksjon for hver enkelt sitt arbeid i møte med kollegaer svarte 44 ansatte at dette har stor eller svært stor betydning, 11 noe betydning og 2 vet ikke. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: Etisk refleksjon gir meg økt forståelse for hvordan de ulike opplever ulike arbeidssituasjoner
15 Oppmuntre hverandre til å være tålmodige, å ha respekt for hverandres synspunkter Respekt for hverandres synspunkter, og kunne akseptere at andre har kanskje andre meninger enn en selv Evalueringen er gjennomført av Sigrid Kobro Stensrød Sigrid er avdelingsleder ved Avdeling Bukta en avdeling med integrerte tjenester som. Sigrid er sykepleier og har mastergrad i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet Høyskole Ingvild Svendsen Ingvild er fagkonsulent i Omsorg nordøst, er sykepleier og har en mastergrad i sykepleievitenskap UiO og vært sentral i etikkprosjektet.
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
Detaljer«Samarbeid om etisk kompetanseheving»
ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet
DetaljerÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerAssisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
DetaljerOm å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
DetaljerLage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne
Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerEvaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012
Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen
DetaljerLarvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer
Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE
MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
Detaljer:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke
1. Tror du brukere i din avdeling benytter sin selvbestemmelse og har en opplevelse av å være sjef i eget liv? 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 18,8% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke 1. Tror du brukere
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerInformasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011
Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim
Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Stange kommune Ligger i Hedmark fylke. Grenser til Akershus Hamar er nærmeste by Innbyggere 1.1.2012: 19 190 Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerKort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem
DetaljerMal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010
Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,
DetaljerÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet
DetaljerÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.
ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. 03.02.2009 ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerLandbrukstjenester Sør
Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale skal prøve å skape en felles forståelse for lagets mål og oppgaver. Alle ansatte har et medansvar for organisasjonen sin virksomhet og utvikling. Samtalen skal
DetaljerEn modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune
En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerKan selvhjelp være farlig?
Kan selvhjelp være farlig? Lyngen, 14. juni 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp Selvhjelp Norge Per Sandvik, rådgiver Ja. Det er alltid en risiko Hva ligger i verktøyet som beskytter mot denne
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerÅ LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune
Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerRAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET
RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerDrammen kommunes etikkarbeid På rett spor
Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske
DetaljerSamarbeid om Etisk kompetanseheving
Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerSnitt Strand barnehage. Snitt Sortland
Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan
DetaljerMedarbeidersamtale i ledelse
Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS
ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i
DetaljerMal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.
DetaljerOfot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.
Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerEtikk, organisasjonskultur og verdier i praksis
Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet
DetaljerHvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?
Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en
DetaljerForventninger til deltakerkommunene i prosjektet
Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
DetaljerTine Anette, Arbeidsinstituttet
Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerVerdier. fra ord til handling
Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det
DetaljerSelvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no
Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov
DetaljerEtikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard
Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
Detaljer12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)
Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere
DetaljerZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen
ZAREPTAS KRUKKE - Etikk satsning ved Halden sykehjem Bakgrunn for prosjektet Halden sykehjem har deltatt i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet, som har som mål å øke kvaliteten på tjenestene til våre
DetaljerProsjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid
DetaljerOppsummering Temperaturmåler Sykehjem
Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren
DetaljerTema: Medarbeidersamtale/personvurdering
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerMedarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen
Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og
DetaljerGjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerRutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt
Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerÅrsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune
Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerSelvhjelp. - et verktøy i eget liv
Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering
DetaljerMedarbeidersamtaler i Meldal kommune
Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerKOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING
KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske
DetaljerBarnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen som lærende organisasjon Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet har en felles forståelse for oppdraget som er gitt
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerÅleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim
Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen - Vegen fra Etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljer