Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?



Like dokumenter
Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat. Espen Gultvedt, Bama

Økologisk Drivhusproduksjon Bama Gruppen AS 04/04/08

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Blomster i BAMA Rune Flaen, administrerende direktør

Nasjonal Økokonferanse 2010

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Coops satsning på økologisk mat

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

FLASKEHALSER OG MULIGHETER I VERDIKJEDEN FOR ØKOLOGISK FRUKT, BÆR OG GRØNNSAKER

Gartnerhallen og grøntbransjen

Røros-konferansen Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Hvorfor produsere mat i Norge?

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:

Hasås AS når naturen skal foredles

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Høstemelding #9 2015

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter

Muligheter for vekst i potetsektoren

Gunnar Kvamme kjøkkensjef

BAMA GJØR NORGE FERSKERE OG SUNNERE

Faktabasert kategoristyring for frukt og grønt. Frukt og Grønt Forum 2004, Oslo, 19. oktober 2004 OFG Guttorm Rebnes

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

Høstemelding #

planer og aktiviteter for 2007

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Hva vil forbrukerne ha?

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Potet til ferskkonsum

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Miljøsjef Sylvia Lofthus Tlf Bama s miljøarbeid i perioden 2010 til i dag

SLF-660. Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Hvor er vi? Oppsummering av status

Fra løk til potet. Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen. Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Ambisjon-mål-resultater

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Handlingsplan økologisk frukt og grønt Versjon 2 - Juli 2012

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Gartner 2015 Mattrender

ledende på gjenvinning og miljøtjenester

BA MA - LEDE ND E INNEN SI TT FELT

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2012

YourExtreme - Norge 6.0

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt

Høstemelding #9 2015

Ferskvarelogistikk Hvordan redusere svinn? Arve Aspli Logistikksjef Bama Trading

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef

Eierskap i matindustrien

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Forventninger til utvikling i 2017 Virkes kjedelederundersøkelse. Knut Erik Rekdal /

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Potensialet i norsk kornproduksjon

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Moss Industri og næringsforening

Utviklingstrekk i byggevareindustrien. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Innhold. 1. Innledning: Kontroll på Matsvinn - mindre avfall Matemballasje... 5

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Fremtidens potetforbruker

Hvorfor kaster vi så mye mat?

MERVERDIER PÅ PLUSSPRODUKTER. Morten Sollerud Norilia

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Transkript:

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1

Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer Utfordringer: Ugras, Næringstilførsel,Plantevern Oppsummering Jens Strøm 2009 2

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere. Jens Strøm 2009 3

Målsetning BAMA skal være, og oppleves som den beste leverandør og samarbeidspartner for våre kunder. Jens Strøm 2009 4

Vår struktur Jens Strøm 2009 5

2007: + 11% Omsetningsutvikling Jens Strøm 2009 6 Millioner kroner

Varestrømmen Jens Strøm 2009 7

Overordnede prinsipper D+D Demming Kvalitetshjulet Fokus prosess i verdikjeden, samarbeide Statistikk Kontinuerlig forbedring Livslang læring Darwin De som tilpasser seg overlever Forstå naturen og spille på lag Jens Strøm 2009 8

Visjon 0 feil Hvordan? Ingen har lyst å gjøre feil Forstå kravet Hvorfor? Jens Strøm 2009 9

Miljø Bama skal ha en helhetlig miljøstrategi basert på våre produkter og verdikjeden i fra frø til mage og være en integrert del av Bama s kvalitetsarbeide. Forbrukerens preferanser er overordnet. Jens Strøm 2009 10

Fotosyntesen Plantevern Gjødsel Jordbearbeiding Jordsmonn Det biologiske materialet plantene produserer ved fotosyntese danner grunnlag for hele næringskjeden, og det meste av livet på Jorden er avhengig av denne prosessen. Jens Strøm 2009 11

Miljøprosjekter igangsatt Avfall Kildesortering Gjenbruk Biogass Emballasje, svinn Kartlegg transport Jens Strøm 2009 12

FIV Forskning Innovasjon - Verdiskapning Samarbeide Bioforsk-Nofima- Gaternhallen- Bama siden 2000 Forstå forbruker der forbruker er Forstå planten der planten er Jens Strøm 2009 13

FIV 25 prosjekter fullført + 200-300 mill kr. årlig omsetning GH I dag 25 prosjekt totalt 130 mill Forbruker Produkt, produksjon Matvaresikkerhet Temperatur og RFID Miljø, renovasjon Resultat: Forbruker, poteter, gulrot, tomater, løk, bringebær, plommer, moreller, emballasje, salat, Jens Strøm 2009 14

Overordnet mål for alle tiltak Det må bli penger av det for alle i verdikjeden Jens Strøm 2009 15

Økologisk Hvorfor? Det er et marked, noen som vil kjøpe. Spydspiss for utvikling av mer økologisk konvensjonell produksjon. Er det mer miljøvennlig? Klima, nei p.g.a. Mindre avling Jordbinding av Co2 foreløpig ubesvart, SLF prosjekt. Jens Strøm 2009 16

Hvordan 15 % 100% omlegging av enkelte produksjoner Kostnadene i produksjon må ned. Prisene må komme nærmere konvensjonelle varer Skape økonomi i hele verdikjeden Jens Strøm 2009 17

Bama og Gartnerhallen s mål 15% innen 2015 Analyse Aksel Døving 2007 Styrke Svakheter Trusler Muligheter Danner grunnlag for videre strategi og handlingsplan. Fruktprosjekt og poteter i gang. Jens Strøm 2009 18

Forbruker Jens Strøm 2009 19

Utfordringer 2009 Endret forbruksmønster grunnet lavkonjunktur Mindre forbruk av merverdi-varer Reduksjon i restaurantbruk Mer hjemmehygge? Hvilke varer vil bli mest redusert? Basisvarene vil bli vekstdriverne Prisnedgang Jens Strøm 2009 20

Utvikling Økologiske norske produkter Tidsrom Volum % av året før Salg % av året før 2006 823 60,4 % 15 876 68,8% 2007 1 419 72,4 % 23 849 50,2 % 2008 2 346 65,4 % 37 552 57,5 % Uke 37-46 -08 560-3,7% 8 077-11,7% Jens Strøm 2009 21

PRODUKT Omsetning uke 37-46 2008 mot 2007 Norsk Økologisk Salg (volum) I fjor% Salg (verdi) I fjor% POTET 152 26,4 % 1497 12,6 % GULROT 308-9,4 % 4433-16,8 % KÅLROT 18-40,5 % 195-22,7 % BLOMKÅL 1-45,0 % 51-36,1 % KINAKÅL 0,2-87,0 % 14-83,9 % BROKKOLI 4-35,7 % 124-40,2 % HODEKÅL 22 12,7 % 216-5,0 % LØK 4-81,0 % 6-62,7 % Totaler 560-3,7 % 8077-11,7 % Jens Strøm 2009 22

Situasjon økologisk høst 2008 For lite fokus i alle ledd Nedgang i forbruk av høykostvarer Økologiske varer er for dyre Prisnedgang Kvalitetsproblemer For kort vekstsesong Presser fram dyr og dårlig import Økologisk får feil fokus Priskrig i lavpris-segmentet Dyre varer blir valgt bort Volumvarer får all fokus Jens Strøm 2009 23

Dagligvaren (NorgesGruppen og Rema): Generell utvikling: Liten endring i varesortimentet Fortsetter fokuset på basis-produktene Foregår interne prosesser og konseptendringer i kjedene Interesse for å tenke 100% av enkelte varer (F.eks: squash, rødbeter) Storkjøkken: Skolefruktordningen reduseres, økologisk foreløpig kun gulrot HoReCa-markedet er ikke lenger pådriver Industrien er avventende til produksjon av økovarer Jens Strøm 2009 24

Hvorfor velge økologisk Ideologiske? Tror det er bedre? Eksponeres rett i butikk Hvordan øke? Utseende Smak Økt eksponering, økonomi for kjedene pris Jens Strøm 2009 25

Produksjon Forstå plantene og innsektene Du blir det du spiser Gjelder det også plant? Kan planter kommunisere? Eks. Elefanter Jens Strøm 2009 26

Ugras Kostnadskrevende utfordring kjemisk med basis i plantens eget forsvar Drukning brukes i enkelte flate land Maskin kontra manuelt Økonomisk regnestykke Maskinsamarbeide? Jens Strøm 2009 27

Næringstilførsel Største utfordringen for økologisk produksjon Husdyrproduksjonene er ikke der planteproduksjonen er konvensjonell økologisk gjødsel som kan gi tilsvarende avling. Økonomisk og lettvint Utnytte gammel kunnskap, sjø land Agromarin Rekeskall Jens Strøm 2009 28

Plantevern Resistente planter Darwin Naturgitte forutsetninger, vekstskifte og insekter, sopp. Dekke, gjerde Kjemisk basert på plantens eget forsvar Lukt grunnleggende for all formering? Innsekter. Hvordan finner de frem? Luktfeller Eks knott fanger med CO2 Luktskremsel, vil gulrotsugeren søke et felt som lukter terpen? Stort potensial Jens Strøm 2009 29

Oppsummering Det største rom i verden er? Rommet for utvikling Må sette seg hårete mål Sette ting i system Ha tro Skape forankring hos de som skal nå målet Det må bli penger av det. Myndigheter må slutte å spre på de 1000 blomster. Konsentrere innsatsen på det som forbruker ønsker og som produsenten må få til for å tilfredsstille dette. Jens Strøm 2009 30