NOTODDEN KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Blueskommunen Planprogram - Kommunedelplan for klima og energi Notodden kommune Fastsatt av teknisk utvalg sak 61/10 den 15.9.2010 Foto: Egil Rye-Hytten Vår saksreferanse: Vår arkivreferanse: Deres referanse: Vår dato: Arkivsak: 10/379 143 01.10.2010 Løpenr. 9167/10
Innhold: 1. Sammendrag 2. Innledning/bakgrunn 2.1 Nasjonale mål for klima og energiplanlegging i kommunene 2.2 Kort om Notodden kommune 3. Overordnede retningslinjer og planer med hensyn på klima- og energiplanlegging 3.1 Statlige føringer 3.2 Fylkeskommunale føringer 3.3 Relevante kommunale føringer 4. Kommunens mål 4.1 Hovedmål 4.2 Delmål 5. Planens innhold 5.1 Oppbygning 5.2 Aktuelle utredninger /plantema 6. Organisering 7. Framdriftsplan og medvirkning 8. Budsjett/finansiering 1. Sammendrag Notodden kommunestyre vedtok i møte den 29.4.2010 sak 37/10 at det skal utarbeides kommunedelplan for klima og energi for Notodden kommune. Forslag til planprogram for kommunedelplan for klima og energi legges ut til høring/offentlig ettersyn. Planprogrammet inneholder forslag til utredningstemaer, organisering, framdriftsplan og budsjett/finansiering. 2. Innledning/bakgrunn Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene pålegger kommunene å utarbeide en klima- og energiplan. Bakgrunnen for pålegget er i følge planretningslinjen: 2.1 Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene Det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. Dette er en av hovedkonklusjonene i FNs klimapanels fjerde hovedrapport som ble lagt frem i 2007. Denne rapporten består av fire delrapporter. Ifølge den første delrapporten om det vitenskapelige grunnlaget ligger konsentrasjonene av CO2 og metan i atmosfæren nå på et nivå langt over den naturlige variasjonen de siste 650 000 årene. I perioden fra den industrielle revolusjonen har temperaturen på jorda økt med om lag 0,8 grader Celsius globalt. Temperaturen har økt mer over landområder enn over hav, og vi ser den største økningen i Arktis. Klimaproblemet er globalt. Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av utslippskilde og beliggenhet. Samtidig er det viktig at industriland, herunder Norge som et rikt industriland, demonstrerer tydelig vilje til å gå foran og redusere sine egne utslipp. Sektorovergripende økonomiske virkemidler er sentralt i norsk klimapolitikk, men også kommuner og fylkeskommuner i Norge må se videre på sine muligheter til å påvirke utslipp av klimagasser. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler som har betydning for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og 2
tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. 2.2 Kort om Notodden kommune Notodden kommune med 12 200 innbyggere fremstår i dag først og fremst som et handelssenter og kommunikasjonsknutepunkt for Øst-Telemark med industri og skolesenter. I selve Notodden bysentrum bor det ca. 9.200 innbyggere. Notodden har røtter tilbake som en typisk industriby med bakgrunn i store vannkraftressurser. Norsk Hydro startet i 1905 i Notodden, basert på salpeterproduksjon og kraftutbygging. Gjennom historien har Notoddensamfunnet vært gjennom flere store omstillinger i forbindelse med den generelle utviklingen med nedleggelser av gamle hjørnesteinsbedrifter og opprettelse av ny virksomhet. Notodden har et fjernvarmenett basert på billig spillvarme fra en slik hjørnesteinbedrift. Det er nå avklart at denne flytter sin virksomhet til Island, slik at spillvarmekilden opphører. I forhold til energitilgang gir dette store utfordringer for det lokale fjernvarmeselskapet. Notodden uvikler stadig nye arealer for å legge til rette for nye boliger og ny virksomhet innen handel og næring / industri og det er et mål å være attraktiv for folk og næring. Notodden kommune har om lag 90.000 m 2 bygningsmasse. Noen av byggene er tilknyttet fjernvarmenettet, rådhuset skal nå konverteres fra elektrisk til vannbåren oppvarming og kobles til fjernvarmenettet. Andre bygg har tatt i bruk bioenergi og varmepumper, men mye gjenstår ennå i forhold til energibruk og energieffektivisering. Notodden kommune trenger politisk vedtatte mål og planer for tiltak som påvirker klima og energispørsmål. Dette for å sikre effektiv ressursbruk i kommunen, redusere utslipp av klimagasser og gi kommunen større innvirkning på prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Spesiell betydning har dette for videre utvikling av fjernvarmenettet, nye og planlagte boligog næringsområder rundt om i kommunen, transportløsninger, og avfallsressursene på Goasholt. Det må legges vekt på mulighetene for å utnytte lokale fornybare energiressurser til ny næ ringsutvikling. Ikke bare vannkraft, men også skogressurser og avfallsressurser. 3. Overordnede retningslinjer og planer med hensyn på klima- og energiplanlegging 3.1 Statlige føringer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt 4.9.2009. Målsettingen med den statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Det forventes at alle kommuner innen 1.juli 2010 skal gjøre første generasjons klima- og energiplanlegging. Blant annet skal kommunene presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under de løpende prosessene i plan- og bygningsloven. Kommunene skal generelt prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Kommunene skal i følge den statlige planretningslinjen gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. 3
Formålet med de statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Denne statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved (jf. plan- og bygningsloven 6-2): statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Retningslinjen har også bestemmelser til hva planen bør inneholde. Dette tas nærmere opp i planprogrammet i kapitlene under. 3.2 Fylkeskommunale føringer Bærekraftige Telemark, Regional planstrategi 2010-2012, vedtatt av fylkestinget 9.12.2009 sier blant annet noe om å fremme bærekraftig miljø gjennom å bruke energi, naturressurser og arealer på en effektiv måte; begrense og håndtere avfall og forurensing, verdsette og verne om mangfoldet i natur- og kulturarven som en ressurs for framtiden. Videre skisserer den utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for Telemark. Når det gjelder tema klima og miljø og planer som skal utarbeides i perioden 2010-2012, skal det vurderes om det skal settes i gang ny regional plan for klima og energi. Denne kan komme til å gi føringer inn i arbeidet med vår plan. 3.3 Relevante kommunale føringer for planarbeidet Aktuelle målsettinger i kommuneplanens langsiktige del 2007-2018: Mål for utviklingen : Del 1 Samfunnsdelen: - Utvikle Notodden som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. - Fremme nyskapende landbruk- og naturbruk som gir opplevelser og miljøkvaliteter - Begrense bruk av ikke-fornybare ressurser - Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier - Balansere vern- og bruk av fysisk miljø Del 2 Kommunal strategi: Aktuelle retningslinjer som berører temaet: - Videreutvikle Notodden som kollektivknutepunkt med tilhørende kollektivtransport - Arbeide spesielt for å ivareta og utvikle TIMEkspressen i retning Oslo - Utvikle Bratsbergbanen som et attraktivt kommunikasjonstilbud i retning Grenland - Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling og som bidragsyter til lokale opplevelseskvaliteter. - Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. - Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. - Utvikle gode, attraktive boligområder hvor miljøkrav settes høyt. - Sikre størst mulig fravær av støy, luftforurensinger og andre helsebelastninger hvor folk bor og ferdes - Tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen med gode gang- sykkelforbindelser til viktige målpunkter. - Sikre bynære turområder og større sammenhengende naturområder for rekreasjon og enkelt friluftsliv og sikre god tilgang fra boligområder til naturområder. 4
4. Kommunens mål 4.1 Hovedmål Hovedmål med planen er å få et redskap som tar helhetlig hensyn i saker som angår klima og energi i kommunen, og samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen vil være premissgiver til sentrale budsjett, økonomiplan og handlingsprogram. Gjennom planprosessen vil vi legge vekt på å få til en plan som er akseptert og blir benyttet både i offentlig og privat sammenheng. De statlige planretningslinjene, og Enovas krav må ligge til grunn for kommunens utarbeidelse av kommunedelplan for klima og energi. Hovedrapporten Klimakur 2020 skal legges til grunn for utarbeidelse av handlingsdelen av kommunedelplanen. Dette vil imidlertid være 1.generasjons plan og det legges opp til et moderat ambisjonsnivå. 4.2 Delmål: Det skal i planprosessen settes politiske mål for utslippsreduksjoner og for tiltak som skal iverksettes. Det skal også settes mål for energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging i kommunen. Det er videre et mål å øke bevisstheten blant kommunens innbyggere, ansatte og politiske organer rundt klima- og energiarbeidet i Notodden kommune. Informasjonsarbeidet i planprosessen blir viktig. Det forelås å sette konkrete målsettinger om utslippsreduksjoner innenfor disse sektorene: Kommunens egen virksomhet, totalt sett og inkludert påvirkerrollen. Areal og transport Avfall, deponi Landbruk Stasjonær energibruk Det skal settes minimumsmål på 10% reduserte utslipp for energibruk/klimagassutslipp for hele kommunen, jf Enovas krav. En vurdering i løpet av prosessen vil avdekke om målet skal økes for enkelte sektorer. 5. Planens innhold Jf statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging bør planen inneholde: a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c) Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. 5
f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår av bokstavene a) h). Den statlige planretningslinje har utfyllende eksempler på tiltak som kommunene kan gjennomføre. Den enkelte kommune står imidlertid fritt til å velge hva slags tiltak som iverksettes basert på vurderinger av hva som er hensiktsmessig for den enkelte kommune og kostnadseffektivitet. Planretningslinjen har eksempler på tiltak innen areal- og transport, stasjonær energibruk, landbruk, avfallssektoren og kommunens egen drift. For mer informasjon se regjeringen.no Hovedrapporten Klimakur 2020 skal legges til grunn for utarbeidelse av handlingsdelen av kommunedelplanen 5.1. Oppbygning Forslag til oppbygning av planen: Del I: Målsettinger og tiltak. Del II: Faktadel Fagkapitlene i kommunedelplanen vil inneholde status, prognoser, vurderinger, målsettinger og tiltak/handling. 5.2 Aktuelle utredninger / plantema a) Kommunens egen virksomhet, totalt sett og inkludert påvirkerrollen. - Bygninger og anlegg. Oversikt over energiforbruk og arealer. Status for enøktiltak, enøkpotensiale videre, målsettinger, tiltak. Også for anlegg (gatelys, idrettsanlegg, VA-anlegg, m.v. ) - Transport. Oversikt over utslipp egne kjøretøy. Mulige tiltak og målsettinger - Innkjøp. Oversikt over dagens innkjøpsordninger mht. hvilke miljøkrav som stilles. Oversikt over direkte og indirekte utslipp fra kommunens virksomhet. Mulige tiltak - Påvirkerrollen. Næringsliv. I barnehagen, barne- og ungdomsskoler og overfor innbyggerne i alminnelighet. - Tiltak b) Areal og transport - Klarlegge viktige transportløsninger og omfang. (Bruk av privatbil / buss / jernbane/ sykkel, gange evt. også varetransport). - I samarbeid med kommunen og andre aktører, få fram forslag til tiltak som kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp. - Arealplan: Vurdere retningslinjer for nye utbyggingsplaner i fht. generering av transport og økte klimagassutslipp. - Enkel prognose for utvikling i utslipp. - Vurdere og foreslå tiltak for klimagassreduksjoner 6
c) Avfall, deponi - Innhente opplysninger om deponi og utslipp fra IRMAT. - Vurdere tiltak for utnyttelse av deponigass og reduksjon av utslipp - Innhente opplysninger om avfall fra husholdninger og næringsvirksomhet. Vurdere tiltak - Innhente opplysninger om avfallsressurser og deres anvendelse i dag. Vurdere tiltak d) Landbruk - Innhente tall for utslipp fra landbruk og kartlegge typer landbruk som er typisk for kommunen. (Husdyrhold / gartneri / drift av dyrkbar jord) - Innhente oversikt over eventuelle prosessbedrifter og utslipp - Enkel prognose for utvikling i energiforbruk og utslipp. - Landbrukets rolle som energileverandør - Vurdere skogens bidrag til karbonlagring og reduserte utslipp. - Vurdere økt bruk av tre i bygg, og biokull av tre til jordforbedring - Vurdere og foreslå tiltak for klimagassreduksjoner e) Stasjonær energibruk - Det skal utarbeides delmål for energiforsyning i kommunen. - Kartlegge nye utbyggingsplaner i kommunen. Sjekke kommuneplan, eksisterende reguleringsplaner, andre planer og lokale utspill. - Enkel prognose for utvikling i energiforbruk og utslipp. - Vurdere og foreslå tiltak for klimagassreduksjoner - Vurdering av eksisterende og nye planlagte områder hvor fjernvarme er aktuelt. - Erstatning for Becromal-spillvarme? - Mulig verdiskaping i lokal energiproduksjon? - Tiltak f) Klimatilpasning - Gi overordnede føringer for klimatilpasning. 6. Organisering Prosjektet blir organisert med teknisk utvalg som styringsgruppe og det opprettes en arbeidsgruppe for å utarbeide planen. Det leies inn ekstern konsulent for å bistå med utarbeidelse av klima- og energiplanen. Norsk Enøk og Energi As er valgt etter en anbudsrunde. 6.1 Styringsgruppe - Teknisk utvalg Styringsgruppe er teknisk utvalg med 9 politiske representanter. Styringsgruppa skal orienteres om framdriften på sine ordinære møter. 6.2 Prosjektgruppe/arbeidsgruppe Arbeidsgruppa er satt sammen av representanter for de mest berørte kommunale virksomheter, samt konsulent. Arbeidsgruppa har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av planarbeidet sammen med prosjektleder. Prosjektansvarlig: Tar nødvendige beslutninger i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av planarbeidet. Prosjektleder: Leder den praktiske gjennomføringen av planarbeidet. Ekstern konsulent: Norsk Enøk og Energi AS, bistår med utarbeidelsen av planen. 7
Arbeidsgruppa: - Kjersti Versto Roheim, seksjonsleder STT - Prosjektansvarlig - Janne Væringstad, virksomhetsleder samf.utv, landbruk, areal og byggesak (ULAB). Prosjektleder - John Aanjesen, virksomhetsleder Eiendom og utedrift - Bjørnar Tollefsen, virksomhetsleder VAR samt konst. virksomhetsleder Prosjekt- og utbygging - Egil Rye-Hytten, informasjonsansvarlig i kommunen. Andre fagansvarlige samt aktuelle aktører/interesseorganisasjoner vil bli innhentet til møtetema etter behov. 7. Framdriftsplan og medvirkning Forslag til framdriftsplan med ansvar ( og konsulent ) Anbud - frist 20.5.10 Utvelgelse av konsulent - innen medio juni Avtaleinngåelse Innen medio juni Innen medio juni Møte i styringsgruppa (Teknisk utvalg) Kommunen sender Diskusjon om plantema/ambisjonsnivå planprogram før Utarbeide forslag til planprogram - høring ferien Utarbeide Enovasøknad. Før 1. juli. Valg av representanter til arbeidsgruppa Kommunen etablerer Utvelgelse av prosjektleder gruppa før ferien Offentlig ettersyn planprogram, innspill mottas. 1. juli-1. september Fastsettelse planprogram 6. oktober 1. møte med prosjektgruppa oppstartmøte. temaer: Ca 7. oktober Kommunen informerer om bakgrunn og presenterer prosjektplanen og den videre behandling i kommunens organer (styringsgruppe). utdyper om prosessen og arbeidsfordelingen. Diskusjon om struktur på planen, kommunens ambisjonsnivå, mulige fokusområder, rolle, m.v. presenterer klima- og energidata fra SSB m.fl. for de ulike sektorene spesifiserer ønsket lokal informasjon fra kommunen Prosj.leder / sender ut Evt. møte i styringsgruppa Behandling / avklaring av ambisjonsnivå, fokusområder, evt. hovedmål og -strategier i styringsgruppa. Fase hvor det arbeides med infoinnhenting til følgende fagområder i planen: - Stasjonær energibruk: - Lokale energiressurser - Landbruk - Avfall 2. møte i prosjektgruppa. Fagtema: Stasjonær energi, landbruk og avfall. Møteinnhold i stikkordsform: Gjennomgang utslip klimagasser og energiforbruk, inkl. prognoser. Kommunen inviterer eventuelle eksterne aktører Antatt 1. november. Kommunen inviterer 8
dokumenter minst 1 uke før møtet. / Presentere og diskutere interessante eksisterende og nye bebyggelse hvor alternative energiløsninger kan være mulig. Presentere lokale energiressurser og muligheter Presentere utslipp fra landbrukssektor og evt. tiltak Diskutere landbrukets rolle som energileverandør. Diskutere muligheter for lokal verdiskaping Presentere utslipp fra deponier og evt. tiltak Avfallsløsninger og mulige forbedringstiltak. Kvalitetsikring av opplysninger Diskusjon og brainstorming om muligheter, målsettinger, tiltak. eksterne aktører og politikere etter behov. (Notodden Energi, Thermokraft, Bioenergi- og landbruksorg. IRMAT, næringslivsorg, miljøorg, osv.) Prosj.leder Styringsgruppa orienteres / og andre aktører / Prosj.leder Fase hvor det arbeides med infoinnhenting til nye fagområder: - Transport og arealplan - Kommunens egen virksomhet 3. møte i arbeidsgruppa. Fagtema : Areal og transport, kommunens virksomhet. Møteinnhold i stikkordsform: presenterer transportkapitlet. Reisevaner, transportomfang, utslipp, alternative drivstoff m.v. Diskusjon, forslag til mål og tiltak. Kommunen orienterer om planlagte nye utbygginger, utviklingstrekk, reguleringsplaner og konsekvenser for økt transportbehov. Oversikt og diskusjon av virkemidler. Forslag til mål og tiltak. Kommunens egen virksomhet: Bygg og anlegg, muligheter, mål og tiltak Areal og transport muligheter, mål og tiltak Innkjøp muligheter, mål og tiltak Påvirkerrollen på ulike områder. Ambisjonsnivå. Muligheter, mål og tiltak. Styringsgruppa orienteres og kommer med synspunkter. Innledende tekster, hovedmålsettinger, strategier for gjennomføring og lignende diskuteres. Antatt 1. desember Kommunen inviterer eksterne aktører og politikere etter behov (Repr. kollektivtrafikk, transportnæring, NSB, miljøorg, osv) Utarbeider utkast til komplett plan for 4. møte. Supplerer dokumentet med: Forord / innledning / prosess / bakgrunn Hovedmålsettinger, strategier og føringer, internasjonale, nasjonale, regionale, kommunale. Litt om årsak til drivhuseffekten Kommunens fagpersoner på de ulike områdene må kvalitetssikrer faktaopplysninger i fht. lokale forhold og vurdere målsettinger og tiltak i fht. kommunens ressurser. 4. møte i arbeidsgruppa. Tema: Gjennomgang av innledende tekster i klimaplanen. Antatt 1. februar 2011 Gjennomgang av målsettinger og tiltak for de ulike fagområdene. Prioriteringer! 9
Prosj.leder Identifisere tiltaksansvarlige, tidsfrister og evt kostnader for kommunen. Kvalitetssikring av dokumentet. Oppdatere klima- og energiplanen i hht. 4. møte. Styringsgruppa behandler planen og kommer med synspunkter, innspill. Oppdatere klima- og energiplanen i hht. styringsgruppas vedtak. Antatt 15. februar Antatt 20.februar Høringsrunde, eventuelt arrangere åpent møte for å Antatt 1.mars Prosj.leder presentere planen og forslag til mål og tiltak. 15.mai prosj.- Styringsgruppe. 2.gangsbehandling. leder Styr.gr. Vurdere innspillene, hvilke som skal hensyntas. Evt. justere planen i hht. innspill fra høringsrunde Ca 5. juni 2011 Prosj.leder Behandling i kommunestyret Ca 15. juni 2011 Evt. justere planen i hht. innspill fra kommunestyrebehandlingen Ca 20.juni 2011 Kunngjøre vedtak, informasjonstiltak Juli 2011 Sluttrapport og regnskap Enova og Telemark fylkeskommune Tiltaksfase 2011- Innen utgangen av 2011 I tillegg bør det vurderes et oppstartsmøte/presentasjon av arbeidet i kommunestyret, samt eventuelt andre medvirkningsprosesser overfor næringsliv, skoler, barnehager, høgskole, osv. 8. Budsjett og finansiering Innleie av ekstern konsulent: kr. 210.000 Personalkostnader, egen tidsbruk kr. 100.000 (stipulert 200 timer ) Diverse kostnader, møter annonsering, mv kr. 30.000 Totale kostnader kr. 340.000 Finansiering: Egenkapital kr. 60.000 (*) Egenkapital kr. 30.000(**) Støtte fra Telemark fylkeskommune kr. 50.000 Støtte fra Enova kr. 100.000 Total finansiering kr. 340.000 *(dekkes av post for strategiske utredninger) ** (dekkes innenfor ordinært budsjett ULAB) 10