Runi Børresen,M.phil.,førstelektor, avd for lærerutd, HiBu. Rådgiver Sunn Jenteidrett EN SUNN UNGDOMSIDRETT idrettsutøvere ser også på Paradise..
Bygge SELVFØLELSE Fysisk trygghet Emosjonell trygghet Identitet Tilhørighet Kompetanse Mening og SELVTILLITT
En sunn idrett krever at utøver blir: sett og hørt at det blir tilrettelagt slik at de opplever mestring føler tilhørighet og at de andre bryr seg blir anerkjent får tilbakemeldinger får tilstrekkelig informasjon
Positiv samhandling
Sunn idrett krever BALANSE (Marit Breivik) Teknisk/ Taktisk trening Skole Fysisk trening Familie/Venner Deg Klubb Mental trening Landslag Restitusjon 20.09.2010 6
Trivsel et middel, ikke mål Trivsel er ikke et prestasjonsmål i seg selv, men et middel for å nå prestasjonsmålene Bjørge Stensbøl
Topp prestasjon krever Genetikk Optimal trening Optimal kropps- sammensetning Ernæring Selvfølelse Motivasjon Godt støtteapparat Rett miljø Sundgot - Borgen
Seksualisering i og utenfor idretten!! Calvin Klein 2009
Mainstraming av pornografi handler om prosesser som slipper pornografien ut av et relativt lukket univers, inn i massekulturen som et allment akseptert, ofte idealisert, element. A.D.Sørensen
Den australske svømmeren Michael Klin poserer foran seg selv og lagvenninnen Brooke Hanson. Idrettens nakne sannhet - Tettsittende drakter, kortere shortser og mindre tøy på kroppen er på moten. Idrett handler ikke lenger bare om tider, mål og lengder. Det gjelder å vise seg frem - Bertil Valderhaug, Aftenposten
Vi må redde jentene.. Unge jenter utsettes for et ekstremt forventningspress. Resultatet kan bli en generasjon med kvinner der selvskading, spiseforstyrrelser, depresjon og selvmord blir vanligere, mener psykolog.
Syk kultur eller sykdom i kulturen? Vår kultur Slanking Kroppsmisnøye spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser utfordrer grensen mellom normalitet og patologi
Idretten en subkultur basert på en sunnhets- og friskhetsmyte. Utøverne representerer noe ut over seg selv (foreldre, klubben, nasjonen) og skal i tillegg til å være gode i idrett, også representere myten gjennom å være pen, sexy, smilende (og tilgjengelig for media) 20.09.2010 18
Dale Oens svømmebukse (garantert brukt ) gikk for 5000 på auksjon
Mulig å få aksept for at alt dette fine også kan være skadelig hvis det er snakk om en somatisk sykdom og da hadde man nok satt inn alt av ressurser for å forebygge Dette er mye vanskeligere når det er snakk om en psykisk lidelse og enda verre med ressurser til forebygging?
Hvorfor er spiseforstyrrelser mer utbredt innen idretten? Tiltrekning til idrett? Trening Tidlig idrettsspesialisering Diett og hyppige vektvariasjoner Personlighetsfaktorer Traumatiske hendelser Trenere og ledere Regler Sundgot-Borgen
95% av de som utvikler alvorlige spiseforstyrrelser starter med slanking (Thompsen et al., 2004 )
Der jenter ALDRI blir konfrontert med slankeindustrien og moteverdenens idealer er ikke Anorexia Nervosa funnet: Eskimoer i Nord - Canada Indianere i Andesfjellene i Peru Jenter som bor i de Tibetanske fjellene Jenter som bor i den fattige delen av landsbygda i Kina Svarte kvinner som bor på Curacao, og som aldri har vært utenlands. Greta Noordenbos
Slankingens onde sirkel Skam, selvforakt Slanking Sult Oppkast, økt aktivitet, diett/faste Panikk Overspising, evt. matorgier
Toppidrett handler ikke om helse, - men om å presse Toppidrett og sinn grenser. Toppidrett handler om å vinne. Disse ekstreme belastningene kan også føre til psykiske problemer, som spiseforstyrrelser, selvskading osv 26 20.09.2010
Tittel
Ved å innføre kjønnsdimensjonen kan vi øke treffsikkerheten i våre tiltak, det være seg behandling, forebygging eller forskning. Kari Lossius
Presentasjon vs prestasjon Økende dopingmissbruk
Konkretisisme - et fellestrekk ved spiseforstyrrelser og selvskading
Hva er en spiseforstyrrelse? Personer som lider av spiseforstyrrelser har et forstyrret forhold til mat, kropp, kroppsvekt, følelser og relasjoner. en måte å takle følelser og livsproblemer? ER DET ANNERLEDES FOR IDRETTSUTØVERE?
Kontinuum Optimalt forhold til egen kropp, mat, vekt og relasjoner Overopptatt av mat og utseende Energi restriksjon og slanking Overspising Tømming Redusert selvfølelse, anstrengt forhold til kropp, vekt og mat - forstyrret spiseadferd Patologisk forhold til egen kropp, vekt og mat -alvorlig spiseforstyrrelse
Sammensatt etiologi Biologisk disposisjon Familiære forhold Psykologiske faktorer Sosiokulturelle forhold Multifaktorelt
Spiseforstyrrelser er å: føle at man er for tykk selv om man er normal eller undervektig slanke seg uten å kunne stoppe overspise ukontrollert i perioder for å kontrollere følelser kaste opp, trene, eller bruke avføringsmidler etter overspising
Negative aspekter kaos og meningsløshet angst, depresjon, tristhet skam miste venner og et problematisk forhold til ens nærmeste, ensomhet, isolasjon en søken etter identitet somatiske komplikasjoner økonomiske problemer presterer dårligere, ujevnt, følelse av å være tom og sliten (idrettsutøver)
Positive aspekter Være tynn og føle seg vellykket Kontroll over mat og kropp Slippe å kjenne på vanskelige følelser Redusere uro, spenninger og psykisk stress Kontrollere nærhet og relasjoner, krav og forventninger Oppmerksomhet, omsorg, trøst og trygghet Oppleve å ha en identitet, være noen, være spesiell Økt prestasjon - idrettsutøvere (kortvarig)
Nettutgaven av Om kultur, kropp og kommunikasjon (OK materialet) finnes på SKOLENETTET http://www.skolenettet.no/moduler/templates/module_overview.aspx?id=21689&epslanguage=no
TRIADEN
Se på de tre komponentene i triaden som et kontinuum Åpenhet rundt spiseproblematikk er avgjørende for at vi skal kunne komme til tidlig med behandling. Menstruasjons forstyrrelser kan ofte forebygges ved et tilfredsstillende energi og nærings inntak Forebyggende tiltak må rettes mot utøverne selv, trenere, foredre og støttepersonell
Klart vi bør forebygge! Kan vi hindre noen i å utvikle eksempelvis spiseforstyrrelse sparer vi - Samfunnet for millioner - Den enkelte for lidelse - Den enkelte for forringet livskvalitet og svikt i utdannelse, nettverk og helse - Pårørende for smerte og bekymring Vi får gode utøvere som presterer bra over tid vi får gode seniorer!
Modeller for forebygging - fokus og nivå. Sykdomsforebyggende Helsefremmende Universelt i befolkningen Selektivt risikogruppe eller risikomiljø Indikativt risikoindivider der problemet er opplevd eller påvist Forebyggende innsats: Litt til de mange eller mye til de få? 42
Forebygging ikke fokus på diagnostiske inndelinger, men på - ulike spiseproblemer (f. eks. kroppsmisnøye og slanking) - utløsende forhold (f. eks. kropps- og slankepress ) - holdninger til mat, kropp og vekt (f. eks. tynnhetsidealer) Gjelder dette begge kjønn? 43
Risikofaktorer omsatt til selektive tiltak å fremme -væremåter som utløser positiv affekt og støtte -sosialt nettverk -følelsesmessig regulering -identifisering av egne grenser og behov -kroppsfornøydhet som gir mindre psykologisk basert slanking 44
Åpenhet Redusert kroppsmisnøye Mindre tro på at det å være tynnest mulig fremmer prestasjon Redusert ønske om å trene ved skade/sykdom Redusert overspising og oppkast Økt kunnskaper hos trenere i tidlig å oppdage utøvere med symptomer på SF 20.09.2010 45
Tiltak på alle nivå bør ha: Troverdige formidlere: å forklare hensikt, mål og helsegevinst Engasjement, aktivitet og interaktivtet: å trekke inn foreldre, skole og norm/trendsettere, fremme elaborering ved diskusjon med formidler og med øvrige deltagere, PBL fremfor ferdig materiell. Kognitiv dissonans: å utfordre meninger og holdninger (eks. man må være tynn for å lykkes i livet ) (Ikke noe undervisning om spiseforstyrrelser) (Stice & shaw, 2004;Stice et al., 2007; Fingeret et al, 2006, Schime & Cook-Cottone,2007) 46
Tidlig intervensjon. Hvem gjør hva? Når? Hvem skal vite hva?
Hva gjør jeg hvis.? Hva ser vi etter?
Tidlige tegn Ekstra trening Prestasjonsvariasjon Problemer med å spise med de andre Økt skadefrekvens Svekket imunforsvar
Til slutt - kan man bli helt frisk? JA
Må jobbe sammen! Hvorfor er samarbeid viktig? For hvem er samarbeid viktig? Felles fenomenforståelse grunnleggende for godt samarbeid!
Alle trenger en HEIAGJENG!
Livet påvirkes av selvoppfyllende profeti Du kan tro du kan, og du kan tro du ikke kan. I begge tilfeller har du rett. Henry Ford 53