Helse Stavanger HF budsjett 2015. Styresak. Bjørn Munthe m.fl. Styresak 83/14 B Helse Stavanger HF - Budsjett 2015

Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 18.12.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Munthe m.fl. Styresak 83/14 B Helse Stavanger HF - Budsjett 2015 Arkivsak 14/2 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar det framlagte budsjett 2015 for Helse Stavanger HF med et resultatkrav på kr 80 mill. 2. Administrerende direktør får fullmakt til å foreta endringer og eventuelle korrigeringer som ikke har resultatvirkning på foretakets samlede budsjett. 3. Styret vedtar følgende investeringsbudsjett for 2015: Budsjett Beløp i heile tusen kroner 2015 Nybygg 55 000 Medisinteknisk utstyr 97 000 Annet 119 000 Sum investeringer 271 000 4. Administrerende direktør får fullmakt til å gjøre nødvendige tilpasninger eller omprioriteringer innenfor rammene i investeringsbudsjettet. 5. Administrerende direktør får fullmakt til å søke investeringslån hos Helse Vest RHF på kr 25 mill. til realisering av et investeringsprosjekt for etablering av 16 nye senger i MOBA-bygget. 6. Styret ber om å få investeringsbudsjettet til ny behandling dersom forutsetninger i finansieringsgrunnlaget endrer seg. 7. Styret godkjenner foreløpig likviditetsbudsjett for 2015. 1

1 INNLEDNING I samsvar med fremdriftsplanen for budsjettarbeidet for Helse Stavanger HF, framlegger administrerende direktør sitt forslag til budsjett for Helse Stavanger HF for 2015 til styrets behandling. Samlet behandling av konsernbudsjett for Helse Vest RHF vil bli gjennomført i RHF-styret i februar 2015. I første del av budsjettsaken beskrives premisser og planlagt utvikling av Helse Stavanger HF i 2015, uttrykt i økonomiske termer. Styresaken viser hovedtallene for driftsbudsjettet for foretaket samlet sett. Videre er det en gjennomgang av de viktigste endringer fra 2014 til 2015. Hovedfokus når det gjelder investeringer er detaljeringen av investeringsplanen for 2015. I løpet av våren 2015 vil foretaket rullere langtidsbudsjettet til 2016 2020, inklusiv 5-årig investeringsplan. Dette forslaget får styret til behandling 4.6.2014. De hovedtillitsvalgte og vernetjenesten har medvirket gjennom hele budsjettprosessen. Det er berammet formelt drøftingsmøte med de tillitsvalgte 16.12.2014. Styret vil bli informert i styremøtet om eventuelle protokollerte merknader fra dette møtet. Foretaksarbeidsmiljøutvalget (FAMU) har møte den 17.12.2014. 2 LANGTIDSBUDSJETTET 2015-2019 Langtidsbudsjettet for 2015-2019 ble behandlet i styresak 043/14 B d. 12.6.2014. Følgende vedtak ble gjort: 1. Styret vedtar forslag til langtidsbudsjett i perioden 2015 2025. 2. Styret gir sin tilslutning til de prioriteringer og satsingsområder som saken beskriver. 3. Styret vil vedta detaljert budsjett for det enkelte år i de årlige budsjettbehandlingene. 4. Styret ber administrerende direktør ta opp med Helse Vest RHF om det er mulig å justere resultatkravet for 2015 fra kr 122 mill. til kr 97 mill. som følge av at prosjektkostnader knyttet til sykehusutbyggingen ikke kan aktiveres, men må tas som en driftskostnad. Tabellen nedenfor viser alle tall for driftsbudsjettet i 2014-priser hentet fra sak 043/14 B. 2

Tabell 1 Langtidsbudsjettet skal være et førende element i det årlige budsjettarbeidet. I oppsummeringen i styresak 043/14 B ble følgende skrevet: 2.1 Oppsummering Utarbeidingen av forslag til langtidsbudsjett er basert på føringer som er gitt i styrende dokumenter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er tatt hensyn til befolkningsøkningen og aktivitetsøkningen som er gitt av Helse Vest RHF. Administrerende direktør presiserer at dersom denne forutsetningen endres vil budsjettforslaget endres tilsvarende. I tråd med forutsetningene er det estimert en aktivitetsøkning på gjennomsnittlig 0,8 % i perioden. Det er kort beskrevet et bilde av den sykdomsutviklingen og behandlingsmuligheter en forventer vil skje i de kommende år. Det er tatt hensyn til de satsingsområder som Helse Vest RHF har besluttet og som skal vises i forslaget. Forslag til investeringer og sykehusutbyggingsprosjektet er basert på foretakets økonomiske bæreevne og finansieringsplanen. Det er beregnet at foretaket har økonomisk bæreevne til å realisere et utbyggingsprosjekt på kr 8 mrd. i perioden frem til 2025. Budsjettforslaget er avstemt mot de forutsetninger som er gitt fra Helse Vest på rullering av langtidsbudsjett 2015-2019 med tilhørende krav om årlige overskudd. Langtidsbudsjettet vil danne grunnlag for det årlige budsjettarbeid i foretaket Langtidsbudsjettet vil etter planen bli rullert på nytt våren 2015 for perioden 2016-2020. Endelig og vedtatt finansieringsplan i sak 043/14 B med tilhørende investeringer er vist i tabellen nedenfor: 3

Tabell 2 3 BUDSJETTPROSESSEN 2015 Prosessen startet medio august. Fremdriftsplanen for budsjettarbeidet har vært godt kjent i foretaket. Foretakets arbeidsmiljøutvalg, de hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet er informert både om den foreløpige budsjettrammen 2015 og den endelige budsjettrammen for 2015 og har deltatt i møter med deler av ledergruppen. Budsjett 2015 er behandlet i møter med de hovedtillitsvalgte (HTV)og hovedverneombud (HVO) før styremøtet. Foretakets arbeidsmiljøutvalg (FAMU) har møte om budsjettet samme dag som styremøte. Videre har budsjettet vært behandlet i utvidede ledermøter, hvor alle ledere på nivå 3 og 4 deltar. Brukerutvalget er involvert gjennom Arbeidet med langtidsbudsjettet og rapporteringen til styret. Nytt brukerutvalg er på plass 1.1.2015, og vil bli aktivt involvert gjennom arbeidet med langtidsbudsbudsjettet ved rullering i vår. Basert på styrevedtak, strategier og målsetninger, har administrerende direktør arbeidet videre med prinsipper og prioriteringer som grunnlag for budsjett 2015. Budsjettet har vært arbeidet med i en rekke av administrerende direktørs ledermøter, og i en serie egne budsjettmøter. Det videre budsjettarbeidet har pågått i divisjonene/enhetene med bistand fra økonomiavdelingen. Alle divisjoner har utarbeidet forpliktende aktivitetsbudsjetter for 2015. Dette er så aggregert opp til foretaksnivå. Metoden for budsjett 2015 har delvis vært aktivitetsbasert budsjettering innen somatikk og psykiatri. Aktivitetene i de kliniske enhetene og den tilgjengelige kapasiteten gir grunnlag for aktivitetsbasert budsjettering i Helse Stavanger HF. Modellen under er brukt så langt den passer i de enkelte enheter. 4

Aktivitet måles i: Antall utskrivelser, liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner Antall DRG-poeng/DRG indeks Beleggsprosent Gjennomsnittlig liggetid Senger i drift Refusjonsberettigede stillinger Prinsippene har videre vært: Lønnskostnader skal budsjetteres slik at alle faste og variable kostnader dekkes inn for å sikre at alle kostnader til driften i 365 dager er basert på besluttede aktivitetsplaner for 2014. Kostnader til varer og tjenester som inngår direkte i den behandlingsrettede virksomheten skal ha sammenheng med den planlagte aktiviteten for 2014. Etter et eventuelt vedtak i styret vil periodiseringen av budsjettet ferdigstilles. Alle resultatenheter skal ha et endelig detaljert og periodisert budsjett ved inngangen til 2015. 5

4 BESTILLING OG RAMMETILDELING Helse Vest RHF tildelte en foreløpig bestilling og ramme til foretaket i juni 2014. Resultatkravet fra eier var satt til kr. 97 mill. i overskudd i 2015. Budsjettarbeidet i høst har vært med utgangspunkt i foreløpig inntektsfordeling. 4.1 Foreløpig inntektsfordeling og resultatkrav Styret i Helse Vest RHF behandlet foreløpige budsjettrammer i sak 068/14 B Foreløpig inntektsfordeling og resultatkrav 2015. Følgende vedtak ble fattet: 1. Fordeling av førebels inntektsramme for 2015 blir som følgjer: FORELØPIG INNTEKTSFORDELING 2015 Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest RHF Innsatsstyrt finansiering (inkl. dyre medisinar) 1 488 358 751 687 2 696 011 532 216 5 468 273 ISF-pasientar behandla i andre regionar 100 174 34 111 59 619 43 719 237 623 ISF-pasientar behandla for andre regionar -29 839-4 513-106 463-11 875-152 690 SUM, ISF 1 558 694 781 286 2 649 167 564 059-5 553 206 SUM, basisramme fordelt etter modell 3 338 445 1 806 694 4 989 160 1 532 270 0 11 666 569 SUM SUM, basisramme fordelt utanfor modell *) 595 106 361 541 1 247 454 307 972 3 731 578 6 243 650 Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): 3 296 7 219 35 713 19 831 66 059 SUM, inntekt 2014 fordelt frå RHF 5 495 541 2 956 740 8 921 494 2 424 132 3 731 578 23 529 485 2. Førebels resultatkrav for 2015 blir sett som følgjer: Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vest Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL Resultatkrav 2015 97 000 40 000 220 000 0 15 000 1 000 0 373 000 3. Helseføretaka blir bedne om å nytte rammebudsjettering som teknikk for budsjetteringa for 2015. Budsjettet skal bygga på inntektsføresetnader og resultatkrav som følgjer av denne saka. Dei økonomiske rammene må bli budsjettert ned til lågaste nivå i organisasjonen og føresetnadene for rammebudsjettering må bli klargjort i alle ledd i føretaket slik at kostnadene blir tilpassa den inntektsramma og resultatkravet HF-et skal nå. Helseføretaka må klargjera dei økonomiske utfordringane og nødvendige tiltak før styret i føretaket vedtar budsjettet, slik at ein oppnår nødvendig effekt allereie ved inngangen av 2015. Inklusiv i denne rammen var forslag til produserte DRG-poeng følgende: Berekning av bestilling 2015 Stavanger Fonna Bergen Førde Avtaler Ufordelt SUM Bestilling 2014 - DRG-produksjon, eige HF, inkl. poliklinikk 70 390 35 621 127 504 25 321 18 381 2 172 279 388 Konvertering fra døgn til dag 0 Aktivitetsvekst (SVG 0,7%, FON 0,5%, BGO 0,7% og FRD 0,1%) 493 178 893 25 110 13 1 712 Tilpassing av bestillinga til HOD 0 Foreløpig bestilling 2015 - DRG-produksjon, eige HF, inkl. polikli 70 882 35 799 128 396 25 347 18 491 2 185 281 100 Fråtrekk, DRG-poeng, pasientar tilhøyrande i annan region -1 421-215 -5 070-566 0-7 272 DRG-poeng, eigne pasientar behandla i andre regionar/private 4 771 1 625 2 839 2 082 3 549 14 866 Anslag, DRG-poeng, pasientar tilhøyrande i Helseregion Vest 74 232 37 208 126 165 26 863 22 040 2 185 288 694 6

4.2 Inntekter til Helse Stavanger Den største andelen av inntektene til Helse Stavanger HF kommer fra Staten (Helse og omsorgsdepartementet - HOD) fordelt fra Helse Vest RHF. Dette gjelder ISF-inntekter, basistilskudd og øremerkede tilskudd. Videre kommer egenandeler fra pasienter og refusjoner for polikliniske behandlinger fra HELFO. I tillegg til inntektene fra HOD og HELFO, har foretaket andre inntekter som gjelder avtaler med andre samarbeidspartnere, leieinntekter (boliger), prosjektinntekter og annet. 4.3 Hovedtrekkene i statsbudsjettet Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett 2015 proposisjon 1 S (2014-2015) den 10.10.2014. Statsbudsjettet vil bli behandlet av Stortinget i desember 2014. Det er en forventet pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,1 % for 2014 til 2015. Det er i statsbudsjettet lagt opp til en samlet styrking av spesialisthelsetjenesten på til sammen 2,022 mrd. Dette gir en samlet vekst på 2,15 %. Dette inkluderer også 0,15 % i vekst knyttet til fritt behandlingsvalg. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikken er ført videre. I statsbudsjettet er det foreslått en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform for mer effektiv drift av statlig eide virksomheter. Dette har blitt satt til 0,6 % av virksomheten sine driftsutgifter. For alle de fire regionene utgjør dette totalt kr 741 mill. Deler av gevinsten blir tilbakeført i form av økte bevilgninger i basisrammen som skal gi rom for investeringer og anskaffelser, totalt kr 590 mill. For Helse Vest innebærer dette et trekk i basisrammen på kr 101,552 mill. I tillegg er det gjort en reduksjon i DRG-prisen tilsvarende 0,6 %. Samtidig får Helse Vest tilført kr 112,050 mill. i økt basisramme for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. I forslag til statsbudsjett for 2015 ligger det noen føringer for hva som skal prioriteres og satses på i budsjettet for 2014 for spesialisthelsetjenesten. Pasientens helsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientenes behov, verdier og preferanser. Pasientenes muligheter til valg av behandlingssted skal styrkes. Pasienter og brukere skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og brukernes erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet Kvalitet og pasientsikkerhet. Et sentralt mål er å sikre høy kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging og et likeverdig tilbud nasjonalt. Personell, utdanning og kompetanse. Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og god arbeidsdeling inngår som tema i nasjonal helse- og sykehusplan og er viktige innsatsområder i helseforetakene Forskning og innovasjon. Det er viktig å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Prosjekter bør vurderes ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. 7

Fornying og utvikling av organisasjonen. Det er viktig at kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeidet inngår i helseforetakenes samlede virksomhetsstyring slik at virksomhetens organisering og ledelse systematisk understøtter pasientsikkerheten på en god måte. Styret for det enkelte helseforetak og styret for det regionale helseforetaket skal minimum en gang i året ha en samlet gjennomgang av virksomheten, basert på foreliggende sammenliknbar statistikk, som omfatter kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet. Samordning på tvers av regionene. De regionale helseforetakene fortsetter sitt arbeid med å tilrettelegge for mer standardisert og effektiv oppgaveløsning bl.a. gjennom å etablere felles organisasjoner. Det vises til Nasjonal IKT HF, Sykehusbygg HF, standardiserte innkjøp og logistikk, tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer. IKT. De regionale helseforetakene skal fortsette arbeidet med konsolidering og standardisering av regionale IKT-systemer, bidra i utviklingen av nasjonale IKT-løsninger og understøtte Helsedirektoratets myndighetsrolle på IKT-feltet. De regionale helseforetakene skal i 2015 bl.a. legge til rette for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører Økonomistyring. Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen 4.4 Finansiering av investeringer i 2015 Midler til investeringer er en del av basisbevilgningen. Det betyr at Helse Stavanger må styre og prioritere investeringene innenfor den likviditet de klarer å skape gjennom driften. Helse Stavanger HF planlegger store investeringsprosjekter i framtiden som er vedtatt tidligere i styret. Videre er det behov for utskifting og fornying av medisinteknisk utstyr og annet utstyr, samt nødvendige ombygginger. Investeringsrammen må derfor styrkes gjennom resultatoverskudd. De midlene Helse Stavanger HF har til disposisjon til investeringer i 2015 består av avskrivningene, overskudd og innvilget lån fra Helse Vest RHF, fratrukket avdrag på lån og likviditet til investeringer i Helse Vest IKT. For byggeprosjekt over kr 500 mill. kan Helse og omsorgsdepartementet etter søknad tildele lån. Fra 2014 er det gitt anledning til å lånefinansiere inntil 70 % med nedbetaling på 25 år. Slike lån vil formelt bli tildelt gjennom statsbudsjettet. Helse Stavanger har signalisert behov for lån til fremtidig sykehusutbygging, og Helse Vest RHF vil formelt søke om lån når endelig Konseptrapport er godkjent av styret i Helse Vest RHF. 4.5 Inntektsfordeling fra Helse Vest RHF 2015 Styret i Helse Vest RHF behandler i møte 8.12.2014 sak 128/14 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2015, jfr. Vedlegg 1. Her blir inntektsfordelingen og resultatkravene til helseforetakene vedtatt. Detaljert bestilling for de enkelte helseforetakene blir lagt til styringsdokument for 2015. Beslutningen til styret i Helse Vest RHF vil være kjent når styret skal behandle denne saken. 8

Administrerende direktør legger frem forslag til endelig budsjett 2015 med basis i forslag til statsbudsjett og inntektsfordelingen fra Helse Vest RHF. Administrerende direktør tar forbehold om endringer med budsjettmessige konsekvens som eventuelt kommer som følge av styret i Helse Vest RHF sin behandling av sak 128/14, styringsdokument 2015 og eventuelle endringer i statsbudsjettet under Stortingets behandling. I sak 128/14 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2015 er inntektsrammen fordelt pr. helseforetak som følger: Tabell 3 Resultatkravet for 2015 er foreslått som følger: Tabell 4 Helse Vest RHF har etter dialog med administrerende direktør redusert resultatkravet fra kr 97 mill. til kr 80 mill. Endring mot foreløpig inntektsramme - sak 68/14 B Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2015 Den endelige DRG-bestillingen er høyere enn foreløpig bestilling som ble vedtatt av styret i Helse Vest RHF i sak 68/14 B Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2015 i juni. Dette skyldes i hovedsak den høye aktivitetsveksten i foretaket i 2014, samt oppdateringen av kriterieverdiene i inntektsmodellen som gir Helse Stavanger en relativt større del av veksten. Videre er basisrammen også vesentlig høyere. Hovedårsaken er høyere pensjonskostnader, som fullt ut er blitt kompensert. Pensjonskostnadene samt kompensasjonen, øker med kr 207 mill. for Helse Stavanger HF. Økningen har derfor ingen resultateffekt. Vekst i inntektsrammen for 2015 målt mot 2014 9

Tabell 5 De høye veksttallene skyldes i stor grad økt inntekt for å dekke økt pensjonskostnader. Veksten i 2015 er målt mot inntektsrammen for 2014. ISF-inntekten for 2015 er satt med utgangspunkt i prognose DRG-poeng for 2014. Prognosen viser at Helse Stavanger og Helse Bergen har mye høyere aktivitet i 2014 enn det som ble lagt til grunn i inntektsrammen 2014. Derfor er mye av veksten i inntekt i 2015 knyttet til økt aktivitet i 2014. I oversikten under er det tatt høyde for dette samt nye/endret forhold i 2015. Tabell 5 viser en samlet vekst i inntektene fra Helse Vest RHF på 4,0 % for Helse Stavanger, korrigert for nye/endret forhold. Disse tallene er inkl. pris- og lønnsvekst og ikke korrigert for den siste nedjusteringen i DRG-prisen på 0,1 % som ble kommunisert fra HOD etter at Helse Vest sendte ut sin styresak, se avsnitt under. Andre endringer Med bakgrunn i helseforetakenes behov for å avstemme inntektsgrunnlaget mot Helse Vest RHF, fikk helseforetakene utlevert en foreløpig utsendelse av inntektsfordelingen 2015 før endelig styresak ble sendt ut. Den ble gitt med forbehold om evt. endringer i tallene som følge av prosessen frem mot styrebehandling i Helse Vest samt Stortinget sin behandling av statsbudsjettet. I sak 128/14 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2015 som legges frem for styret i Helse Vest RHF er basisrammen til Helse Stavanger kr 4,8 mill. lavere enn det som lå i foreløpig utsendelse. Årsaken er at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som var opprinnelig satt til 0,5 %, ble økt til 0,6 % (økning på 0,1 %). Etter at Helse Vest RHF sendte ut sin styresak har HOD kommet med en oppdatert DRG-pris som følge av det økte effektiviseringskravet på 0,1 %. Det betyr at DRG-prisen reduseres med 1 %, og følgelig en reduksjon i ISF-inntektene. Dette utgjør kr 1,3 mill for Helse Stavanger HF, se nærmere forklaring. avsnitt 4.5.2. Denne endringen er ikke innarbeidet i Helse Vest RHF sin styresak. 10

I Helse Stavanger HF sitt budsjettforslag er endelig ramme og resultatkrav for 2015 i tråd med det som ligger til vedtak i Helse Vest RHF i sak 128/14 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2015. I tillegg er ISF-inntektene oppdatert med den siste justeringen på DRG-prisen. 4.5.1 Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering I samsvar med tidligere signaler fra regjeringen ligger det i forslaget til statsbudsjett at ordningen kommunal medfinansiering avvikles fra 1.1.2015. For Helse Stavanger HF har dette ingen betydning siden ISF-inntektene kommer fra Helse Vest RHF som tidligere. Utskrivningsklare pasienter Det ble i 2012 overført kr 560 mill. fra basisrammen til de regionale helseforetakene til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Beløpet var basert på historiske tall for utskrivningsklare pasienter, og tok utgangspunkt i en betalingssats på 4.000 kroner i 2012 og 140 000 liggedøgn. For Helse Vest utgjorde dette trekket i basisrammen 105,6 mill. Dette trekket har staten videreført i basisrammen i 2015, og trekket blir videre fordelt etter inntektsmodellen i Helse Vest. I 2014 er betalingssatsen 4 255 kroner. Satsen er i 2015 prisjustert til 4 387 kroner. Døgntilbud øyeblikkelig hjelp i kommunene Plikten til å ha døgntilbud for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp trer i kraft fra 2016, og det har vært en gradvis opptrapping fra 2012. Etablering av slike døgnplasser i kommunene er å forstå som en oppgaveoverføring. Det blir derfor trukket ut midler fra spesialisthelsetjenesten. Uttrekket er delt i to. Den ene halvdelen er trukket fra ISF-tildelingen og basistildeleingen til de regionale helseforetakene. Disse midlene blir disponert av Helsedirektoratet. Den andre halvdelen er de regionale helseforetakene bedt om å sette av i sine budsjett. Disse midlene ble i styresak 089/12 B vedtatt overført til helseforetakene. Ordningen er slik at kommunene og helseforetaket inngår avtale om etablering av døgnplasser i kommunen. Avtalen blir lagt til grunn for søknad om midler fra Helsedirektoratet. Søknadsfristen er 1. mars. Dersom søknaden blir godkjent utbetaler Helsedirektoratet sin halvdel av beregnet kostnad. Den andre halvdelen skal helseforetaket utbetale i tråd med det som går fram av avtalen. For 2015 blir det lagt til rette for et ytterligere uttrekk fra spesialisthelsetjenesten med nye 25 % av det samlede uttrekket fra 2016. Uttrekket for 2012 til 2015 utgjør til sammen 100 % av det samlede uttrekket i 2016. Midlene blir trukket ut og satt av på same måte som tidligere. I inntektsfordelingen for 2015 er det lagt til grunn en opptrapping for Helse Stavanger på kr 9,5 mill. og utgjør totalt kr 35 mill. i 2015. Framover blir det viktig å følge opp hvilket belegg kommunene har, slik at den kapasiteten de har blir utnyttet. Regionalt har beleggsprosenten vært helt nede på 20 30 % av kapasiteten. Dersom beleggsprosenten er lav betyr det at avlastningen for foretaket er svært liten. 11

Det er også viktig at kommunene i Helse Stavanger HFs opptaksområde, planlegger etablering av plasser i samarbeid med foretaket, slik at det blir samsvar mellom de midlene som hvert år blir satt av til formålet og tallet på søknader og etablerte plasser i kommunene. 4.5.2 Bestilling og ISF-inntekt Ved behandling av statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt en økning i ISF-andelen (innsatsstyrt finansiering) fra 40 % til 50 % i 2014. Denne ordningen videreføres i forslag til statsbudsjett for 2015. DRG-prisen i 2015 er i statsbudsjettet og i sak om Inntektsfordeling og resultatkrav 2015 fra Helse Vest RHF satt til 41 494 kroner. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen påvirker også DRG-prisen, og innebærer at DRG-prisen er nedjustert med 0,5 %. I Inntektsfordeling og resultatkrav 2015 fra Helse Vest RHF er det signalisert at denne reduksjonen vil øke med 0,1 %, fra 0,5 % til 0,6 %, men at de avventer tilbakemelding fra HOD om ny DRG-pris. Etter at styresaken til Helse Vest RHF ble sendt ut har HOD sendt ut ny DRG-pris på kr 41 462. Det betyr at enhetsprisen totalt er redusert med 0,6 %. Den nye prisen innebærer et ytterligere effektiviseringskrav på kr 1,3 mill.. Hvis vi måler ut fra bestillingen 2015 innebærer dette et samlet effektiviseringskrav for Helse Stavanger på om lag kr 9,4 mill. som følge av redusert enhetspris. Ved regulering av prisen er det også tatt høyde for at prisen for 2014 er satt 0,3 % for høyt. Videre er DRG-prisen justert med deflator på 3,1 %. Det er forventet en forbedret kodepraksis som betyr at prisen blir nedjustert med 0,5 %. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med endelig avregning for 2015. Samlet gir disse justeringene en økning i DRG-prisen på 1,7 % fra 2014 til 2015. I forslaget til statsbudsjett legges det til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,15 % inkludert 0,15 % aktivitetsvekst til fritt behandlingsvalg. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Anslaget for 2015 er basert på en nasjonal prognose pr første tertial 2014. I ISF-ordningen er det lagt til rette for en nasjonal vekst på 1,6 % fra 2014 til 2015. Økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye tilbud (jf. Samhandlingsreformen avsnitt 4.5.1) kommer som fratrekk i vekstanslaget. Dette er anslått til å utgjøre om lag 0,8 % av ISF-aktiviteten. Den totale veksten er dermed 0,8 % i regionen. Veksten fordelt per foretak er hentet fra Helse Vest RHF sin styresak 128/14 B og vist i tabellen under: Veksten er fordelt med utgangspunkt i endring i somatikknøkkelen fra inntektsmodellen. Med basis i prognosen for DRG-poeng per september har Helse Vest RHF lagt følgende overslagsbevilgning til grunn for Stavanger: 12

Tabell 6 Beregning overslagsbevilgning 2015 Helse Stavanger Prognose 74 035 Aktivitetsvekst (SVG 1,15) 850 Pasientadministrert legemiddelbehandling av kreft (overf. fra basis) 421 Kodevekst 0,5% 370 Overslagsbevilgning 2015 DRG-produksjon, eget HF 75 676 Fratrekk DRG-poeng pasienter tilhørende en annen region -1 544 DRG-poeng, egen pasienter behandlet i andre regioner/private 4 749 Anslag, DRG-poeng pasienter tilhørende i Helse Stavanger 78 881 DRG-poeng budsjettforslag Helse Stavanger HF 78 881 Differanse - For 2015 er bestillingen fra Helse Vest RHF på ISF-finansiert aktivitet satt til 1,15 % vekst ut over prognosen for 2014 per september. I tillegg kommer kodevekst med 0,5 % samt overføring av pasientadministrerte legemidler for kreft, som også utgjør om lag 0,5 % for Helse Stavanger. Til sammen gir dette en vekst på 2,15 %. Administrerende direktør legger fram et budsjettforslag for 2015 som er i tråd med Helse Vest RHF sin ISF-overslagsbevilgning. 4.5.3 Kvalitetsbasert finansiering (KBF) KBF er i første omgang innført som en prøveordning på tre år med oppstart i 2014. Ordningen innebærer at en del av budsjettet tildelt regionalt helseforetak blir knyttet til resultatet på ulike kvalitetsindikatorer. Ordningen bruker indikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Indikatorene blir oppdatert årlig. Fra 2015 har Helse Vest RHF besluttet at den økonomiske konsekvensen videreføres ned på foretaksnivå. Ordningen innebærer at det på nasjonalt nivå trekkes ut kr 510 mill. kr. For Helse Vest utgjør dette 104,7 mill. kroner. Kvalitetsindikatorene er satt sammen at flere typer indikatorer: 10 resultatindikatorer, f. eks. overlevelsesrater etter ulike krefttyper, hoftebrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag, 13 prosessindikatorer f.eks. korridorpasienter, epikrisetid, utsettelser av operasjoner, startet behandling innen 20 dager for kreftbehandling. 10 indikatorer for pasientopplevelser, f. eks informasjon, behandling fra medisinsk personell, pasientsikkerhet og ventetid. Tabellen nedenfor viser resultatet og effekten den har på inntektsfordeling til foretakene i Helse Vest: 13

Tabell 7 Kvalitets poeng Utbetalings poeng Basisandel i foreløpig inntekts modell I kroner Diff HF I kroner Helse Stavanger HF 12 946 29 109 30 488 009 29,7 % 28 753 659 1 734 350 Helse Fonna HF 13 513 17 494 18 322 854 17,3 % 16 774 581 1 548 273 Helse Bergen HF 11 884 38 587 40 415 178 41,7 % 40 396 838 18 339 Helse Førde HF 19 436 14 810 15 511 578 11,2 % 10 875 551 4 636 028 Totalsum 57 780 100 000 104 737 619 100,0 % 96 800 628 7 936 991 Totaleffekten for Helse Stavanger er positiv med ca. 1,7 mill. kr. 4.5.4 Laboratorier og poliklinisk virksomhet Statsbudsjettet legger også føringer for refusjonstakster for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, rusbehandling, radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet inngår også i ordningen. Statsbudsjettet legger til grunn en aktivitetsvekst på 1 % i refusjon av egenandeler i forbindelse med somatisk poliklinisk behandling, 6 % innenfor voksenpsykiatri/rusbehandling, 6 % innenfor barne- og ungdomspsykiatri, 14 % innenfor offentlig laboratorievirksomhet og 12 % innenfor offentlig radiologi. Takstene, eksklusive laboratorieanalyser, prisjusteres med 2,6 %. Laboratorieanalyser blir finansiert av basisbevilgningene og aktivitetsbasert refusjon (takster). Utgiftene til laboratorietjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering legges det opp til at refusjonstakstene for laboratorietjenester ikke prisjusteres i 2015. 4.5.5 Etablering av PET-senter Administrerende direktør viser til styresak 45-14 B PET-CT - gave fra Sykehuset i våre hender. Det er en forskyvning i planene for når PET-senteret er klar til å tas i bruk. Årsaken er noen utfordringer knyttet til hvor PET-senteret kan lokaliseres, men det legges til grunn en oppstart rundt årsskiftet 2015/2016. Endelig kostnadsoverslag vil bli klarlagt i forbindelse med endelig prosjekteringen. Administrerende direktør vil søke Helse Vest RHF om oppstartstilskudd så snart det foreligger et endelig kostnadsoverslag. 4.5.6 Andre elementer i budsjettet I 2013 ble det gitt særskilt tilskudd til rekonstruksjon av bryst som en del av en nasjonal satsing for å få ned ventetidene innen denne type behandling. I statsbudsjettet for 2014 ble det besluttet at brystrekonstruksjon skulle håndteres innenfor ordinær ramme. Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF fikk likevel særtilskudd fra Helse Vest RHF som en overgangsordning, slik at foretakene skulle ha tid til å tilpasse aktivitet i tråd med den framtidige finansieringen. I 2015 er dette særtilskuddet trukket ut. I 2013 og 2014 fikk Helse Stavanger HF tildelt midler til et pilotprosjekt for likeverdige tjenester «Transkulturell psykiatrisk poliklinikk». Dette er et to-årig prosjekt, og det ble tildelt midler i 2013 og 2014. I 2014 ble midlene delt ut gjennom rammen, og beløpet blir ikke videreført i 2015. Prosjektet kom først i gang i 2014, og de midlene som ble gitt i 2013 vil dekke kostnadene 2015. 14

Til sammen medfører dette en til en reduksjon i rammen på kr 7,3 mill. for Helse Stavanger. 5 PRIORITERINGER OG OMSTILLINGER I 2014 Helse Stavanger HF arbeidet i 2013 mye med foretakets strategi og hvordan foretaket skal møte utfordringer, både på kort og lengre sikt. Det vises til styrets behandling av Strategiplan for Helse Stavanger HF (styresak 040/13 B), samt til sykehusutbyggingsprosjektet. I arbeidet med budsjett 2015 har foretaket tatt utgangspunkt i både utfordringene og de strategiske satsingsområdene som er fastlagt i disse prosessene: Tidlig intervensjon. God og effektiv behandling forutsetter rask diagnostisering og behandling. Rekruttere og beholde kompetent personell. Tilstrekkelig areal og teknologisk utstyr til god diagnostikk og behandling. Videreutvikling av universitetssykehuset, fortsatt satsning på forskning, undervisning og innovasjon Kvalitet og pasientsikkerhet. Samhandling. Internt i foretaket og i forhold til eksterne parter Gode pasientforløp innebærer effektiv drift og god faglig pasientbehandling, og er viktig både for både pasientene våre og for at foretaket skal nå sine øvrige mål. Foretaket må innfri målene når det gjelder ventetider og fjerne fristbruddene. Også innenfor dette området har foretaket hatt en positiv langsiktig trend, som må forsterkes og videreføres framover. Budsjettarbeidet legger grunnlaget for viktige forutsetninger for å sikre god pasientbehandling. Godt samarbeid mellom ulike avdelinger gir smidige og effektive forløp. Mye arbeid er lagt ned for å identifisere flaskehalser og redusere den interne ventetiden som følger av dette. Det har vært en omfattende innsats knyttet til å redusere liggetid og fastsette mål for gjennomsnittlig liggetid per avdeling som skal oppnås i budsjettåret. Liggetidsmålene er satt slik at foretaket ikke har budsjettert med korridorpasientdøgn. Ny dagkirurgisk enhet er etablert i 2014, og får helårseffekt i 2015. Det er lagt til grunn at mange operasjoner konverteres fra døgnkirurgiske inngrep til dagbehandling. Hele foretaket arbeider med å konvertere behandling fra døgn- til dagbehandling og tilsvarende konvertering videre til poliklinikk. Spesielt innenfor psykiatri er foretaket i gang med et prosjekt som i 2014 og 2015 vil bety en styrking av det polikliniske behandlingstilbudet. Dette gjøres også for å skape rom til å styrke behandlingen og oppfølgingen av de mest krevende pasientene. Foretaket har den siste tiden opplevd en krevende situasjon knyttet til en del utagerende pasienter for både ansatte og andre pasienter. I de nødvendige omprioriteringene i og håndteringen av utfordringen Helse Stavanger står ovenfor, er det hensyntatt føringen i Statsbudsjettet om høyere vekst i den psykiatrien enn i somatikken. Eksempler på andre tiltak for å understøtte vridningen fra døgn- til dagbehandling, og dag til poliklinikk, er OU-prosjektet, mottaksklinikken og brystsmerteenheten. 15

Hvis en ser på Samdata rapporten 2013 har Helse Stavanger HF relativt lav kapasitet når det gjelder antall effektive sykehussenger. I 2013 var det 1,8 effektive senger per 1000 innbyggere i foretakets opptaksområde, mens landsgjennomsnitt og i regionen var på 2,1 senger per 1000 innbyggere. I lys av Helse Stavanger HF sin utfordring knyttet til korridorpasienter har administrerende direktør sett nærmere på dette, og vil derfor legge frem forslag om et eget prosjekt for å øke sengekapasiteten til foretaket. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 9.8 ombygging MOBA/E2. Foretaket vil også arbeide aktivt med å ta i bruk ny funksjonalitet som gjøres tilgjengelig gjennom Alle møter-prosjektet. Flere avdelinger er allerede i gang gjennom pilotprosjekter. Prosjektet skal gi bedre oppgaveplanlegging for legene i poliklinikken, samt enklere og bedre kommunikasjon med pasienten gjennom Vestlandspasieten.no og ringetjenesten. For å levere på de mål foretaket har satt seg både innen kvalitet og fremtidige investeringer, er det helt avgjørende at foretaket håndterer aktivitetsveksten innen poliklinisk virksomhet uten en tilsvarende økning i ressursene. God organisering av arbeidet er en nødvendighet for at foretaket skal kunne lykkes. De nevnte tiltakene innebærer at foretaket har godt håp om å redusere utfordringene med korridorpasienter i 2015. Videre prioriterer administrerende direktør å kunne innfri krav til foretaket som er gitt i statsbudsjettet for 2015, og som det antas blir videreformidlet til foretaket fra Helse Vest RHF i Styringsdokument 2015. Dette vil blant annet medføre at aktiviteten innenfor poliklinisk behandling som inkluderer psykiatri/tsb, laboratorier og radiologi skal økes betydelig som beskrevet ovenfor. For å innfri dette kravet vil det kreves god planlegging og styring i organisasjonen i 2015. Det vil bli satt i verk nødvendige omstillinger i driften for å sikre at alle målsetninger og prioriteringer oppnås. Omstillingsplanene er forskjellige i de ulike divisjonene. Den største utfordringen i foretaket vil være å tilpasse ressursinnsatsen til budsjett i alle enheter. Det er og vil bli definert flere tiltak i divisjonene for å oppnå dette. Det kan nevnes videreføring av intern vikarpool, samhandling i og på tvers av divisjoner, fokus på leder-rollen og ytterligere forbedring i styringen av personalkostnader. Foretaket har en særlig omstillingsutfordring knyttet til innleie av personell. Flere stedet mangler foretaket kvalifisert personell og er nødt til å basere deler av driften på innleie. Foretaket arbeider aktivt med rekruttering, samt planlegger å øke videreutdanningen av spesialsykepleiere. Foretaket vil videreføre arbeidet i 2015 med å få enda bedre styring på varekostnadene. Det vil være viktig med tett oppfølging og riktig opplæring av den enkelte som rekvirerer varer. Forbedring av rutinene for innkjøp av varer og tjenester, sikrere mottaks- og varekontroll, oppfølging av nye avtaler og leverandører, samt forenkling av fakturaprosessen forsetter, og vil bli understøttet av det regionale prosjektet FBI(Felles Bruk av Innkjøpsprogram) og det regionale programmet LIBRA (LogistikkInnkjøpBudsjettRegnskapAnskaffelser). Helse Vest øker satsingen på IKT. Dette gjenspeiles gjennom økte kostnader til Helse Vest IKT. Det er en ønsket og nødvendig utvikling, men det betyr også at foretaket må øke fokuset og oppfølgingen av gevinstrealisering for å sikre det de planlagte gevinstene blir hentet ut. 6 TILDELINGER OG DRIFTSMESSIGE ENDRINGER 16

I budsjettforslaget for 2014 for Helse Stavanger HF foreslår administrerende direktør et resultatkrav på kr 80 mill. i overskudd. Det er videre prioritert midler til følgende: Personalkostnader blir styrket. Økt kostnad til avskrivninger Konseptfasen for sykehusutbygging budsjetteres opp. Budsjettet til HV IKT er styrket med 14 mill., og intern kapasitet for IKT-prosjektledelse styrkes. Det legges opp til en helårseffekt av kapasitetsøkningen i Hillevåg innen dagkirurgi og en ytterligere konvertering av dagkirurgiske inngrep. Radiologi. Økt kapasitet på CT og MR-undersøkelser. Laboratorieanalyser. Helårsdrift for D-vitamin analyser. Økt tildeling til forskning med 3 mill. Varekostnadene er budsjettert opp og tilpasset aktivitetsnivået. Budsjett knyttet til lønnsoppgjøret i 2015 er basert på føringene i statsbudsjettet Helårsdrift for isolatenheten. Divisjonenes kostnader ved bruk av internt bemanningssenter reduseres. Spesialavdeling for voksne styrkes. Økt budsjett for videreutdanning av spesialsykepleiere. Økt budsjett til LAR-distribusjon. Oppstartskostnader for PET-senteret. 7 BUDSJETT 2015 7.1 Resultat 2014 Helse Stavanger HF har per oktober 2014 et positivt resultat på kr 43 mill., men et negativt resultatavvik målt mot budsjett på kr 19 mill. Aktiviteten per oktober har vært høyere enn forutsatt i budsjettet. Det innebærer at både inntektene, samt kostnadene er høyere enn budsjettert. Foretaket opplever det som utfordrerne å tilpasse kostnadssiden samtidig som foretaket opplever vekst i behov og etterspørsel fra befolkningen. Prognosen for året er et driftsresultat på kr 60 mill., og er kr 15 mill. lavere enn resultatkravet. Det betyr at foretaket venter en moderat, men likevel positiv effekt av igangsatte tiltak, samt de budsjettgrep som er gjort for å sikre foretakets resultatoppnåelse. For å klare å nå resultatkravet for 2015 er det særdeles viktig at helseforetaket klarer å tilpasse kostnadsfarten inn i 2015. 7.2 Resultatkrav 2015 Med bakgrunn i de driftsmessige utfordringene foretaket har per oktober og en vekst i inntektsforutsetningen for 2015 som er lavere enn tidligere år, har foretaket en krevende situasjon med tanke på å håndtere den underliggende veksten i behov for helsetjenester, samt levere på de kvalitetsmål som er satt. Foretaket må i 2015 fortsatt ha sterkt fokus på å levere på viktige kvalitetsmål slik som ventetid, fristbrudd og korridorpasienter. Etter en totalvurdering mener administrerende direktør at resultatkravet på kr 97 mill. ikke er innen rekkevidde, og har i dialog med Helse Vest RHF bedt om at resultatkravet reduseres til kr 80 mill. Dette er i tråd med resultatkravet som ligger i Helse Vest sin styresak 128/14 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2015. 17

I 2015 øker avskrivningskostnadene med kr 15,3 mill. målt mot budsjett 2014, og med kr 16,1 mill. målt mot langtidsbudsjettet 2015. Reduksjonen i resultatkravet tilsvarer denne økte kostnaden. Både avskrivinger og overskudd er deler av kontantstrømmen fra driften som inngår i finansieringsgrunnlaget for investeringer. Samlet sett vil redusert resultatkrav og økte avskrivinger kun redusere kontantstrømmen fra driften med kr 0,9 mill. 7.3 Budsjett 2015 Under forutsetning av at resultatkravet til Helse Stavanger blir justert i tråd med forslag til vedtak i sak 128/14 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2015 i Helse Vest RHF styret den 8.12.2014, legger administrerende direktør fram følgende budsjettforslag: Tabell 8 Resultat per oktober Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 %-vis endring Aktivitetsbaserte inntekter 1 652 524 1 862 407 1 995 095 2 073 218 11,3 % Rammetilskudd og andre tilskudd 3 097 449 3 796 511 3 796 511 4 157 525 9,5 % Andre inntekter 198 495 224 876 242 726 221 405-1,5 % Sum driftinntekter 4 948 468 5 883 793 6 034 332 6 452 148 9,7 % Varekostnader 848 118 933 668 1 024 690 1 049 354 12,4 % Personalkostnader 3 307 651 3 970 335 4 042 535 4 365 452 10,0 % Andre driftskostnader 557 956 656 359 675 447 702 341 7,0 % Avskrivninger 187 821 223 431 227 019 238 800 6,9 % Sum driftskostnader 4 901 545 5 783 793 5 969 692 6 355 947 9,9 % Driftsresultat 46 923 100 000 64 640 96 200-3,8 % Netto Finansresultat -3 669-25 000-4 639-16 200-35,2 % Resultat etter finansposter 43 253 75 000 60 000 80 000 6,7 % Tallene er i hele tusen kroner. 7.3.1 Inntekter Samlet vekst i Helse Stavanger sine driftsinntekter er på 9,7 %. Dersom vi korrigerer for økte pensjonskostnader er veksten på 6,1 %, inkludert prisvekst. Basisrammen er budsjettert i samsvar med tildelingen fra Helse Vest RHF. Korrigert for økte pensjonskostnader er veksten i basisrammetilskuddet på 4,10 %, som er inkludert prisvekst på 3,1 %. Deler av veksten i Aktivitetsbaserte inntekter skyldes at fra 2015 skal egenandeler for pasienttransport budsjetteres. Dette gir tilhørende økning på kostnadssiden og har ingen resultateffekt. DRG-inntekter for dag/døgn og poliklinikk er budsjettert ut fra bestilling på antall DRG-poeng og fordelt til de ulike divisjoner. Til sammen er det lagt opp til en vekst på 2,15 %. DRG-prisen er kun justert opp med 1,7 % målt fra 2014. Veksten i Aktivitetsbaserte inntekter i budsjettet skyldes i veldig stor grad at foretaket har hatt en stor vekst utover budsjett i 2014. I 2015 er det spesielt innen dagbehandling og innenfor poliklinisk virksomhet knyttet til psykiatri/rus, laboratorier og radiologi at inntekten øker. Dette er i tråd med føringer i statsbudsjett som legger til grunn at aktiviteten i poliklinikk psykisk helsevern, laboratorievirksomhet og radiologi skal økes mest. 18

Innen divisjon for medisinsk service er det budsjettert med en betraktelig aktivitetsøkning. Denne økningen er i samsvar med prognosen for 2014, samt de investeringene foretaket har gjort for å øke kapasiteten på dette området. Målt ut fra prognosen i 2014 mener administrerende direktør at bestillingen er realistisk og at inntektene vil oppnås. Risikoen for ikke å oppnå inntektene er likevel alltid til stede og vil i så tilfelle være knyttet til pasientpågang og/eller behandlingskapasitet, og at foretaket av slike grunner kan få vansker med å oppfylle bestillingen fullt ut. Andre inntekter er budsjettert i henhold til avtaler og kontrakter som foretaket har mot andre samarbeidspartnere. Dette består av samarbeid mot kommuner, husleieinntekter, prosjektinntekter og andre inntekter. Reduksjonen fra budsjett 2014 til 2015 skyldes en teknisk endring og har sin motpost på Aktivitetsbaserte inntekter, samt at budsjettet til eksterne prosjekter er lavere i 2015 enn i 2014. Denne posten vurderes å ha liten risiko. 7.3.2 Kostnader Varekostnader består hovedsakelig av medisinske varekostnader og gjestepasienter. Gjestepasientkostnader budsjetteres opp, og er lagt på samme nivå som prognosen for 2014 per september. Dette gjelder også for interne gjestepasienter i regionen. Medisinske varekostnader er tilpasset aktiviteten som foretaket har planlagt med i 2015. Det medfører at medisinske varekostnader har fått en god økning i budsjett for 2015. Det er i tillegg budsjettert med en økning på om lag kr 20 mill. for pasientadministrerte legemidler (H-resept). I statsbudsjettet for 2015 står det at i 2013 og 2014 ble det i statsbudsjettet bevilget til sammen kr 220 mill. kroner til forskningsstudie av nytt legemiddel for behandlings av føflekkreft med spredning, ipilimumab. Den femårige studien startet i 2014. Studien ledes av Helse Sør-Øst, og gjennomføres i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene og NorCRIN. Kostnaden knyttet til behandling av 100 pasienter skal være fullfinansiert av bevilget beløp i disse to periodene. Fra 2015 forutsettes det at evt. bruk dekkes innenfor den foreslåtte veksten. I Helse Stavanger HF er det tatt høyde for en videreføring av kostnaden i 2015, dvs foretaket dekker selv kr 4 mill. i 2015. Det er ikke tatt høyde for en øking i bruken. Samlet sett er risikoen tilknyttet posten medisinske varekostnader redusert sett i forhold til tidligere år. Personalkostnader er foreslått budsjettert med en moderat økning fra 2014 til 2015. Korrigert for økte pensjonskostnader er veksten på 4,7 %. Lønnsoppgjøret for 2015 er beregnet på grunnlag av føringer i statsbudsjettet. Lønnskostnader er detaljert budsjettert med fast og variabel lønn i alle resultatenheter. Fast lønn er budsjettert basert på gjeldende/nye turnuser og bemanning. Flere divisjoner har et negativt avvik på lønnskostnadene sett i forhold til budsjettet for 2014. Det foreslåtte budsjettet for 2015 innebærer at flere av divisjonene har reelle utfordringer til neste år hvor det nå jobbes hardt med å tilpasse lønnskostnadene til tilgjengelig ramme. Andre driftskostnader har fått en økning i forhold til både budsjett og prognose for 2014. Hovedårsaken til dette er: økte kostnader til HV IKT med 14 mill. 19

økte driftskostnader knyttet til nye bygg og leiekontrakter Budsjett for vedlikehold holdes uendret. De fleste kostnadspostene på Andre driftskostnader er knyttet til inngåtte avtaler, og dermed er de rimelig forutsigbare. Samlet sett vurderes Andre driftskostnader som relativt håndterbar å styre, og har derfor mindre risiko enn andre budsjettposter som f.eks. lønn og inntekt. Avskrivningene er budsjettert ut fra kalkyler på eksisterende anlegg og nye planlagte investeringene i 2015, og øker med kr 15,4 mill. i 2015. Økningen i avskrivninger henger sammen med levetiden på de foreslåtte investeringene i 2015. Budsjettposten vurderes å ha liten risiko. Finanskostnader er for 2015 er budsjettert til kr 16,2 mill. Posten har liten risiko. 7.3.3 Etablering av PET-senter I budsjettforslaget er det lagt inn kr 5 mill. til oppstartskostnader knytte til etablering av PETsenter, og er lønnskostnader for nye stillinger med tanke på opplæring og hospiteringskostnader. 7.4 Budsjettilpasninger Sett i lys av at foretaket per oktober har et negativt budsjettavvik ser administrerende direktør flere driftsmessige utfordringer i Helse Stavanger HF i 2015, og flere tiltak er iverksatt for å bremse farten inne i 2015. Administrerende direktør sammen med enkelte divisjonene arbeider kontinuerlig med tiltak for å sikre at budsjettet for 2015 oppnås. Tiltakene omfatter blant annet: Fokus på pasientsikkerhet og kvalitet for dårlig kvalitet koster Videre arbeid med driftsendringer og full utnyttelse av eksisterende kapasitet Gevinstrealisering fra investeringer Gevinstrealisering fra IKT-prosjekter og OU-prosjekter Optimalisering av pasientflyt og reduksjon av interne ventetider, reduksjon av liggetid. Restriksjoner på bruk av ekstern innleie. Holde stillinger vakante for å tilpasse forbruk til budsjett, der det er mulig. Det er i budsjettforslaget tatt høyde for usikkerheten med en reservepost for uforutsette kostnader på kr 21 mill. Dette er for å skape en mer forutsigbar ramme rundt de økonomiske forutsetningene for divisjonene, slik at nye kostnadselement i minst mulig grad skal komme som nye utfordringer for divisjonene i løpet av året. Reserven er knyttet til følgende poster: Fleksibilitet i forhold til hvilke tiltak som må gjennomføres for eksisterende. bygningsmasse på dagens sykehusområde på Våland med tanke på økt behov for vedlikehold. Uforutsette forhold og økte kostnader som følge av Styringsdokument for 2015. Omstillingsutfordringen og risiko knytt til resultatoppnåelse. Grouper-effekt for 2015. Utvikling i gjestepasientoppgjør. Andre uforutsette hendelser. 20

7.5 Netto månedsverk Når budsjettet er ferdig periodisert, vil en ut i fra lønnsbudsjettet beregne en plan for forbruk av netto månedsverk pr måned i 2015. 7.6 Risikovurdering Budsjettrammen for 2015 er strammer enn for 2014, og resultatkravet for 2015 gjør det til et svært krevende og utfordrende år for foretaket. Selv om resultatkravet er justert ned, er budsjettet stramt og utfordrende i forhold til behovet og etterspørselen etter helsetjenester. De risiki som ligger i budsjettforslaget er først og fremst knyttet til: For høy fart inn i 2015, og manglende realisering av tiltakene som skal tilpasse driften til inntektsrammen, dette vil spesielt ha konsekvenser for lønnskostnadene. Høyere lønnsoppgjør enn forutsatt. Forbruk av foretaksfinansierte, dyre legemidler øker utover beregnet nivå. Gjestepasienter øker utover beregnet nivå. Uforutsette hendelser. Etter en totalvurdering vurderer administrerende direktør risikoen på lønnskostnader som den største usikkerheten, og det området der det må sterkest følges opp med tiltak. 8 LIKVIDITET Likviditetsbudsjettet er utarbeidet for 2015 i tråd med gjeldende mal. Likviditetsbudsjettet baserer seg på inn- og utbetalinger beregnet ut fra budsjettet. Budsjettet skal være ferdig periodisert ferdig innen 31.12.14, i tråd med framdriftsplanen for budsjettarbeidet 2014. På nåværende tidspunkt har foretaket utarbeidet et forslag til månedlig likviditetsprognose som harmonerer med budsjettet og den foreløpige periodiseringen. Dette første utkastet viser høyeste belastningen i januar med 172 mill. og i november med 189 mill. Prognosen er avhengig av at vi oppnår det økonomiske positive resultatet pr måned som er budsjettert. 21