Torp Næringsutvikling AS

Torp Næringsutvikling AS 1 Parkering og hotell ved Torp flyplass Planprogram i henhold til Pbl. 4.1 PlanID: 20160004 Sandefjord kommune 11. mars 2016 Prosjektnummer: 14750

2 INNHOLD SAMMENDRAG 1 INNLEDNING 1.1 Historikk 1.2 Torp Næringsutvikling AS 1.3 Beliggenhet 1.4 Konsekvensutredning 1.5 Dagens bruk 1.6 Eiendomsforhold 1.7 Planavgrensning 1.8 Forespørsel om regulering 1.9 Oppstartsmøte 1.10 Helhetsplan for Torp 1.12 Pilot flyskole 1.13 Vurdering av parkeringsbehov 2 GJELDENDE PLANER 2.1 Regionale planer 2.2 Kommuneplanens arealdel 2.3 Eksisterende reguleringsplaner 2.4 InterCity Vestfoldbanen 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Formål og utnyttelse 3.2 Alternativer 4 PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 4.1 Landskap og estetikk 4.2 Landbruksfaglig vurdering 4.3 Naturmangfold 4.4 Friluftsliv 4.5 Kulturminner 4.6 Trafikk 4.7 Vann, avløp og overvann 4.8 Barn og unge 4.9 Energi 4.10 RISIKO OG SÅRBARHET 4.10.1 ROS - analyse 4.10.2 Forurensning 4.10.3 Støy 4.10.4 Geoteknikk 4.11 Metode 5 OPPSUMMERING AV TEMAUTREDNINGER 6 PLANPROSESS OG GJENNOMFØRING 7 ILLUSTRASJONER 7.1 3D perspektiv fra øst 7.2 Illustrasjonsplan

3 SAMMENDRAG Forslag til planprogram er utarbeidet av Spir arkitekter AS på vegne av Torp Næringsutvikling AS. Forslag til utnyttelse av området og vedlagte illustrasjoner er utarbeidet av Cosmic Bygg AS. Torp Næringsutvikling AS ble stiftet i 1999, med formål å leie ut, kjøpe og utvikle eiendom i nærheten av Sandefjord Lufthavn Torp. Torp Næringsutvikling AS har inngått avtale med grunneierne om utvikling av området. Jfr. brev fra Sandefjord Lufthavn AS (28.08.13) fremkommer det behov for flere parkeringsplasser, og Lufthavnen ber kommunen ta grep for å sikre at areal i tilknytning til lufthavnens område blir båndlagt til flyplassrelatert formål/offentlig trafikkformål. Planområdet ligger på vestsiden av Torpveien og vest for terminalen til Torp flyplass. Området benyttes i dag til jord- og skogbruk. Planområdet er vist som LNF område på kommuneplanens arealdel. Forespørsel om regulering ble behandlet av Plan- og utbyggingsutvalget den 22.04.15. Utvalget stilte seg positive til igangsetting av planarbeid. Planområdet foreslås utnyttet til hotell og parkering. Bygningen på illustrasjonene har en grunnfalte på ca. 2500 m2 (BRA), og et samlet areal på (4 etasjer) på ca. 10.000 m2 (BRA). Parkeringsarealene tilrettelegges for ca. 1500 biler. Jfr. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (01.01.15) 2 D skal detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid behandles etter forskriften. Spir Arkitekter AS, 11. mars 2016

4 1 INNLEDNING 1.1 Historikk Stortinget vedtok i 1952 at det skulle bygges flyplass på Torp for infrastrukturmidler fra NATO. Torp ble offisielt åpnet som sivil lufthavn i 1959. Sandefjord Lufthavn AS eier og driver TORP Sandefjord lufthavn med konsesjon fra Samferdselsdepartementet. Sandefjord Lufthavn AS eies av Vestfold Fylkeskommune, Sandefjord Kommune, Vestfold Flyplass Invest og Stokke kommune. 1.2 Torp Næringsutvikling AS Torp Næringsutvikling AS ble stiftet i 1999 og har ingen eiertilknytning til Sandefjord Lufthavn AS. Selskapets formål er å leie ut, kjøpe og utvikle eiendom i nærheten av Sandefjord Lufthavn Torp. Torp Næringsutvikling AS har i litt over 4 år drevet et parkeringsanlegg på Torp (TP 365) med 829 p - plasser. Torp Næringsutvikling AS har inngått avtale med grunneierne om utvikling av det aktuelle området. 1.3 Beliggenhet Planområdet ligger på vestsiden av Torpveien og vest for terminalen til Torp flyplass. 1.4 Konsekvensutredning Jfr. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (01.01.15) 2 D, skal detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid behandles etter forskriften. Jfr. 5 skal det i planprogrammet gjøres rede for formålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Det skal også gjøres rede for planprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt.

5 1.5 Dagens bruk Området benyttes i dag til jord- og skogbruk. Området sett fra sørvest: 1.6 Eiendomsforhold Torp Næringsutvikling AS har inngått avtale med grunneierne Anton E. Torp, Jan I Klaveness og Harald Vataker. Gbnr. Arealbruk Størrelse (ca) Eier 29/3 Skog 40.450 m2 Anton E. Torp 29/5 Skog 400 m2 Jan I Klaveness 30/2 Dyrket mark 7.400 m2 Harald Vataker 27/28 Vei (Torpveien) 1.350 m2 29/18 Trafikkareal 200 m2 30/13 Trafikkareal 600 m2

1.7 Planavgrensning Hele området det er inngått avtale med grunneierne om er på ca. 77 daa. Planområdet (planlagt første byggetrinn) dekker et område på ca. 50 daa, inkludert deler av tilgrensende trafikkarealer ved Torpveien og adkomsten til flyplassen. Trafikkarealene inngår for å se på sanering og omlegging av eksisterende adkomster. 6

1.8 Forespørsel om regulering Torp Næringsutvikling AS sendte inn innspill til kommuneplanrevisjonen. Jfr. vedtak i Bystyret den 21.03.13 (sak 11/13) ble det ikke anbefalt oppstart av konsekvensutredning. Innspillet om omdisponering ble på nytt drøftet i Bystyret den 28.11.13 (sak 48/13). Av vedtaket fremgår det at det ikke er tatt stilling til nye arealbehov rundt Torp flyplass. I saken ble det vist til det pågående arbeidet med en Helhetsplan for lufthavnen, hvor behov for nye arealer skulle vurderes. Denne planen er nærmere omtalt i kapittel 1.10. Forespørsel om regulering (11.03.15) ble behandlet av Plan- og utbyggingsutvalget den 22.04.15 (sak 41/15). Vedtaket ble som følger: Plan og utbyggingsutvalget stiller seg positive til at det settes i gang reguleringsarbeid med konsekvensutredning for parkering og hotell ved Torp flyplass på eiendommene gbnr. 29/3,5 og 30/2. 1.9 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt 23.02.16. 1.10 Helhetsplan for Torp Sandefjord Lufthavn AS vedtok Helhetsplan for Torp (plan datert) 10.09.14. Konklusjonen fremgår av kapittel 15 (styrets vedtak 03.09.14). I vedtaket står det følgende: Med basis i de funn og vurderinger man har gjort i forbindelse med arbeidet med Helhetsplanen, beslutter styret en videreutvikling av lufthavnen på vestsiden nå. Styrets vedtak begrunnes med usikkerhet omkring fremtidig trafikkutvikling samt økonomiske rammevilkår. Dersom de økonomiske rammevilkår samt passasjerutvikling blir som beskrevet i Helhetsplanen, vil styret på et senere tidspunkt vurdere en flytting til øst. På dette grunnlag, ber styret om at tilstrekkelig med areal både øst og vest for terminalområdet blir/forblir regulert til flyplassformål for Helhetsplanens planperiode frem til 2050. Styret vil sammen med de regionale og kommunale myndigheter arbeide for å sikre opprettholdelse/nyetablering av jernbanestasjon øst for rullebanen. Styret vil understreke nødvendigheten av ny veiforbindelse til E-18 ved Tassebekk som er uavhengig av fremtidig lokalisering av terminalplassering på lufthavnen, og at det sammen med de regionale og kommunale myndigheter arbeides for at dette inkluderes i neste NTP. 1.12 Pilot flyskole Internasjonal pilotutdanning ved Pilot Flyskole er et toårig integrert fulltidsstudie, som kombinerer teori- og flyundervisning. Skolen er med sine over 100 studenter en av Europas største flyskoler. Skolen har klart å tiltrekke seg mange utenlandske studenter, og disse utgjør nå neste 40 % av studentmassen. Flyskolen uttaler at det er et stort behov for piloter både i Norge og Europa på kort og lang sikt. Det antas at utdanningskapasiteten både i Europa og verden for øvrig er under halvparten av fremtidig pilotbehov. Skolen planlegger å kunne ha 400 studenter ved skolen innen få år. Det er i dag 30 heltidsansatte ved skolen. Med 400 studenter vil behovet for heltidsansatte være 90. For å tilrettelegge for videre vekst er det avgjørende at det finnes tiltang til studentboliger på Torp. Undervisningen foregår hele dagen syv dager i uken, og det er viktig at hyblene lokaliseres til Torp. Skolen har i dag begrenset tilgang til studenthybler på eget område. 7

1.13 Vurdering av parkeringsbehov Torp Parkering 1 AS har drevet parkeringsplassen TP365 med 855 p - plasser ved Sandefjord Lufthavn Torp (SL) siden juni 2011, og opplevde en sterk økning i pågang frem til og med 2014. I 2015 ble det en nedgang på ca. 5 %, som likevel er betydelig mindre enn den generelle nedgangen på SL som var på 12,5 %. TP365 har nå et gjennomsnittlig belegg på ca. 60 %, og plassen har vært fullt belagt flere ganger spesielt i sommer- og påskeferie. Selv om det er forventet en liten nedgang også i 2016, tror selskapet dette fort vil kunne ta seg opp igjen basert på tidligere erfaring og en generell forventet vekst i flytrafikk basert på prognoser fra Avinor. Et nytt selskap på Torp kan generere store prosentvise økninger, og en bør da ha kapasitet til å dekke toppsesongene som vil komme. Tilrettelegging for parkering i skogsområdet vest for Lufthavnen vil være vesentlig rimeligere enn et parkeringshus på lufthavnens område. En bakkeparkering vil dermed kunne tåle et langt mindre belegg. I følge helhetsplanen for Torp skal det i fase 1 investeres ca. 150 millioner kroner i et p hus, som det vil ta mange år før det kan gi avkastning. En utbygging i det foreslåtte skogsområdet vil kunne dekke Torp sitt behov for parkeringsplasser og spare SL for betydelige investeringer. SL har tidligere påpekt at p plassen til TP365 kan benyttes til flyoppstillingsplasser, og det ble også gjort en henvendelse om dette til Sandefjord kommune i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Hvis dette skulle bli aktuelt må det bygges ut en ny parkering i god tid. I følge erfaringene til TP365 så er det fullt belegg på parkeringsplassene i toppsesongene ved et passasjertall på ca. 1,8 mill. Hvis det ikke skjer noen vesentlige endringer, men bare en normal vekst, så kan det fort gå mot 2 millioner passasjerer og et mye større p - behov. 8

9 2 GJELDENDE PLANER 2.1 Regionale planer Vestfold fylkeskommune har vedtatt flere planer som vil være retningsgivende ved utarbeidelse av planer. Dette er eksempelvis Regional plan for Bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og Regional plan for handel og sentrumsutvikling. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk ble vedtatt 25.04.13. Jfr. kapittel 4.2.2 er Sandefjord Lufthavn Torp særlig viktige for utvikling av arbeidsplasser og næringsliv i Vestfold. Den regionale betydning for områdene/virksomhetene skal tillegges vesentlig vekt i den framtidige arealforvaltningen. Torp Øst er markert som et utviklingsområde for næring der omfang og avgrensning avklares i kommunal arealplanprosess. Det er knyttet følgende vilkår til dette, jfr. retningslinje 4.2.1.: Torp Øst kan først åpnes for utvikling som næringsområde når ny jernbanetrase med stasjon på Torp er avklart, både arealmessig og med hensyn til byggestart, eventuelt når flytting av flyplassterminalen til østsiden av rullebanen er besluttet og arealplanlegging av slik flytting starter. Endelig avgrensning av området og valg av arealformål avklares i kommunal arealplanprosess, på bakgrunn av føringer fra blant annet regional plan for handel og sentrumsutvikling og Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. 2.2 Kommuneplanens arealdel I planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel (2014 2026) står det følgende: Sandefjord og Stokke kjøpte i 2006 forsvarets eiendom på Torp. Selve rullebaneområdet er solgt videre til Sandefjord Lufthavn og kommunene sitter tilbake med samlet brutto 2 300 daa øst for rullebanen. Av dette areal ligger 690 dekar i Sandefjord. Størstedelen av dette området kan nyttes til næringsformål. Klargjøring av området krever en betydelig infrastruktur og attraktiviteten vil også være avhengig av når ny to - spors jernbane blir bygget gjennom området samt om det blir vedtatt å flytte flyplassterminalene over til østsiden. Foreløpig er det derfor ikke avklart når området kan tas i bruk som næringsområde. Planområdet er vist som LNF område (plassering vist med rød pil). Rød prikket strek viser planlagt gang- og sykkelvei (fra Torpveien til Feensveien). Rød stiplet strek på østsiden av rullebanen viser mulig ny trase for hovedvei fra Tassebekk (E18) til Sandefjord. Skraverte områder på østsiden av rullebanen viser mulig næringsområde (Torp Øst).

10 2.3 Eksisterende reguleringsplaner Planområdet er uregulert. Flyplassen omfattes av reguleringsplanen for Sandefjord Lufthavn Torp (23.09.97). Det er også vedtatt en plan for Hotell Torp (19.10.00) (lyseblå farge på kartet). Sandefjord Tollsted er etablert på denne eiendommen (Torpveien 125). 2.4 InterCity Vestfoldbanen I konseptvalgutredningen for InterCity Vestfoldbanen anbefales en dobbeltsporet bane som går innom alle byene og tettstedene i Vestfold. På Jernbaneverkets hjemmeside fremgår det at strekningen Tønsberg Sandefjord er forventet å stå ferdig i 2030. Forstudien for strekningen Tønsberg Larvik skal være ferdig i april 2016. Forslag til planprogram, som blant annet inneholder hvilke korridorer som skal utredes, skal foreligge vår/sommer 2016. I forslaget til nasjonal transportplan (presentert 29.02.16) stopper dobbeltsporet på Vestfoldbanen i Tønsberg. Videre utbygging mot Larvik er ikke nevnt i planen, som beskriver samferdselssatsingen fram mot 2029.

11 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Formål og utnyttelse Forslag til utbyggingsmønster og utnyttelse er vist på vedlagte illustrasjoner. Hotellet foreslås lagt inntil Torpveien. Bygningen på illustrasjonene har en grunnfalte på ca. 2500 m2 (BRA), og et samlet areal på (4 etasjer) på ca. 10.000 m2 (BRA), tilsvarende ca. 250 300 rom fordelt på hotellrom og hybler. Parkeringsarealene foreslås tilrettelagt for ca. 1500 biler. Ønsket formål er: Hotell/hybler Parkering Trafikkareal I tillegg til de nevnte formålene kommer nødvendige buffersoner m.v. Plassering av hotellet innenfor planområdet og organisering av parkeringsplassen vil bli vurdert nærmere i planarbeidet. Hotellet er planlagt tilrettelagt for studentboliger (hybler). 3.2 Alternativer I Forskrift om konsekvensutredning 7 3. ledd står det: Konsekvensutredningen skal redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering. Anbefalt alternativ skal begrunnes. Hotell og parkeringsplasser må planlegges med god tilknytning til terminalområdet. Alternative plasseringer av terminalområdet er vurdert av Sandefjord Lufthavn AS. Slik det fremgår av Helhetsplan for TORP (10.09.14), har styret besluttet en videre utvikling av lufthavnen på vestsiden. På vestsiden av lufthavnen er det på kommuneplanen ikke avsatt nye arealer for flyplasstilknyttet virksomhet. Utvikling av næringsområder øst for rullebanen vil kreve betydelige investeringer i infrastruktur, og en realisering av disse arealene vil henge sammen med en eventuell ny jernbane. Utbygging av dobbeltspor fra Tønsberg og videre mot Larvik er for øvrig ikke nevnt i forslaget til nasjonal transportplan. Torp næringsutvikling AS legger dagens plassering av terminalområdet til grunn for planleggingen. Jfr. de opplysningene som fremkommer av Helhetsplan for TORP er det lagt til grunn en årlig trafikkvekst for passasjerer på 3,5 % (referansealternativet) frem til 2026. Prognosene er usikre. Samlet parkeringskapasitet i dag er oppgitt til ca. 4200. Årlig er det ca. 1,85 mill passasjerer (2013) som reiser via lufthavnen. Av helhetsplanen er det i 2023 (fase 1) forventet en vekst til ca. 2,5 mill passasjerer. Helhetsplanen viser en mulig utbygging (p hus) m.v. innenfor nåværende arealer. I kalkylen er det forutsatt etablering av fjernparkering øst for rullebanen. Areal som i dag er avsatt til lufthavn på kommuneplanen eies av Sandefjord Lufthavn AS, og en alternativ lokalisering innenfor disse arealene er dermed ikke aktuelt for Torp næringsutvikling AS. Foreslått arealbruk jfr. kapittel 3.1 utredes opp mot 0 alternativet. 0 - alternativet er den situasjonen en kan tenke seg eller fremskrive, dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Det betyr at området kan utnyttes innenfor dagens begrensning i kommuneplanen, det vil si som LNF område, og at utbyggingen ikke gjennomføres.

4 PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Jfr. forskrift om konsekvensutredning (01.01.15) 5 skal det i forslaget til planprogram redegjøres for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Listen med utredningstemaer i Forskriftens vedlegg IV gir et utgangspunkt for vurdering av hvilke temaer som skal utredes. Det skal beskrives hvilke fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Følgende temaer forutsettes utredet: 4.1 Landskap og estetikk Jfr. Pbl. 12 7 kan det knyttes bestemmelser om estetisk utforming til alle typer arealer i reguleringsplaner. Jfr. også tidligere 74 nr. 2 estetikkparagrafen og rundskriv H 7/97. Området er på kommuneplanens temakart registret med landskapsverdi C. Estetikk er omtalt i de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanen ( 1.6.1): Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, utformes i samspill med omgivelsenes karakter, naturgitte forhold på stedet, og kulturlandskapet. Bebyggelsen skal underordne seg området topografiske særpreg, ha en helhetlig form-, farge- og volumoppbygging, og fremme gode utearealer. Tiltakets virkning på det overordnede landskapet illustreres. 4.2 Landbruksfaglig vurdering Når en plan berører eller grenser til LNF område skal planforslaget belyses gjennom en landbruksfaglig vurdering. Kommunen skal påse at landbruksinteressene blir ivaretatt i samsvar med lovverket jfr. Jordlovens 3. Det vises videre til retningslinjer som er gitt av Fylkesmannen i Vestfold for landbruksfaglige utredninger jfr. jord- og skogloven. Det utarbeides en landbruksfaglig vurdering. 4.3 Naturmangfold Det vises til naturmangfoldsloven (01.07.09). Jfr. de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanen ( 1.6.3) skal hensynet til naturmangfold vurderes i henhold til naturmangfoldsloven 7-12. Det er ikke områder som er vernet etter naturmangfoldsloven innenfor planområdet eller registrert spesielle naturverdier. Over den vestre delen av området er det registrert en trekkrute (verdi C). Planforslaget vurderes i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven, jfr. 7, 8 og 12. Kunnskapsgrunnlaget skal beskrives, og det skal gis konkrete anbefalinger til hensyn, tiltak eller krav til oppfølging m.v. Planforslaget vurderes i henhold til naturmangfoldsloven 7, 8 og 12. 4.4 Friluftsliv Jfr. St. melding nr. 26 skal områder av verdi for friluftslivet sikres med tanke på miljøvennlig ferdsel og opphold. Området er ikke avmerket med hensynssone for friluftsliv jfr. kommuneplanen (kap. 5.1.3), og det er heller ikke registrert andre friluftsinteresser utover skogen (rekreasjonsverdi C). Skogsbilveien som krysser området blir i dag brukt som forbindelse mellom Torpveien og 12

13 Feensveien. Fortsatt muligheten for allmenn ferdsel vil bli vurdert i forbindelse med planarbeidet. Temaet utredes ikke videre. 4.5 Kulturminner I henhold til kommunens temakart er det ikke registret fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Eventuelt krav til registreringer av automatisk fredete kulturminner jfr. Kulturminnelovens 9 avklares i forbindelse med forhåndsvarselet. 4.6 Trafikk Sandefjord kommune skal sette i gang med en trafikkanalyse for Fokserød-, Kullerød og Torpområdet. I utkast til tilbudsinnbydelse (27.04.15) fremgår blant annet følgende: Gjeldende kommuneplan for Sandefjord muliggjør flere tiltak som forventes å generere mer trafikk i området (nye næringsarealer, utvidelse av eksisterende næringsvirksomheter, nytt pukkverk). I tillegg er utviklingen på Torp lufthavn viktig fordi all vegtrafikk til/fra lufthavnen går gjennom det aktuelle området. På sikt skal også muligheten for å omdisponere et stort areal øst for dagens lufthavn til næringsformål vurderes. Det er nå ønskelig å få gjennomført en helhetlig vurdering av trafikksystemet i det ovennevnte området, sett i lys av forventet framtidig utvikling. Et viktig element i trafikkanalysen blir å etablere en trafikkmodell som omfavner hele det aktuelle trafikksystemet. Ved hjelp av trafikkmodellen ønskes sannsynlig framtidig trafikkutvikling med reisemiddelfordeling beregnet for flere definerte utviklingsscenarier. Trafikkanalysen er et samarbeidsprosjekt mellom Sandefjord kommune og Statens vegvesen. Når det gjelder forholdet knyttet til trafikkvurderinger på overordnet vegsystem legges det til grunn at den nevnte trafikkanalysen vil kunne benyttes. Planlagt gang- og sykkelvei mellom Torpveien og Feensveien vil også kunne bli et tema. Området planlegges med etablering av ny adkomst (rundkjøring) direkte fra Torpveien. Trafikksikker kryssing for gang- og sykkel blir et viktig tema. Ut fra forventet trafikkgenerering fra tiltaket gjøres det en vurdering av tiltakets konsekvenser for vegsystemet i området med tanke på kapasitet og trafikksikkerhet. 4.7 Vann, avløp og overvann Jfr. kommuneplanens 1.4 punkt a skal utbygging ikke finne sted før kapasitet på blant annet tekniske anlegg som vann-, avløps- og overvannsanlegg er ivaretatt. Rekkefølgekravet skal legges til grunn ved utarbeiding av reguleringsplaner. Kapasitet på vann og avløp og løsninger for håndtering av overvann utredes.

14 4.8 Barn og unge Jfr. Pbl. 2 (formålsparagrafen) skal det ved planlegging legges spesielt vekt på å sikre barn gode oppvekstvilkår. Ref. også RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (20.09.95). Det er ikke registrert at området er i bruk av barn- og unge i dag. Området har heller ikke en slik beliggenhet eller arealbruk at dette er naturlig. Planforslaget vil heller ikke inneholde formål som gjøre at det er spesielt aktuelt for barn og unge å bruke området i fremtiden. Med henvising til eksisterende og planlagt bruk anses det ikke som relevant med videre utredning av temaet barn og unge. Trafikksikkerhet knyttet til tilgrensende gang- og sykkelvei er relevant og utredes under temaet trafikk (kap. 4.5). Temaet utredes ikke videre. 4.9 Energi Jfr. kommuneplanens 1.3 punkt a skal nybygg større enn 500 m2 (BRA) innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme kunne kobles til fjernvarmenettet. Torp ligger utenfor konsesjonsområdet. Jfr. 1.3 punkt b skal energiforsyning og bruk av alternative fornybare energikilder/løsninger skje til enhver tids gjeldende teknisk forskrift. Alternative fornybare energikilder/løsinger utredes. 4.10 RISIKO OG SÅRBARHET I de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanen 1.8 (a) er det vist til Pbl. 4 3 hvor det stilles krav til ROS analyser. 4.10.1 ROS - analyse Det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse jfr. krav i NS5814 og rundskriv fra DSB (Kartlegging av risiko og sårbarhet 2010). 4.10.2 Forurensning Forurensningsforskriftens kapittel 2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid kommer til anvendelse ved terrenginngrep, der det er mistanke om forurenset grunn. Tiltakshaver har etter 2 4 en utredningsplikt. Påvises grunnforurensning, må nødvendige tiltak settes i verk jfr. paragrafene i kapittel 2. Området brukes til jord og skogbruk, og det antas ikke behov for nærmere undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Temaet utredes ikke videre. 4.10.3 Støy Retningslinje T-1442/2012 (retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Det vises videre til Miljødirektoratets veileder. Rød og gul støysone beregnes. I den røde sonen bør støyfølsom bebyggelse unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Jfr. de utfyllende bestemmelsene 5.1.1 er gule og røde støysoner i hht T 1442 for flyplass, veg og jernbane og skytebaner vist på hensynssonekart. I de utfyllende bestemmelsene (retningslinje) heter det: Der støysoner fra ulike støykilder overlapper skal notat datert 5. januar (Rieber Prosjekt AS), legges til grunn ved den støyfaglige utredningen. Det aktuelle planarbeidet ligger i gul støysone fra flyplassen. Det beregnes støysoner i henhold til T 1442 og behovet for støytiltak beskrives. 4.10.4 Geoteknikk Det vises til retningslinje fra NVE (1 2008) for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (sist revidert 5. mars 2009), TEK 10 og geoteknisk veileder om utredning av områdestabilitet i områder med kvikkleire og andre jordarter med tilsvarende egenskaper. Av de utfyllende bestemmelsene 5.1.3 b fremgår det at det skal foreligge dokumentasjon på at den geotekniske stabiliteten i området som helhet er tilstrekkelig, herunder muligheten for at området kan inngå i et skred som utløses i naboarealene. Det vises til NVE sine retningslinjer nr 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar (sist revidert 22.05.12). Jfr. kommunens temakart er det ikke registrert kvikkleireforekomster innenfor planområdet. Den geotekniske utredningen skal avklare følgende forhold: 1. Identifisere fareutsatt areal (utstrekning på faresonen avmerkes på kartet). 2. Analysere skredfaren/stabiliteten i faresonen (faregradevaluering og stabilitetsanalyser). Utredningen skal inneholde områdestabilitet og lokalstabilitet. 3. Vurdere og eventuell utredning av alternative løsninger for å redusere faren for skred m.m., inkludert stabilitet i anleggsperioden. 4.11 Metode I forskrift om konsekvensutreding 7 2. ledd heter det: Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Hva som anses som anerkjent metodikk er omtalt i veilederen Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data, utarbeidet av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (08.07.15). For flere av fagtemaene er det i den nevnte veilederen vist til håndbok V712 Konsekvensanalyser utarbeidet av Statens vegvesen. Metodikken vil variere fra tema til tema avhengig av problemstilling, og er nærmere omtalt i kapittel 4 Problemstillinger og utredningsbehov. Den faglige metodebruken vil bli dokumentert i temarapportene. Konsekvensene for hvert enkelt utredningstema vil bli vurdert opp mot 0 alternativet, som vil bli situasjonen hvis området blir liggende som LNF - område. Av sammenstillingen vil det fremgå hva som er vektlagt som grunnlag for endelig planforslag. Det forutsettes ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av prissatte og ikke prissatte konsekvenser jfr. håndbok V712. 15

16 5 OPPSUMMERING AV TEMAUTREDNINGER Oppsummering av de viktigste temautredningene: Utredningstema Landskap og estetikk Landbruk Naturmangfold Kulturminner Trafikk Vann, avløp og overvann Energi ROS - analyse Støy Geoteknikk Vurderinger som skal gjøres Tiltakets virkning på det overordnede landskapet illustreres. Det utarbeides en landbruksfaglig vurdering. Planforslaget vurderes i henhold til naturmangfoldsloven. Eventuelt krav til registreringer avklares i forhåndsvarselet. Ut fra forventet turproduksjon gjøres det en analyse av tiltakets konsekvenser for vegsystemet og trafikksikkerhet. Etablering av ny adkomst og kryssing for gang- og sykkeltrafikk utredes spesielt. Kapasiteten på vann og avløp og løsninger for håndtering av overvann utredes. Alternative fornybare energikilder/løsinger utredes. Det utarbeides en ROS analyse i henhold til NS5814 og rundskriv fra DSB. Det beregnes støysoner i henhold til T 1442. Behovet for støytiltak på ny bebyggelse beskrives. Den geotekniske utredningen skal avklare følgende forhold: 1. Identifisere fareutsatt areal. 2. Analysere skredfare/stabilitet. Utredningen skal inneholde områdestabilitet og lokalstabilitet. 3. Utrede alternative løsninger/tiltak for å redusere skredfaren. Utredningene må avklare om det er behov for avbøtende tiltak i forbindelse med gjennomføringen av planen. I tillegg skal det avklares om det er behov for undersøkelser og tiltak, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. Konsekvensutredningen skal inneholde oppsummering og sammenstilling av virkningene. Konsekvensutredningen skal inneholde forslagsstillers anbefaling, og vurdere behovet for eventuelle nærmere undersøkelser før gjennomføring. Metodene som blir benyttet for utredning av de ulike temaene beskrives der dette er relevant.

17 6 PLANPROSESS OG GJENNOMFØRING Behandling og fastsetting av planprogram For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jfr. Pbl. 4 1 1. ledd), skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsling av planoppstart jfr. Pbl. 4 1 2. ledd (minimum 6 uker). Kommunen fastsetter planprogrammet. Planforslag og konsekvensutredning Reguleringsplanen vil bli utarbeidet som detaljregulering i henhold til Pbl. 12 3. Oppstart av reguleringsplanarbeidet varsles i henhold til 12 8. Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Samråd, informasjon og deltagelse i planprosess Medvirkning og kontakt med næringsdrivende og beboerne i området vil bli ivaretatt i planprosessen med muligheter for innspill gjennom høringsperiodene. Etter 1. gangsbehandling overtar formelt kommunen planen. Kommunen skal vurdere behovet for, og hvis nødvendig, gjennomføre et offentlig møte om saken før planprogrammet fastsettes.

18 7 ILLUSTRASJONER 7.1 3D - perspektiv sett øst 7.2 Illustrasjonsplan