Kommunalt planarbeid i tilknytning til

Like dokumenter
Regional og kommunal planstrategi

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Fysioterapeuter i folkehelsearbeidet Fysioterapikongressen Dine egne erfaringer (1) Dine egne erfaringer (2)

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Kulturminneplaner - muligheter

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Plansystemet etter ny planlov

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Fysioterapeuter i folkehelsearbeidet Turnuskurs høsten 2017

Hvilke bidrag kan dere som nyutdannede fysioterapeuter gi i folkehelsearbeidet?

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Soria Moria-erklæringen

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

1 Om Kommuneplanens arealdel

Koblingen folkehelse planlegging

UU og Ny Plan- og bygningslov

Koblingen folkehelse planlegging

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Folkehelsedagane

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Littebittegrann om Bærum

Kommuneplanens samfunnsdel og UU et spørsmål om kunnskap, holdning og innretning?

Kommunal planstrategi Forslag

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Regional planstrategi - innhold og prosess

Folkehelse i byplanlegging

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Fra kommuneplanens samfunnsdel til økonomiplan Gardermoen september 2017

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur

Hvordan skape meir folkehelse?

Samfunnsplan Porsanger kommune

Kommunal planstrategi

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Regional og kommunal planstrategi

Kommuneplan for Modum

Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

LEV VEL Folkehelsesatsing i Malvik kommune

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Konferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

RISØR KOMMUNE Rådmannen

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET

Meld.St. 15 ( ) en kvalitetsreform for eldre

Transkript:

Kommunalt planarbeid i tilknytning til Leve hele livet Tom Olav Stavseth / Anders Aasheim Dialogmøter august og september 2019

Innhold Hvorfor skal kommunene ha planer? Om en fireårig plansyklus i kommunen Hvorfor anbefaler Fylkesmannen at kommunen bør ha en helhetlig helse- og omsorgsplan? Hva er lurt å huske når kommunen lager en helhetlig helse- og omsorgsplan? Hvordan henger kommuneplanens samfunnsdel sammen med planer i helse- og omsorgssektoren? Hva betyr folkehelseloven for kommunens arbeid med Leve hele livet? Hvordan kan Leve hele livet finne sin plass i kommunens planarbeid? 2

Poenget med planarbeid er demokrati «God planlegging skaper forutsigbarhet og bidrar til mer demokrati. Det er betydelig svikt og alvorlige mangler i sentrale plandokumenter i de aller fleste av kommunene i Troms. Fylkesmannen har over år påpekt dette overfor kommunene, uten at situasjonen har bedret seg i tilstrekkelig grad. Situasjonen i Troms, der de aller fleste av fylkets kommuner ikke er i stand til å utarbeide/rullere sentrale plandokumenter i tråd med forutsetningen i gjeldende lovverk, utgjør en betydelig demokratisk utfordring.» Kilde: Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Troms (2016) 3

ABC Nyheter 04.09.19 4

Plan- og bygningsloven - formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 5

Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging 2019 Utdrag fra kap. 4: Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve Boliger, næringsvirksomhet, arbeidsplasser og tjenestetilbud lokaliseres i eller tett på sentrum, med god tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange. Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen gjennom krav til boligstørrelse og nærområder, og ved å regulere nok boligtomter. Kommunene planlegger for et tilbud av tilrettelagte boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunene planlegger aktivt for å motvirke og forebygge levekårsutfordringer og bidrar til utjevning av sosiale forskjeller. Kommunene legger universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse og ivaretar folkehelsehensyn i planleggingen. Kommuner og fylkeskommuner har en aktiv og helhetlig tilnærming til utvikling av aldersvennlige kommuner og fylker. Kommunene legger vekt på å ivareta byrom og infrastruktur med stier og turveger og legger til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle. Kommunene ivaretar aktivt gode vilkår for god psykisk og fysisk helse i planleggingen. Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning Foto: Helse- og omsorgsdepartementet 6

Hva er kommuneplanens samfunnsdel? «vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Kilde: Veileder fra KMD: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/kommuneplanprosessen-samfunnsdelen/id679401/

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV Kortfattet om sentrale samfunnsforhold (ulike sektorer): Status Utfordringer Veivalg vise ønsket retning PLAN, BYGG OG TEKNISK OPPVEKST OG UTDANNING HELHETLIG HELSE- OG OMSORGSPLAN - Utdyping - Presisering - Detaljering - Prioritering S e k t o r p l a n e r / k o m m u n e d e l p l a n e r 8

4 års syklus i planleggingen i kommunene PP PP Kommunevalg 2019 Oversikt over helsetilstanden - og andre faktagrunnlag Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Sektorplaner etter behov utdyping av samfunnsdel og arealdel Handlingsdel Økonomiplan 9

Hva sier folkehelseloven? Tre sentrale paragrafer 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

Et kart over folkehelsearbeidet Skole Teknisk Barnehage Kommunestyret / rådmannen Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor FRISK- LIVS- SENTRAL Folkehelseloven pålegger alle sektorer i kommunen å tenke: «Hvordan legger vi grunnlag for god helse i befolkningen?»

Mål og satsingsområder for Leve hele livet Et aldersvennlig Norge Aktivitet og fellesskap Mat og måltider Helsehjelp Sammenheng i tjenestene «Reformen er særlig rettet mot helse- og omsorgssektoren, men alle sektorer må bidra for å skape et mer aldersvennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og selvstendige.» 12

EKSEMPEL 1: Innsats fra kultursektor Bibliotek Den kulturelle spaserstokken Frivilligsentral Friluftsliv og naturopplevelse nærmiljøanlegg (gapahuker, stier, turveier, fiskeplasser, skilting og merking, kart) Samarbeid med frivillig kulturliv (historielag, idrettslag, revymiljø, musikkmiljø ) Annet som er mulig i din kommune? 13

EKSEMPEL 2: Innsats fra teknisk sektor: Gåstrategi i Kristiansand (2013) TILTAK VEDLIKEHOLD SNØBRØYTING, STRØING DEPONERING AV SNØ BORT FRA GANGAREALER VEDLIKEHOLD AV FORTAU FLERE SØPPELKASSER LANGS VEIENE FYSISK UTFORMING FORTAU: AT DE FINNES, AT DE GJØRES BREDERE, OG AT FORTAUSKANTENE ER SENKET UTFORMING AV TRAPPER OG REKKVERK FLERE BENKER FOR HVILE BEDRE BELYSNING, SÆRLIG VED FOTGJENGERFELT BEDRE MERKING AV FOTGJENGERFELT TRAFIKANTGRUPPER SKILLE FOTGJENGERE OG SYKLISTER ADSKILTE GANG- OG SYKKELVEIER BILTRAFIKK BORT FRA FOTGJENGEROMRÅDENE LAVERE FARTSGRENSER PÅ BILTRAFIKKEN I DE SENTRALE OMRÅDENE OVERORDNET PLANLEGGING/ KOLLEKTIVTRANSPORT BEDRING AV KOLLEKTIVTILBUD FOR Å NÅ ATTRAKTIVE TUROMRÅDER PLANLEGGING FOR Å REDUSERE AVSTANDER MELLOM MÅLPUNKTER ANSVARLIG KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, PRIVATE KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, FYLKESKOMMUNEN

Argumenter for en gåstrategi i kommunen Nytt: Kunnskapsgrunnlag for gåstrategier Transportøkonomisk institutt (juni 2019) Gammelt: «Mist for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.» Søren Kierkegaard (1813-1855)

LEVE HELE LIVET - KONKRET: Dette gjør vi i vår kommune i de ulike sektorene: Kultur: 1) 2) Teknisk/plan: 1) 2) Helse og omsorg: 1) 2) Oppvekst og utdanning: 1) 2) Næring: 1) 2) Samarbeid med frivillig sektor: 1) 2) Samarbeid med andre offentlige aktører: 1) 2) osv. osv. Innsatsområder: Et aldersvennlig Norge Aktivitet og fellesskap Mat og måltider Helsehjelp Sammenheng i tjenestene Totalt sett: SKJERPE OPPMERKSOMHETEN PÅ ELDRES HELSE OG LEVEKÅR 16

Stortingsmeldingen om Leve hele livet hva krever den av planarbeid i kommunene? «.kommunene kan utforme og gjennomføre tiltakene i Leve hele livet lokalt, og deretter innarbeide dem i sitt planverk og sette reformen ut i livet. ( ) Planverk betyr i kommunal sammenheng først og fremst kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan, som skal revideres årlig og som gjelder for fire år, og eventuelt en kommunedelplan for de som har egen delplan for helse og omsorg. Spørsmålet om aldersvennlige kommuner bør eventuelt drøftes i den kommunale planstrategien for eksempel etter neste kommunevalg, og bli en prioritert sak i arbeidet med kommuneplan» Meld. St. 15 (2017 2018) s. 168 17

Hvordan bør kommunen planlegge i helse- og omsorgssektoren? Slik? Plan for habilitering og rehabilitering Fysioterapiplan Strategisk kompetanseplan Eldreplan Plan for rus og psykisk helse Demensplan Plan for tjenester til utviklingshemmede Smittevernplan Kreftplan Eller slik? Helhetlig helse- og omsorgsplan 18

Hva er lurt å huske når kommunen lager en helhetlig helse- og omsorgsplan? (ikke fullstendig liste, men noen tips) Ta i bruk den planfaglige kompetansen i kommunen Planen må være forståelig for ikke-helsepersonell og kommunestyrepolitikere Lag en skikkelig faktabeskrivelse: Demografi, helsestatus, status for tjenester, annet Beskriv alle tjenestene kommunen skal tilby, inkl. tverrfaglige tjenester Beskriv hvilke ressurser som trengs (penger, personell, kompetanse, lokaler, utstyr ) Har dere penger til alt? Hvis ikke skriv planen slik at politikerne ser hva de har å prioritere blant Husk koblingen til handlingsdel og økonomiplan vis når det skal gjøres og hva det vil koste 19

Hvis en kommune lager en kommunedelplan må planprosessen oppfylle faste formkrav Høring: Planforslag skal sendes til uttalelse til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget. Medvirkning: Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Kilde: Plan- og bygningsloven 20

Ressursportalen Datagrunnlag til nytte i planlegging lag dine egne oversikter Veiledende tekster om planlegging www.ressursportal.no/ «Her finnes informasjon som vil være av relevans for støtteapparat og kommuner i analyse og planlegging av Leve hele livet.» 21

Hvordan kan kommunen ivareta Leve hele livet i planleggingen? I den vanlige planleggingen På overordnet nivå På sektornivå 22

Hvordan kan kommunen ivareta Leve hele livet i planleggingen? I oversikt over helsetilstanden og andre faktagrunnlag I kommunal planstrategi I kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens arealdel For helse- og omsorgssektoren: I en helhetlig helse- og omsorgsplan I andre relevante sektorplaner I handlingsdel / økonomiplan til aktuelle planer 23