Eidsvoll kommune Rådmannen Deres ref: Vår ref.: Dato: Saksbehandler: 2013/263/LLU 08.11.2013 Formannskapet Svar på spørsmål til rådmannens grunnlagsdokument til Budsjett 2014. Handlingsplan 2014-2017 Spørsmål fra FrP: 1. Hvor mye utgjør 1% reduksjon av avsetningen til pensjon fra 20,5 til 19,5-18,5 og 17,5%? Beregnet sats for pensjonspremie KLP Fellesordningen er 19,92 % eks arbeidstakers andel. For å sikre at budsjettert pensjon er på nivå med beregnet pensjon KLP, er det brukt en pensjonspremiesats på 20,5 %. Nedenstående oversikt viser endring i pensjonsavsetning ved redusert sats pensjonspremie i KLPs ordninger: - 1 % - 2 % - 3 % Fellesordningen 20,5 % -3 894 248-7 788 495-11 682 743 Sykepleier 21,5 % -323 452-646 904-970 357 Folkevalgte 45,5 % -8 338-16 677-25 015 Sum ordninger KLP -4 226 038-8 452 077-12 678 115 2. Når går pensjonsavtalen med KLP ut, med tanke på ny anbudsinnhentelse? Gjeldende avtale med KLP er inne i sitt fjerde og siste år i 2013. I løpet av 2013 har de øvrige aktørene som tilbyr tjenestepensjon til norske kommunen avviklet dette tilbudet. Det betyr at dersom kommunen ikke skal benytte seg av KLP vil alternativet være å etablere pensjonskasse i egenregi, alene eller sammen med andre. Det er ikke foretatt en utredning av dette spørsmålet i 2013 og medlemskapet i KLP opprettholdes inntil videre. 3. Hva koster en arbeidstaker med en lønn på et snitt med kr 400.000 i stipulert årslønn. Arbeidsgiveravgift, feriepenger, arbeidsgiverandel av pensjon. Beregningen har tatt utgangspunkt i pensjonspremie KLP Fellesordningen. Sum lønn inklusive sosiale utgifter er kr 558 000 for en arbeidstaker som har en årslønn på kr 400 000.
Lønn inkl sosiale utgifter Beløp Lønn 400 000 Feriepengepåslag årslønn 1,40 % 5 600 Pensjon 20,50 % 83 148 Arbeidsgiveravgift 14,10 % 68 913 Sum lønn inkl sosiale utgifter 557 661 4. Hvor mye har kommunen tapt i kroner på grunn av korttidssykefravær (inntil 16 dager) antall sykemeldinger ganget med snittlønn? Rapport fra NLP for 2012 viser totalt 3092 sykefraværsdager i intervall 1 16 dager. Gjennomsnittlig dagslønn kr 2 010,-. Dette en gir lønnsutbetaling på kr 6 214 920,-. Spørsmål fra H: 5. LÆRINGSSENTERET Det ønskes opplyst hvor mange elever som får tilbud der, og en vurdering av hva som evt. vil kunne skje med elevene og deres tilbud dersom Læringssenteret legges ned. Det samme gjelder de ansatte. Det ønskes vurdert om de midlene som da vil tilbakeføres den enkelte skole vil kunne føre til et bredere tilbud til flere elever på disse skolene, eller om dette ikke vil ha noen innvirkning (altså nytteeffekt for flere elever). Herunder også om dette vil føre til noen større fleksibilitet i lærerstillinger ved den enkelte skole, da midler vil bli ført tilbake. Dette også på bakgrunn av den innsparing som handlingsplanen nå legger opp til. Samtidig ønskes det opplyst om hvor stor innsparing det vil kunne gi å legge ned Læringssenteret. Høsten 2013 er det 24 plasser. De fleste elevene har plass på ELS 1 dag pr uke, mens enkelte elever har plass 2 dager pr uke. På det meste er det 6 elever og 3 lærere der pr dag. Ved en eventuell nedleggelse av ELS vil elevene som i dag har plass der bli ivaretatt på sine nærskoler, henholdsvis FUSK, RUSK og VUSK. Elever som har plass på ELS er i hovedsak elever som sliter med motivasjon og tro på egen mestring, og som tidligere har hatt høyt skolefravær. Høy lærertetthet gir mulighet for tett oppfølging, og har ført til at fraværet hos disse elevene har blitt kraftig redusert. I tillegg er det tillagt betydning at ELS er lokalisert utenfor ordinær skole. Høyt skolefravær i grunnskolen kan ha negative samfunnsvirkninger på lang sikt i form av økt frafall i videregående opplæring og økte sosiale utgifter. Det vises til sak «Evaluering av ELS» 1.3.11. Ved en nedleggelse av ELS vil midlene bli tilbakeført til skolene. I dag benyttes til sammen 2,4 lærerstillinger til ELS, og disse vil kunne ivareta flere elever på disse skolene. Elever med de største oppfølgingsbehovene vil kunne få et dårligere tilbud, mens de elevene med middels store oppfølgingsbehov vil kunne få et bedre tilbud. Likevel vil skolene gi en opplæring som fyller lovkravene i opplæringsloven. Det antas at en tilbakeføring vil kunne gi økt fleksibilitet i ressursutnyttelsen ved den enkelte ungdomsskole. Ved nedleggelse av ELS, uten tilbakeføring av midler til den enkelte ungdomsskole, vil det kunne gi en innsparing på 2,4 stillinger. Helårsvirkningen av dette er 1,5 mill. For budsjettåret 2014 vil det være mulig å gjennomføre en innsparing fra 01.08.14, noe som tilsier ca 625 000,-. 2
6. ORGANISASJON Det etterspørres et organisasjonskart og en oversikt over antall virksomheter i kommunen. Samtidig ønskes det vurdert hvordan man eventuelt kunne tenkt seg nedleggelse av kultur som egen virksomhet, og eventuelt andre aktuelle sammenslåinger av virksomheter der dette vil kunne være naturlig. Hva er besparelsen og mulighetene her? Organisasjonskartet til Eidsvoll kommune ligger tilgjengelig på kommunens hjemmesider og legges også ved svarene her. En vurdering av konsekvenser ved endringer i virksomhetsstrukturen er for omfattende til å kunne besvares på betryggende måte innen den tiden som er avsatt spørsmål vedrørende budsjett og handlingsplan. BDO gjennomførte i 2013 en evaluering av Eidsvoll-modellen. Denne rapporten er lagt frem for politiske organer og rådmannen legger rapporten til grunn for det videre arbeidet med å utvikle organisasjonen. 7. BIBLIOTEK Hva er besparelsen og hva vurderer administrasjonen at vil være effekten av å ha kun ett bibliotek i kommunen? Effekten av å ha kun ett bibliotek vil være en økonomisk besparelse. Konsekvenser og effekter ved nedleggelse av Råholt filial ble gjort rede for i grunnlagsdokumentet for budsjett 2013. Dersom Råholt filial avvikles så er dette anslått at vil redusere utgiftene med kr. 0,6 mill. 8. LØYPEKJØRING Hvordan utføres dette i kommunen? Dersom det er kommunalt ansatte som gjør dette, og som i tillegg innehar en jobb et annet sted i kommunen, går denne kjøringen utover det kommunale arbeidet? (pga. ukurante arbeidstider etc. som gjør at ansatte ikke kan jobbe som «vanlig» i vinterhalvåret hvor løyper kjøres, har krav på fri etc.). Hva er totalbeløpet kommunen bruker til løypekjøring? (inkludert utstyr) Eidsvoll kommune har en løypemaskin og 2 snøscootere som kontinuerlig sysselsetter 3 kommunalt ansatte i en 3 måneders periode. Mannskaper utgjør 500.000 og driftsutgifter 150.000. Skiløypene blir kjørt opp i ordinær arbeidstid. I tillegg kjøres det i helgene, dersom det har kommet snø, i Gullverket. Vaktordning (helg): En ansatt har helgevakt. Vakten kompenseres med 5 timer ordinær timelønn som utbetales og 7,5 timer avspasering. I tillegg støttes "Hurdal Hele året" sin skiløypekjøring med kr 50.000 i 2013 og tilsvarende beløp er foreslått for 2014. 9. BOA 3
På budsjettkonferansen ble det opplyst at «dersom man senker budsjettposten til BOA så vil dette medføre økte kostnader på andre tjenester». Det bes om en noe mer utdypende redegjørelse på dette punktet. BOA har 9,3 årsverk og er ansvarlig for aktivitet- og dagtilbud til 35 brukere + ca 20 brukere (barn) av sanseavdelingen og administrerer 43 varige tilrettelagte arbeidsplasser, samt oppmuntringslønn for tilrettelagte arbeidsplasser i ordinære virksomheter. De fleste av brukerne er ressurskrevende brukere med omfattende tjenestebehov. De trenger tett bemanning. Noen har vedtak på 1-1 oppfølging. Flere av brukerne er på BOA 5 dager pr uke. Dersom aktivitetstilbudet på BOA reduseres/legges ned trenger allikevel disse brukerne tett bemanning der de oppholder seg, da i boligen sin. Pr i dag har ikke de bemannede boligene ressurser på dagtid for å ha brukerne hjemme. De ulike boligene (Avd. Bolig) må bemannes opp for å kunne ivareta omsorg og aktivitet rundt brukeren. Det er også noen brukere som bor i egne leiligheter med ambulerende miljøtjeneste (Avd. Miljøtjeneste). Også her vil behovet for oppfølging øke betydelig. Flere vil da måtte trenge besøk opp til flere ganger daglig, fordi de trenger tett bemanning rundt seg, dette ivaretas i dag av personalet på BOA. De vil ikke mestre å være en hel dag hjemme alene eller på andre aktiviteter alene uten bemanning. En tredje brukergruppe som blir påvirket er de som bor hjemme hos foreldre og bruker BOA og avlastningen. De vil ved en reduksjon i dagtilbudet trenge økt avlastning (Avd, Avlastning) pga økte tyngede omsorgsoppgaver for foreldrene. BOA er en kostnadseffektiv tjeneste da flere brukere med omfattende tjenestebehov samles på ett sted, på denne måten kan personalressursene utnyttes optimalt. En reduksjon her vil medføre økte kostnader både i Avd. Bolig, Avd. Avlastning og Avd Miljøtjeneste. Kommunen har plikt til å gi psykisk utviklingshemmede et tilfredsstillende dag- og aktivitetstilbud. Det er ikke lovpålagt i nåværende form, slik Eidsvoll kommune har organisert, men kommunen skal: «.sikre nødvendig tilbud av tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons og mestringsevne og deltakelse» (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, pnkt 5). I dette ligger også å dekke sosiale behov. BOA yter disse tjenestene på en kostnadseffektiv måte. Å aktivisere brukergruppen individuelt eller i andre gruppealternativer for å dekke sosiale behov vil medføre betydelig økte kostander til personalressurser. En kan også forvente at vi vil se en forverring i forhold til funksjonsnivå for flere av brukere, dersom de mister BOA og den tryggheten og forutsigbarheten BOA gir dem. Dette er en kjent problemstilling rundt psykisk utviklingshemmede. Ved en eventuell nedleggelse av BOA må nye ordninger og tilbud vurderes individuelt opp mot det enkelte vedtak og hva som er nødvendig av bemanning i den aktuelle boligen. En slik vurdering vil kreve mer tid å besvare eksakt, men det er grunn til å anta at Avd Bolig må styrkes med minimum sju årsverk og Avd Miljøtjeneste og Avd Avlastning må styrkes med to årsverk hver. I tillegg til dette vil vi miste inntektene fra BOA butikken og vedsalget. 4
10.MILJØARBEIDERE VED SKOLENE Det bes om en redegjørelse for hvorvidt det er ansatt miljøarbeidere ved skolene, og i hvilket omfang. På hvilken måte jobber eventuelt disse mot elevene, og hvilken nytteeffekt har evt. skolene av dette. Det er ansatt miljøarbeidere eller sosialpedagoger på de største skolene. På de skolene som ikke har miljøarbeidere er det eksempelvis «Miljørom» eller baser for spesialundervisning, hvor spesialpedagogene også ivaretar noen av funksjonene til en miljøarbeider. Felles for begge løsningene er at det jobbes med elevenes læringsmiljø, hvor miljøterapeuten er samtalepartner for enkeltelever, enkeltgrupper og som samarbeidspartner for lærerne. Skolene som har miljøterapeuter rapporterer at de har stor nytteeffekt av disse stillingene. Spørsmål fra SV: 11.Deflator: Skal være regulert opp til 3,5% i den nye regjeringas innstilling til statsbudsjett. Om vi har forstått dette riktig, vil det i så fall bli reflektert inn i justert grunnlagsdokument, og hvilke konsekvenser vil det få? Den nye regjeringen har i sin tilleggsproposisjon oppjustert anslaget for den kommunale deflatoren fra 3,0 % til 3,1 %. I tillegg er det også lagt inn flere andre forslag fra ny regjering som vil påvirke kommunens inntekter og tjenestetilbud. Budsjettinnstillinger fra Stortingets fagkomiteer behandles senest 15. desember. Dette er etter at Handlingsplan 2014-2017 er vedtatt i kommunestyret. Rådmannen vil innarbeide økonomiske konsekvenser av vedtatte endringer i statsbudsjettet for 2014 i Økonomisk rapport 1-2014. 12.Eiendomsskatt: Rådmannen legger til grunn skattesats på 2 promille gjennom hele handlingsplanperioden. I samsvar med våre tidligere forslag i forbindelse med eiendomsskatt, ønsker vi å vurdere forslag om opptrapping et stykke ut i handlingsplanperioden. Det nivået vi ønsker å ende på, er 4 promille. Til gjengjeld vil vi da innføre et bunnfradrag. Det hadde vært fint å få et anslag på den økonomiske gevinsten av følgende forslag: 2014 og 2015: eiendomsskatt med sats 2 promille (=Rådmannens framlegg). 2016 og 2017: eiendomsskatt med sats 4 promille. Alt 1: med bunnfradrag 500.000. Alt. 2: med bunnfradrag 1.000.000. Når det gjelder bunnfradrag, er det naturligvis viktig at vi ikke foreslår det så høyt at det spiser opp gevinsten av en høyere sats. Men det er viktig å få inn et visst bunnfradrag når satsen øker, for å gi en bedre sosial profil på eiendomsskatten. Beregningen under er basert på et forholdstall mellom inntekter fra bolig og næring tilsvarende Nes kommune, som betyr at ca 83 % av inntektene fra eiendomsskatt kommer fra bolig/fritidsbolig, tilsvarende ca 4 800 eiendommer. Kommunens totale inntekter varierer med de ulike alternativene. For å kunne være sikker på effekten er det nødvendig å ha en fullstendig oversikt over alle eiendommer som er omfattet av eiendomsskatt. Dette arbeidet startes opp ved et eventuelt vedtak. Beregningen under er basert på en gjennomsnittlig eiendomsskatt på 3 800 kr jf rådmannens forslag. 5
Rådmannens forslag: 250 000 i bunnfradrag, 2 promille sats Eiendomsskattetakst 1 500 000 1 750 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 Bunnfradrag 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 Skattegrunnlag 1 250 000 1 500 000 1 750 000 2 250 000 2 750 000 Eiendomsskatt 2 promille 2 500 3 000 3 500 4 500 5 500 Alt 1 bunnfradrag 500 000, 2 promille sats Snitt 3 800 Totale inntekter bolig/fritidseiendom 18 389 744 Eiendomsskattetakst 1 500 000 1 750 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 Bunnfradrag 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Skattegrunnlag 1 000 000 1 250 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 Eiendomsskatt 2 promille 2 000 2 500 3 000 4 000 5 000 Snitt 3 300 Totale inntekter bolig/fritidseiendom 15 970 040 Alt 2 bunnfradrag 500 000, 4 promille sats Eiendomsskattetakst 1 500 000 1 750 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 Bunnfradrag 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Skattegrunnlag 1 000 000 1 250 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 Eiendomsskatt 4 promille 4 000 5 000 6 000 8 000 10 000 Snitt 6 600 Totale inntekter bolig/fritidseiendom 31 940 081 Alt 3 bunnfradrag 1 000 000, 4 promille sats Eiendomsskattetakst 1 500 000 1 750 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 Bunnfradrag 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Skattegrunnlag 500 000 750 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 Eiendomsskatt 4 promille 2 000 3 000 4 000 6 000 8 000 Spørsmål fra AP: Snitt 4 600 Totale inntekter bolig/fritidseiendom 22 261 269 13.I følge talldelen er det budsjettert med nedgang i midlene til kulturhuset fra 2014 til 2015. I samme periode er det i talldelen en økning på kr: 1,2 mill til kulturskolen. Kan du forklare hva dette er? 6
Nedgangen fra 2014 til 2015 skyldes midler avsatt til grunnlovsjubileet hvor utgifter kun påløper ut 2014. Alle midler tilknyttet jubileet ligger under linjen «Kulturhuset» i budsjettoversikten. Midlene skal dekke alle lokale tiltak og prosjekt, samt lønn for grunnlovskoordinator. Årsaken til den tilsynelatende økningen i rammen for kulturskolen skyldes at avdelingen er utvidet til også å ha ansvaret for Den kulturelle skolesekken, Panorama kino og ferietilbud for barn og ungdom. Alle tilhørende budsjettmidler er dermed flyttet til denne avdelingen, den økonomiske rammen for kulturskolen er ikke økt. Avdelingen heter ikke lenger kulturskolen, men kulturskole/dks/panorama kino. 14.Rammer under tjenesteområder Kultur ligger på ca 21.mill kr i 2012-2013 og 2014. I handlingsplanen for 2015 ligger dette på ca. 18.mill.kr. Hva er grunnen til det og hva betyr det? Nedgang i rammen fra 2014 til 2015 skyldes midler avsatt til grunnlovsjubileet, hvor utgifter kun påløper ut 2014. 15.Under pkt.6.1. i rammesaken: Effektivisering/innsparingstiltak ref. 32, står det bl.a.» Alle virksomheter får et innsparingskrav på 1% av brutto driftsutgifter, 10.0.mill.kr. for hele kommunen.» Betyr det reelle kutt/nedskjæringer i tjenestene og finnes det en eventuell oversikt over konsekvenser av en slik innsparing? I rammesaken ble det lagt inn både vekst og innsparing. Totalt er rammene økt med 30 mill fra vedtatt rammesak, hovedsakelig finansiert ved økt skatt og rammetilskudd. Det er i Handlingsplan 2014-2017 beskrevet hva den enkelte virksomhet kan oppnå innenfor foreslått ramme, og konsekvenser av denne rammen. 16.Vi er kjent med at avsetting til pensjonsfond varierer fra kommune til kommune. Eidsvoll kommune har, sammenlignet med andre kommuner satt av en høy prosentsats. Kan du forklare det og hvilke konsekvenser vil det eventuelt få for Eidsvoll kommune om vi setter av en mindre prosentandel? Det vises til svar på spørsmål 1 fra FrP. Dersom det budsjetteres med en lavere pensjonspremie vil kommunen etter all sannsynlighet få et merforbruk på pensjonsutgifter. Tilsvarende pensjonspremie for Fellesordningen KLP for Ullensaker og Nannestad er 20 % i begge kommuner, dvs på nivå med Eidsvoll. 17.I budsjettet for 2014 er det foreslått en låneinvesteringsramme på over 200 mill.kr. Vil det si at rentene på en slik investering er beregnet fra 1.1.2014, eller fra den dag lånet blir tatt opp? I budsjettet for 2014 er renter beregnet fra planlagt dato for låneopptak 1.2.2014. Pt er innskuddsrente høyere enn flytende rente på lån. 7
18.Eidsvoll har plassert midler i pengemarkedsfond. Hvor stort er det samlede beløp og er det en eventuell oppsigelsestid på disse plasseringene? Eidsvoll kommune har pr i dag ikke midler plassert i pengemarkedsfond. Som vist i Økonomirapport 2 er det plassert langsiktige midler i aksje- og obligasjonsmarkedet. Disse midlene stammer fra salg av E-verket. Status pr Økonomirapport 2: Det er ingen oppsigelsestid på disse plasseringene, og de vil raskt kunne omgjøres til likvide midler. Ved eventuell bruk av midlene må opprinnelig salgssum (80,8 mill) brukes til investeringer eller nedbetaling av gjeld. De øvrige midlene står kommunestyret fritt til å disponere, men rådmannen vil anbefale at midlene eventuelt brukes til samme formål. Spørsmål fra EDB: 19.Antall ansatte og årsverk pr. avdeling/virksomet - og totalt for Eidsvoll kommune? Se eget vedlegg. 20.Hva er status vedr. bruk/salg av aldershjemmet med tilhørende betjeningsboliger i Feiring? Feiring aldershjem: Eiendommen ligger i uregulert område, avsatt til offentlig formål i kommuneplan. Det foreligger takst på eiendommen fra 2012, markedsverdien ble vurdert til kr. 4,5 millioner. 8
Det har tidligere vært kontakt med flere interessenter, både vedrørende salg og utleie. Pr. i dag er det ingen kjente interessenter for eiendommen. Rådmannen har i grunnlagsdokumentet for budsjett 2014 lagt opp til salg av Feiring aldershjem (pkt 58 i investeringsoversikten). Eiendommen vil bli lagt ut for salg så snart vedtak om salg er gjort. Betjeningsboligen (gbnr. 243/80): Leies pr. i dag ut som kommunal bolig. Boligen består av 4 utleieenheter med en samlet månedsleie på kr. 17 490. Eiendommen er avsatt til offentlig formål i kommuneplanen. Det foreligger takst, utført i 2012, på eiendommen. Markedsverdi kr. 2,3 millioner, forutsatt solgt som boligeiendom. Vaktmesterboligen - «Ospetun» (gbnr. 243/27): Leies pr. dags dato ut som kommunal utleiebolig. Månedsleie kr.4 450. Eiendommen er avsatt til offentlig formål i kommuneplanen. I takst utført i 2012 anslås markedsverdi for eiendommen å være kr. 1,25 millioner, forutsatt at eiendommen selges «uten tilknytning til offentlig formål». 21.Hva er status vedr. salg av kommunale eiendommer (eiendom og salgssum)? Prioriteringsliste for videre salg? Tiendeboflaen Camilla barnehage (gbnr. 63/150): Eiendommen er vedtatt solgt i kommunestyret 06.12.2011. Eiendommen er regulert til «allmennyttig forsamlingslokale». I reguleringsbestemmelsene er det inntatt at eiendommen «skal fortsatt brukes som nå». Bestemmelsene er datert 10.05. 1999. Det drives barnehage på eiendommen, noe som har vært gjort siden slutten på 1970- tallet, i følge takst. Bygningen er registrert i Sefrak-registeret. Det foreligger en takst på eiendommen fra 2012, hvor markedsverdien er fastsatt til kr. 1,8 millioner. Det ble samtidig bedt om en vurdering av eiendommens verdi dersom den hadde vært regulert til boligformål. Verdien på eiendommen ut fra en slik vurdering ble satt til kr. 2,5 millioner. Dersom man skal endre formålet kreves det en planendringsprosess. Det vurderes nå om dette skal gjennomføres før salgsprosessen igangsettes, for å kunne oppnå en høyere salgssum. Det er dialog med driver av barnehagen i forhold til interesse for kjøp. Når dette forholdet er avklart, vil det vurderes hvorvidt det skal fremmes en sak til politisk behandling om å selge til takst til nåværende leietakere, eller om eiendommen skal legges ut for salg på det åpne markedet. Stenshol barnehage (gbnr. 209/109): Eiendommen er vedtatt solgt i kommunestyret 06.12.2011. 9
Eiendommen er avsatt til offentlig formål i kommuneplanen, men ligger utenfor regulert område. Det foreligger takst på eiendommen fra 2013. I taksten er eiendommen vurdert som en boligeiendom, da eiendommen anses lettere omsettelig til slikt formål. Dette krever imidlertid at en reguleringsprosess gjennomføres. Med forutsetningen om at eiendommen kan brukes til boligformål er markedsverdien taksert til kr. 1,4 millioner. Eiendommen vil bli lagt ut for salg så snart reguleringsprosess er gjennomført. Dette vil måtte ta noe tid. Reguleringsprosessen vil bli igangsatt inneværende år. Gamle Eidsvoll Verk skole Veslebrunen Steinerbarnehage (gbnr. 97/6): Eiendommen er vedtatt solgt i kommunestyret 06.12.2011. Eiendommen er regulert til «offentlig formål», og er tilknyttet reguleringsplan for «Sentrale deler av Eidsvoll Verk». Bebyggelsen er i planen merket som bevaringsverdig. Reguleringsbestemmelsene legger begrensninger på hvordan eiendommen kan utnyttes, og bygningens eksteriør skal holdes uendret. «Tilbygg/påbygg og nybygg kan tillates når det tydelig framstår som tilføyelser og ikke forstyrrer oppfattelsen av den opprinnelige bygningen». BYA = 20%. Bygningen er registrert i Sefrak-registeret. Det foreligger takst på eiendommen fra 2013, markedsverdien er fastsatt til kr. 1,8 millioner. Steiner-barnehagen, som leier første etasje i bygningen, har antydet at de kan være interessert i kjøp av eiendommen. Vi er i dialog med disse, og har innkalt til møte om saken førstkommende uke. Når dette forholdet er avklart, vil det vurderes hvorvidt det skal fremmes en sak til politisk behandling om å selge til takst til nåværende leietakere, eller om eiendommen skal legges ut for salg på det åpne markedet. Feiring kommunelokale: Leilighet benyttes som kommunal utleiebolig, leiepris kr 4 530. Feiring brannstasjon ligger på eiendommen, og må evt. fradeles ved salg. Rådmannen har i grunnlagsdokumentet for budsjett 2014 lagt opp til salg av Feiring kommunelokale (pkt 58 i investeringsoversikten). Eiendommen vil bli lagt ut for salg så snart vedtak om salg er gjort, og arealer til brannstasjonen er fradelt. Salg av kommunale bygg og eiendommer Rådmannen har i grunnlagsdokumentet for budsjett 2014 listet opp følgende bygg som vil bli forsøkt solgt (pkt 58 i investeringsoversikten): - Feiring kommunelokale - Feiring aldershjem - Stenshol barnehage - Tiendeboflaen/Cammilla barnehage - Gamle Eidsvollverk skole/veslebrunen barnehage 22.Hva er verdien (takst) av kommunens skogeiendommer? 10
Det er ikke avholdt egen eiendomstakst for kommunens skogeiendommer. Kommunens skoger er på 4.300 daa til sammen. Tilveksten utgjør om lag 1.700m3 pr. år. Gjennomsnittlig netto årsinntekt utgjør omlag kr 340.000,-, avhengig av priser. Det er grunn til å kunne anta at kommunens skogeiendommer vil kunne omsettes til en verdi totalt på mellom 6 6,5 mill. kr. 23.Hva er (antatt) salgsverdi av Eidsvoll kommunes byggetomter (tidligere Eidsvoll Tomteselskaps tomter)? Gruehagan: To gjenstående tomter som ikke er solgt, tomt 14 og 15. Pris henholdsvis kr. 610 000 og 620 000. Tomtene selges og markedsføres gjennom eiendomsmegler. Finstad: To gjenstående tomter, pris henholdsvis kr. 420 000 og kr. 455 000. Holhagan: Åtte gjenstående tomter, med priser fra kr. 240 000 til kr. 348 000. Prosjektet er et samarbeid med Brødrene Nordahl AS. Tomtene markedsføres gjennom egen nettside, med liten respons. Etter møte med Brødrene Nordahl for kort tid siden er det enighet om å sette større fokus på prosjektet, og å innhente tilbud fra eiendomsmegler for gjennomføring av salg. Langsetåsen: Eiendomsforvaltningen er i dialog med Minne Utbygging i forhold til videre fremdrift med tanke på videreutvikling av Langsetåsen. Kostander for opparbeidelse av infrastruktur antas å kunne overstige kr. 400 000 pr. tomt. Hva denne kostnaden blir vil være avgjørende for hvorvidt tomter skal klargjøres raskt eller om prosjektet skal utsettes. Eidsvoll kommune eier i underkant av 20 tomter i neste byggetrinn, hvorav tre byggeklare tomter skal vederlagsfritt overføres til tidligere grunneier som del av oppgjør for tidligere eiendomskjøp gjennomført av Eidsvoll Tomteselskap AS. Det kan ikke forventes noen stor fortjeneste på dette byggetrinnet for Eidsvoll kommunes del, men investeringer som gjøres her vil gjøre det enklere å utvikle eller selge resterende tomtearealer Eidsvoll kommune innehar. Lundsjordet: Reguleringsplan er ikke vedtatt. 24.Hvilke avdelinger har leiebiler/leasingbiler? Hvor mange biler er dette, type biler? Hva er de årlige kostnader for disse avtaler? Hjemmebaserte tjenester har 23stk leasingbiler til en årskostnad av kr 773.688,- 6 stk Toyota Urban Cruiser 15 stk Toyota Yaris 1 stk VW Transporter Miljøarbeidertjenesten har 3 stk leasingbiler til en årskostnad av kr 100.824,- 1 stk Toyota Urban Cruiser 1 stk Toyota Yaris 1 stk Toyota Yaris Verso 11
Tildelingsenheten har en leasingbil til en årskostnad av kr 30.612,- 1 stk Toyota Yaris Avdeling rus og psyk har 2 stk leasingbiler til en årskostnad av kr 128.088,- 1 stk Opel Vivaro 8 seter 1 stk Toyota Yaris Verso Avdeling Miljøarbeid har 4 stk leasingbiler til en årskostnad av kr 122.448,- 2 stk Toyota Yaris 2 stk Toyota Yaris Verso BOA har en leasingbil til en årskostnad av kr 97.476,- 1 stk Opel Vivaro 8 seter Kommunal drift har en leasingbil til en årskostnad av kr 54.960,- 1 Stk Toyota Rav4 25.Vedr. innsparing i form av kutt i kommunale tjenester, hva skjer med den/de ansatte som blir berørt? Er slike kutt økonomiske reelle? I den grad det er mulig blir overtallige omplassert men en kan ikke utelukke oppsigelser. I de tilfeller ansatte kan omplasseres til vakante stillinger eller at det medfører oppsigelser, er de økonomiske kuttene reelle. 26.Oversikt over kostnader ved bruk av konsulenter og til hvilke konsulenttjenester for 2012 og så langt i 2013. Understående tabell viser en oversikt over utgifter ved bruk av konsulenttjenester (konto 12700) per funksjon/tjeneste: 12
Funksjon 2012 tall i 1000 2013 tall i 1000 Administrasjon 261 1 133 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 0 Administrasjonslokaler 36 8 Diverse fellesutgifter 38 30 Interne serviceenheter 0 210 Førskole 4 14 Grunnskole 50 47 Skolefritidstilbud -0 14 Skolelokaler 187 34 Aktivitetstilbud barn og unge 12 0 Forebygging, helsestasjons-og skolehelsetjenste 27 42 Aktivisering eldre og funskjonshemmede 2 40 Diagnose, behandling, rehabilitering 26 21 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 0 2 Barneverntjeneste 559 372 Barneverntiltak i familien 18 63 Barneverntiltak utenfor familien 107 113 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 44 52 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 67 67 Botilbud i institusjon 120 0 Kommunalt disponerte boliger 291 25 Økonomisk sosialhjelp 44 0 Tjenester utenfor ord. kommunalt ansvarsområde 42 34 Plansaksbehandling 1 018 777 Byggesaksbehandling og seksjonering 820 0 Kart og oppmåling 14 0 Kommunal næringsvirksomhet 9 0 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parikering 95 42 Rekreasjon i tettsted 10 3 Forebygging av branner og andre ulykker 1 0 Beredskap mot branner og andre ulykker 46 129 Produksjon av vann 102 98 Distribusjon av vann 50 95 Avløpsrensing 2 2 Avløpsnett / innsamling av avløpsvann 54 13 Tømming av slamavskillere, septiktanker og lignend 1 0 Innsamling av forbruksavfall 8 0 Naturforvaltning og friluftsliv 61 71 Bibliotek 14 4 Kino 14 18 Idrett 3 1 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 53 4 Musikk- og kulturskoler 199 100 Andre kulturaktiviteter 356 160 Kommunale kulturbygg 78 0 Sum konsulenttjenester per KOSTRA-funksjon 5 075 3 838 Lars Ludvigsen fungerende rådmann Vedlegg som følger saken: 1 Oversikt over årsverk og personer pr. 18.11.13 - manuelt produsert 2 Organisasjonskart Eidsvoll kommune pr. november 2013 13
14