FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Vår dato Vår referanse 5.2.2014 2012/8438 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Se sist i brevet 421.3 Stange kommune Postboks 214 2336 Stange Kommunedelplan for Tangen (2014 2026) i Stange kommune --- Vi viser til oversendelse datert 16.12.2013 med forslag til kommunedelplan for Tangen i Stange kommune. Formålet med planen er å legge til rette for utbygging og vesentlig vekst i et langsiktig perspektiv. Kommunedelplanen skal først og fremst være en sentrumsplan som legger til rette for utvikling av Tangen sentrum, forbindelse til ny stasjon og nye områder for boligbygging som støtter opp under de mest sentrale delene av Tangen. I forbindelse med oppstart av planarbeidet uttalte Fylkesmannen at det var behov for en avklaring av mer overordnede problemstillinger før man fokuserte på arealbruk og nye byggeområder gjennom kommunedelplanen. Med forslag til kommunedelplan er mange av disse problemstillingene synliggjort, mens en løsning i stor grad er skjøvet frem til senere regulering. På noen viktig samfunnsområder mener Fylkesmannen det hadde vært ønskelig med en avklaring på kommunedelplannivå, for å sikre helhetlig gode løsninger på tvers av ulike interesser og -mål. Bærekraftig stedsutvikling nasjonale føringer Hvordan vi organiserer bruken av arealene og utformingen av transporttilbudet betyr mye for den enkeltes hverdag og helse, stedets attraktivitet, næringsutvikling og muligheten for å ivareta hensynet til klima, miljø og natur. Bærekraftig og fremtidsrettet stedsutvikling forutsetter en konsentrert utbygging. Målsettingen i «nærhetsbyen» er kortere avstander mellom bolig, arbeidsplasser, tjeneste- og fritidstilbud og kort vei til kollektivknutepunkt. Mindre bilavhengighet og tilrettelegging for gående og syklende bidrar til mindre klimautslipp, et bedre lokalmiljø og har positive synergieffekter for folkehelsa. Det har gjennom flere planperioder vært store ambisjoner på Tangens vegne, både beliggenhet med tanke på pendling til Osloregionen og som en av stasjonsbyene som skal bidra til å dempe presset på arealene rundt Hamar stortettsted. Senest i 2009 ble fylkesdelplan for SMAT-planen revidert og ambisjonene for Tangen gjentatt. I kommuneplanen for Stange (2005-2016) er Tangen ett av kommunens tettsteder som skal prioriteres. Fylkesmannen er opptatt av at utviklingen på Tangen tar opp i seg nasjonale og regionale føringer for en bærekraftig stedsutvikling (jf. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, SPR for klima og energiplanlegging, fylkesdelplan for SMAT). Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Statens hus 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 2306 Hamar Parkgt 36, 2317 Hamar E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no Side1 av 8

KRD og MD utga i desember 2013 et veiledningshefte med faglige råd for bærekraftig byutvikling. MD utga også en brosjyre om den moderne bærekraftige byen i august 2013. Begge bygger på kjente prinsipper fra RPR for samordnet areal- og transportplanlegging fra 1993. Også i planstrategien for Stange, vedtatt 20.6.2012, er dette viktige prinsipper. Tangen er ikke en by i dag, men har ambisjoner om å vokse og har nå en mulighet til å bygge videre på dagens kvaliteter, samt å skape nye som gjør stedet enda mer attraktivt. Planperioden strekker seg fra 2014 frem til 2026, men grepene som nå tas får stor betydning også utover denne perioden. Planen viser utbyggingsmuligheter som langt overstiger behovet inneværende periode for å synliggjøre potensialet og hvordan kommunen vil håndtere ambisjonene om befolkningsvekst. Like viktig som å sette av store byggeområder er det at utbyggingen bidrar til å utvikle kvaliteter på Tangen slik at det blir et sted folk ønsker å flytte til. Fylkesmannen mener det vil være riktig å konsentrere utbyggingen til Tangen sentrum og de mest sentrale utbyggingsområdene nær ny stasjon. Nye byggeområder Gjennom planforslaget legges det beslag på om lag 343 daa dyrka mark. Om lag 163 daa er akseptert omdisponert gjennom tidligere planvedtak, mens 180 daa er nye arealer. I tillegg kommer arealbeslag i forbindelse med ny jernbane. En nedbygging av dyrka mark setter store krav til arealutnyttelse og utbyggingsrekkefølge. Det må legges særlig vekt på dette gitt at kommunedelplanen for Tangen gir føringer for arealbruk langt utover planperioden. Arealene B4 (Viksjordet) er tidligere avklart gjennom fylkesdelplan for SMAT og kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen har merket seg at arealet til boliger er redusert i forhold til tidligere avsatt område. Fylkesmannen er opptatt av at det legges opp til en effektiv arealutnyttelse ved omdisponering av dyrka mark. Skal Viksjordet tas i bruk til utbyggingsformål bør byggeområdene B4b og B4d utvides, i tillegg må B4-områdene romme flere boenheter totalt sett. Gjennom senere områderegulering vil byggeområdene bli mer konkret avgrenset, men på dette nivået bør en større del av planavklart areal regnes med som mulig, fremtidig byggeområde. I retningslinje til planen (2.4) legges det føringer for utnyttingsgrad (ikke juridisk bindende). Planen legger opp til varierende tetthet, fra eneboliger til lavblokk (3/4 boliger/daa). Fylkesmannen mener 3 boliger/daa, som er retningsgivende for deler av Viksjordet, er for lavt. Dette er et sentralt beliggende område og består av god dyrka mark. Fylkesmannen vil ikke kunne akseptere en så lav utnyttelsesgrad i fremtidige reguleringsplaner. Vi varsler at vi vil vurdere å fremme innsigelse til senere reguleringsplaner dersom det ikke legges opp til en mer effektiv arealbruk. Fylkesmannen viser til at utnyttelsesgrad regnes for området som helhet, inkludert grønnstruktur og annen infrastruktur. I praksis betyr dette at der det settes av en god grønnstruktur, ligger det til rette for høyere utnytting av tilliggende utbyggingsområder. Det vil særlig gjelde der utbyggingsområdene ligger på dyrka mark og/eller ligger i nær tilknytning til kollektivknutepunkt. I planbeskrivelsen vises det til potensialet for fortetting og omforming i eksisterende sentrum. Det er anslagsvis mulig å etablere 200 nye boenheter i sentrum. Det er viktig at kommunedelplanen legger føringer som gjør at dette potensialet utnyttes fullt ut. Kommunen må prioritere arbeidet med områdeplan for sentrum slik at denne utbyggingen kan starte. Et sentralt mål er å øke opplevelses - og trivselsverdien av Tangen sentrum. Anlegg for idrett og friluftsliv vil bidra til dette. Det bør vurderes å sette av arealer til slike formål også i sentrum. Fylkesmannen legger avgjørende vekt på at det legges opp til en konsentrert utbygging. Det er viktig for å få til et attraktivt tettsted med bykvaliteter, men også for å legge til rette for en bærekraftig areal- og transportutvikling. Fylkesmannen fremmer Side 2 av 8

innsigelse til de nye byggeområdene B5a) og b), B6a) og b) og B7 som ikke bygger opp under Tangen sentrum og aksen til ny jernbanestasjon. Området mangler overordnet vegstruktur. Det er ikke stilt krav om områdeplan. Deler av arealene er støyutsatt og jernbanen vil bli en barriere mot eksisterende sentrum. Vi foreslår at disse arealene tas ut av planforslaget på nåværende tidspunkt. Gjennom illustrasjoner til planen kan disse arealene vises som potensielle byggeområder på lengre sikt, etter at arealene nær sentrum og stasjonen er fullt utbygd. Rekkefølgebestemmelse Planen har et langsiktig perspektiv og viser et stort potensial for boligbygging. Det er derfor positivt at planen fastsetter at områdene skal bygges ut i faser med bestemt rekkefølge for å ivareta en god arealutnyttelse. Det er viktig at utbyggingsfasene bygger opp under sentrum og i neste runde etableringen av ny stasjon. Fase 1 bør suppleres med betydelig fortetting i sentrum. Området B1d ligger ikke inne som byggeområde i gjeldende kommuneplan for Stange. En utbygging her vil imidlertid kunne sees på som en fortetting mellom eksisterende boligeiendommer. Det ligger til rette for utbygging ved at det er etablert infrastruktur som området kan kobles til. Og det er under 2 km til dagens sentrum. Som de andre B1-områdene vil det måtte etableres støyskjerming mot jernbanen hvis det bygges ut før dagens trase er lagt ned. Det må også tas hensyn til Mosebekken ved at det settes av kantsone for å ivareta biologisk mangfoldverdier og som en buffer mot nedbørsflom. Utbygging av Viksjordet B4 skal først realiseres når ny stasjon tas i bruk. I forkant må det utarbeides en områderegulering som også ivaretar intern utbyggingsrekkefølge for delområdene i B4. Utviklingen av B2 bør ses i sammenheng med B4 og veiadkomst til ny stasjon. Vi forslår at B2 inngår i områdeplan for B4, men kan bygges ut før B4. Som følge av ny stasjon vil det være behov for ulike servicefunksjoner. Hvilke arealer som er best egnet, avgrensning og hvor store disse bør være vil vanskelig kunne avklares på nåværende tidspunkt. Men det må fastsettes samtidig med regulering av jernbanetrase og stasjon. Utbyggingsområdene og samferdselstiltak rundt ny stasjon (B/T, N/T og parkering) må ses i sammenhengen med reguleringsplan for jernbanen. Fylkesmannen forbeholder seg retten til å komme nærmere tilbake den konkrete arealbruken i forbindelse med reguleringsplanene. Nedlegging av eksisterende jernbanetrase gir nye muligheter for utviklingen på Tangen. Det er viktig at kommunen har reguleringsplaner klare for hva som skal skje med trase og tilliggende arealer, slik at videreutvikling kan starte når togtrafikken flyttes over på ny trase. Utbygging av B8 og B9 ligger langt frem i tid (etter fase III), og må ses i sammenheng med omforming av jernbanetraseen. Ved utbygging av områdene B8 og B9 bør arealene nærmest sentrum bygges ut først, og vi ber kommunen vurdere krav om områdeplan og intern utbyggingsrekkefølge. Infrastruktur Overordnet vegsystem må bygge opp under en utvikling av tettstedet og legge til rette for mer miljøvennlig transport. Infrastruktur og utbyggingsmønster henger nøye sammen. Gode forbindelser mellom Tangen sentrum, eksisterende og framtidig boligbebyggelse og ny togstopp er viktig for utviklingen av Tangen. Fylkesmannen savner en helhetlig framstilling av framtidig, overordnet infrastruktur som også ivaretar beredskapshensyn. Vi kan ikke se at det er vurdert om det er behov for flere adkomstveger til ny stasjon. Planen viser en skissemessig ny vegforbindelse mellom fv.222 og ny jernbanestasjon. Det framgår av planbeskrivelsen at nye adkomstveg til Tangen nye stasjon har to formål: Å gi trafikantene en adkomstveg med slakere stigningsforhold enn dagens veg, og å danne et godt utgangspunkt for boligutbygging på Viksjordet. Vegen legger føringer for utviklingen av boliger på Viksjordet og fremtidig forbindelseslinjer. Primært Side 3 av 8

bør adkomst til stasjonen sammen med resterende infrastrukturbehov utredes og avklares på overordnet plannivå (kommunedelplan). Lokalisering av adkomst kan inngå som en del av arbeidet med områderegulering av områdene B4 a-e (Viksjordet) og B2, og må uansett knyttes til detaljregulering av Dovrebanen. På plankartet er det tegnet inn fremtidig adkomstveg med gang- og sykkelvei, men den formelle statusen er uklar. I planbeskrivelsen står det at det båndlegges arealer innenfor Viksjordet for framføring av atkomstveg og at forslaget er vist som stiplet linje i plankartet for å illustrere båndlegging. Fylkesmannen bemerker at vi hverken kan se av plankartet eller bestemmelsene at det er båndlagt områder til denne vegen etter pbl 11-8 d. Fylkesmannen forutsetter at den røde linja som er vist på plankartet ikke er en planlagt vegtrase, men en skisse som skal utredes nærmere. Den skisserte løsningen slik den foreligger ivaretar ikke hensynet til en helhetlig utvikling av boligområder og infrastruktur. Fylkesmannen forbeholder seg retten til å fremme innsigelse til reguleringsplan for ny adkomstveg hvis dette ikke er ivaretatt. Like viktig som vegadkomst til ny stasjon er gode forbindelser for gående og syklende. Dette må ses i sammenheng med nytt vegsystem. Det er foreslått ny gang- og sykkelbru over Vikselva. Fylkesmannen kan ikke se at det er rekkefølgekrav knyttet til etablering av denne forbindelsen. Vi forutsetter at dette tas inn. Brua over Vikselva på rv. 222 oppleves som utrygg jf. temakartet «Barnetråkkregistreringer», og det er viktige få etablert en bedre forbindelse over elva før det blir mer trafikk til og fra ny togstasjon. Fylkesmannen har merket seg at ny gangbru over Tangenvika ikke er tatt med i planforslaget. Vi mener en gangbru i dette området vil være et viktig tiltak for å knytte ny stasjon sammen med eksisterende sentrum, og bidra til en kortere og mer attraktiv reiserute til stasjonen for gående og syklende. Fylkesmannen anbefaler at fremtidig gangbru tas inn i kommunedelplanen og ses i sammenheng med etablering av framtidige aktivitetsområder på begge sider av Mjøsa. Tangen er omgitt av LNF-områder og har gjennom dette tilgang til store friluftslivsområder. Det er positivt at det er lagt opp til en grønnstruktur som sørger for forbindelser ut til disse områdene. Gode grøntområder langs Mosebekken er viktig som ferdselsvei for folk, biologisk mangfold og som landskapselement. Grøntsoner langs bekker og elver bidrar også til å hindre forurensing og minske effekt av nedbørsflom. På temakartet for friluftsliv er ikke den delen av Hovshagen som er sikret for friluftslivsformål med statlige midler markert (ref. Naturbase FS 00000422, gnr 171 bnr 54). Arealet er satt av til friområde i planforslaget og skal slik sett være ivaretatt i tråd med sikringen. Vi minner om at kommunen kan søke statlige midler til gjennomføring av tilretteleggingstiltak i tråd med forvaltningsplanen for området. Vann- og avløp er en naturlig del av infrastruktur i nye utbyggingsområder. Det går fram at utbygging som planlegges i Fase I og II, sammen med fortetting i sentrum, vil overstige kapasiteten på dagens avløpsnett. Det er stilt rekkefølgekrav til vann- og avløp. Nye løsninger for avløp og vann er en viktig del av den infrastrukturen som må være på plass og være riktig dimensjonert for å håndtere mengdene fra utbyggingen. Fylkesmannen forutsetter at kommunen legger til rette for utvikling på Tangen gjennom å sørge for tilstrekkelig avløpskapasitet. Samfunnssikkerhet og beredskap Av planbeskrivelsen går det fram at det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til enkeltområder innenfor planområdet. Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsforhold er gjennomgått for planen som helhet. Det er redegjort for tiltak for å forebygge og redusere konsekvenser av de uønskede hendelsene. Det er positivt at kommunen med henvisning til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap har gjennomgått tema som kan være relevante for denne kommunedelplanen. Dette gjelder klima og klimaendringer, trafikk og samferdsel samt infrastruktur. Side 4 av 8

Med henvisning til ovennevnte synes samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige hensyn å være godt ivaretatt i kommunedelplanen for Tangen. Plankart og -bestemmelser Fylkesmannens merknader til plankart og bestemmelser ligger som eget vedlegg til dette brevet. Vi anbefaler at bestemmelsene justeres i henhold til merknadene for å få en mest mulig entydig og juridisk holdbar plan. Konklusjon Fylkesmannen mener Stange kommune med kommunedelplanen for Tangen har kommet et stykke på vei, men mange avgjørende planfaglige valg er utsatt til neste fase. Vi savner en klarere prioritering av utvikling rundt Tangen sentrum og ny jernbanestasjon, for å møte regionale og nasjonale forventninger om en mer miljøvennlig by- og stedsutvikling. Fylkesmannen fremmer innsigelse til byggeområdene B5a) og b), B6a) og b) og B7. Ny adkomstveg til stasjonen må utredes nærmere og ses i sammen med utbyggingsområdene B4 og B2 En utbygging på Viksjordet må ikke iverksettes før ny jernbanetrase og -stasjon er tatt i bruk for å sikre en helhetlig og offensiv utbygging av området når det først omdisponeres. Ved omdisponering av dyrka mark, og på arealer mellom sentrum og ny stasjon, må det legges opp til en mer effektiv arealutnyttelse enn kommunedelplanen indikerer. Vi imøteser kontakt med kommunen for å bidra til å løse utfordringene i planarbeidet og innsigelsene. Med hilsen Anne Kathrine Fossum e.f. ass. fylkesmann Hilde Smedstad seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Saksbehandlere: Hilde Smedstad, landbruksavdelingen, tlf. 62 55 12 27 Kjell Erik Kristiansen, beredskapsavdelingen, tlf. 62 55 11 07 Inger Nes, miljøvernavdelingen, tlf. 62 55 11 84 Marie Nyhus, kommunalavdelingen, tlf. 62 55 10 56 Kopi: Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune Vedlegg: Merknader til plankart og planbestemmelser Side 5 av 8

Vedlegg Merknader til plankart og -bestemmelser Fylkesmannen forutsetter at plankartet er utarbeidet i samsvar med kart- og planforskriften 9. Vi har følgende kommentarer til de enkelte bestemmelsene: 1.1 Plankrav Kommunen kan vurdere om det også er hensiktsmessig å sette krav om områderegulering for flere boligområder enn B4 a-e. Bestemmelsen i fjerde avsnitt er for streng da den vil medføre krav om reguleringsplan f.eks. ved vesentlig utvidelse av et enkelt hus. Vi foreslår at ordet «bebyggelse» byttes ut med «byggeområder». Slik bestemmelsen er utformet nå er den også direkte i motstrid med bestemmelse 2.2 der det i områder uten reguleringsplan ikke stilles krav om reguleringsplan for fortetting med frittliggende småhusbebyggelse. 1.2 Utbyggingsavtaler I disse retningslinjene bør kommunen ta inn de(t) kommunestyrevedtak(et) som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventning til avtalen, jf. plan- og bygningsloven (pbl) 17.2. 1.3 Generelle rekkefølgebestemmelser Kommunen kan vurdere å lage en felles bestemmelse om rekkefølgekrav, slik at de senere rekkefølgebestemmelsene om jernbanetrase og ny adkomstveg, samt lekeplass, kommer inn under denne bestemmelsen. Vi bemerker positivt det som står i retningslinjene vedrørende rekkefølgebestemmelser. 1.5 Byggegrenser Pbl 11-9 punkt 5 er gal henvisning. Riktig henvisning her er pbl 11-11 nr 5. Hele bestemmelsen kan med fordel flyttes til etter punkt 10 (nytt punkt nr 11). Vær oppmerksom på at bestemmelsen nå stiller opp et forbud mot alle tiltak i 100-metersbeltet fra samtlige vassdrag. Merk at pbl 11-11 nr. 5 gir hjemmel for å forby nærmere angitte tiltak i 100 meters beltet f.eks. boliger/fritidsboliger. Andre bygninger, som landbruksbygg, vil i så fall være tillatt. 1.6 Universell utforming Kommunen bør vurdere i hvilken grad universell utforming skal sikres. Er første avsnitt ment å sikre universell utforming i offentlige rom? I så fall følger dette kravet allerede av teknisk forskrift (TEK) 12-1. Eller vil kommunen stille krav om at en bestemt andel boliger i de nye boligområdene skal fylle kravene til «tilgjengelig boenhet», jf. TEK 12-2? Fremover vil behovet for tilgjengelige boliger øke samtidig som dagens boligmasse i mange tilfeller ikke oppfyller disse kravene. Fylkesmannen anbefaler kommunen å sette konkrete krav til andelen tilgjengelige boliger i nye boligområder. 1.7 Lekeplasser Rekkefølgekravet i 2. avsnitt er «bortgjemt» og bør vurderes flyttet til en felles bestemmelse om rekkefølgekrav som bemerket under 1.3. Det bør presiseres at tredje ledd gjelder ved fortetting. Setningen om universell utforming i siste ledd i retningslinjene er en bestemmelse og flyttes opp i rammen. Side 6 av 8

1.8 Energi Riktig henvisning her er pbl. 11-9 nr. 8. 1.9 Krav til løsninger for vann og avløp Første avsnitt er unødvendig da kravet følger av pbl. 27-1 og 27-2. Hvis setningen skal bli stående må den tilføyes «når offentlig vann- og avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den». 1.10 Støy Det går fram at støyforholdene langs dagens og framtidig jernbane er en utfordring. Det er tatt inn hensynssone og bestemmelser som skal regulere støybelastningen. Ny jernbane og tilhørende støytiltak er ikke detaljregulert. Fylkesmannen forutsetter at det gjennom videre planlegging lar seg gjøre å skjerme boliger med tilhørende uteområder i de foreslåtte byggeområdene slik at tilfredsstillende støynivå oppnås. I bestemmelsen bør ordet «fremtidig» byttes ut med «nyere». 1.11 Estetiske hensyn Her bør det vises til kommunens estetiske retningslinjer av 10.10.04. Bestemmelsen setter krav om en vurdering av tiltakets estetiske sider i «alle plan- og byggesaker». Her hadde det vært gunstig med et skille mellom hva som gjelder i plansaker og hva som gjelder i byggesaker. 2.2 Eksisterende boligområder Som nevnt tidligere står bestemmelsen i motstrid med 1.1 der det stilles krav om regulering for all «vesentlig utvidelse». Kommunen bør vurdere å stille krav om maksimal utnyttelsesgrad for områder der det ikke er krav om reguleringsplan. Det fremgår av teknisk forskrift 5-1 hvilke metoder som skal brukes for å fastsette utnyttelsesgrad. 2.3 Ny boligbebyggelse. Rekkefølgebestemmelser Her bør det presiseres at boligområdene i fase I bør være ferdig utbygd før fase II osv, eventuelt hvor stor andel som må være bebygd. Avsnitt to i bestemmelsen er uklar. Rekkefølgekravet i andre avsnitt kan føre til at bebyggelsen ferdigstilles uten at det er lov å flytte inn i boligene før ny jernbanetrase og adkomstveg til jernbanestasjon er ferdigstilt. Kommunen kan i stedet skrive at disse områdene ikke kan bebygges før jernbanetraseen er tatt i bruk og adkomstveg anlagt. Det må vurderes å flytte en slik rekkefølgebestemmelse til en fellesbestemmelse som tidligere nevnt. 2.4 Ny boligbebyggelse. Grad av utnytting Kommunen bør vurdere å la grad av utnytting fremgå av egen bestemmelse, ikke kun som retningslinje. Gjøres utnyttingsgrad bindende gjennom egen bestemmelse må det for Viksjordet og områdene nærmest ny stasjon fastsettes en høyere grad av utnytting enn det som nå er angitt. 3 Sentrumsformål «Plasskrevende varer» bør defineres i retningslinjene. 4 Offentlig og privat tjenesteyting Som tidligere nevnt kan rekkefølgebestemmelsen i siste avsnitt flyttes til en felles bestemmelse om rekkefølgekrav. Side 7 av 8

5 Idrettsanlegg Samme kommentar som under foregående punkt. 6 Kombinert formål bolig/offentlig og privat tjenesteyting Det bør fremgå av tegnforklaringen til kartet at de kombinerte underformålene er «bolig/offentlig og privat tjenesteyting». Når det gjelder rekkefølgebestemmelsen vises det til samme kommentar som de to foregående punktene. 7 Kombinert formål næringsbebyggelse/offentlig og privat tjenesteyting Det bør fremgå av tegnforklaringen til kartet at de kombinerte underformålene er «næringsbebyggelse/offentlig og privat tjenesteyting». Samme kommentar som ovenfor vedrørende rekkefølgebestemmelsen. 8 Samferdsel og teknisk infrastruktur Pbl. 11-10 er feil henvisning. Dette er en hensynssone, jf. 11-8 e. Bestemmelsen bør flyttes inn under de andre hensynssonene i 11. Vi anbefaler at ordet «hensyntas» byttes ut med «medtas». Kommunen bør også vurdere å angi nærmere hva eksisterende jernbanetrase skal omformes til. 9 Grønnstruktur Første avsnitt er unødvendig. Det bør ikke være noen bestemmelser av privatrettslig karakter i kommunale planer. For øvrig er det selvsagt at man må ha avtale med grunneier for å utføre nevnte tiltak. 10 Landbruks- natur og friluftslivsområder Det som står i bestemmelsen er feil. Alle tiltak i LNF-områder må behandles som dispensasjonssaker hvis ikke det aktuelle området er angitt som areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse, jf. pbl. 11-7 nr 5 b). 11 Hensynsoner For hensynssonene savnes en opplisting av de ulike hensynsområdene med H_ nr på plankartet og i bestemmelsene. Det blir da tydeligere hvilke hensyn som gjelder og enklere å finne igjen relevante bestemmelser. 11.6 Hensynssone reguleringsplaner som skal gjelder foran kommunedelplanen Fylkesmannen bemerker at det ikke er nødvendig å skrive at planene skal «gjelde foran» dersom det ikke er motstrid mellom kommunedelplanen og de angitte reguleringsplanene. De eldre planene gjelder til de blir opphevet og vil da utfylle kommuneplanen der kommuneplanen er taus. Kommunen bør vurdere om det egentlig foreligger motstrid og for hvilke områder dette i så fall gjelder; eksempelvis om det for visse områder er vist til et annet arealformål i reguleringsplanene enn i kommunedelplanen. Det vil i slike tilfeller da være riktig å si at planene gjelder foran kommuneplanen, med en henvisning til 1-5 annet ledd. Side 8 av 8