Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere En kvalitativ undersøkelse om økt antall pedagoger og omorganisering av roller og funksjoner i Kanvas-barnehagene Hanne Berit Myrvold Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra

Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 7 Rapportens oppbygging... 8 Undersøkelsens forskningsspørsmål... 9 Presentasjon av forskningsmetode... 10 Utvalg av deltakere... 10 Styrker og svakheter ved valgt forskningsmetode... 11 Etiske hensyn i forskningen... 12 Hvordan analyse av funn har blitt gjort... 13 Undersøkelsens gyldighet... 13 Presentasjon av funn fra undersøkelsen... 15 Endret innhold i lederrollene... 15 Daglig leder skal ha personalansvaret... 15 Organisering av lederoppgaver... 17 Faglig ledelse og pedagogisk ledelse det samme?... 18 Å endre på begreper påvirker fokus og arbeidsoppgavene... 18 Faglig ledelse øker fokus på det faglige ansvaret... 19 Barnehagelærerne har fortsatt ansvar for daglig ledelse og veiledning i hverdagen... 20 Barnehagelærer har fortsatt ansvaret for å se helheten... 21 Samarbeid og fordeling av ansvar mellom likestilte barnehagelærerne... 21 Førskolelærer to løftes opp til likestilt barnehagelærer... 22 Å ha en sparringspartner som snakker «samme språk»... 22 Arbeidsfordeling mellom de to likestilte barnehagelærerne... 23 Å kunne dele ansvaret med en likestilt barnehagelærer oppleves stort sett positivt... 24 Barnehagelæreren som leder eller medlem av en faggruppe... 24 Det trengs tid og rom til å etablere godt samarbeid... 25 Viktigheten av å avklare roller, forventninger og ansvarsområder... 26 Assistententenes muligheter til å søke råd og veiledning hos to barnehagelærere... 26 Hvem tar avgjørelser og beslutninger?... 27 Kan man ta avgjørelser og beslutninger alene?... 27 Synliggjøring og kartlegging av kompetanse hos barnehagelærere og assistenter... 27 Fokus på det faglige gir muligheter for fordypning og synliggjøring av fag... 28 1

Å anvende andres kunnskap... 28 Kartlegging av kompetanse og interesser som grunnlag for arbeid i fag-grupper... 29 Barnehagelærernes ansvar for å implementere faglig arbeid... 29 Å ivareta assistentene i barnehagehverdagen... 30 Kan assistentene bli litt glemt?... 30 Mindre tid til å diskutere fag med assistentene?... 31 Flere barnehagelærere kan utvide assistentenes perspektiver... 32 Veiledning og oppfølging av assistentene i barnehagehverdagen... 32 Faglig motivasjon og kompetanseheving; både for barnehagelærere og assistenter?... 33 Et økt faglig nivå ved at det er flere barnehagelærere... 33 Det å «bli sett» og å se... 35 Motiverende å dele kunnskap med andre... 35 Flere av de ansatte motiveres til å ta mer utdanning... 36 Mer faglig bevissthet ved å snakke mer fag... 36 Søker råd og veiledning hos den de mener kan svare best... 37 Økt faglig fokus oppleves motiverende, trygt og utfordrende... 37 Blir det mer tid til og nok voksne sammen med barna?... 38 Frigjøres tid til barna ved å være to likestilte barnehagelærere?... 38 Opplevelse av økt tilstedeværelse med barna, men..... 40 Den ubundne tida færre hoder og hender i arbeid med barna?... 40 Andre funn med relevans for undersøkelsens tema... 42 Makt og endring i maktbaser... 42 Å miste lederansvar og å få mer ansvar... 42 Planleggingstid; hvordan organisere dette?... 43 Ulik disponering av og tanker om den ubundne arbeidstiden... 44 Kunne bruke planleggingstid sammen... 45 Bør bruk og organisering av planleggingstiden settes på dagsorden?... 45 Barnehagelærerens opplevelse av økt status... 46 Analyser av undersøkelsens funn... 47 Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet?... 47 Redefinering av roller og funksjoner gir mer tid til det faglige arbeidet med barna... 47 Daglig ledelse og veiledning... 50 Fordeling av ansvar på to kan gi mer tid til barna... 51 Faglig pedagogisk ledelse en forutsetning for kvalitet i arbeidet... 52 2

Pedagogisk faglig ledelse og kompetansebygging... 53 Det å likestille barnehagelærerne; gi ansvar og få ansvar... 55 Likestilling av faglig kompetanse... 56 Likestilling kan gi rom for nyutdannede til å tilegne seg erfaring i å praktisere som pedagog... 57 Tilstedeværelse med barna i hverdagen... 57 Flere fagfolk i møte med de yngste barna... 58 Mer planleggingstid en underkommunisert utfordring?... 59 Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på barnehagelærernes motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid?... 60 Det å kunne bruke faget og fagspråket... 60 Opplevelse av mindre stress... 61 Det å bli sett av andre og å se andres kompetanse... 63 Opplevelse av økt status i barnehagelæreryrket... 64 Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa?... 64 Å skape gode kulturer for faglig utveksling... 65 Myndiggjørende ledelse... 65 Sammenfatning og anbefalinger for videre arbeid... 67 Endringer for fremtiden... 67 Videre forskning... 68 Referanser... 69 Vedlegg1... 71 Godkjenning NSD... 71 Vedlegg 2... 72 Informasjonsskriv og samtykkeskjema til deltakerne... 72 Vedlegg 3... 73 Tematiske spørsmål som ble stilt i fokusgruppeintervjuene... 73 3

Forord Høsten 2013 tok Kanvas kontakt med Høgskolen i Oslo og Akershus for å få gjennomført et forskingsprosjekt. Prosjektet skulle knyttes opp mot Kanvas sin satsning på å øke andelen barnehagelærere til 50% av personalet i sine barnehager. Denne rapporten er knyttet opp mot resultatene av denne undersøkelsen. Samarbeidet mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Kanvas og ansvarlig forsker har basert seg på en bestilling av Kanvas knyttet til satsningen nevnt ovenfor. Innenfor disse rammene har ansvarlig forsker ved HiOA og Kanvas samarbeidet rundt prosjektets prosjektbeskrivelse. Kanvas har rekruttert deltakere til fokusgruppene. Utover dette har forskningsprosessen utelukkende vært styrt og gjennomført av undertegnede. Prosessen har gjennomgående vært preget av god dialog og godt samarbeid med Robert Ullmann, daglig leder i stiftelsen Kanvas. Et slik samarbeid, samt tillit, er grunnleggende for å kunne jobbe godt med en undersøkelse. Takk for det. Undersøkelsen kunne heller ikke vært gjort uten velvillig deltakelse av barnehagelærerne, assistentene og de daglige lederne som deltok i fokusgruppene. Samtlige deltakere har delt sine tanker, refleksjoner og erfaringer med øvrige deltakere i fokusgruppen, og med meg som ansvarlig forsker. En stor takk til at dere tok dere tid i en travel barnehagehverdag. Alle bidragene er verdifulle for undersøkelsen. Til slutt er på sin plass å takke Magritt Lundestad, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, for uvurderlig hjelp, råd og god veiledning underveis i prosessen. En forskningsprosess er et komplekst arbeid, og det er viktig å ha noen som hjelper til med sorterings- og opprydningsarbeid. Oslo, 28.07.14 Hanne Berit Myrvold, høgskolelektor i pedagogikk Høgskolen i Oslo og Akershus 4

Sammendrag I Stortingsmelding nr. 24 Framtidas barnehage står følgende: «Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet» (KD, 2012.2013:51). Fra januar 2014 har Kanvas aktivt gjort strukturelle endringer for å øke sine barnehagers kvalitet gjennom en høyere pedagogandel enn vanlig pedagognorm. Ved å øke andelen barnehagelærere til 50% kan det antas at personalets kompetanse vil bli styrket. Dette samsvarer med det St.mld. nr. 24 fremhever. I samme stortingsmelding fremheves det videre at gode muligheter for å praktisere tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse er viktige faktorer for å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Et stimulerende fagmiljø med kompetente kolleger trekkes også frem som sentralt. Gjennom sin satsning ønsker Kanvas å svare på utfordringene i St.mld 24. Samtidig ønskes en omorganisering og redefinering av de eksisterende rollene i Kanvas sine barnehager. Denne rapporten tar gjennom oppdrag fra Kanvas for seg tre forskningsspørsmål. Første problemstilling lyder som følgende: 1. Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Uten å gå dypere inn i undersøkelsens funn så kan funn som; endringer i lederroller og funksjoner, faglig pedagogisk ledelse, samarbeid og fordeling av ansvar og oppgaver mellom de likestilte barnehagelærerne berøre dette spørsmålet. Deltakernes tanker rundt mer eller mindre tid til det direkte arbeidet med barna kan også ses i sammenheng med dette. De fleste deltakerne i fokusgruppene opplever at den faglige satsningen påvirker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet positivt. Det andre forskningsspørsmålet i undersøkelsen er: 2. Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på pedagogiske lederes/barnehagelærers motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Relevante funn i sammenheng med dette knyttes blant annet til faglighet. Deltakerne, spesielt barnehagelærerne, trekker frem det å kunne bruke fagspråket, samt å kunne støtte seg på en med samme faglige kompetanse og bakgrunn. Opplevelsen av mindre stress er også en faktor som ble trukket frem som positivt ved å være to likestilte barnehagelærere. Assistentenes 5

behov for å bli sett og ivaretatt er et område som ble diskutert i gruppene. Barnehagelærere trakk i tillegg frem det å bli sett for sin kompetanse, og å se andres faglige kompetanse som viktig. Økt fokus på faglighet ga en opplevelse av økt status for barnehagelæreryrket. Dette ble løftet frem som viktig for motivasjon og stolthet over yrket. Undersøkelsen tredje forskningsspørsmål lyder som følgende: 3. Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Med Kanvas sin satsning på å øke andelen barnehagelærere til 50%, er det ikke stor tvil blant deltakerne om at det vil heve den faglig kompetansen i hele personalgruppa. Gjennom et økt fokus på fag, faglig utveksling og bruk av alles kompetanse i barnehagen som helhet vil det oppstå rom for felles kompetanseheving. Til tross for mange positive erfaringer knyttet til endringene, finnes det noen utfordringer. Å omorganisere satte mønstre tar tid. Dette er noe så godt som alle deltakerne presiserte. Undersøkelsen anbefaler Kanvas å se nærmere på bruk, holdninger til og organisering av planleggingstid. Å skape samarbeidsarenaer for de likestilte barnehagelærerne, samt jobbe med forventnings- og ansvarsavklaringer knyttet til ulike funksjoner og daglig faglig ledelse. Kanvas bør se på hvordan de kan jobbe med ivaretakelse av barnehagelærere som opplever at det er vanskelig å likestille seg med en annen. Dette gjelder både de som har mistet en maktposisjon og de som har fått en. I tillegg bør Kanvas diskutere ivaretakelse av assistentene som kan oppleve å bli glemt i satsningen på barnehagelærerne. For å lykkes med dette prosjektet anbefales Kanvas å arbeide videre med disse utfordringene på veien til å skape en faglig god kvalitativ barnehage til beste for alle barn. 6

Innledning Fra januar 2014 implementerte Kanvas en ny strukturell organisering av barnehagenes barnehagelærere. Målet er at alle barnehager skal ha 50 % barnehagelærere, og at alle avdelinger, baser eller team skal ha to likestilte barnehagelærere. Kanvas går slik bort i fra en tradisjonell organisering hvor en avdeling, base eller team har en pedagogisk leder, og eventuelt en «underordnet» pedagog to eller førskolelærer uten lederansvar. Denne faglige satsningen er en storstilt satsning som vil kunne påvirke mange områder i barnehagehverdagen, både organisatorisk og faglig. Gjennom denne undersøkelsen ønsker Kanvas å finne ut av personalets tanker og erfaringer på denne faglige satsningen. I undersøkelsen er det både deltakere som har erfaringer med å jobbe som, eller jobbe sammen med to likestilte barnehagelærere, og ikke. Årsaker til dette er at implementeringen av ordningen er nokså ny. Alle barnehagene har dermed ikke fått ansatt de barnehagelærerne som mangler for å oppnå 50 %. Med dette som utgangspunkt baserer deltakerne i fokusgruppene seg både på tanker om fremtiden og erfaringer fra nåtiden. Et mål var å finne ut av om en økt andel barnehagelærere i barnehagen påvirker det fagligpedagogiske arbeidet, spesielt i det direkte arbeidet med barna. Det var også ønskelig å undersøke om økt andel barnehagelærere og et styrket faglig miljø i barnehagen påvirker at barnehagelærerne blir i yrket og på arbeidsplassen over lengre tid. I Stortingsmelding nr. 24 «Framtidens barnehage» (KD, 2013) gis det uttrykk for at det skal jobbes mot å oppfylle dagens pedagognorm i barnehagene og samtidig øke andelen ansatte med relevant utdanning. Oppdragsgiver jobber slik i retning av føringene i Stortingsmelding nr. 24 (KD, 2013) når de ønsker å øke andelen barnehagelærere til 50 %. Tidligere undersøkelser viser at «faglig tørke» er et moment som påvirker frafallet av barnehagelærere i barnehagen (TNS Gallup, 2012). I MAFAL- undersøkelsen gjennomført ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus, Senter for profesjonsstudier, (2008-2013) er det gjort flere funn som indikerer at det kan være vanskelig for barnehagelærere å utøve sin profesjon og faglighet i møte med en lekmannskultur. I denne kulturen har flertallet av de ansatte ikke formell faglig utdannelse. Gjennom å innføre en pedagognorm på 50 % og å øke fokus på det faglig-pedagogiske arbeidet i barnehagen ser oppdragsgiver for seg nødvendigheten av å redefinere roller. Dette kommer frem i artikkelen «Høyere pedagogandel krever en annen organisering av barnehagen» publisert i Første Steg nr. 3, 2013. En redefinering vil blant annet si at de 7

likestiller alle barnehagelærerne i organisasjonen, og slik fokuserer i større grad på faglig ledelse fremfor ledelse rettet mot personal. Hva vil det si å være barnehagelærer i en barnehage der halvparten av personalgruppa er faglig utdannet? Hvordan fordeles oppgaver da? Kanvas er av den oppfatning at det ikke er gjennomførbart at halve personalgruppa sitter i en ledergruppe. Det blir derfor sentralt å redefinere og retenke forståelser knyttet til ledelse, roller og funksjoner for de ansatte i barnehagen, samt å tenke nytt om organiseringen i organisasjonen. Kanvas vil at alle barnehagelærere skal være likestilte, likeverdige og kunne få bruke sin faglighet i barnehagehverdagen. Kanvas understreker også at ønsket om 50% barnehagelærere handler om å ha flere fagfolk i møte med barna. I forordet til Stortingsmelding nr. 24 kan vi finne følgende sitat: «Det er de voksne i barnehagen som er avgjørende for hvor god kvalitet barnehagen har. Det er viktig at de har kompetanse og kunnskaper om barns utvikling og hvordan barn skal støttes i sin læring og danning» (KD, 2013). Dette kan ses i sammenheng med Kanvas sitt ønske om å undersøke denne undersøkelsens fokus. Rapportens oppbygging I denne rapporten vil forskningsspørsmålene først presenteres. Videre vil det gjøres rede for anvendt metode for innsamling av data. Etter dette presenteres funn fra undersøkelsen. Videre analyseres funnene sett i relasjon til forskningsspørsmålene ved bruk av teori og relevant forskning på feltet. Avslutningsvis gjøres en sammenfatning og det skisseres noen tanker for videre arbeid. I rapporten blir det ikke gjort rede for teoretiske innganger i et eget kapittel. Teori vil synliggjøres i analysedelen hvor relevant teori og annen forskning anvendes for å understøtte og problematisere det som belyses. 8

Undersøkelsens forskningsspørsmål Med utgangspunkt i hva Kanvas ønsket å få kunnskap om ble følgende forskningsspørsmål skissert: Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på pedagogiske lederes/barnehagelærers motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Forskningsundersøkelsens problemstillinger dannet videre grunnlag for de tematiske inndelingene 1 i spørsmålene som ble stilt under fokusgruppeintervjuene. 1 Se vedlegg for tematiske spørsmål som ble stilt i fokusgruppene. 9

Presentasjon av forskningsmetode Undersøkelsens tidsinnramming var fra januar 2014 juli 2014. I denne perioden ble datamaterialet samlet inn, transkribert, behandlet og analysert. Som metode for innsamling av data ble det brukt fokusgrupper. Deltakerne i fokusgruppene besto av 11 barnehagelærere, seks assistenter og seks daglig ledere. Deltakerne ble fordelt på fem fokusgrupper. Hver gruppe besto av tre til seks personer. Grunnet sykdom i gjennomføringsperioden ble det noe mer variasjon i antall deltakere i gruppene enn planlagt. Alle gruppene hadde deltakere fra ulike stillingstyper. Ingen av deltakerne i den enkelte fokusgruppe kom fra samme barnehage. Til sammen var 15 ulike barnehager representert i undersøkelsen. Fokusgruppene ble gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Total varighet på hver fokusgruppe var mellom 1,5 timer - 2 timer. Kjennetegn ved fokusgrupper er en kombinasjon av interaksjonene som skjer mellom deltakerne i gruppa, samt et tema og spørsmål som er forutbestemt av forskeren (Halkier, 2008). Med bakgrunn i en forståelse av at mennesker konstruerer deres individuelle fortellinger i sosiale relasjoner til andre, kan man få tak på deres livsverdener gjennom å anvende fokusgrupper som metode (Halkier, 2008). Samtalene og refleksjonene mellom deltakerne blir like viktig som forutbestemte spørsmål. Samtidig er det ønskelig at alle tema/områder som er tenkt blir berørt i fokusgruppa. Det blir slik viktig å skape en balanse mellom det som styres av forskeren og av deltakerne. Hovedfokuset i denne undersøkelsen dreier seg rundt innholdet i det deltakerne sier. Halkier (2008) understreker at det som blir sentralt, er hele veien å gjøre avveininger på å få nok svar på spørsmålene og å få nok tid til å diskutere det enkelte spørsmål. Som leder av fokusgruppene ble det mitt ansvar å gi rom for diskusjoner og erfaringsutveksling i gruppa, og samtidig sørge for at alle tema i mer eller mindre grad ble berørt. Dette ble gruppene informert om i starten. Utvalg av deltakere Utvalg av deltakere i fokusgruppene ble organisert av Kanvas. Utvelgelsen ble foretatt ved en randomisert trekning blant ansatte som meldte sin interesse. Eneste forutsetning for å kunne delta i trekningen var at barnehagen de jobbet i hadde 50 % barnehagelærerdekning. Før trekningen ble de ansatte i barnehagene informert om hva en deltakelse i undersøkelsen ville innebære. Fra Høgskolen i Oslo og Akershus fikk alle fikk skriftlig informasjon om 10

prosjektets mål og fokus, og kunne slik ta stilling til om de ville delta eller ikke. Frivilligheten ved å delta og at de kunne trekke seg underveis ble understreket. Gruppene ble satt sammen av deltakerne fra ulike Kanvas-barnehager. En slik gruppesammensetning kan føre til at deltakerne snakker friere og reflekterer på tvers av kulturer og erfaringer. For å få innblikk i ulike perspektiver fra ulike aktører i barnehagen ble det satt sammen grupper med både barnehagelærere, assistenter og daglig ledere. Utvalget representerer ulike typer barnehager. Store barnehager, små barnehager og barnehager av nyere og eldre dato. De representerer barnehager med ulike organiseringer, slik som baser, avdelinger, team-inndelte og aktivitetsstyrte. Barnehagene deltakerne representerer ligger i ulike deler av landet, noe som kan ha betydning for stabilitet og utskiftninger i arbeidsstokken. De ulike barnehagene har sammensetninger av personale som er ulikt med tanke på kjønn, etnisitet og alderssammensetning. På mange måter gjenspeiler deltakerne et lite stykke barnehage-norge. Styrker og svakheter ved valgt forskningsmetode En styrke ved å anvende fokusgrupper er at det genererer mye datamateriale på kort tid. Som forsker kan man få innblikk i flere perspektiver enn ved individuelle intervjuer. Når deltakerne treffes i en fokusgruppe åpner det opp for diskusjoner og refleksjoner mellom deltakerne. Disse refleksjonene kan speile de sosiale interaksjonene som skjer i gruppa, og dermed utvide tankerommene. Perspektiver kommer frem som kanskje ikke ville ha blitt berørt i individuelle intervju (Halkier,2008). En svakhet er at det kan være mindre rom for er den enkeltes tanker. I praksis kan det fort være enkelte som får, eller tar mer taletid i gruppa. Noen ganger kan det være slik at den sosiale kontrollen i gruppa kan påvirke hva som sies og ikke sies. I en fokusgruppe kan det slik være mindre rom for den enkeltes erfaringer og perspektiver. Halkier (2008) er av den formening at det heller ikke er sikkert at forskeren får frem disse perspektivene i individuelle intervjuer. Data som kommer til syne i fokusgrupper er komplekse og sammensatte, og forteller noe om kompleksiteten i sosiale praksiser og danning av mening. Slike komplekse og sammensatte betydninger kan være vanskelige å innhente i individuelle intervjuer. 11

Etiske hensyn i forskningen Prosjektet er meldt inn til NSD (Norsk Samfunnsfaglig Datatjeneste) 2 og godkjent. NSD presiserer i sin tilbakemelding at siden det er deltakernes arbeidsgiver som gjør utvalget, skal det presiseres at det ikke skal få noen arbeidsmessige følger om deltaker velger å trekke seg fra undersøkelsen. Dette ble meldt videre til Kanvas, og anses om ivaretatt. I forkant av undersøkelsen har utvalgte deltakere fått tilsendt informasjonsskriv, oversikt over tema til fokusgruppeintervjuene samt samtykkeskjema. Alle deltakerne har fått tilbud om å lese gjennom deler av rapporten 3 før publisering. Hensikten er å ivareta deltakernes anonymitet og integritet. Ellers er forskningsetiske retningslinjer gitt fra De nasjonale Forskningsetiske komiteene fulgt. (https://www.etikkom.no/forskningsetikk/etiskeretningslinjer/samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/). 2 Se vedlegg 1 3 Undersøkelsens deltakere har fått tilbud om å lese gjennom og komme med tilbakemeldinger på den delen av rapporten som presenterer funnene. Det er i denne delen direkte sitater fra fokusgruppene brukes og presenteres. 12

Hvordan analyse av funn har blitt gjort Fokusgruppeintervjuene ble transkribert. Etter dette ble det gjort grundige lesninger av transkripsjonene. Som forsker blir jeg da mer kjent med materialet, og kan stille spørsmål som: «hva kommer til syne i datamaterialet jeg har foran meg»? Funnene som kommer til syne kan så ses som mønstre i materialet (Kvale og Brinkman, 2009). Med utgangspunkt i tema og mønstre som steg tydelig opp fra i materialet, ble det utarbeidet et analyseskjema. I skjemaet ble de ulike temaene lagt inn. Sitater og utsagn fra deltakerne som underbygger og passer inn i de ulike temaene ble skrevet inn i skjemaet. Videre ble skjemaet grunnlag for å jobbe med analyser av mønstrene/temaene. Hensikten med denne delen av arbeidet er å organisere materialet, holde orden, se mønstrene tydeligere og få oversikt. I analysen av materialet er det gjort en teoretisk lesning av mønstrene/temaene. Hargreaves (her referert i Kvale og Brinkman, 2009:243) beskriver en slik analytisk tilnærming som at forskeren lytter til «lærerstemmene som forteller om arbeidet deres, og sammenligner beskrivelsene med påstander om deres arbeid fra litteraturen». Gjennom en teoretisk lesning leser forskeren gjennom materialet og reflekterer teoretisk over tema som fremstår som spesielt interessante og tydelige mønstre i materialet. En slik analyseform bygger ikke på noen spesielle, systematiske analytiske tilnærminger og teknikker, og kan slik plasseres innenfor det Kvale og Brinkman (2009) kaller eklektiske og teoretiske analyser av intervjuer. Undersøkelsens gyldighet Gyldighet kan ses som troverdighet og anvendbarhet (Myrvold, 2009). Å være troverdig handler i stor grad om å at forskeren undersøker det som er sagt skal undersøkes (Halkier, 2008), samt å gjennomføre undersøkelsen i tråd med det som er blitt forespeilet og skissert, i forkant og underveis i prosessen. Gyldighet kan også ses som undersøkelsen fruktbarhet (Myrvold, 2009). Det vil si muligheter til anvendelse og mulige effekter både for deltakerne i fokusgruppene og muligvis for andre barnehagepraksiser. Slik er undersøkelsens tema aktuelt og relevant for barnehagefeltet utover intern bruk i Kanvas-barnehagene. Internt i fokusgruppene ga deltakerne uttrykk for at de syntes det var fruktbart å treffes på tvers av barnehagene for å kunne utveksle erfaringer. Samtidig kunne de få råd og tips til egen pedagogisk praksis og barnehagehverdag. 13

På en annen side er det ikke sikkert at andre deltakere ville ha kommet opp med samme svar på samme spørsmål. Det handler om ulike erfaringsbakgrunner hos den enkelte deltaker og ulike interaksjoner som skjer i de ulike gruppene. Gjennom de ulike gruppenes interaksjoner og diskusjoner skapes nye tanker og nytt materiale. Kvalheim og Brinkman (2009:264) skriver følgende om validitetsspørsmålet: «Ideelt sett vil kvaliteten på håndverksarbeidet gi kunnskapsprodukter som i seg selv er så sterke og overbevisende at de faktisk bærer sin gyldighet i seg ( ) I slike tilfeller ville forskningsprosedyrene være gjennomsiktige og resultatene åpenbare, og en studies konklusjoner vil være overbevisende sanne, vakre og gode. Valid eller gyldig forskning vil da være forskning som overflødiggjør spørsmål om validitet» Denne undersøkelsens agenda er ikke å finne noen sannheter. Det er deltakernes tanker og erfaringer knyttet til undersøkelsens tematikk, samt lytte til deres erfaringer og tanker om deres arbeidsliv som har vært sentrale å belyse. 14

Presentasjon av funn fra undersøkelsen Som nevnt ovenfor trådte det frem ulike mønstre og tema i arbeidet med datamaterialet. Dels med utgangspunkt i spørsmålene som ble stilt av intervjuer og dels gjennom tema som ble trukket frem, aktualisert og belyst av deltakerne i fokusgruppene. Hovedsakelig er det hovedfunnene med relevans for forskningsspørsmålene som presenteres og blir viet mest plass i denne rapporten. Gjennom fokusgruppene og ved gjennomgang av datamaterialet har det kommet frem andre områder som også er viktige funn. Mot slutten av presentasjonen trekkes disse andre funnene frem for å belyse områder som opptok deltakerne i fokusgruppene. Disse funnene ses som å ha høy relevans for tematikken i undersøkelsen i vid forstand. Presentasjonen legges frem ved å vise til sitater fra fokusgruppedeltakerne. Sitatene synliggjør og understreker hva de mener om ulike områder som diskuteres i de ulike gruppene. Sitatene kan være bekreftende eller problematiserende for tematikken. Endret innhold i lederrollene Tematikk knyttet til endret innhold i lederrollene kom opp med utgangspunkt i spørsmål som omhandler redefinering av roller og endring av begrepene pedagogisk ledelse og faglig ledelse. I samtalene ble det diskutert hvilke oppgaver og ansvar som nå skal ligge til de ulike lederrollene som resultat av den nye strukturen. Daglig leder skal ha personalansvaret I følge deltakerne har Kanvas tidligere hatt fokus på at barnehagelærer, da som pedagogisk leder, har hatt et lederansvar. I dette lederansvaret lå ledelse av personalet som en arbeidsoppgave. Dette omhandlet blant annet områder som medarbeider- og utviklingssamtaler, håndtere vanskelige samtaler, systematisert veiledning og sykefraværsoppfølging. En daglig leder setter ord på dette: «Det store feilgrepet vi har gjort ( ) er å fokusere veldig på at pedagogiske ledere var ledere. Personalledere, i den forstand i forhold til personalansvar ( ) som handler om sykefraværsoppfølging, som handler om vanskelig samtaler, som handler om å organisere barnehagen og å ha det store og hele personalansvaret, det er det ikke en ped.leder skal gjøre. Det er det daglig leder som skal gjøre». En annen daglig leder understreker den endrede ansvarsfordelingen på følgende måte: 15

«De (barnehagelærerne) skal lede det pedagogiske arbeidet, ikke ha personalansvar. Det er jo på en måte vi som tar personalansvaret nå». Så godt som samtlige av de daglige lederne understreker at personalledelse er og skal være daglig leders ansvar. De fleste barnehagelærerne gir uttrykk for at det er positivt at daglig leder har dette ansvaret nå. To av barnehagelærere uttrykker at det å lede voksne har tatt mye tid. «Når du jobber i barnehage så går det forferdelig mye tid til å lede voksne liksom. Og det er jo ikke derfor man er der. Og når man er flere så har man mulighet til at ok, du har litt ansvar for hvem som er på jobb og når de skal komme og sånn». «Mye personalledelse (konflikter og sånn) kan stjele tid fra pedagogisk ledelse». Sitatet under kan sies å være representativt for flere av barnehagelærerne. «Jeg synes det er ålreit, eller veldig bra, at daglig leder nå har tatt en større del av personalansvaret enn tidligere». For en av barnehagelærerne oppleves denne endringen av roller og arbeidsoppgaver som utydelig. Usikkerheten knyttet til ledelse av egen avdeling/team beskrives slik: «Men jeg synes det er litt utydelig det med..fordi før så har vi alltid hatt en pedagogisk leder. har hatt ansvar for et team eller en avdeling. Mens nå er det to barnehagelærere, og de. Er det noen som skal lede det eller ikke». I forbindelse med denne omorganiseringen knyttet til ledelse, snakker en barnehagelærer og en daglig leder om betydningen av å avklare forventinger og roller når det er nye stillingsbeskrivelser: «Barnehagelærer: (Det er) ekstremt viktig med forventningsavklaringer. Daglig leder: Og så en runde med rolleavklaringer, nå når vi nå har nye ( ) stillingsbeskrivelser. Så det må tas en ordentlig runde for å får en felles forståelse av hva er min rolle og hva er din rolle. På alle nivåene». I de fleste fokusgruppene trekker deltakerne frem viktigheten av å avklare roller, arbeidsoppgaver, ansvarsområder og forventninger til hverandre. Som nevnt hadde ikke daglig leder oppfølgingsansvar for assistentene tidligere. Oppfølgingsansvaret lå hos pedagogisk leder. En av de daglige lederne sier at det er flott «å få tilbake» assistentene, selv om de alltid har vært der. Selv om de alltid har vært der, har det 16