Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø

Desember 2002 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning Temautredning: Naturmiljø

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Forsidefoto: Beite ved Haug Skråfoto: Fotonor Øvrige foto: Fjellanger Widerøe Plan AS Kartgrunnlag: Statens kartverk, tillatelse LKS82003 2

Forord Forord Statens vegvesen Region øst, som er tiltakshaver, arbeider med plan for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene, som også er ansvarlig myndighet i denne saken. Målet med det pågående planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren, inklusive nødvendige tilknytninger og tiltak på lokalt vegnett. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Formell avklaring av prinsippløsning for ny vegtrasé skal skje gjennom kommunedelplan som godkjennes av Lunner og Gran kommune. Foreliggende delrapport dokumenterer registreringer og verdivurdering for temaet naturmiljø og vurderer konsekvensene av de ulike vegalternativene. Fagpersoner i de to berørte kommunene, fylkeskommunale og statlige fagetater samt lokale lag og organisasjoner har gitt innspill til arbeidet med rapporten. Hos Statens vegvesen Region øst har senioringeniør Bjørn Hjelmstad og landskapsarkitekt Grete Kongshaug ledet arbeidet med konsekvensutredningen. Til å gjennomføre utredningen for naturmiljø har Statens vegvesen engasjert Fjellanger Widerøe Plan AS. Arbeidet ble utført i perioden august 2001 februar 2003. Prosjektleder hos Fjellanger Widerøe Plan AS har vært siv.ing. Lars Hjermstad. Naturforvalterne Øyvind Flatten og Vegard Meland har utarbeidet rapporten. Feltarbeidet er utført i samarbeid med Miljøfagliglig Utredning AS ved naturforvalter Geir Gaarder og distriktshøgskolekandidat Bjørn Harald Larsen. Fornebu, desember 2002 3

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 0 SAMMENDRAG... 5 0.1 Verdier...5 0.2 Omfang og konsekvenser...6 1 INNLEDNING... 13 1.1 Bakgrunn for prosjektet...13 1.2 Mål...14 1.3 Planprosess...14 1.4 Utredningsprogrammet...15 2 FORHOLDET TIL ANNEN PLANLEGGING... 16 2.1 Overordnede retningslinjer...16 2.2 Kommunale planer...17 2.3 Andre planer og retningslinjer...18 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 19 3.1 Generelt...19 3.2 Beskrivelse av alternativene...19 3.3 Trafikk på framtidig vegnett...24 4 METODE... 25 4.1 Avgrensing...25 4.2 Innsamling av grunnlagsinformasjon...25 4.3 Vurdering av verdi og sårbarhet...26 4.4 Vurdering av omfang og konsekvenser.27 5 REGISTRERINGER, VERDI- OG SÅRBARHETS- VURDERING... 29 5.1 Naturgrunnlaget... 29 5.2 Verneområder... 29 5.3 Vann og vassdrag... 29 5.4 Dyreliv... 31 5.5 Biologisk mangfold... 36 5.6 Vegetasjon/ grønnstruktur... 36 5.7 Samlet vurdering... 43 6 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER... 47 6.1 Generelt... 47 6.2 Avbøtende tiltak... 48 6.3 Alternativ 0... 49 6.4 Alternativ A1... 49 6.5 Alternativ A2... 51 6.6 Alternativ A3... 52 6.7 Alternativ A4... 52 6.8 Alternativ A5... 53 6.9 Alternativ A6... 54 6.10 Alternativ A7... 54 6.11 Alternativ A8... 55 6.12 Alternativ B1... 57 6.13 Alternativ B2... 58 6.14 Alternativ B3... 59 6.15 Alternativ B4... 60 6.16 Alternativ B5... 60 6.17 Alternativ B6... 60 6.18 Alternativ B7... 61 6.19 Oppsummering... 63 6.20 Tofelts veg... 63 6.21 Oppfølgende undersøkelser... 68 7 REFERANSER... 69 4

Sammendrag 0 Sammendrag 0.1 Verdier 0.1.1 Naturgrunnlaget Influensområdet er preget av landbruksvirksomhet som har gitt et variert kulturlandskap i en dal omgitt av skogkledde åsrygger. I kulturlandskapets dalbunn renner Vigga. Langs rv 4 mellom Grua og Brandbu består fjellgrunnen for det meste av skifer, sandstein og kalkstein, som er grunnlag for rik vegetasjon. Øst for Jarenvatnet inneholder skiferen karbon og svovelkis (alunskifer). Hele planområdet ligger over marin grense (her ca. 190 m.o.h.). Løsmassene er preget av lag med silt, leire og organisk materiale over morene i dalbunnen. I liene er det tykke moreneavsetninger som går over til tynnere avsetninger mot skogsområdene. Området har typisk innlandsklima med stabilt lave vintertemperaturer og relativt høye sommertemperaturer. 0.1.2 Naturverdier Selv om store arealer er dyrket opp, finnes det flere områder og lokaliteter med verdier knyttet til naturmiljøet i influensområdet. Vann og vassdrag Jarenvatnet og Hovstjernet er vernet som naturreservater og er følgelig viktig for naturmiljøet. Verneformålet er å ta vare på viktige våtmarksområder med rikt plante- og dyreliv. Fuglelivet er spesielt rikt i reservatene. I tillegg til reservatene er Skotterudputten beskrevet som viktig grunnet tilhold av flere fuglearter. Vigga er kanalisert, og det er dyrket helt ned til elva mange steder. Kantvegetasjon er derfor sparsom. Dette begrenser verdien, men strekninger av elva har fortsatt mye av sitt opprinnelige preg intakt, spesielt ved Hvalskvern. Dyreliv De vanligste pattedyrartene som elg, rådyr, rev, hare, smågnagere osv. er kjent i området. Av rødlistete arter er pinnsvin og flere flaggermusarter registrert. Tre hjortevilttrekk er registrert på tvers av Viggadalen, ved Myrvang, Holmen og Skjervumsmoen. Som beskrevet er flere områder viktig for fugl. Utover det som er omtalt under vann og vassdrag finnes det et hønsehaukreir, en sandsvalekoloni og hekkområde for gråhegre innen influensområdet. Jarenvatnet har flere fiskearter, bl.a. ørret. I tillegg er det kreps i innsjøen. Rødlistete amfibier er ikke kjent fra området, men noen rødlistete sommerfuglarter er registrert. Vegetasjon Som en del av konsekvensutredningen er det foretatt kartlegging for å finne og beskrive naturtyper som er viktige for det biologiske mangfoldet. Gunstig klima og kalkholdig jordsmonn gjør at det finnes verdifulle naturtyper, også med rødlistearter. I influensområdet er det registrert kalkrike enger, naturbeitemark, rik sumpskog, artsrike vegkanter, slåtteenger, kalkskog og rikmyr som er verdifulle for naturmiljøet. Området ved Skjervumsmoen og videre nordover har størst tetthet av registrerte lokaliteter, bl.a. en kalkskog av en viss utstrekning, et beite og en slåttemark med stort artsmangfold. 0.1.3 Vurdering av verdi og sårbarhet Naturreservatene, deler av Vigga og et utvalg av spesielt interessante lokaliteter er gitt stor verdi. Hjortevilttrekk, leveområder for elg og rådyr, andre registrerte naturtyper og resten av Vigga er gitt middels verdi. Andre skogsområder, kantsoner og åkerholmer uten dokumenterte verdier er gitt liten verdi. Dyrket mark er ikke verdsatt i denne rapporten. Alle små områder er sårbare for inngrep, og er derfor gitt stor sårbarhet. Større områder er mindre sårbare, noe som bl.a. fører til at Jarenvatnet er gitt midels sårbarhet. Hjortevilttrekk er sårbare for inngrep, og er derfor gitt stor sårbarhet. 5

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø 0.2 Omfang og konsekvenser Samlet sett er ikke naturmiljøet det temaet som berøres i størst negativ grad av ny rv 4. De største naturverdiene i området som Jarenvatnet berøres ikke av de forskjellige alternativene, og landbruksvirksomhet i Viggadalen med oppdyrking og kanalisering av Vigga har ført til at det ikke er veldig store verdier tilknyttet naturmiljøet. Innimellom finnes imidlertid flere lokaliteter med ulik verdi, som berøres av alternativene. I delområde A er det tre områder som utmerker seg med spesielle verdier. Kjørven Myrvang har hjortevilttrekk og flere lokaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet. Omkring Holmen er det også registrert flere lokaliteter, et hjortevilttrekk, samt leveområde for elg i skogområdene vest for Holmen. Det siste området er Vigga ved Hvalskvern, der elva har mye av sitt opprinnelige preg bevart. I delområde B er det naturlig nok naturreservatene som utmerker seg. I tillegg er området omkring Skjervumsmoen viktig for det biologiske mangfoldet med flere registrerte lokaliteter, samt et hjortevilttrekk. Alternativ 0 0-alternativet er å beholde dagens veg uten større endringer. Forurensning fra vegen og vegens barriereeffekt vil øke noe som følge av større trafikk. 0.2.1 Strekning A Alternativ A1 Alternativet berører to hjortevilttrekk, begge beskrevet med middels verdi og stor sårbarhet. I tillegg fører alternativet til negative inngrep ved Holmen, bl.a. omlegging av elva på en strekning der den har noe av sitt naturlige preg i behold. Fire lokaliteter beskrevet som viktige for biologisk mangfold berøres, bl.a. ødeleggelse av en sandsvalekoloni og en gråor-heggeskog. Alternativ A2 Krysset på Roa vil kreve omlegging eller lukking av Vigga på en kanalisert strekning. Ved Myrvang skjærer alternativet gjennom en sumpskog, og lokaliteten ødelegges totalt. Et hjortevilttrekk splittes også av traseen her. Videre går vegen i ny bru over Vigga. Elva er her preget av tidligere inngrep, og har ingen spesiell verdier. Ved Holmen skal elva legges om på en strekning der den har noe av sitt naturlige preg i behold. Her berøres også et hjortevilttrekk, og en sandsvalekoloni og en gråor-heggeskog ødelegges. Alternativ A3 Alternativet berører i alt to hjortevilttrekk og fem registrerte lokaliteter. Alternativet fører til de samme negative inngrep ved Holmen som A1 og A2. Ved Bjørge går alternativet i nærføring til Vigga, og legges rett i utkanten av området ved Hvalskvern som er rangert med stor verdi. Linja kommer ikke i direkte berøring av Vigga og kantvegetasjonen, men vegen vil kunne ha negativ virkning dyrelivet ved elva. En kalkrik eng ved Kvernbakken vil bli fullstendig ødelagt. Alternativ A4 Fram til kommunegrensa krysses Vigga, et vilttrekk passeres og to områder med stor verdi berøres. Ved Holmen har A4 en mer gunstig trasé enn de foregående A-alternativene siden Vigga ikke må legges om og sandsvalekolonien ikke berøres. Alternativet skjærer imidlertid tvers gjennom en beitemark med stor verdi. Hønsehauk hekker i dette området, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen her. Ved Hvalskvern legges alternativet i nærheten av den intakte delen av Vigga som har stor verdi, og den kalkrike enga som er nevnt under A3 ødelegges. Alternativ A5 Alternativet starter ca. 600 meter sør for dagens rundkjøring på Roa. En gråor-heggeskog berøres kraftig, og vil trolig ødelegges totalt. Tunnelføring gjør at viltkryssingen over Myrvang ikke berøres. Rett etter kommunegrensa skjærer vegen gjennom et tidligere beite som er tilplantet med gran. Beitet er registrert med middels til stor verdi. Hønsehauk hekker i dette området, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen i dette området. Ved Hvalskvern legges alternativet i nærheten av den intakte delen av Vigga som har stor verdi, og kalkenga som er beskrevet under A3 ødelegges. 6

Sammendrag Alternativ A6 A6 starter i dagens rundkjøring ved Sand, men svinger raskt inn mot dalsiden nord for Sannstad. Ingen områder med spesielle verdier er registrert på denne strekningen bortsett fra at Vigga krysses. Tunnelføring gjør at vilttrekket over Myrvang ikke berøres. Rett etter kommunegrensa skjærer vegen gjennom et tilplantet beite. Beitet er registrert med middels til stor verdi. Hønsehauk hekker i dette området, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen her. Ved Hvalskvern er alternativet sammenfallende med A3 og A4, med negativ nærføring av Vigga og ødeleggelse av en kalkeng. Alternativ A7 Alternativ A7 starter som A5, noe som fører til at en gråor-heggeskog ødelegges. Der A5 går i tunnel fortsetter A7 nordvestover og skjærer gjennom sumpskogen med middels til stor verdi ved Myrvang. Et hjortevilttrekk deles også av vegen her og Vigga krysses. Ingen spesiell verdier er registrert før Holmen. Herifra til Vøien er A7 sammenfallende med A1 A3, dvs. at elva skal legges om, en sandsvalekoloni og en gråor-heggeskog ødelegges og et hjortevilttrekk berøres. Alternativ A8 Fram til kommunegrensa har A8 få negative konsekvenser. En gråor-heggeskog er den eneste registrerte lokaliteten som berøres på denne strekningen. Kryssingen av Holmen fører trolig til tap av sandsvalekolonien og deler hjortevilttrekket, men Vigga trenger ikke å legges om. Området ved Hvalskvern berøres ikke i nevneverdig grad. 0.2.2 Strekning B Alternativ B1 Nærføring og kryssing av Vigga har visse negative effekter siden området ved Hvalskvern er av de få deler av Vigga som ikke er kanalisert. Videre nærføring mot elva kan føre til dårligere forhold for fugl som oppholder seg ved elva grunnet støy og vegens barriereeffekt. Ellers har alternativet små konsekvenser fram til Skjervumsmoen. Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres flere registrert lokaliteter i forskjellig grad, samt splitting av et hjortevilttrekk. En liten kalkskog vil ødelegges totalt, en gråor-heggeskog vil bli kraftig forringet og verdifulle vegkanter ødelegges som en følge av alternativet. Alternativ B2 Nærføring og kryssing av Vigga har som B1 visse negative effekter ved Hvalskvern. B2 har en mer østlig føring enn B1 og alternativet fjerner seg raskt fra Vigga. Traseen går videre over dyrket jord. Den kalkrike enga med liten til middels verdi ved Bråtan blir liggende rett ved traseen, og kan ødelegges. Bortsett fra dette har alternativet små konsekvenser fram til Skjervumsmoen. Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres de samme lokaliteter som B1. Alternativ B3 Nærføring og kryssing av Vigga har visse negative effekter, se B2. Den kalkrike enga ved Bråtan vil ødelegges fullstendig grunnet planlagt kryss. I tillegg fører vegen til at kalkskogen ved Skjervumsmoen berøres noe mer enn B2. Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres flere registrerte lokaliteter i forskjellig grad, samt splitting av et hjortevilttrekk (som de andre B-alternativene). Alternativ B4 Alternativet sammenfaller i sin helhet med B3, bortsett fra at B4 har dagsone og ikke tunnel forbi Gran ungdomskole. Ingen spesielle naturverdier er registrert i tunnelsonen. For naturmiljøet kommer B4 likt ut som B3. Alternativ B5 Fra parsellstart til Vigga går alternativet på dyrket jord i nærheten av elva. Nærføring og kryssing av Vigga har visse negative effekter, se B2. På sammen måte som B2, B3 og B4 går traseen videre over dyrket jord. Den kalkrike enga ved Bråtan blir liggende rett ved traseen, og vil ødelegges som en følge av krysset som er planlagt her. Morstadbekken krysses ved Gran ungdomsskole. Her er det registrert en fukteng med verdi for det biologiske mangfoldet. Vegen deler lokaliteten, og alternativet kan føre til at fuktenga ødelegges totalt. Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres flere registrert lokaliteter, se B1. Alternativ B6 Fra parsellstart til Vigga går alternativet på dyrket jord i nærheten av elva. Alternativet er videre lagt på dyrket jord, før det går i en lang tunnel. Før tunnel passeres kalkenga på 7

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Bråtan som også berøres av de andre B-alternativene (bortsett fra B1). Alternativet går videre i lang tunnel under Morstadbekken, slik at den skånes. Etter tunnelen fortsetter traseen over dyrket jord uten spesielle verdier for temaet før den tar beslag i noe av kalkskogslokaliteten på Skjervumsmoen Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres flere registrert lokaliteter i forskjellig grad, se de andre B-alternativene. Alternativ B7 B7 følger B6 nesten fram til tunnelmunningen. Omfanget av inngrep blir derfor som B6. Alternativet går i lang tunnel før det legges parallelt med B1 og B2 nord for Gran sentrum. Denne tunnelen vil trolig delvis måtte drives i alunskifer. Oksidasjon av svovelkis vil trolig gi sur avrenning både via drenssystemet i tunnelen og fra massedeponier. Selv om Jarenvatnet har en forholdsvis høy ph og noe bufferkapasitet, er ikke dette ønskelig, særlig med tanke på vannets vernestatus. Mellom Skjervumsmoen og Haug berører B7 de samme registrert lokaliteter som de andre B-alternativene. 0.2.3 Oppsummering De største konfliktene knyttet til naturmiljøet er: alternativer som skjærer gjennom sammenhengende skogområder alternativer med gjentatte kryssinger av Vigga alternativer med lengre nærføringer til Vigga alternativer som gir større uttak av svovelkisholdig alunskifer ved Gran sentrum alternativer som ødelegger viktige lokaliteter som har verdi for det biologiske mangfoldet alternativer som krysser vilttrekk. Totalt sett er det moderate konflikter i forhold til naturmiljøet. Det er forholdsvis små forskjeller mellom de ulike alternativene. A8 kommer best ut grunnet at den bevarer vilttrekket over Myrvang, har minst innvirkning ved Holmen (selv om et vilttrekk berøres) og ligger et stykke unna Hvalskvern. A3 kommer dårligst ut siden alternativet berører flest verdifulle områder. Forskjellen på B-alternativene i forhold til temaet er enda mindre, alle er vurdert med middels negativ konsekvens. De største naturverdiene finnes ved Skjervumsmoen og videre mot Haug, og her er alternativene like. Av B-alternativene er B5 vurdert som det dårligste. Som eneste alternativ ødelegger det en lokalitet ved Gran ungdomsskole med midels til stor verdi. Alle de andre alternativene vurderes som likeverdige, såfremt det iverksettes tiltak som hindrer sur avrenning fra tunnelsonen til B7 som går i alunskifer. 0.2.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er beskrevet for de enkelte alternativer i rapporten. Generelt er følgende forhold vurdert: Kryssing av bekker og elver. Der vegen krysser elver og bekker må det tas hensyn til livet i vassdragene. Kulvert med naturlig bunn anbefales istedenfor rør. Restarealer. Flere alternativer fører til at det blir stående igjen små arealer med dyrket jord mellom Vigga og ny veg. Disse bør tas ut av produksjon slik at det dannes et bredt vegetasjonsbelte mellom Vigga og ny veg. Alunskifer. Alle B-alternativer går gjennom områder med alunskifer, noe som kan medføre sur avrenning. Oppsamling av drensvann og føring gjennom kalkfilter er et anbefalt tiltak. Faunapassasjer. For å opprettholde hjortevilttrekkene er det nødvendig å tilrettelegge for kryssinger, helst planfritt, men krysningspunkter i plan er en mulighet på 2-felts veg. Viltgjerder på utsatte strekninger og mot faunapassasjer. Hensyn til kartlagte lokaliteter. I anleggsperioden må lokaliteter som ligger i nærheten av veglinjen merkes slik at anleggsarbeidene ikke fører til unødvendig ødeleggelse av verdifulle naturtyper. Partikkeltilførsel til vassdrag fører til problem for fisk og andre vannlevende organismer, spesielt i anleggsfasen. Anlegging av sedimentasjonsbassenger er et mulig tiltak. 8

Sammendrag Tabell 0-1. Oppsummering av konsekvenser for naturmiljø, strekning A. KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av konsekvensvurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper NATURRESSURSER Naturmiljø I influensområdet er de vesentligste verdiene knyttet til lokaliteter som er registrert som viktige for biologisk mangfold. Vigga og sammenhengende grøntstrukturer som er leve- og trekkområder for hjortevilt er også viktig. Tre steder skiller seg ut med spesielle verdier, området ved Kjørven Myrvang med flere lokaliteter og hjortevilttrekk, Holmen med hjortevilttrekk og flere lokaliteter og Hvalskvern der Vigga har bevart sitt opprinnelige preg. Samlet sett er verdien for naturmiljøet i området vurdert å ha middels verdi. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Alternativ A1: Veg vest for Vigga. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon. Alternativet krysser et vilttrekk og berører en rikmyr ved Kjørven nedre. Ellers er alternativet stort sett lagt på dyrket jord fram til Holmen. Ved Holmen krysses et hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt, noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Fra Holmen til Vøien legges A1 på dyrket jord i nærheten av Vigga uten at det bedømmes å ha stor konsekvens. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Sammenligningsalternativet har per definisjon ingen konsekvenser a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativet har samme startpunkt som A1, men krysser Vigga og legges parallelt med dagens rv 4 fram til Dalby der en rikere sumpskog vil ødelegges av alternativet og et vilttrekk krysses. Vigga krysses og alternativet sammenfaller med A1. Ved Holmen krysses et hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt, noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Fra Holmen til Vøien legges A1 på dyrket jord i nærheten av Vigga uten at det bedømmes å ha stor konsekvens. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Alternativet har samme startpunkt som A1 og følger det alternativet til Bjørge. Et vilttrekk krysses og en rikmyr berøres ved Kjørven nedre Ved Holmen krysses et nytt hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt, noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Sør for Bjørge legges alternativet nærmere Vigga i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - (-) Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Herfra på østsiden av Vigga. Som A3 fra passering av Bjørge. Alternativet krysser et vilttrekk og berører en rikmyr ved Kjørven nedre. Vigga krysses ved gamle Hadeland meieri, og legges på en beitemark fram til kommunegrensa. Her skjærer alternativet tvers gjennom en beitemark med stor verdi, som vil bli fullstendig ødelagt. Et hjortevilttrekk med middels verdi og stor sårbarhet splittes også av vegen her. En reirplass for hønsehauk ligger i nærheten dette området. Videre nordover er alternativet lagt på dyrket jord før Vigga krysses ved Dynnasvingen i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt 9

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel gjennom dalsiden øst for Volla. Som A4 fra Holmen. Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen. En gråor-heggeskog ved vegen berøres av alternativet, og vil trolig ødelegges totalt. Fram til tunnelinnslaget er ingen andre spesielle verdier tilknyttet naturmiljøet registrert, og tunnelen gjør at viltkryssingen over Myrvang ikke berøres. Etter tunnelføring legges vegen i et beiteområde som ikke har registrerte verdier for naturmiljøet. Rett etter kommunegrensa skjærer vegen gjennom et tidligere beite som er tilplantet med gran. Beitet er registrert med middels til stor verdi. Hønsehauk hekker i nærheten av beitet, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen i dette området. Videre nordover er alternativet lagt på dyrket jord før Vigga krysses ved Dynnasvingen i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ A6: Veg med utgangspunkt i eksisterende kryss på Sand føres inn i tunnel som alt. A5. A6 starter i dagens rundkjøring ved Sand, men svinger raskt inn mot dalsiden nord for Sannstad. Ingen områder med spesielle verdier er registrert på denne strekningen bortsett fra at Vigga krysses. Tunnel medfører ikke konflikt forbi Volla. Etter tunnelføring legges vegen i et beiteområde som ikke har registrerte verdier for naturmiljøet. Rett etter kommunegrensa skjærer vegen gjennom et tidligere beite som er tilplantet med gran. Beitet er registrert med middels til stor verdi. Hønsehauk hekker i nærheten, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen i dette området. Videre nordover er alternativet lagt på dyrket jord før Vigga krysses ved Dynnasvingen i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ A7: Ny veg øst for Sand med kryssløsning som A5. Før inngang til tunnel krysser vegen vestover, faller sammen med A2 og koples til alternativ A1 vest for Volla. Alternativ A7 starter som A5 sør for Roa, og følger dette alternativet til det legges i tunnel. Dette fører til at også A7 ødelegger en gråor-heggeskogen. A7 er ikke lagt i tunnel, men fortsetter nordvestover og skjærer gjennom sumpskogen med middels til stor verdi ved Myrvang. Et hjortevilttrekk deles også av vegen her. Ved Holmen krysses et nytt hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Fra Holmen til Hvalskvern legges A7 på dyrket jord nær Vigga uten at det bedømmes å ha stor konsekvens. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A8: Alternativet er identisk med A5 fram til kommunegrensa. Herfra krysser A8 over dalbunnen mot vest og er identisk med A1 fra Dynna. Alternativet starter som A5 og A7. En gråor-heggeskog ved vegen berøres av alternativet, og vil trolig ødelegges totalt. Fram til tunnelinnslaget er ingen spesielle verdier tilknyttet naturmiljøet registrert, og tunnelen gjør at viltkryssingen over Myrvang ikke berøres. Etter tunnelføring legges vegen i et beiteområde som ikke har registrerte verdier for naturmiljøet. Ved kommunegrensa spares beitemarka som ødelegges av A4-A6, men sandsvalekolonien vil trolig gå tapt. Vigga passeres og alternativet legges på dyrket mark til Vøien uten at det bedømmes å ha stor konsekvens for dette temaet. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Liten til middels negativ konsekvens - (-) Utelatte konsekvenser Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. 10

Sammendrag Tabell 0-2. Oppsummering av konsekvenser for naturmiljø, strekning B. KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av konsekvensvurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper NATURRESSURSER Naturmiljø I influensområdet er de vesentligste verdiene knyttet til verneområdene Jarenvatnet og Hovstjernet, Vigga, sammenhengende grøntstrukturer og forskjellige registrerte lokaliteter. Jarenvatnet og lokaliteter ved vannet er spesielt verdifulle, og er av nasjonal betydning. Verneområdene berøres ikke av noen av alternativene. Verdier som er dokumentert i verneområdene gjør at delstrekning B samlet sett gis stor verdi. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg Alternativ B1: Veg på fylling i forholdsvis rett linje fram mot Gran. Kryss i plan med rundkjøring før Gran. Veg i tunnel under Gran sentrum. Veg mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram mot Tangen. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon. Alternativet er lagt i nærføring med Vigga fra Hvalskvern til Gran sentrum. Vigga er her gitt stor verdi siden den har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Fra Gran sentrum til Skjervumsmoen berøres ingen områder som er verdsatt i forhold til biologisk mangfold. Ved Skjervumsmoen tas det litt arealbeslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, med total ødeleggelse av en liten kalkskog ved Horgenvika som den største negative konsekvensen. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Sammenligningsalternativet har per definisjon ingen konsekvenser a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ B2: Vegen skrår over mot øst etter passering av Vigga og kommer inn mot Gran sentrum øst for eksisterende veg. Videre som B1. Alternativet har samme startpunkt som B1, men legges østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan kan ødelegges av vegen. Traseen sammenfaller med B1 ved Gran sentrum, og ingen områder som er verdsatt i forhold til biologisk mangfold berøres. Ved Skjervumsmoen tas det litt arealbeslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, med total ødeleggelse av en liten kalkskog ved Horgenvika som den største negative konsekvensen. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ B3: Planfritt kryss ved Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Alternativet har samme startpunkt som B1 og B2 og går østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan vil ødelegges fullstendig av veg og kryss. Alternativet legges i tunnel som kommer ut ved Hov. Ingen spesiell verdier er registrert før Skjervumsmoen der det tas arealbeslag i en kalkskong med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, med ødeleggelse av en liten kalkskog ved Horgenvika som den største negative konsekvensen. Omfang: a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ B4: Som alternativ B3, men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Alternativet sammenfaller i sin helhet med B3, bortsett fra at B4 har dagsone og ikke tunnelsone. Ingen spesielle verdier er registrert i tunnelsonen. For dette temaet har B4 lik konsekvens og omfang som B3, se denne. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - 11

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Alternativ B5: Kryss ved Vøien som B3. Videre går vegen inn i dyp skjæring og til kort tunnel under Ål kapell. Over Skjervumsmoen som alternativ B3. B5 har samme startpunkt som de andre B-alternativene. Vigga krysses ved Vøien og vegen og går østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan vil ødelegges fullstendig av veg og kryss. Morstadbekken krysses ved Gran ungdomsskole. Her er det registrert en fukteng med middels til stor verdi for biologisk mangfold. Vegen deler denne lokaliteten, og den ødelegges totalt. Etter ungdomsskolen legges vegen i tunnel som kommer ut ved Trintom barneskole. Herifra går alternativet på dyrket mark før det kommer til kalkskogen ved Skjervumsmoen. Der det tas arealbeslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, der en liten kalkskog ved Horgenvika blir totalt ødelagt av alternativet. Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Fra tunnelmunning mot nord som B5. B6 har samme startpunkt som de andre B-alternativene. Vigga krysses ved Vøien og vegen og går østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan vil ødelegges fullstendig av veg og kryss. Alternativet har tunnelsone under Morstadgårdene til Trintom barneskole. Herifra går alternativet på dyrket mark før det kommer til kalkskogen ved Skjervumsmoen. Der det tas arealbeslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, og en liten kalkskog ved Horgenvika vil bli totalt ødelagt av alternativet. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ B7: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel som ender ved Vassenden. Fra tunnelmunning som B1. B7 har samme startpunkt som de andre B-alternativene. Vigga krysses ved Vøien og vegen og går østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan vil ødelegges fullstendig av veg og kryss. Vegen fortsetter i tunnel fra området ved Søre Morstadgutua. Tunnelen dreier vestover, passerer under Gran ungdomsskole og kommer ut mellom eksisterende rv 4 og jernbanen i Schwabødalen. Videre nordover er traseen for alternativ B7 tilnærmet lik traseen for alternativ B1. Ved Skjervumsmoen tas det arealbeslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, der en liten kalkskog ved Horgenvika vil bli totalt ødelagt av alternativet. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Utelatte konsekvenser Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. 12

Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rv 4 er hovedinnfartsåren til Oslo fra store deler av Vest-Oppland. Folkemengden i denne regionen utgjør vel 50 % av innbyggerne i fylket, mens regionen har ca. 70 % av alle industriarbeidsplasser i Oppland. Vegen har spesielt stor betydning for kommunene på Hadeland, i Gjøvik-, Land- og Totenregionen og Etnedal. Etter utbygging av den nye tverrforbindelsen mellom Lunner og Nannestad vil rv 4 sammen med rv 35 også være regionenes viktigste tilknytning til Gardermoen. Vegen er også mye brukt som et alternativ til E6 ved stor utfart til og fra Oslo. Den 11 kilometer lange strekningen mellom Roa og Jaren, har ikke tilfredsstillende standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning, og den er svært ulykkesbelastet. Vegen går gjennom Gran sentrum og har ellers randbebyggelse på flere strekninger. Det er mange avkjørsler, både til boliger og landbrukseiendommer. Nær 3,5 kilometer av strekningen har nedsatt fartsgrense til 50 og/eller 60 km/t, ca. 6,5 km har 70 km/t, mens bare noe over 1 km har 80 km/t. Gjennomsnittlig vegbredde er 7 9 meter. Med unntak av to strekninger ved Gran sentrum er det ikke separat gang- og sykkelveg langs rv 4. Vegen har ikke tilfredsstillende kurvatur. Trafikkmengden i år 2001 varierte fra 7 800 til 10 000 kjøretøyer per døgn. Størst trafikk har vi like sør for Gran sentrum. Det er både gjennomgangstrafikk og lokal trafikk som her er henvist til å bruke rv 4. Landbrukseiendommer inntil vegen fører til trafikk med saktegående landbruksmaskiner både på langs og tvers av riksvegen. Dette fører til forsinkelser og trafikkfarlige situasjoner. Det er beregnet at over 160 personer er utsatt for uakseptabelt støynivå innendørs. Rv 4 mellom Roa og Jaren er svært ulykkesbelastet. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker per million kjøretøykilometer) er 2 3 ganger høgere på rv 4 i Viggadalen enn gjennomsnittet på riksvegnettet i Oppland. I perioden 1995 2002 skjedde det totalt 100 politiregistrerte personskadeulykker. Tre personer ble drept, 19 personer ble meget alvorlig eller alvorlig skadet og 134 personer ble utsatt for lettere skader i disse ulykkene. Figur 1-1: Oversiktskart rv 4. 13

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Mål Som en del av forberedelsene til planlegging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren, fant kommunene og Statens vegvesen Region øst det hensiktsmessig å bli enige om en felles forståelse av mål og overordnede planforutsetninger for utbyggingen. Representanter for fylkesmannen og Oppland fylkeskommune deltok også i denne prosessen. Resultatet er oppsummert gjennom dokumentet Felles mål og planforutsetninger /A-1/ av mars 1998, som definerer hovedmålet slik: Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Felles mål og planforutsetninger ble vedtatt av kommunestyrene i Lunner og Gran i 1998. Målet med foreliggende delrapport er å dokumentere naturverdier i området, og klarlegge hvilke virkninger de ulike vegalternativene vil ha for disse. Dette skal sikre at det tas hensyn til naturmiljøet ved valg av endelig trasé. 1.2 Planprosess 1.2.1 Forklaring av plansystemet Formålet med en konsekvensutredning er i henhold til plan- og bygningslovens 33.1: å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres. Plan- og bygningslovens kap. VII-a med forskrifter inneholder for øvrig bestemmelser om hvilke tiltak som skal konsekvensutredes, hvordan en konsekvensutredningsprosess skal gjennomføres og krav til innholdet i en konsekvensutredning /I-2/, /I-3/, /I-4/. Planer for motorvegutbygging skal alltid konsekvensutredes. Rv 4 mellom Roa og Jaren skal bygges ut som motorveg klasse B, og prosjektet kommer derfor inn under tiltak som skal konsekvensutredes. I første fase inngår utarbeiding av melding med utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi myndigheter og berørte parter anledning til å uttale seg om og kunne påvirke det videre planarbeid. Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke alternativer og hvilke konsekvenser som skal utredes, og hvordan utredningsarbeidet skal legges opp. Konsekvensutredningen utarbeides med grunnlag i fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for tiltaket med aktuelle alternativer og konsekvenser knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Under disse hovedtemaene skal det utredes konsekvenser innen en rekke forskjellige deltemaer slik utredningsprogrammet fastlegger. En konsekvensutredning skal inneholde anbefaling med hensyn til valg av prinsippløsning for vegtrasé. Formell godkjenning av vegtrasé skjer gjennom vedtak av kommunedelplan. En kommunedelplan skal inneholde plankart som viser alternative løsninger. Etter at det er fattet vedtak på en trasé, vil valgt vegtrasé bli innarbeidet på kommunedelplan- /kommuneplankart. Gjennom tilhørende planbestemmelser og retningslinjer kan det videre fastsettes plankrav og eventuelle vilkår mht. gjennomføringen. Arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning går parallelt. Formell behandling av kommunedelplanen vil bli samordnet med behandling av konsekvensutredningen med samtidig utlegging til offentlig ettersyn. Lunner og Gran kommunestyrer skal sluttbehandle planen og fatte formelt vedtak om valg av prinsippløsning. Planvedtaket kan først fattes etter at konsekvensutredningen er godkjent. Med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan skal det seinere utarbeides detaljert reguleringsplan som grunnlag for grunnerverv og bygging. Reguleringsplanen skal vedtas av Lunner og Gran kommuner. 1.2.2 Organisering av planarbeidet Plan- og bygningslovens 9-4 gir Statens vegvesen anledning til å utarbeide og fremme forslag til oversiktsplaner for vegtiltak. Etter avtale med Lunner og Gran kommune har 14

Innledning Statens vegvesen Region øst, som tiltakshaver for vegprosjektet, fått ansvaret for utarbeidelse av konsekvensutredning og kommunedelplaner. Planarbeidet skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunene. I dette tilfellet har de to kommunene, som er ansvarlig myndighet i henhold til plan- og bygningslovens 33-12, også gitt Vegvesenet fullmakt til å legge ut meldingen og konsekvensutredningen til offentlig ettersyn. Det er lagt opp til en omfattende planprosess med bred lokal medvirkning. Det er lagt vekt på å ha jevnlig dialog med personer og grupper som kan bli berørt av og få befatning med vegprosjektet. I tillegg har det vært god kontakt mot offentlige etater på statlig og fylkeskommunalt nivå. Samarbeid og medvirkning i planarbeidet ivaretas gjennom flere ulike fora, bl.a. samordningsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppe og lokale arbeidsgrupper (se konsekvensutredningens hovedrapport for nærmere beskrivelse av gruppenes sammensetning og mandat). 1.3 Utredningsprogrammet Melding og forslag til utredningsprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i februar/mars 2001, og utredningsprogrammet ble sluttbehandlet og godkjent av ansvarlig myndighet, Lunner og Gran kommuner, i juni 2001. Utredningsprogrammets kapittel 4 om vegstandard er endret gjennom en egen behandlingsprosess (mars 2002) etter beslutningen om å utrede firefelts veg. Programmet krever at det utredes alternativer både øst og vest for dagens rv 4, og nær opptil eksisterende veg /A-2/. Relevant avsnitt fra utredningsprogrammet for denne delrapporten er: Konsekvenser for miljø 8.3.6 Naturmiljø Temaet omfatter våre fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Analysedelen skal ta utgangspunkt i landskapsøkologiske metoder hvor det er viktig å kartlegge mosaikken av ulike biotoper. Den samlede effekt av veganlegget, sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen, må vurderes. Viktige områder for naturmiljøet kartfestes og virkninger av vegtiltaket vurderes spesielt for: områder vernet etter naturvernloven overordnede grøntstruktur og trekkruter for vilt viktige leveområder for fisk og vilt områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truede arter, eller viktige for det biologiske mangfoldet (nøkkel-biotoper) vann, vassdrag og strandsoner. Forslag til avbøtende tiltak beskrives. Figur 1-2. Planområdet er preget av med mye dyrket jord, her Hval. 15

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø 2 Forholdet til annen planlegging 2.1 Overordnede retningslinjer 2.1.1 Lovverk Naturvernloven I naturvernlovens 1 /I-5/ heter det at: Naturen er en nasjonalverdi som må vernes. [ ]. Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. Innenfor influensområdet finnes to områder som er vernet etter naturvernloven. Viltloven I viltlovens 1 /I-6/ heter det at: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. [ ]. Videre lyder siste ledd av 3: Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. Ingen områder innenfor influensområdet er vernet etter viltlovens bestemmelser om biotopvern. 2.1.2 Stortingsmeldinger St.meld. nr. 8 (1999 2000): Hovedlinjer i miljøpolitikken I meldingens kapittel 2 /I-7/ har regjeringen angitt følgende strategiske mål for bevaring av biologisk mangfold: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter. Blant de nasjonale resultatmålene finnes følgende målformuleringer: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2. I truete naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal økologiske funksjoner opprettholdes. Meldingen inneholder også en oversikt over de ulike truete og hensynskrevende naturtypene. St.meld. nr. 29 (1996 1997): Regional planlegging og arealpolitikk Regjeringen la i denne meldingen /I-8/ vekt på at Norge skal følge opp forpliktelsene fra Rio-konvensjonen om biologisk mangfold i den løpende arealplanleggingen. Om nye inngrep i naturen heter det: Regjeringen legger stor vekt på at den enkelte sektor og kommune så langt som mulig må unngå ytterligere inngrep i følgende naturområder og økosystemer, som vil være særlig verdifulle om de: er store sammenhengende naturområder som er tilnærmet uberørt av tekniske inngrep er sjeldne eller unike og/eller har særlig verdi sett i nordisk eller internasjonal sammenheng eller er særlig representative for det biologiske mangfold i Norge har spesielle økologiske eller biologiske funksjoner, bl.a. områder som er viktige for reproduksjon, vandringer og vannhushold er leveområder eller på annen måte av særlig betydning for truede, sårbare, sjeldne eller økonomisk viktige arter og bestander. 16

Forholdet til annen planlegging St.meld. nr. 58 (1996 1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling I meldingens kapittel 5 /I-9/ om vern og bruk av biologisk mangfold heter det blant annet følgende: På nasjonalt nivå vil Regjeringen arbeide for å sikre: et representativt utvalg av alle naturtyper, samt de større sammenhengende urørte naturområdene et bredest mulig mangfold i kulturpåvirkede miljøer levedyktige bestander av alle kjente og naturlig forekommende arter av virveldyr, høyere planter, og endemiske arter et bredt og representativt utvalg av arter innen grupper av virvelløse dyr, laverestående planter (lav, moser og alger), sopp og mikroorganismer bl.a. med vekt på samfunnsmessig og økologisk viktige arter den genetiske variasjonen innen og mellom bestander hos truede, sårbare, utnyttbare og dyrkede arter. 2.1.3 RPR for vernede vassdrag Vigga er ikke vernet etter verneplan for vassdrag. I forbindelse med supplering av Verneplan for vassdrag har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i nært samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurdert 350 elver og vassdrag. Vigga var av elvene som var til vurdering, men er ikke blant de ca. 75 vassdrag som skal vurderes videre /I-10/. 2.2 Kommunale planer 2.2.1 Lunner kommune Kommuneplan for Lunner Kommuneplanens langsiktige del dekker perioden 2000 11 /E-1/. Arealdelen henviser for en stor del til kommundelplaner for Roa og Lunner innenfor planområdet for aktuell parsell av ny rv 4 /E-1/. Det mest konkrete som kommer fram av kommuneplanen er at det er satt krav til reguleringsplan for tiltak innen femtimeters sonen langs vassdrag (100 m for vernede vassdrag). Den langsiktige delen inneholder også en del visjoner og meninger om forvaltningen av naturmiljøet. De viktigste punktene er: naturgrunnlaget skal forvaltes slik at det gir grunnlag for livskvalitet og arbeidsplasser. Naturens egenverdi skal sikres kommunen skal kartlegge biologisk mangfold innen år 2004 natur- og miljøkvaliteten skal kartlegges. Denne informasjonen brukes som grunnlag for kommunal planlegging og forvaltning hensyn til viltet skal inngå i langsiktig arealplanlegging. Å ta hensyn til viltet i tide, mens man ennå har arealer til å få anlagt funksjonelle viltkorridorer i terrenget er helt avgjørende for om tiltakene blir vellykket. 2.2.2 Gran kommune Kommuneplan for Gran Den følgende beskrivelse er basert på forslag datert 5.4.2002 /D-1/. Arealplandokumentet signaliserer positiv holdning til spredt boligbygging, og opererer med 7 områder som LNF-C-områder, dvs. at spredt boligbygging her kan tillates. Det er i kommuneplanens langsiktige del påpekt en del punkter som er spesielt viktige å ivareta i planleggingen av nye boligområder. Relevant for denne rapportens tema er at utbygging skal skje på en måte som tar vare på natur- og landskapskvalitetene. Ved forslag til nye boligområder vektlegges bl.a. at det bør unngås konflikter med kulturlandskap landbrukshensyn og naturmiljø, og i spesielle områder bør det settes krav om spesielle hensyn, byggeskikk, landskapstilpasning m.m.. Gran kommune har i prosessen mot ny arealdel til kommuneplanen bl.a. fokusert spesielt på biologisk mangfold. Som en del av dette skal det snart ferdigstilte prosjektet Kartlegging og verdsetting av det biologiske mangfoldet i Gran ende ut i et temakart. Temakartet for biologisk mangfold vil være et viktig grunnlag for avveiing av arealkonflikter i framtidige plansaker. Det er tatt hensyn til at arealdisponeringen i kommuneplanens arealdel ikke skal komme i konflikt med 17

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø verneverdier i de ca. 160 mest verdifulle av totalt 201 kartlagte lokaliteter, og eventuelle rødlisteobservasjoner. Temakartet vil fungere som ikke juridisk bindende retningslinjer til forvaltningen. Gjeldende kommuneplanens arealdel (1989) stiller krav om reguleringsplan i 100-meterssonen langs vassdrag. I framtidig arealdisponering i og langs vassdrag vil Gran kommune at vassdragene i tettbygde strøk og nye større utbyggingsområder skal inngå som viktig del av områdenes grønnstruktur og nærfriluftsområder, og at det legges til rette for ferdsel, bevaring av vegetasjon og viltkorridorer. I spredt bebyggelse og kulturlandskapet vil leveområder for truede plante- og dyrearter gis særlig beskyttelse. Dette gjelder store deler av kulturlandskapet i Gran, og spesielt Vigga med sidevassdrag og Jarenvatnet. Det foreslås at vassdrag med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold (f.eks. rødlistearter og uberørthet) får selve vannstrengen lagt ut til område for særskilt bruk eller vern av vassdrag og naturområder (PBL 20-4 nr. 5). Dette foreslås bl.a. for gyte- og oppvekstområder for storørret og krepseførende og tidligere krepseførende strekninger i Vigga, for salamanderforekomster (smådammer og tjern), viktige lokaliteter i forhold til generelt høyt biologisk mangfold (deriblandt Vigga) og for viktige trekk-, hekke- og oppvekstområder for fugl. Kommuneadministrasjonen mener at kommunen bør ha en forutseende holdning til å sikre viktige grøntdrag, biologisk mangfold og opplevelsesverdiene i og langs vann og vassdrag, og at dette allerede nå bør avveies i kommuneplanens arealdel. Kommuneadministrasjonen forslår derfor å innføre egne arealbestemmelser for vann og vassdrag, herunder bestemmelser om soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak og soner med plankrav. 2.3 Andre planer og retningslinjer vannet og til dels motstridene brukerinteresser i vassdraget, ble det utarbeidet en vannbruksplan for Vigga i 1984 85 /D-2/, /D-3/. Planen dokumenterer tilstand, beregner lavvannføringer og beskriver brukerinteresser. I del 2 beskrives tiltak, med hovedvekt på jordbruksvanning. 2.3.2 Oppfølging av vannbruksplanen Problemstillinger fra vannbruksplanen er fulgt opp gjennom en rekke rapporter. Rapporten "Restaurering av Vigga" fra 1991 tar for seg både habitatsforbedrende tiltak, samt går inn på mulighetene for å redusere tilførslene fra landbruk og kloakk /C-1/. Rapporten "Prosjekt arealavrenning Hadeland" tar for seg tiltak for å redusere tilførslene fra landbruket som en oppfølging av Nordsjøavtalen /C-2/. Rapporten Tiltaksorientert overvåking i Viggavassdraget fra 1994 dokumenterer forurensingssituasjonen i vassdraget ved å sammenligne forekomsten av vegetasjon og bunndyr mot registreringer 10 år tidligere /H-1/. Rapporten Vannkvalitet i Viggavassdraget fra 1994 dokumenter vannkvaliteten i vassdraget /C-1/. 2.3.3 Ny riksveg 4 Roa Jaren, forslag til felles mål og planforusetninger Kommunene Gran og Lunner har i samarbeid med Statens vegvesen Region øst utarbeidet forslag til felles mål og planforutsetninger ved bygging av ny rv 4 Roa Jaren /A-1/. I avsnittet Naturvern/vilt/hensyn til Vigga er det skrevet: Vegtraseer som følger elva over lengre strekninger vil være i konflikt med disse verdiene. Av hensyn til fisk og vilt m.m. bør elveløpet med svinger, naturlige terskler og vegetasjonen langs elva beholdes mest mulig uberørt av vegen. Det kan også oppstå konflikter med viktige våtmarker. 2.3.1 Vannbruksplan for Vigga På bakgrunn av en søknad om å regulere Jarenvatnet for et større uttak av vann til jordbruksvanning, eutrofieringsproblemer i 18

Beskrivelse av tiltaket 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 Generelt 3.1.1 Hva som inngår i tiltaket I tiltaket inngår: ny rv 4 mellom Roa og Jaren kryss med rv 35 og lokalt vegnett ved Roa kryss med tilknytning til Gran sentrum sammenhengende lokalt vegsystem. Eksisterende rv 4 vil i stor grad fungere som slik lokalveg, men det er nødvendig med tiltak på strekninger hvor ny veg kommer i konflikt med den gamle. Dette gjelder bl.a. der ny veg krysser eksisterende og strekningen gjennom Gran sentrum (alternativ B1 og B2). Dagens kryss ved Haugsbakken beholdes i prinsipp som før. 3.1.2 Vegstandard Kravet til vegstandard er fastsatt gjennom tidligere vedtatte "Felles mål og planforutsetninger /A-1/ og revisjon av utredningsprogram i forbindelse med innføring av 4- feltsveg: avkjørselsfri hovedveg (standardklasse H1 motorveg klasse B) med egen parallell lokalveg vegbredde 20 m med to kjørefelt i hver retning og fysisk midtdeler. Som første etappe bygges rv 4 ut som tofelts veg med 10 meter bredde, men forberedt for senere utvidelse til fire felt. dimensjonerende hastighet 100 km/t, fartsgrense 90 km/t 1 geometrisk standard utformes etter dimensjonerende fart på 100 km/t. Dette tilsvarer minste horisontalradius på 450 meter. kryss bygges planskilte med fartsendringsfelt, eller som rundkjøring i alternativer der det ligger til rette for dette 1 Dette må vurderes i forhold til eventuelle nye retningslinjer for fastsetting av fartsgrenser. kun kryss ved Roa, Gran og Haugsbakken (eksisterende). 3.1.3 Lokalveg og samleveger I tillegg til ny rv 4 skal det som nevnt være et sammenhengende lokalt vegsystem. Dagens riksveg kan i stor grad inngå som slik lokalveg. De viktigste kryssinger av fylkesveger, kommunale veger og større atkomstveger er omtalt og vist på kart. Det vil også være behov for bygging/omlegging av jordbruksveger og mindre atkomstveger, men disse er foreløpig ikke omtalt eller vist. 3.1.4 Valg av alternativer for utredning Gjennom en søkefase tidlig i planprosessen ble det foreslått en rekke alternative løsninger for ny rv 4. Alle alternativene er vurdert, og gjennom to silingsrunder, som begge er politisk behandlet i Lunner og Gran kommuner, er uaktuelle løsninger fjernet. Disse blir ikke behandlet videre i selve konsekvensutredningen. 3.1.5 Kombinasjon av alternativer Parsellen er delt i to delstrekninger med skillet ved Vøien. Her går alle alternativer i en felles korridor på vestsiden av dalen. Alternativer innen delstrekningen sør for Vøien har nummer som begynner med A, mens alternativer innen delstrekningen nord for Vøien har nummer som begynner med B. Alle A-alternativer kan fritt kombineres med alle B-alternativer. 3.2 Beskrivelse av alternativene 3.2.1 Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at vegnettet beholdes som i dag. Det gjennomføres ikke tiltak ut 19

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø over det som vedtatte planer og gjeldende lover og forskrifter krever. 0-alternativet er med som referanse ved vurdering av konsekvensene. 3.2.2 Delstrekning A: Roa Vøien Alternativ A1 Alternativ A1 starter i eksisterende rundkjøring ved Roa. Tilknytningen til rv 35 og lokalt vegnett på Roa blir via eksisterende rundkjøring. En ny femte arm fra rundkjøringen gir forbindelse til lokalvegen nordover. Ny veg legges over på vestsiden av Løkenmyra og vest for Lunner renseanlegg. Vegen krysser under fv 17 vest for gamle Hadeland meieri og fortsetter på vestsiden av Vigga. Ved Holmen krysser vegen en slyng på Vigga, og elva foreslås her omlagt på østsiden av ny veg. Forbi gården Bjørge nedre ligger veglinjen innunder skråningen nedenfor gården. Det vil bli planskilte kryssinger for atkomstveger til Helgeland og Bjørge nedre. Alternativ A2 Alternativ A2 starter i dagens rundkjøring og ny veg blir liggende parallelt med og på vestsiden av eksisterende veg forbi idrettsplassen og fram til Myrvang. Her svinger ny veg vestover, krysser Vigga, går øst for renseanlegget og under fv 17 ved det gamle meieriet. Fortsettelsen nordover er identisk med alternativ A1. Tilknytning til rv 35 og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Alternativ A3 Alternativ A3 er identisk med alternativ A1 unntatt strekningen forbi gården Bjørge nedre. Her følger veglinjen i prinsippet Vigga fram til Hvalskvern, men svinger så vestover igjen i noe større avstand fra elva for å unngå bebyggelse og et urørt parti av Vigga. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Alternativ A4 Alternativ A4 er identisk med alternativ A1 fram til fv 17 ved gamle Hadeland meieri. Derfra krysser veglinjen over Vigga og eksisterende rv 4. Videre nordover er alternativ A4 identisk med alternativ A5 (se beskrivelse under). Alternativ A5 Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen, dvs. ca. 600 meter sør for dagens rundkjøring på Roa. Tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett via et planskilt kryss ved Sand/Sannstad, eventuelt en delt kryssløsning sør og nord for Sannstad. Dagens rv 4 fjernes fram mellom parsellstart og rundkjøringen på Sand slik at den gamle vegstrukturen i området kan gjenopprettes. Ny veg blir liggende oppe i bakken øst for Sand og fortsetter på østsiden av nåværende rv 4 fram til Sør Engen. Herfra føres vegen i tunnel fram til og med kryssing av Flågenvegen. Lengden på denne tunnelen blir ca. 1 030 meter. Nordover fra Flågenvegen blir ny veg liggende på østsiden av eksisterende fram til Dynnasvingen. Her krysses eksisterende riksveg og Vigga, og veglinjen faller videre sammen med alternativ A3. Alternativ A6 Alternativ A6 starter i dagens rundkjøring og svinger inn mot dalsiden nord for Sannstad. Forbi Volla legges vegen i tunnel fra Sør Engen som alternativ A5. Alternativ A6 er identisk med alternativ A5 videre nordover. Tilknytningen til rv 35 og lokalt vegnett på Roa blir som for alternativ 1. Alternativ A7 Alternativ A7 er identisk med alternativ A5 til forbi Sannstad og fortsetter videre langs foten av lia nordover. Alternativ A7 krysser eksisterende riksveg nord for Myrvang og fortsetter i en sving over på vestsiden av Volla. Etter kryssing av fv 17 er alternativ A7 identisk med alternativ A1. Alternativ A8 Alternativ A8 er identisk med alternativ A5 til Holmen. Vigga krysses ved Holmen og alternativet faller sammen med A1. 20