DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann (årsmøte i Frivillighetssentralen i forkant) Møtedato: 03.07.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 127/12 12/229 PLANSTRATEGI SAKSLISTE 128/12 09/998 NYE AMBULANSEBÅTER TIL HELGELAND- AVTALE OM BRUK OG BEREDSKAP KOMMUNAL HELSETJENESTE. 129/12 12/509 SYKEFRAVÆRSRAPPORTERING 1. TERTIAL 2012 130/12 09/476 SAMMEN FOR OMSORG I DØNNA KOMMUNE 131/12 11/773 DELING AV GRUNNEIENDOM 11/48 - BEATE HUNDNES 132/12 11/920 DELING AV GRUNNEIENDOM 11/68 - TILLEGGS AREAL 11/167 133/12 12/512 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - FRADELING GNR/BNR 51/14 134/12 11/416 TILLATELSE TIL TILTAK GNR 36/33 - SJØHUS, LAGERPLASS TIL FISKERE. NY BEHANDLING ETTER FYLKESMANNENS OPPHEVEKLSE AV VEDTAK I KLAGESAK. Dønna, 22.06.2012

Anne Sofie S. Mathisen ordfører Tore Westin rådmann

Sak 127/12 PLANSTRATEGI Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/229 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/12 Formannskapet 20.03.2012 28/12 Kommunestyret 24.04.2012 80/12 Formannskapet 05.06.2012 127/12 Formannskapet 03.07.2012 Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar at framlagte forslag til planstrategi for Dønna kommune for kommunestyreperioden 2011 2015, legges ut til offentlig høring. Høringsfristen settes til 17.08. 2012. Bakgrunn: Planstrategi for Dønna kommune ble første gang behandlet av formannskapet i sak 41/12. Vedtaket omfattet både oppstart av arbeidet og fremdriftsplan for prosessen. Saksutredning: Administrasjonen har utarbeidet et forslag til planstrategi for Dønna kommune. Strategien tar utgangspunkt i de muligheter som kan beskrives for Dønna kommune, og hvordan det kan være mulig å utnytte disse. Planstrategien inneholder også en gjennomgang av gjeldende kommunale planer, og beskriver i tabellform behovet for rullering av disse. I tillegg et det også tatt inn behov for planer som kommunen ikke har i dag. Planstrategien indikerer en fremdriftsplan (oppstart av rullering og ferdigstilling) for den enkelte plan. Det forutsettes at det gjøres spesifikke vedtak for igangsettelse av hver enkelt planprosess. For enkelte av revideringene er det nødvendig å bevilge midler for å hente inn ekstern kompetanse. Vurdering: Dette er den første planstrategien som er utviklet for Dønna kommune. Politikere og administrasjon stiller således likt i erfaringsgrunnlaget. For Dønna kommune er det viktig å få etablert en plankultur, og utvikle plankompetansen både i administrasjon og hos politikerne videre. Planprosessen i inneværende kommunestyreperiode er derfor en læringsprosess for alle involverte. Planstrategi er ikke en plan, og det skal derfor ikke vedtas mål og strategier knyttet til planstrategien. Strategien skal drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Forslaget til vedtak i kommunestyret skal ligge ute til offentlig høring i minst 30 dager før kommunestyrets behandling, i følge Plan- og bygningslovens bestemmelser. Etter et eventuelt Side 3 av 28

Sak 127/12 vedtak i formannskapet legges forslaget til offentlig høring og behandles på nytt av formannskapet før det oversendes kommunestyrt til endelig vedtak. Hovedmålet for planstrategien, og dermed også for fremtidig arbeid med øvrige kommunale planer i Dønna kommune er å utvikle gode bo- og oppvekstmiljø. Vedlegg: Notat - planstrategi Side 4 av 28

Sak 128/12 NYE AMBULANSEBÅTER TIL HELGELAND- AVTALE OM BRUK OG BEREDSKAP KOMMUNAL HELSETJENESTE. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: H06 &40 Arkivsaksnr.: 09/998 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/10 Formannskapet 15.06.2010 34/10 Kommunestyret 30.06.2010 59/12 Formannskapet 10.04.2012 38/12 Kommunestyret 24.04.2012 128/12 Formannskapet 03.07.2012 Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner at rådmannen undertegner framlagte avtale mellom kommunen og Helgelandssykehuset HF om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helse-tjeneste som inngår i skyss av helsepersonell. Dette vedtak er fattet i medhold av kommunelovens 13. Bakgrunn: Kommunestyret behandlet denne saken i møte den 24.04.d.å. og fattet da slikt vedtak under sak 38/12: 1. Kommunestyret vil ikke inngå noen avtale med Helgelandssykehuset HF om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell før det er endelig avklart at ny ambulansebåt blir plassert på Bjørn som tidligere forutsatt. Når slik avklaring foreligger gis rådmannen fullmakt til å underskrive framlagte avtale. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå midlertidig avtale om beredskap og bruk av skyssbåt til kommunal helsetjeneste med annen båteier dersom dette er nødvendig og forutsetter at dette forsøkes løst i samarbeid med våre nabokommuner. Det foreligger nå utkast til revidert avtale med Helgelandssykehuset HF som rådmannen tilrår. Saksutredning: Kommunestyret vedtok i møte den 24.04. d.å. under sak 38/12 å ikke inngå avtale med Helgelandssykehuset HF om bruk av foretakets innleide ambulansebåt til transport av kommunalt helsepersonell. Bakgrunn for dette var den usikkerhet som Helgelandsykehuset HF hadde skapt med sitt utspill om å flytte nyanskaffet ambulansebåt fra Bjørn til Lurøy. I etterkant av kommunestyremøtet har det i samarbeid med andre berørte kommuner vært sonderinger/forhandlinger med Seløy Kystferie AS samt møter med Helgelandssykehuset HF. Dette har medført at Helgelandssykehuset HF har besluttet at nyanskaffet ambulansebåt skal være stasjonert på Bjørn fram til 1. mai 2013 og spørsmålet om flytting til Lurøy skal avklares i løpet av året. Kommunene har fått innarbeidet følgende formulering i det reviderte avtaleutkast som Helgelandssykehuset HF har oversendt kommunene, jfr. pkt. 10 i revidert avtaleutkast: Kommunen har i en avklaringsperiode inntil 30. april 2013 rett til å si opp avtalen med 3 måneders varsel. Side 5 av 28

Sak 128/12 For øvrig henvises det til avtaleutkastet, jfr. saksvedlegg. Vurdering: Rådmannen vil med bakgrunn i at Helgelandssykehuset HF har omgjort sin beslutning vedrørende stasjonering av ny ambulansebåt, foreløpig ved at båten blir stasjonert på Bjørn fram til 1. mai 2013 og at endelig avklaring av stasjonering vil skje i løpet av året, tilrå at Dønna kommune i likhet med kommunene Alstahaug, Herøy og Vefsn inngår avtale med Helgelandssykehuset HF. Rådmannen tilrår at formannskapet vedtar å benytte tildelt hastekompetanse, jfr. kommunelovens 13. Saksvedlegg: Avtale (revidert) mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helse-personell. Side 6 av 28

Sak 129/12 SYKEFRAVÆRSRAPPORTERING 1. TERTIAL 2012 Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 461 &14 Arkivsaksnr.: 12/509 Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/12 Formannskapet 03.07.2012 / Arbeidsmiljøutvalget Rådmannens innstilling: Formannskapet tar de framlagte sykefraværsrapporter for 1. tertial 2012 til etterretning. Bakgrunn: Som et ledd i arbeidet med å oppnå redusert sykefravær blant kommunalt ansatte, har man valgt å innføre sykefraværsrapportering hvert tertial til formannskapet. Dette som ett av flere tiltak for å nå målet om redusert sykefravær. Saksutredning: Det er i Dønna komune satt følgende mål for sykefravær: Videreføre arbeidet med å oppnå et lavt sykefravær, 5 %, i organisasjonen Dønna kommune, og kvalitetssikre at vedtatte rutiner vedrørende sykefraværsoppfølging følges opp av alle ledere i kommunen. Sykefraværet i Dønna kommune har hatt følgende utvikling de siste årene: 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Kommune n 5,8 7,6 9,7 8,2 7,9 7,8 9,0 6,7 I første tertial 2012 er sykefraværet på 9,7 %, noe som kan betegnes som høyt. Når det gjelder sykefraværet på enhetsnivå, vises det til saksvedleggene. Vurdering: Til sammenligning var sykefraværet på 4,9 % for samme periode i fjor. Vi har de senere år hatt en trend med størst sykefravær i 1. tertial, med en positiv ednring i fjor. I år har vi altså et høyt fravær. Dette kan dog lett jevnes ut over året. Ved å se på utviklingen over år, ser vi at vi for 2011 har et sykefravær på 5,8 %, en fin nedgang fra 2010. Langtidssykmeldinger gir høye fraværstall. Sykefraværet må derfor følges nøye opp på enhetene. Vedlegg: Sykefraværsrapportering fra enhetene Side 7 av 28

Sak 130/12 SAMMEN FOR OMSORG I DØNNA KOMMUNE Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 09/476 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/09 Administrasjonsutvalget 02.09.2009 8/12 Administrasjonsutvalget 03.07.2012 130/12 Formannskapet 03.07.2012 Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner prosjektet Sammen for omsorg i Dønna kommune. Som kommunens egenandel i forbindelse med finansiering av prosjektet benyttes vakanse i stillinger ved Hjemmetjenesten (30 % stilling) og Dønna omsorgssenter (32 % + 50 % stilling). Godkjenningen forutsetter tilføring av prosjektmidler eksternt. Bakgrunn: Administrasjonsutvalget fattet i sak 16/09 den 02.09.09 følgende vedtak: Administrasjonsutvalget vedtar at det skal foretas en spørreundersøkelse blant alle ansatte ved pleie- og omsorgstjenesten om uønsket deltid. Det skal med bakgrunn i denne undersøkelsen opprettes en prosjektgruppe bestående av avd. leder i hjemmetjenesten, avd. leder ved sykehjemmet, HTV Fagforbundet, TV Delta og TV Sykepleierforbundet med bistand fra RKK Ytre Helgeland og KS for å utprøve ulike tiltak for å redusere uønsket deltid. Administrasjonsutvalget skal være styringsgruppe. Arbeidsgruppen, bestående av enhetsleder DOS Rune Ånes, enhetsleder Hjemmetjenesten Aino Eide, HTV Norsk Sykepleierforbund Elin Johansen, HTV Fagforbundet Ole Salomonsen og kommunalsjef 2 Gerd-Solveig Bastesen ble i møte 22.03.12 enig om at det skulle søkes om prosjektmidler. Saksutredning: Prosjektets tittel fikk navnet Sammen for omsorg i Dønna kommune. Man skal i et slikt prosjekt se bemanning for Dønna omsorgssenter og Hjemmetjenensten under ett. Prosjektet skal strekke seg over 1,5 år med oppstart høst 2012. Hovedmål med prosjektet: Hovedmålet med prosjektet er å finne varige og bærekraftige løsninger innen pleie- og omsorgssektoren i Dønna kommune som reduserer uønsket deltid. Dette vil være ledd i kommunens arbeid for å bedre rekruttering innen sektoren, gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver og styrke yrkesidentiteten hos pleie- og omsorgspersonalet. Prosjektets delmål: Prosjektets delmål er å utvikle organisatoriske løsninger som kan bidra til den fleksibilitet i bemanningen som skal resultere i at heltid blir normen og deltid en mulighet. Det betinger endringer i: Arbeidsorganisasjonen Arbeidsmåter Side 8 av 28

Sak 130/12 turnusordninger Tiltak: tilby kombinasjonsstillinger til deltidsansatte ved mulighet opplæring i forbindelse med/ufarliggjøring av arbeid i private hjem og på institusjon (hospitering for å bli trygg på nye arbeidsoppgaver) kvalitetssikre/dokumentasjon av den daglige, systematiske omsorgen i hjemmet/på Dønna omsorgssenter opplæring generelt i forhold til endringsarbeid og i forbindelse med samhandlingsreformen (generell kompetanse for utvidet ansvar) Det skal i prosjektet prøves ut ulike arbeidstidsmodeller for å se bemanningen for Dønna omsorgssenter og Hjemmetjenesten under ett. Det skal avsettes tid til å studere for- og ulemper med de ulike modellen. For å få i stand en kultur -endring ved utprøving av ny turnus tenker vi å bruke de arenaene som er etablert: personalmøter tillitsvalgtsmøter fredagskaffen felles internopplæring/studiering felles sosiale sammenkomster Hensikten er å informere, motivere og evaluere, slik at de ansatte, ledere og fagorganisasjonene får innblikk og forståelse for prosessen og får reflektere over hva som kreves for at endring skal skje. Kunnskap som prosjektet vil gi: Prosjektet skal være nyskapende. Det betyr at vi skal utvikle og prøve ut nye handlingsmåter ved ansettelse innen pleie- og omsorgsektoren. Disse skal gi oss nødvendig kunnskap for å kunne redusere uønsket deltid. Prosjektet skal ha bred forankring hos viktige aktører med kunnskap og innflytelse over området på lokalt nivå. Prosjektet skal gi oss kunnskap om hvem disse er og hvordan de kan bistå i arbeidet. Prosjektet skal sikre at de berørte får anledning til å være delaktige og kunne medvirke i og påvirke prosessene. Dette skal gi oss kunnskap om hvordan delaktighet gir økt interesse og motivasjon for å gjennomføre endringer. Prosjektet skal gi varige resultater. Fokus i prosjektet må ligge på strukturelle endringer i organisasjonen. Dette skal gi oss kunnskap om hva om må til for at resultatet skal bli som forventet. Framdriftsplan for prosjektet: Prosjektperiode, fra 1.7. Til 31.12. 2013 2012 2013 dato 2012 dato Milepæler fordelt over prosjektperioden Prosjektplanen er politisk godkjent og prosjektleder 1.7. tilsatt Kartlegging av ønsket stillingsprosent og 1.8. arbeidsoppgaver hos deltidsansatte er gjennomført Side 9 av 28

Sak 130/12 Kartlegging av ulike arbeidstidsmodeller i 15.9. kombinasjonsstillinger er gjennomført Rekruttering av deltakere er foretatt og utprøving av 1.10. modeller igangsatt Plan for opplæring og hospitering er utviklet og 15.11. igangsatt Underveisrapport utarbeidet 1.3. Prosjektet er avsluttet og evaluering igangsatt 1.11. Sluttrapport godkjent av administrasjonsutvalget i 31.12. Dønna kommune Kommentar: Da kommunen ikkehar mottat svar på søknaden ennå grunnet streiken, har tilsetting av prosjektleder dermed blitt utsatt til evt. tildeling foreligger. Finansieringsplan for prosjektet: 2012 2013 Sum Egne midler/egeninnsats 160 000 316 000 476 000 Andre offentlige midler Andre private midler Søknadsbeløp (alle utgifter inkludert ) 160 000 316 000 476 000 Totalsum for prosjektet 320 000 632 000 952 000 Budsjett for prosjektet: 2012 2013 Sum Lønn (inkl. sosiale utgifter) 285 000 570 000 855 000 Og andre godtgjørelser: Reisekostnader: Ekstern bistand: Opplæring 25 000 40 000 65 000 Kontorutgifter: 5 000 14 000 19 000 Andre utgifter: Møteutgifter 5 000 8 000 13 000 Totalsum for prosjektet 320 000 632 000 952 000 Plan for videreføring av erfaringer: Dønna kommune deltar i et større nettverk av nærliggende kommuner på Helgeland. Erfaringer fra dette prosjektet vil bli formidlet gjennom det regionale nettverket for avd.ledere i pleie og omsorg, gjennom det regionale nettverket for ansvarlige for helse/pleie og omsorg på kommunenivået og gjennom Utviklingssenteret for sykehjemmene i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Nevnte kommuner har lignende problemer som Dønna kommune og er følgende på leiting etter aktuelle modeller som kan avhjelpe problematikken. Stortinget har for 2012 bevilget 25,77 millioner til tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid og styrke muligheten for de som ønsker økt stillingsandel eller full stilling. Satsingen er ledd i en treårig innsats for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid. Den sluttføres i 2013. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox forvalter prosjektmidler knyttet til satsningen mot ufrivillig deltid, jf. Prop.1 S (2011-2012) Arbeidsdepartementet og Innst.15 S (2011-2012). Det ble den 23. mars 2012 søkt om totalt kr 486.000 i eksterne prosjektmidler fordelt over to år (kr 160.000 for 2012 og kr 316.000 for 2013). Det samme beløpet må stilles til disposisjon av kommunen. Side 10 av 28

Sak 130/12 Som egenandels midler er tenkt benyttet vakanse i stillinger hos Hjemmetjenesten (30 % stilling) og Dønna omsorgssenter (32 % og 50 % stilling). Vurdering: Prosjektet forutsetter tildeling av eksterne omsøkte prosjektmidler. Saksmappevedlegg: Søknad om prosjektmidler Side 11 av 28

Sak 131/12 DELING AV GRUNNEIENDOM 11/48 - BEATE HUNDNES Saksbehandler: Ole Salomonsen Arkiv: GNR 11/48 Arkivsaksnr.: 11/773 Saksnr.: Utvalg Møtedato 131/12 Formannskapet 03.07.2012 Rådmannens innstilling: I henhold til PBL 1-6 og 20-1, samt kommuneplanens arealdel gis det tillatelse til fradeling av parsell på ca 250 m2 fra gnr/bnr 11/48 i Dønna kommune. Parsellen skal benyttes til nausttomt og skal sammenføyes med boligeiendom 11/156. Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Forutsetning Den fraskilte parsellen skal sammenføyes med eiendommen gnr 11/156. Begrunnelse Fradelingen er i henhold med bestemmelsene vedr. sone LNF-2 i kommuneplanens arealdel vedtatt 24.6.2008. I denne sonen kan det tillates spredt utbygging av ervervs- og boligbebyggelse. Den fraskilte tomten skal sammenføyes med en boligeiendom. Bakgrunn: Søknaden av 18.7.2011 (sak: 11/773) gjelder deling av en nausttomt på 250 m 2 på gnr 11 bnr 48 Hammervik. Nausttomten skal sammenføyes med boligeiendommen gnr 11/156 som eies av Torild Abs. Saksutredning: Planstatus for omsøkte tomt er i henhold til kommuneplanens arealdel LNF-2. I denne sonen kan det tillates spredt utbygging av ervervs- og boligbebyggelse. Spredt boligbebyggelse kan tillates som klyngebebyggelse (2-5 hus) og som enkelthus. Størrelse på naust begrenses til et bruksareal (BRA) = 30m 2 og det gjelder et generelt byggeforbud i 100-meters beters langs sjøen. Omsøkte tomt ligger innenfor 100 metersbeltet fra sjøen og deling i dette området vil kreve dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. En bygning på denne eiendommen vil være godt synlig fra sjøen. Tomten ligger inntil en ås og en bygning vil bli lite synlig fra bebyggelsen og også lite synlig fra kommunal vei. En bebyggelse vil ikke være til hinder for ferdsel i strandsonen. Tomten vil bli liggende 60 meter fra fritidseiendommen gnr 11/161, men vil ikke være synlig fra fritidsboligen. Delingssaken er forelagt landbrukskontoret for jordlovsbehandling og det er vedtatt at saken ikke trenger jordlovsbehandling. Side 12 av 28

Sak 131/12 Bildet er tatt fra kommunal vei pilen viser plassering av parsell Bilde som viser plassering av nauttomten øverst til venstre vises molo til småbåthavnen. Saksvedlegg: Side 13 av 28

Sak 131/12 Søknad om fradeling datert 28.7.2011 Mail fra landbrukskontoret av 24.5.2012 Side 14 av 28

Sak 132/12 DELING AV GRUNNEIENDOM 11/68 - TILLEGGS AREAL 11/167 Saksbehandler: Ole Salomonsen Arkiv: GNR 11/68 Arkivsaksnr.: 11/920 Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/12 Formannskapet 03.07.2012 Rådmannens innstilling: I henhold til PBL 1-6 og 20-1, samt kommuneplanens arealdel gis det tillatelse til fradeling av parsell på ca 1200 m2 fra gnr/bnr 11/68 i Dønna kommune. Parsellen skal benyttes til tilleggsareal til boligeiendommen 11/167 og skal sammenføyes med denne. Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Forutsetning Den fraskilte parsellen skal sammenføyes med eiendommen gnr 11/167. Begrunnelse Fradelingen er i henhold med bestemmelsene vedr. sone LNF-2 i kommuneplanens arealdel vedtatt 24.6.2008. I denne sonen kan det tillates spredt utbygging av ervervs- og boligbebyggelse. Den fraskilte tomten skal benyttes til utvidelse av boligeiendommen 11/167. Ferdsel langs sjøen vil ikke bli hindret av tiltaket. Begrunnelse Fradelingen er i henhold med bestemmelsene vedr. sone LNF-2 i kommuneplanens arealdel vedtatt 24.6.2008. I denne sonen kan det tillates spredt utbygging av ervervs- og boligbebyggelse. Den fraskilte tomten skal benyttes til utvidelse av boligeiendommen 11/167. Ferdsel langs sjøen vil ikke bli hindret av tiltaket. Bakgrunn: Søknaden av 25.8.2011 (sak: 11/920) gjelder deling av eiendommen gnr 11/68. Den fraskilte parsellen skal benyttes som tilleggsareal til boligeiendommen 1/167. Saksutredning: Planstatus for omsøkte tomt er i henhold til kommuneplanens arealdel LNF-2. I denne sonen kan det tillates spredt utbygging av ervervs- og boligbebyggelse. Spredt boligbebyggelse kan tillates som klyngebebyggelse (2-5 hus) og som enkelthus. Det gjelder et generelt byggeforbud i 100-meters beters langs sjøen. Side 15 av 28

Sak 132/12 Kartskisse som viser den omsøkte parsellen. Omsøkte parsell ligger innenfor 100 metersbeltet fra sjøen og deling i dette området vil kreve dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. En bygning på denne eiendommen vil være synlig fra sjøen. Tomten ligger på et platå ca 10 meter over havet og nærmeste punkt vil være ca 25 meter fra flomålet. En bebyggelse vil ikke være til hinder for ferdsel i strandsonen. Eiendommen nord for denne parsellen er gnr 11/286 og ligger i samme avstand fra sjøen som omsøkte parsell. Side 16 av 28

Sak 132/12 Bilde som vise ferdsel langs sjøen i området nedenfor den omsøkte parsellen. Den hvite bygningen i venstre kant av bildet er boligen på eiendommen gnr 11/286. Delingssaken er forelagt landbrukskontoret for jordlovsbehandling og det er vedtatt at saken ikke trenger jordlovsbehandling. Saksvedlegg: Søknad av 25.8.2011 Side 17 av 28

Sak 133/12 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - FRADELING GNR/BNR 51/14 Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 51/14 Arkivsaksnr.: 12/512 Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/12 Formannskapet 03.07.2012 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av gnr/bnr 51/14 fra driftsenheten gnr 51, bnr 9, 14 og 23 i Dønna. Fradelinga gjelder parsell på 1 dekar tomt med påstående våningshus. Vilkår for fradelinga: 1 Fradelt parsell skal selges til Einar Mathiassen. 2 Eier av gnr/bnr 51/9 skal ha gjenkjøpsrett ved et evt. salg av den fradelte parsellen. Utskrift til: Torstein Mathiassen, 8820 Dønna Einar Mathiassen, 8820 Dønna Bakgrunn: Søknad om deling av driftsenhet gnr. 51 bnr 9, 14 og 23 i Dønna, datert 01.06.2012. Driftsenheten består av tre eiendommer: Landbruksarealet på bnr 9 og 23 samt eldre våningshus på bnr 14. Omsøkt areal:1 dekar som gjelder fradeling av gnr/bnr 51/14 med eldre våningshus. Torstein og Åse Mathiassen driver bruket og har et samarbeid med sønnen Einar ved at de har et driftsfellesskap i samme driftsbygning. Einar leier landbrukseiendommer, men har ikke våningshus. Søker har framlagt følgende argumentasjon for sin søknad: På grunnlag av å forberede et generasjonsskifte, søkes det om å fradele 51/14 fra hovedbruket (51/9) i Dønna kommune. Einar Mathiassen skal overta hovedbruket på sikt, i mellomtiden ønsker vi å la han overta den gamle kårboligen. Dette skal være hans bolig i fremtiden. Vi ser på det som positivt at ungdommen slår seg ned på Dønna, og holder familiebruket i hevd. Dersom huset blir fradelt, kan han ta opp lån på det og begynne med en ganske omfattende restaurering. Tomten rundt huset er på 0,9 daa, og har adkomst fra hovedbrukets gårdstun. Banken stiller seg positiv, og har ingen innvendinger mot å slette eksisterende pant på huset. Einar driver i dag med sau sammen med faren, og er medeier i en ny driftsbygning som ble reist i 2009. Han forpakter naboeiendommen, og har langtidskontrakt på beiting på Lille Lauvøy. Han har pr i dag ca 80 vf sau. Hestad 02.06.2012 Torstein Mathiassen Side 18 av 28

Sak 133/12 Saksutredning: Driftsenheten 51/9 og 51/14: Fulldyrka 33 dekar Innmarksbeite 9 dekar Skog 4 dekar Annen fastmark 67 dekar Ikke klassifisert 3 dekar Sum areal landbrukseiendom 116 dekar Bygninger: Driftsbygning, et nytt sauefjøs og et eldre sauefjøs, naust og uthus. Bruket har per i dag to våningshus: 1 Omsøkt fradelt eldre våningshus på gnr/bnr 51/9 2 Våningshus på gnr/bnr 51/14 Det er i henhold til konsesjonsloven boplikt på eiendommen. Det er drivepikt på landbruksarealet i henhold til Jordloven. Både boplikten og driveplikten ivaretas. Bruket fremstår i dag som et svært veldrevet sauebruk som leier betydelig landbruksareal i området og har en stor produksjon. Planstatus for eiendommen er kommuneplanens arealdel LNF sone 2. Her heter det: I landbruks-, natur- og friluftsområde sone 2 (LNF 2) kan det tillates spredt utbygging av bolig- og ervervsbebyggels. Spredt boligbebyggelse kan tillates som klyngebebyggelse (2 til 5 Side 19 av 28

Sak 133/12 hus) og enkelthus. Fradeling og bruksendring av eksisterende bebyggelse til boligformål kan også tillates. Fradelingen er på bakgrunn av dette ikke i strid med kommuneplanens arealdel. Under tiltak 5 i Landbruksplan for Dønna. Vedtatt av kommunestyret 20.09.2005: Jordvern, omdisponering, deling og konsesjon Mål etter jordloven: 1. Unngå fradeling og omdisponering av dyrka mark og områder som har registrerte/kartfestede verdier som beiteland. 2. Føre en restriktiv holdning når det gjelder fradeling av våningshus 2 når dette ligger i tun eller inngår i en tunløsning. 3. Ved salg av landbrukseiendom som tilleggsjord skal det være åpning for å få fradelt tun med inntil 5 dekar. Dersom spesielle arronderingsmessige, samfunnsmessige eller landskapsmessige/arealbetingede hensyn tilsier det, kan større tomter tillates fradelt. Ved fradeling av arealer som skal reguleres, skal det settes vilkår med tidsfrist for gjennomføring på 3 år. Mål etter konsesjonsloven, Bo- og driveplikt: Opprettholde flest mulig bruk i aktiv drift, og slik bidra til å sikre bosetting og arbeidsplasser. Føre en restriktiv holdning når det gjelder søknader om fritak fra bo- og/eller driveplikt i henhold til følgende lokale retningslinjer (retningslinjer vedtatt i sak 012/99 opphører gjennom vedtak av landbruksplan). Boplikten: 1. Boplikt skal vektlegges på øyene Dønna og Løkta. 2. Det skal i hovedsak ikke lempes på vilkår om boplikt dersom eiendommens restareal selges til landbrukseiendom(er) i aktiv drift. Søknad om fradeling må behandles etter jordlovens 12. I Jordlova 12. Deling står: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Landbrukssjefens vurdering: I utgangspunktet er det ikke ønskelig med fradeling av våningshus på bruk. Landbruksplanen legger opp til en restriktiv politikk vedrørende fradeling av våningshus der dette inngår i tunløsning. Det omsøkte huset ligger inntil tunet på bruket, men har egen avkjørsel. En fradeling av omsøkt hus vil neppe komme i konflikt med de øvrige bygningene på tunet på bruket, slik at det utgjør en ulempe for drifta. Side 20 av 28

Sak 133/12 Ut fra opplysninger i saken fremgår det at dersom huset kan fradeles, vil ny eier kunne gjøre investeringer i huset for å forbrede overtakelse av landbrukseiendommen på sikt. Ved å sette betingelser om gjenkjøpsrett ved salg til eier av bruket, vil en redusere muligheten for salg på det åpne markedet. I dette tilfellet vurderes fradelingen å være positiv for landbruket ved at våningshuset vil kunne være ferdig renovert før overtakelsestidspunktet, slik at ny eier ved overtakelse av landbrukseiendommen vil kunne fokusere på videre utvikling av drifta. Vurdert etter jordlovens 12 er deling forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens framtidige drift og avkastningsevne, og kan anbefales. Mappe vedlegg; Søknad om fradeling datert 28.10.2010 Side 21 av 28

Sak 134/12 TILLATELSE TIL TILTAK GNR 36/33 - SJØHUS, LAGERPLASS TIL FISKERE. NY BEHANDLING ETTER FYLKESMANNENS OPPHEVEKLSE AV VEDTAK I KLAGESAK. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/33 Arkivsaksnr.: 11/416 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/12 Formannskapet 14.02.2012 134/12 Formannskapet 03.07.2012 Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med bakgrunn at Fylkesmannen i Nordland gjennom vedtak datert 02.04.12 har opphevet bygningssjefens vedtak datert 28.11.11 angående bygging av naust/lager og kai i regulert område på Høla følgende: 1. Det gis tillatelse til tiltak bygging naust/lagerplass og kai for fiskere på gnr. 36/33 Høla jfr. søknad mottatt 18.11.2011 på følgende vilkår: a) Før bygging av naust/sjøhus og kai igangsettes skal tiltakshaver etablere adkomst som beskrevet i vedtatt reguleringsplan for Høla Fiskerihavn - fra eksisterende kommunal veg til parkeringsplass naustområde/byggeområde 1. b) Når vegen er overtatt og godkjent skal vegen vedlikeholdes og brøytes av Dønna kommune. For evt. refusjon vises til pbl 19-3. 2. Det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene jfr. pbl. kap. 19 angående byggehøyde i byggeområde 3 det tillates en mønehøyde på 7,9 meter målt fra flatt terreng. Bakgrunn: Bygningssjefen gjorde den 28.11.2011 delegert vedtak om tillatelse til tiltak oppføring av sjøhus/redskapslager for fiskere. Tiltaket var da vurdert å være i henhold til vedtatt reguleringsplan og reguleringsbestemmelser for Fiskerihavn Høla. Det ble ikke søkt om dispensasjon for noen deler av tiltaket. Vedtaket ble påklaget av nabo gnr. 36/7 Helge Tobiassen med bakgrunn i for stor mønehøyde, manglende adkomst til byggetomta over regulert område samt at byggets form og formål syntes uklart. Formannskapet behandlet klagesaken i møte den 14.2.2012 i sak 14/12 der det ble gjort følgende vedtak: 1. Klage fra eier av gnr. 36/7 Helge Tobiassen avvises med bakgrunn i at det synes å være dokumentert at det foreligger veirett til tomt gnr. 36/33 samt at klager ikke har fremskaffet nye opplysninger i saken som synliggjør/dokumenterer at slik veirett ikke finnes. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Side 22 av 28

Sak 134/12 Saksutredning: Fylkesmannen har i brev datert 2.4.2012 opphevet bygningssjefens vedtak om å gi byggetillatelse til sjøhus gitt den 28.112011. I brevet står følgende: Klagebehandling - oppføring av sjøhus på gnr. 36 bnr. 33 - Dønna kommune Vi viser til kommunens oversendelse av 17. februar 2012. ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Fylkesmannen opphever Dønna kommunes vedtak av 28. november 2011. Etter Fylkesmannens vurdering vedtaket mangelfullt med hensyn til vurdering av det lovbestemte kravet om opparbeidelse av offentlig veg, vann og avløpsanlegg i regulerte områder, jf. plan- og bygningsloven 18-1. Det lar seg ikke gjøre å etterprøve om tiltaket er i samsvar med planens bestemmelser om grad av utnytting. Avvik i forhold til reguleringsplanens bestemmelser om maksimal byggehøyde krever behandling som dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap. 19. ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Bakgrunn for klagen Torstein Botn AS fremmet på vegne av Svein Sivertsen den 31. mars 2011 søknad om tillatelse til oppføring av et større sjøhus på 600 m2 som inneholder 5 naust/sjøhus for fiskere med tilhørende kaianlegg. I e-post av 3. mai 2011 uttalte nabo Helge 0. Tobiassen at mønehøyde bør begrenses til 1 meter. Atkomst til byggeplass er opplyst å følge den regulerte veien. Atkomst over Tobiassens eiendom kan ikke påregnes. Husets form og formål synes uklart. Det minner om råbygg som venter på omregulering av tomten inntil rorbuanlegg kan bli ferdigstilt. I brev av 12. juli 2011 ba Dønna kommune om dokumentasjon i forhold til atkomst og vann/avløp. I vedtak av 28. november 2011 innvilget Dønna kommune byggetillatelse i samsvar med søknaden. Det vises til at bygget er i samsvar med gitte reguleringsbestemmelser og at takvinkel og høyde virker fornuftig i forhold til planlagt bruk av bygget. Atkomst til gnr. 36 bnr. 33 er sikret gjennom avtale og skjøte ved at tiltakshaver har kjøpt gnr. 36 bnr. 30 med tilhørende rettigheter for atkomst til denne eiendommen samt våningshus gnr. 36 bnr. 6. Adv. Tim Ringberg påklaget vedtaket på vegne av Helge O. Tobiassen i e-post av 6. desember 2011 med etterfølgende korrespondanse. Det påstås at det ikke finnes noen tinglyst veirett over bnr. 7 verken for bnr. 6 eller bnr. 33. I brev av 7. februar 2012 til Fylkesmannen i Nordland skriver Helge O. Tobiassen: "Denne tillatelsen er gitt stikk i strid med vedtatte reguleringsplan og bestemmelser om utnyttelsesgrad, byggehøyder og regulerte formål i reguleringsplanen. Det er heller ikke tatt sikte på å opparbeide innregulerte adkomstvei til området, eller noen form for parkering til ett så stort bygg. Her søkes det om å bygge ett bygg på 12 X 50 m dvs 600 kvm, pluss ett altandekke på 300 kvm, med byggehøyde på 8 m i et område som på reguleringsplanen er avsatt til mindre sjøhus for fiskere lik det som allerede var etablert der før reguleringen ble igangsatt. G/B nr. 36/23. Samtidig har denne delen av det regulerte området en tillatt byggehøyde på 6 m og en utnyttelsesgrad på 40 %. Side 23 av 28

Sak 134/12 Dette byggets størrelse overstiger det tilgjengelige arealet for dette formålet helt og holdent, og vil frata min eiendom, g/n 36/7, all utsikt til sjøen med en sammenhengende mønelengde på 50 m i en høyde på mer enn 10 m over havet. Dette vil igjen redusere verdien av min eiendom. Mitt krav er at Dønna Kommunes vedtak oppheves i denne saken." Kopi av brevet ble mottatt av Dønna kommune 14. februar 2012. Formannskapet behandlet klagen i sak 14/12 den 14. februar 2012. Klagen ble ikke tatt til følge og saken ble oversendt til Fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannens lovforståelse, vurdering og forståelse av faktum i saken Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, så vel kommunens egne opplysninger som de opplysninger klager har framlagt. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens 34 annet ledd. Fylkesmannens vurdering Omsøkte tiltak ligger innenfor Reguleringsplan Fiskerihavn Høla vedtatt 6. september 2000. Det aktuelle området er i reguleringsplanen avsatt til byggeområde 3 allmennyttige formål sjøhus for fiskere. I planbeskrivelsen er byggeområde 3 beskrevet som et areal hvor fiskerne kan få leid parseller hvor de kan sette opp sjøhus for å kunne lagre redskap og bruk. I planbestemmelsenes 3 Allmennyttige formål (sjøhus fiskere) heter det: a) Før søknad om byggetillatelse godkjennes, skal det være utarbeidet tegninger som viser bebyggelsens tilpasning i forhold til omkringliggende bygninger og terreng. b) Største tillatte byggehøyde er 6 m målt fra ferdig terreng. c) Tillatt bebygd areal (utnyttingsgraden) i området skal ikke overstige 40 % av tomtens nettoareal. Regulert atkomstvei til område 3 er regulert som kommunal veg fra dagens snuplass og er opplyst å skulle betjene trafikken til områdene 1, 2 og 3. Område 2 er avsatt til hjellområde og område 1 er avsatt til fritidsbebyggelse. Vannanlegg er i planbeskrivelsen forutsatt lagt ned i veganlegget og ført frem til område nr. l. Kloakken er i planbeskrivelsen forutsatt ført i veien ett stykke, før det føres ned i vågen og ut forbi moloen. Av plan- og bygningsloven 27-4 følger det et generelt krav om at byggetomta skal ha lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Dønna kommune har i forbindelse med klagebehandlingen vurdert spørsmålet om veirett og har på bakgrunn av innsendt dokumentasjon funnet at veirett er sannsynliggjort. Det heter bl.a.: Side 24 av 28

Sak 134/12 * Kjørevei er registeret over bnr. 7 i bredde 2,5 meter med veirett til eiendommer vest for gnr. 7 (nå tilhørende Helge Tobiassen) gjennom offentlig utskiftningsforretning. Dette fremgår av Offentlig utskiftningsforretning på gnr, 36 Hølen fra 1912/13, side 13 og 14 der veien er inntegnet på tilhørende skiftekart fra 1912. * Tiltakshaver kjøpte bnr. 30 som er fradelt bnr. 6. Det er medtatt i skjøte en særskilt avtale om at gnr. 30 har veirett over bnr. 6 som omfatter resten av vegen ned til sjøen/byggetomt bnr. 33. * Jordskiftedom fra 1993 bekrefter at tidligere vegrettighet for bnr. 6 over bnr. 7 ikke er endret (side 32 og 34). * Dom i herredsretten datert 7.11.1992 der det bekreftes at gnr. 36/6 har veirett over 36/7. * Forliksbehandling datert 7.11.1991 med påstand om ulovlig bygging og bruk av veg forbi gnr. 36/7. Det stadfestes ved forliksdom at det foreligger lovlig bruk av vei jfr. Alstahaug namsrett sak 10/90D og tinglyst veirett fra 1913. Ut fra det opplyste legger Fylkesmannen til grunn at vegretten er dokumentert gjennom at bnr. 6 har vegrett over bnr. 7. Bnr. 30 er utskilt fra bnr. 6 med tilhørende vegrett hvor vegretten over bnr. 7 er avledet av bnr. 6 sin vegrett. I skjøte av tinglyst 10. august 2006 er også gitt vegrett over bnr. 6 til sjøtomt som er angjeldende eiendom bnr. 33. Hovedregelen i norsk rett er at en eksisterende veirett også tilkommer senere utskilte parseller. Det er ikke fremført særlige argumenter fra klagers side på hvorfor veirett ikke skulle tilkomme bnr. 33, og Fylkesmannen finner derfor i likhet med kommunen at vegrett/atkomst er tilfredsstillende dokumentert. Bygningsmyndighetenes vurdering medfører ikke en avgjørelse av om det foreligger en vegrett eller ikke, men fastslår hva som er sannsynliggjort overfor bygningsmyndighetene i forbindelse med byggesøknaden. Når det gjelder forholdet til reguleringsplan viser kommunen til at atkomst til tomteområdene er innregulert som del av reguleringsplanen. Den atkomst som nå ønskes brukt må derfor regnes som en midlertidig løsning. Det skal etter planen bygges ny atkomstveg, men dette området er ikke klarert for utbygging, da det pågår en ekspropriasjonssak i området. Fylkesmannen vil vise til at det i regulerte strøk følger en alminnelig plikt til å opparbeide regulert offentlige vei, vann og avløp etter pb1. 18-1. Etter 18-1 bokstav a) kreves det at offentlig veg er opparbeidet i samsvar med reguleringsplanen frem til og langs tomten før tomten kan bebygges. Det sammen gjelder anlegg av hovedvannledning og hovedavløpsledning etter pb1. 18-1 bokstav b ) og c). Bestemmelsen bygger på en vurdering av at kommunen i forbindelse med reguleringen har tatt stilling til atkomstspørsmålet og behovet for opparbeidelse av offentlig veg frem til byggetomten. Det følger etter loven en absolutt plikt til opparbeidelse ved utbygging for tiltakshaver. Etter pb1. 18-1, 3 ledd kan kommunen i forbindelse med tillatelse akseptere at veg først opparbeides før tiltaket ferdigstilles og ferdigattest utstedes. Andre unntak fra opparbeidelsesplikten krever dispensasjon etter pbl. kap. 19. Kommunen kan selvfølgelig også bestemme at de skal ta utgiftene med å opparbeide kommunal infrastruktur til området selv. I regulert område vil det derfor ikke være tilstrekkelig å dokumentere en alternativ lovlig Side 25 av 28

Sak 134/12 atkomst til tomten så lenge reguleringsplanen forutsetter at tomten skal ha atkomst via offentlig veg. I foreliggende reguleringsplan er Veiløsningen også forutsatt å være atkomstløsning til område for fritidsboliger i byggeområde 1. Spørsmålet om opparbeidelsesplikt har derfor også betydning for eventuell refusjon av utgiftene til opparbeidelse av offentlig infrastruktur mellom de byggearealer som den offentlige veien skal gi veiutløsning for. Kommunen har derfor lagt feil rettsanvendelse til grunn ved vurderingen av Byggesøknaden og atkomstspørsmålet idet opparbeidelse av offentlig veg må vurderes i henhold til pb1. 18-1. Kommunen har ikke gått nærmere inn klagernes øvrige merknader. Dette er naturlig idet klagers øvrige merknader innkom til kommunen samme dag som klagesaken ble behandlet den 14. februar 2012. Dette er imidlertid delvis vurdert av kommunen i forbindelse med behandlingen av byggetillatelsen på bakgrunn av nabomerknader innsendt av Helge Tobiassen. Når det gjelder fremtidig bruk av bygningen må det som er opplyst i søknaden legges til grunn. For sjøhus som skal fungere som lager og naust for fiskere vil det ikke være naturlig å stille særlig strenge krav til opplysninger om innvendig utforming av arealene. Selv om det ut fra planbeskrivelsen er forutsatt at området skal bygges ut med flere små enheter, er dette ikke til hinder for at det i stedet bygges en større enhet. Dette må imidlertid skje innenfor rammen i planbestemmelsene om grad av utnytting og byggehøyder. Byggehøyden er i reguleringsplanen satt til 6 meter. Omsøkte bygning har en byggehøyde på 7,88 meter. Dette er et avvik som krever dispensasjon fra planbestemmelsene. I reguleringsplanen er grad av utnytting satt til tillatt bebygd areal 40 %. Omsøkte bygning er opplyst å ha et bebygd areal på 600 m2. Det er ikke gitt opplysninger i søknaden, eller ved kommunens behandling, om størrelsen på det regulerte utbyggingsarealet. Fylkesmannen kan derfor ikke sikkert avgjøre om tiltaket er i samsvar med planen i forhold til utnyttelsesgrad. Fylkesmannen vil i denne forbindelse minne om at eventuelt krav om nødvendige parkeringsplasser for bebyggelsen skal medregnes i bebygd areal ved beregning av utnyttelsesgrad. Kommunens vedtak er etter Fylkesmannens vurdering mangelfullt når det gjelder vurdering av opparbeidelsesplikt for offentlig infrastruktur jf. pb1. 18-1 og spørsmålet om grad av utnyttelse. Avvik fra reguleringsplanens bestemmelser om byggehøyde krever dispensasjon eller endring av planen. Fylkesmannen tar på bakgrunn av ovennevnte klage til følge og kommunens vedtak oppheves. Vedtak Fylkesmannen opphever Dønna kommunes vedtak av 28. november 2011 og sender saken tilbake for ny behandling. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 1-9, jf. rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet og brev datert 28. september 2009 fra Kommunal- og regionaldepartementet, jf. forvaltningsloven 34. Avgjørelsen kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Sakens parter er underrettet ved kopi av dette brev. Side 26 av 28

Sak 134/12 Vurdering: Bygningssjefens tillatelse til tiltak datert 28.11.2011 bygging sjøhus/lager til fiskere, er opphevet av Fylkesmannen på følgende bakgrunn: 1. I regulert område er det ikke tilstrekkelig å dokumentere en alternativ lovlig atkomst til en byggetomt så lenge reguleringsplanen forutsetter at tomten skal ha atkomst via offentlig veg, jfr. pbl 18.1. 2. Det er ikke dokumentert, eller søkt dispensasjon fra bestemmelsene angående maks utnyttelsesgrad for areal bygg/parkering på 40 % av tomtestørrelse. 3. Det er ikke søkt om dispensasjon fra bestemmelsene angående maks byggehøyde på 6 meter. Saksbehandlers kommentar: 1. Bestemmelsen angående atkomst bygger på en vurdering av at kommunen i forbindelse med reguleringen har tatt stilling til atkomstspørsmålet og behovet for opparbeidelse av offentlig veg frem til byggetomten. Det følger etter loven en absolutt plikt til opparbeidelse ved utbygging for tiltakshaver. Etter pb1. 18-1, 3 ledd kan kommunen i forbindelse med tillatelse akseptere at veg først opparbeides før tiltaket ferdigstilles og ferdigattest utstedes. Andre unntak fra opparbeidelsesplikten krever dispensasjon etter pbl. kap. 19. Kommunen kan selvfølgelig også bestemme at de skal ta utgiftene med å opparbeide kommunal infrastruktur til området selv. I reguleringsplan for Høla Fiskerihavn er Veiløsningen også forutsatt å være atkomstløsning til område for fritidsboliger og hjellområde. Spørsmålet om opparbeidelsesplikt har derfor også betydning for eventuell refusjon av utgiftene til opparbeidelse av offentlig infrastruktur mellom de byggearealer som den offentlige veien skal gi veiutløsning for. Bygningssjefen har derfor lagt feil rettsanvendelse til grunn ved vurderingen av byggesøknaden og atkomstspørsmålet idet opparbeidelse av offentlig veg må vurderes i henhold til pb1. 18-1. Saksbehandler vil i denne saken legge til grunn at tiltakshaver pålegges å bygge adkomstvei til parkering hytteområde i henhold til pbl 18-1, der kommunen overtar driftsansvaret fra det tidspunkt veganlegget er ferdig og godkjent. Vegen tilfaller i utgangspunktet kommunen uten vederlag, men det kan som nevnt ovenfor kreves refusjon ihht. pbl 18-3. Det gis ikke tillatelse til oppstart av bygging av sjøhus/naust før vegen er ferdigstilt og overtatt av Dønna kommune. 2. Byggetomten (reguleringsplanens område nr. 3) er iflg. kart på ca. 1924 m². Utnyttelsesgraden på 40 % gir dermed et utnyttbart areal på 770 m² til bygg og parkering. Hvis en regner 5 utleieenheter med 1,5 parkeringsplasser pr. utleieenhet vil en ha behov for ca. 100 m² parkeringsareal. Omsøkte bygg er beregnet til 600 m² og med et tillegg på 100 m² i parkering er tiltaket med totalt 700 m² beregnet til en utnyttingsgrad på 36 %. Side 27 av 28

Sak 134/12 3. Byggehøyden i reguleringsplanen er i byggeområde 3 satt til maks 6 meter. I søknad om tiltak er oppgitt en byggehøyde på 7,9 meter over flatt terreng. Dette er et avvik som krever dispensasjon fra bestemmelsene, noe som ikke var tatt stilling til i byggesaksbehandlingen. Når et gjelder en vurdering av byggehøyde og dispensasjon, må det gjøres en totalvurdering i forhold til beliggenhet tomt/byggegrunn, naboforhold, byggets bruksområde samt byggets utforming/arkitekttur. Saksbehandler/bygningssjefen har tidligere gjort og gjør også nå, den vurdering at det med bakgrunn i det forannevnte bør gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene slik at bygget kan settes opp med en total mønehøyde målt fra flatt terreng på 7,9 meter Saksvedlegg: Reguleringsplan Fiserihavn Høla m/bestemmelser. Brev fra Fylkesmannen i Nordland, datert 2.4.2012. Brev fra Totalentreprenør Bygg & Anlegg Torstein Botn AS, søknad om bruk av midlertidig adkomstveg og søknad om dispensasjon byggehøyde, datert 3.5.2012 Side 28 av 28