Mai 2011. NORSOMbro et norsksomalisk brobyggingsprosjekt Rapport fra forprosjektet Av Odilia Häussler Melbøe

Mai 2011 NORSOMbro et norsksomalisk brobyggingsprosjekt Rapport fra forprosjektet Av Odilia Häussler Melbøe 1

1. Innholdsfortegnelse Innhold 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Introduksjon... 3 3. Kort bakgrunn om NORSOMbro-prosjektet... 4 4. Hvorfor er dette prosjektet viktig?... 5 5. Metode og datainnsamlingsteknikk i forprosjektet... 6 6. Hva har vi gjort?... 8 7. Nøkkelfunn... 9 8. Videre tiltak... 14 9. Avslutning... 20 2

2. Introduksjon Leadership Foundation DA er et konsulentselskap og tankesmie med fokus på mangfold og mangfoldsledelse. Leadership Foundation DA (www.leadershipfoundation.no) ble etablert i 2008 og har siden utviklet en portefølje av prosjekter som f. eks Top 10 og Diversity in the Media, Diversity Charter og forskningsprosjektet Hidden Assets. Leadership Foundation har i samarbeid med to personer som har tatt videreutdanning i prosjektledelse ved Metier Academy, initiert et prosjekt med målsetting om å forbedre miljøet blant ungdom med somalisk bakgrunn i Oslo. Ungdom er valgt ut som viktige bærere av framtiden for det somaliske miljøet, og prosjektet satser på ungdomsmiljøet i 1. og 2. generasjon for å hindre en negativ samfunnsutvikling, samt å bygge positive rollemodeller. NORSOMbro tar utgangspunkt i innspillene somaliere og norsksomaliske ungdommer selv har til hva slags tiltak det er behov for å forbedre det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. Mennesker med somalisk bakgrunn kjenner selvfølgelig utfordringene best, og det er derfor også viktig at vi i dialog sammen finner fram til de beste, nødvendige, mest hensiktsmessige og realistiske tiltakene. Det er også viktig å understreke at NORSOMbro stiller seg politisk nøytrale til konflikten i Somalia, og ikke fokuserer på klantilhørighet og politisk tilknytning, slik at prosjektet er åpent for alle organisasjoner på lik linje. Vi har hatt følgende hypoteser om hvilke målsettinger vi vil ende opp med fra undersøkelsesarbeidet i dette forprosjektet; Samfunnsmål: - Styrke omdømmet til somaliere - Fremme positive rollemodeller - Økt respekt for somaliere hos etniske nordmenn Resultatmål: - Profilere suksesshistorie -Utvikle et nettverk av personer som stiller seg til disposisjon for prosjektet -Utvikle nye og samhandle med eksisterende utdannings- og fritidsaktiviteter for somalisk 3

ungdom i Oslo. Effektmål: -3 positive avisoppslag om somaliske personer i løpet av det første året - Utvikle minst tre tiltak for det norsksomaliske ungdomsmiljøet - 10 møter i nettverket - Dokumentere prosjektets framgang på egen nettside 3. Kort bakgrunn om NORSOMbro-prosjektet I 2008 utviklet Lisa Cooper, daglig leder og gründer av Leadership Foundation, prosjektet Empower. Prosjektet hadde målgruppen somaliske immigranter som søkte å se mangfold og kompetanse i sammenheng, der somaliere raskere skulle integreres i næringslivet. Samtidig skulle synligheten og bevisstgjøringen av det somaliske miljøet styrkes gjennom mediene, der miljøet selv bidro med de positive historiene om rollemodellene som finnes innenfor miljøet. Rammeverket for dette var å bygge opp en utvidet forståelse og anerkjennelse av kulturelt mangfold så vel som mangfold i forhold til kjønn, for å få skape en mer meningsfull debatt, engasjement og integrasjon i det norske samfunnet. Det var med utgangspunkt i Empower at samarbeidet mellom Leadership Foundation, og Metier Academy dannet prosjektet NORSOMbro. Prosjektet har vært i to faser, et forprosjekt fra januar-mai 2011, som har dannet grunnlaget for utføringen av selve hovedprosjektet NORSOMbro. I forprosjektet har vi hatt to SWOT-analyser omkring det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. Informasjonen vi har samlet inn har vi brukt for å definere prosjektets videre tiltak i hovedprosjektet, og NORSOMbros ulike målsetninger. 4

Vi har i løpet av forprosjektet hatt følgende organisering: Prosjekteier Leadership Foundation Referansegruppe (Metier, IMDi, osv.) Prosjektleder Odilia Häussler Melbøe Jamal Diriye (prosjektmedarbeider) Anne Stavnes/ Trine Thorbjørnsen (prosjektmedarbeider og journalist) Ayaan Gele (prosjektmedarbeider) 4. Hvorfor er dette prosjektet viktig? Somaliere er den nest største ikke-europeiske innvandrergruppen i Norge etter pakistanere. Antallet er i dag mer enn 25,000. Første bølgen kom til landet på slutten av 80-tallet. Rapportene viser at somalierne er den minst integrerte gruppen av alle innvandrere i Norge (SSB). Årsakene til dette er etter vår oppfatning bl.a.: - De fleste av mennene er preget av khat-misbruk. - Mange av kvinnene kom til landet uten grunnutdanning og de får ingen hjelp eller støtte fra mennene sine til å bli integrert. - Mange somaliere har forskjellige psykiske belastninger og lidelser forårsaket av krig og andre vansker de har opplevd i hjemlandet. - Det er stor arbeidsledighet blant somaliere, både pga. manglede utdanning, men også pga. stigmatisering av personer med somalisk opprinnelse innenfor det norske arbeidsmarkedet. - Mange somaliere får også stadig fryktelige nyheter fra familiemedlemmene i Somalia. 5

Der er det noen som roper etter hjelp hver eneste dag. Mange har vedvarende depresjoner som følge av dette og får sjelden den medisinske hjelp de kunne hatt behov for. Barn og ungdom, som er født eller vokst opp i Norge, prøver å tilpasse seg, men får ikke den hjelp og støtte de trenger av foreldrene sine. De havner mellom to kulturer. Mange faller ut av skolen og havner i khat-miljøet, eller annen type rusmiljø. Flere mister muligheten for et meningsfullt og fruktbart liv i Norge, andre ender opp i fengsel. I USA, England og Danmark varsles det om desperat somaliske ungdom som blir radikalisert og reiser tilbake til Somalia for å kjempe for ekstremistene, noe som også bekymrer somaliere i Norge. Det er derfor behov for flere tiltak rettet mot miljøet. Vi velger å satse på det norsksomaliske ungdomsmiljøet i 1. og 2. generasjon for å hindre en negativ utvikling, samt å få frem positive rollemodeller innenfor det somaliske miljøet. 5. Metode og datainnsamlingsteknikk i forprosjektet Vi valgte å bruke SWOT-analyse som verktøy for å kartlegge situasjonen sammen med ulike aktører og parter som har kontakt med, og kjenner godt til det somaliske miljøet, og sammen med disse kom vi fram til gode tiltak rettet mot det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. Metoden er beskrevet under. Strategisk analyse (SWOT - analyse) SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i en avdeling/organisasjon, eller som vi har brukt metoden, for å kartlegge det norsksomaliske ungdomsmiljøet i Oslo. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene: Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trussler). SWOT-analyse kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring, og gir dermed et godt utgangspunkt for å ta beslutninger for videre forbedringstiltak. 6

Under begge SWOT-analysene vi hadde i forprosjektet delte vi oss inn i henholdsvis 3 og 4 grupper, der alle gruppene skulle innom de ulike rommene der en bordvert skrev ned innspillene gruppene hadde rundt styrker, svakheter, muligheter og trussler i forhold til det somaliske miljøet. Hovedfokuset var på ungdommer. For oss var det viktig å ta utgangspunkt i de ulike aktørenes innspill som kjenner miljøet godt, hvilke behov som faktisk finnes, og hva som er gode og realistiske tiltak videre i hovedprosjektet. Bordvertene presenterte så hovedinnspillene som kom fram på de ulike områdene i plenum. Avslutningsvis tok vi en runde i sammen rundt hva slags tiltak vi så i forhold til innspillene som var kommet fram. Vi fant at SWOT som metode fungerte meget godt, ved at vi kom i en fruktbar dialog rundt styrker, svakheter, muligheter og trussler, og fikk kartlagt situasjonen såpass godt. Det var så med utgangspunkt i deltagernes innspill i SWOT-analysen at vi diskuterte videre forslag til tiltak. Disse tiltakene har blitt utviklet videre av prosjektteamet, og i samarbeid med referansegruppen i NORSOMbro. 7

6. Hva har vi gjort? Den 12. januar 2011 hadde vi vårt første SWOT-analyse med nøkkelpersoner fra institusjoner og organisasjoner som jobber med målgruppen unge somaliere i Oslo. Her var representanter fra følgende organisasjoner tilstede; Den somaliske velferdsorganisasjon, somalisk ressursorganisasjon, Fiiro Kvinnersforening, NAV, Tauwfiig Islamsk senter, Grønland politistasjon, Barnevernet, Antirassistisk senter, Barnehuset, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Primærmedisinsk verksted og Orkis Ressurssenter Røde Kors, m.fl. I den andre SWOT analysen deltok noen av de samme representantene, i tillegg til flere ungdommer med norsksomalisk bakgrunn, samt sykepleiere, representanter fra Introduksjonsprogrammet for nyankomne, Somalisk Studenterforening og videregående elever. Til sammen deltok rundt 50 stykker på de to møtene, rundt 25 stk. hver gang. Utover dette har følgende møter tilknyttet prosjektet funnet sted; Planleggingsmøte november 2010. Planlegging av SWOT 1, begynnelsen av januar 2011. SWOT 1 12. januar. Planleggingsmøte - 20. januar. Prosjektteammøte - 02.februar. Prosjektteammøte: 21. februar. SWOT 2 28. februar. Prosjektteammøte - 07. mars. Møte med referansegruppen - 17. mars. Prosjektteammøte - 28. mars. Prosjektteammøte og planlegging av veien videre 5. mai. Prosjektteammøte 31.mai 8

7. Nøkkelfunn Nøkkelfunn fra SWOT 1 og 2, rundt henholdsvis styrker, svakheter, muligheter og trussler presenteres delvis i stikkordsform under. Alle innspillene fra SWOT analyse 1 og 2 er med som vedlegg nr. 3-12. STYRKER Det somaliske miljøet har fokus på det kollektive, med stor gjestfrihet og deling av goder, med inkluderende familier, som også tar vare på hverandres barn (felles oppdragelseskriterier), og som støtter opp om hverandre i ulike settinger fra begravelse, familietragedier til bryllup. Opptatt av kontaktnettverk. Det er også en styrke at somaliere har samme språk og kultur, med kun et par veldig ulike dialekter i motsetning til andre afrikanske land med mange forskjellige språk innenfor samme land. Et annet aspekt ved styrker er at det er mange unge somaliere i Norge, og at det er viktig å ta vare på den unge arbeidskraften, som er en stor ressurs, og som er med på å bygge fremtidens Norge. Norsksomaliske ungdommer kan mange språk, og har en unik flerkulturell kompetanse, som Norge er avhengig av for å fungere som et godt flerkulturelt samfunn. En tredje styrke er stor lærevilje og arbeidssomhet, som vises gjennom aktive deltagere i leksehjelptilbud. Samtidig som det finnes stor kreativitet i miljøet, illustrert gjennom entreprenørskapet av ulike internettkafeer og business, samt de mange somaliske organisasjoner og foreninger. Dette viser kompetanse på å jobbe i organisasjoner/foreninger. Mange bidrar også til veldedighet og sender penger til Somalia. Et annet aspekt er den enorme tilpasnings og omstillingsevnen som finnes blant ungdom med somalisk bakgrunn. Den korte botiden for personer med somalisk bakgrunn i Norge, skaper også et behov for nettverk, noe vi kan bygge videre på og skape sammen. SVAKHETER Mange har traumatiske opplevelser og bagasje med seg fra krig i Somalia, som ikke blir fulgt opp godt nok direkte i Norge. Ungdommen sliter med den historiske bagasje fra foreldrene, og trenger hjelp til å bryte ned denne. Det finnes også en manglende forståelse 9

blant noen for spilleregler i det norske arbeidslivet, i forhold til kulturelt ansvar for familien, noe som er viktig å balansere. Misbruk av velferdsgoder, og sosial hjelp, og å bli vant til å få støtte, kan resultere i hjelpeløshet. Foreldre i denne situasjonen kan ødelegge for ungdommer, også i forhold til at det er viktig med gode rollemodeller for å lykkes. Dette viser behovet for et fokus på hjelp til selvhjelp. Ungdommen føler seg ofte ensomme, ved å ikke bli forstått hverken hjemme eller i det norske miljøet er i mellom. I tillegg fører blant annet kommunikasjonsproblemer, kulturkræsj mellom foreldre/barn/ungdom, og gjensidige fordommer mellom partene, der ungdommer ikke tas på alvor til en generasjonskløft. Dette gir mange ungdommer lav selvtillit og dårlig rykte, som mediers ensidige dekning også er med på å påvirke til å sette ungdom i bås, og til videre stigmatisering. Ungdommen blir lite lyttet til, derfor har de liten tillit til hjelpeapparatet. En del ungdommer faller fra skolen, særlig gutter. Det finnes klubber i alle bydeler, men ikke mange nok fritidsklubber og møteplasser i lokalmiljø kan føre til at ungdommer havner i feil miljø. I tillegg til at norsksomalisk ungdom savner et sted som er deres eget. Kriminalitet blant ungdommer, at man ikke passer inn noe sted, og identitetskrise medvirker til at noen ungdommer kommer inn i feil miljø. I tillegg er det et manglende støtteapparat. Det må være et apparat som ungdommer kan identifisere seg med. Taushetsplikt må understrekes fra hjelpeapparatets side, så pasienter føler seg trygge på at sensitiv informasjon ikke spres ut i miljøet. Andelen av analfabetisme blant somaliske 1. generasjonsinnvandrere gir dårlig selvbilde og skaper stor avstand til barna, som i større grad er integrert og lærer mye. I tillegg til analfabetisme er manglende samfunnskunnskap og ulik form for utdanning som ikke blir anerkjent i Norge en utfordring. Utdanning og tilegning av relevant kunnskap for det norske samfunn tar tid. Omflytting, som moderne nomader fører i stor grad til at ungdom mister nettverk som venner, naboer, miljø, lokalmiljø og språk. Miljøet lider under at de må flytte rundt fordi de ikke får tildelt bolig av det offentlige og må skaffe bolig selv. Fordi ingen nordmenn vil leie ut til dem, er det ofte pakistanere som leier ut for en kort periode når de selv er i Pakistan på familiebesøk. Det er en utfordring at flere familier ikke kjøper bolig, pga. av religion og lån og renter, som medvirker til usikker boligsituasjon (I Sverige, England og USA for eksempel 10

finnes det andre løsninger og banker som tar med dette aspektet i betraktning). Vanskelig å bygge nettverk med nordmenn svært uheldig med tanke på at 80% av jobber blir besatt via nettverk. Det finnes mange somaliske organisasjoner, men mangler èn paraplyorganisasjon, som kunne vært nyttig for å samle ressursene dette må de som er aktive i organisasjoner ta ansvar for selv og gjøre selv, men det trengs hjelp for tilrettelegging. MULIGHETER Mentorprogram få frem de gode rollemodellene - Tilbud om mentorordning for ungdom mellom 16 25. Linke mentordning til Diversity Charters medlemsbedrifter og partnere, der ungdommer bidrar med sin kompetanse, og samtidig lærer, får arbeidserfaring og referanser. - Fremme/belønne bedrifter: Tilbud/tilskudd for selskaper som ansetter unge. Arbeidsviljen er til stede. Kan også være en fin mulighet for unge å få en mentor i et selskap. Store organisasjoner kan også være med å gi opplæring og veilede ungdommer. Å arbeide frivillig kan gi gode referanser for senere arbeid. - Ungdoms mentor/frivillige Mentorer blant ungdom er viktig, hjelp fra likesinnede inspirerer og motiverer videre i arbeidet med å vise ungdommer og unge voksne med mål, da er det stor mulighet for å lykkes (fortsette på skolen/komme i drømmejobben). - Mentor for alle aldre. De som allerede har kommet til Norge kan hjelpe de som kommer til Norge. Nettside - Tankesmie med ungdom i spissen. Lage nettside med informasjon, der Facebook også kan brukes som informasjonskilde. - Kartlegge og samle nettverk på nettsiden. Informere om diverse somaliske organisasjoner som allerede er i Norge. Det finnes mange hjelptiltak og organisasjoner som ikke samarbeider og som ikke er kjent, lage tilbuds/info side. - Nettverk er viktig. Infoside til alle nyankomne: Viktig at ungdommen selv lager sidene til sin gruppe. Også viktig at det er folk med ulik bakgrunn i 11

mentor/nettverksgruppen. For nyankomne somaliere er det viktig å komme inn i gode nettverk, dette kan være lettere enn å jobbe i forhold til ungdommer som allerede er havnet i feil miljø. - Nettverk blant unge i jobb. Unge i jobb som for eksempel har fått lærlingeplass, hjelper andre unge inn i jobb. Dele beste praksiser. Ungdommen ser lettere muligheter, kanskje fordi de har hele livet foran seg, men det er viktig å få fram at alle har muligheter, også eldre. Benytte moskeen, som har en stor formidlingsmulighet. Lage moteshow for å vise frem kulturelle klesplagg. Skaffe egen tv, radio for norsksomaliske ungdommer. En annen mulighet er å samarbeide med for eksempel Utrop Tv og avis. Det er viktig at somaliere er med på å beskrive utfordringene i miljøet, for slik å finne løsninger gjennom samarbeid mellom somaliere og norske. Legge til rette for tverrkulturelle møteplasser, som er en stor mulighet. TRUSSLER For lite kontakt mellom det somaliske og norske miljøet. Familien kan ofte være til hinder for at norsksomaliske ungdommen får komme ut og får lov til å være sammen med norske. Her er det både en generasjonskløft og en kulturkløft. Familien er redde for at sine barn skal miste sin (somaliske) identitet. Norske familier kan hindre denne integreringen ved at de også er tilbakeholdne med å tillate sine barn å leke med barn med somalisk bakgrunn. De har sine fordommer fra stigmatiseringen i media. Mobbing fra andre elever og lærere pågår. Det har hendt at unge med somalisk bakgrunn har fått høre at de ikke trenger å prestere fordi de kan kjøre buss som alle andre somaliere. De blir lettere pushet til yrkesfag enn akademisk høyere utdanning. De blir også utelatt fra fester hvor andre blir invitert pga. sin bakgrunn. Dette fører til rasisme. Dette viser mangel på kunnskap, der nordmenn vet for lite om somalisk kultur og omvendt. En annen trussel er om somaliere forblir stigmatiserte, og at Norge ikke får oppleve, innsikt i den kompetanse som faktisk finnes. De som lettere faller ut. Enslige som kommer til Norge har ofte et press på seg til å tjene 12

penger for familien i Somalia. Mindreårige kan bli plassert i familier de ikke ønsker, da blir det oftere konflikter. De andre kan falle ut også pga. manglende tilhørighet. I tillegg kan misbrukt tolkning av Islam for svakere ungdom lettere bli påvirket i sin søken etter identitet. Segregering: Politikere og andre har en tendens til å omtale det somaliske miljø når det gjelder tiltak fremfor å likestille de med de andre innflytterne. Politikere snakker oftere om tilbud til Somaliere enn andre minoriteter. Det blir feil fokus. Konklusjon Utfordringene beskrevet ovenfor viser at det finnes mange muligheter og eksisterende styrker å bygge opp under; ungdommer med unik flerkulturell kompetanse, stor lærevilje, sterke kvinner, mange organisasjoner, et sterkt fellesskap og stort pågangsmot og vilje for å endre situasjonen, særlig blant unge. Derfor vil NORSOMbro bygge videre på disse styrkene, og gjennom ulike aktiviteter, konkrete verktøy og kursing, informasjonsspredning, samt bevisstgjøring av allerede eksisterende rollemodeller i miljøet, gå inn i lokalmiljøene med disse tiltakene. Vi ønsker med denne tilnærmingen, sammen med mennesker med somalisk bakgrunn, så vel som somaliske og norske samarbeidspartnere, å få til en dominoeffekt for å være med på å skape en gjensidig kulturforståelse og brobygging mellom det norske og somaliske miljøet i Oslo. 13

8. Videre tiltak Ut ifra de to SWOT-analysene, og med innspill fra referansegruppen har vi kommet fram til følgende tiltak som vi søker om midler til å gjennomføre. Alle enkelttiltak vil gjennomføres i samarbeid med minst en somalisk organisasjon. Tidsplanen for tiltakene under vil også være åpen for endring og tilpasning ettersom prosjektet videreutvikles. Fremgangsmåte for organisering av NORSOMbro er som følger: Hovedprosjektgruppa etableres med 1 og et halvt årsverk, som vil ha ansvar for gjennomføring, samt etablering av alle samarbeidsavtaler. TILTAK 0: Etablering av prosjektteam TILTAK 1: Etablering av nettside der personer med somalisk bakgrunn frontes Nettsiden skal være en rollemodell-portal over somaliske forbilder, eldre så vel som unge der en rollemodell promoteres hver måned. Nettsiden vil også inkludere informasjon og kalender med aktivtitene tilknyttet NORSOMbro, samt informasjon om ulike somaliske organisasjoner Hvorfor er rollemodell bygging viktig? Å styrke omdømme til somaliere ble trukket fram som viktig, både i forhold til det somaliske miljøet som helhet, men også i forhold til det norsksomaliske ungdomsmiljøet i SWOTanalysene, noe vi også så for oss i målsetningene i prosjektet. Derfor er fremheving av rollemodeller med somalisk bakgrunn en viktig del av det videre prosjektet. Dette henger også sammen med et behov for å øke kunnskap og forståelse mellom det norske og somaliske miljøet, for slik å oppnå økt respekt for somaliere hos etniske nordmenn. Vi ser rollemodellbygging gjennom nettside med en månedlig rollemodell som et ledd i å oppnå dette samfunnsmålet. Tidsplan Søknader om finansiell støtte sendes ut fortløpende. I slutten av mai, juni og juli begynner innsamlingsarbeidet og intervjuer. Design av nettsiden er ferdig i juni. I august 2011 nettsiden på plass, lanseres 25. august. Nettsidene oppdateres hver måned. I slutten av 2011/begynnelsen av 2012 lanseres NORSOMbro-prosjektet gjennom en stor event og feiring der rollemodellnettsiden promoteres. Det blir et variert heldagsprogram åpent 14

for alle, der nettsiden og NORSOMbro prosjektet promoteres, med konsert og norsksomalisk moteshow. Det blir også somaliske og norske barnefortellinger for de små, for slik å få til en dag med gjensidig kulturopplysning og utveksling mellom det somaliske og norske. Organisering Leadership Foundation ved Lisa Cooper og NORSOMbro prosjektteam, samt Vigdis Lamberg ved Metier vil stå for den praktiske gjennomføringen av arrangementet. Samarbeidspartnere gjøres i løpet av de neste månedene, mai-september. SomLys vil være med på å utforme informasjon til nettsiden. I tillegg vil Politiet undersøke om de vil med på promoteringen av dette tiltaket, gjennom nettsiden, og på selve arrangementet. IMDi er også en potensiell samarbeidspartner på dette tiltaket. TILTAK 2: Tiltak rettet direkte inn i lokalmiljøer: Mentorordning, kursing og brobygging Aktivitetene skal være åpne for alle, med hovedfokus på at ungdommer får verktøy som de kan bruke senere, også til utviklingen av nye prosjekter. Tiltak 2 - LOKAL MILJØ Mai Juni Juli/Aug Sept Okt Nov Des Planlegging og møter med lokale organisasjoner 20.aug Mentorprogram 1 helg 15. (helg) 1 helg HIPP kurs Kulturelle utvekslingsmøter 20. aug 15. 15. UK eksperter 20. aug 1 helg a. Mentorordning og arbeidserfaring for ungdom mellom 16 25 år Mentorprogrammet skal gi ungdommer muligheter for praksisplasser og verktøy for arbeidslivet. Dette tiltaket vil være et tilbud om mentorordning for ungdom mellom 16 25 år. Mentorordningen linkes til Diversity Charters (Leadership Foundation prosjekt) 15

medlemsbedrifter og partnere, der ungdommer hjelper til med sin kompetanse, og samtidig lærer, får arbeidserfaring og referanser. Store organisasjoner kan også være med å gi opplæring og veilede ungdommer. Det er viktig å legge opp til å få møte med riktige bedrifter for ungdom, for eksempel kulturlærling-prosjektet, med NAV som samarbeidspartner, eller Utrop. Mentorprogrammet vil også inkludere erfaringsutveksling der unge voksne med somalisk bakgrunn vil fungere som mentorer, gjennom å fortelle om sine erfaringer fra arbeidslivet, og inspirerer og motiverer norsksomaliske ungdommer til å sette sine egne mål, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes og komme dit man vil. Hvorfor er mentorordning for ungdom viktig? Det er en utfordring å bygge nettverk med nordmenn om man ikke er innenfor, dette er svært uheldig med tanke på jobbsøkerprosess når 80% av jobber blir besatt via nettverk. Det er viktig å ta vare på den unge arbeidskraften som den voksende generasjonen av ungdommer med norsksomlisk bakgrunn representerer. Norsksomaliske ungdommer kan mange språk, og har en unik flerkulturell kompetanse, som Norge er avhengig av for å fungere som et godt flerkulturelt samfunn. Derfor er det svært fruktbart for begge parter, både arbeidsgivere og arbeidstakere at ungdommer får hjelp til å få den første arbeidserfaringen. Samtidig er det å lære å få fram hva slags kompetanse man faktisk har ovenfor arbeidsgivere viktig i denne sammenheng. Tidsplan Mentorordningen lanseres i helgen midt i oktober 2011 der programmet over 2-3 dager vil bestå av minikursing i prosjektledelse ved Metier. Deretter vil ungdomsmentorer dele sine erfaringer, og det vil være en speed-dating mellom Diversity Charter bedrifter og ungdommer, samt en presentasjon av organisasjoner som gjerne vil ha lærlinger for å få ungdom i praksisplasser. Organisering NORSOMbro Prosjektteam samarbeider med Metier i utviklingen av dette tiltaket. I tillegg skal det undersøkes om Diversity Charter medlemsbedriftene og partnere vil være med i arbeidet, samt andre potensielle somaliske samarbeidspartnere, som vi finner på møtet i 16

begynnelsen av juni, og mot slutten av august. b. Kursing: Opplæring for ungdommer i konfliktløsningsmetoder, kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner Et annet tilbud er kurs for ungdommer i Help Increase the Peace Project (HIPP). HIPP lærer konfliktløsningsmetoder, bygger fellesskap og styrker selvinnsikt, kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner gjennom deltakende pedagogikk. Metodens historie starter med borgerrettighetsbevegelsen i USA. Norges Fredslags fredsundervisningsgruppe arbeider for å implementere metoden i Norge. Mye av utgangspunktet er nettopp at deltagerne lærer og kan gi opplæringen og verktøyene videre på lang sikt. Kurset er åpent for ungdommer med ulik bakgrunn. Hvorfor er kursing og aktivitetstilbud for ungdom viktig? Ungdommen føler seg ofte ensomme blir ikke forstått hverken hjemme eller i det norske miljøet er i mellom. Mediers ensidige dekning også er med på å påvirke til å sette ungdom i bås og til stigmatisering. Ungdommen blir lite lyttet til innenfor det somaliske miljøet, og en del ungdommer faller fra skolen, særlig gutter. Det finnes klubber i alle bydeler, men ikke mange nok fritidsklubber og møteplasser i lokalmiljø kan føre til at ungdommer havner i feil miljø. Samtidig er det mange unge somaliere, og det er viktig å ta vare på den unge arbeidskraften, som er en stor ressurs, og som er med på å bygge fremtidens Norge. Det er derfor viktig å gi ungdommer muligheter og verktøy som de kan bygge videre på selv, og å få den tilliten til at de kan vise fram det store potensialet de har. Tidsplan Selve kursingen vil finne sted en helg i september, november og desember over tre dager hver helg. Rekrutteringen vil være i samarbeid med våre samarbeidsorganisasjoner fra møtet med organisasjoner i juni og i august. Det er også muligheter for at kursdeltagerne kan utdanne seg videre og selv bli fremtidige fasilitatorer innenfor denne type fredsundervisningsmetode. Organisering Kursingen i HIPP vil være i samarbeid med Norges Fredslag, og for eksempel Somalisk Studenterforening, i tillegg til andre ungdomsorganisasjoner (som for eksempel Orkis ressurssenter, Riverside og Agenda X). 17

c. Treff / møter for å skape gjensidig kulturutveksling og forståelse mellom norske og somaliske miljøer Vi ønsker å organisere 3 møter i lokal miljøer med fokus på gjensidig kulturell utveksling og forståelse. I dette arbeidet vil også 2 eksperter fra UK på lokalsamfunns arbeid, holde et 2 dagers seminar to ulike steder i Oslo om hvordan man kan bygge opp prosjekter og gi verktøy til lokalsamfunnsutvikling. Dette kan kombineres med skolebesøk og foredrag der personlige historier trekkes fram på ungdomsskole/videregående, og somalisk og norsk barnefortellingsstund på barneskoler. Det er også mulig å arrangere gjensidig kultur utvekslingskveld mellom det somaliske og norske tilknyttet skoler. Vi ser IMDi som mulig samarbeidspartner på dette tiltaket. De kan også bistå med lokaler til møter med interesserte organisasjoner. Hvorfor er det viktig å skape møteplasser? Å legge til rette for flere tverrkulturelle møteplasser for møte mellom norsk og somalisk miljø har vært sentralt i våre funn. Dette ser vi også som en av de avgjørende faktorene for å bygge opp gjensidig kulturell forståelse i Norge og bygge broer. Tidsplan Vi kom fram til at vi begynner prosessen med å finne samarbeidspartnere på de ulike prosjektene på tiltak 2, gjennom et dialogmøte med ungdomsorganisasjoner for å kartlegge organisasjonene, og ulike arbeidsområder. Videre for å se på hva som har fungert i prosjekter tidligere og hva som ikke er blitt gjort før, og for å finne nye samarbeidspartnere for prosjektene og tiltakene ovenfor. Møtet vil finne sted sensommeren 2011. Organisering Vi ønsker å tilknytte aktivitetene nevnt over til allerede eksisterende ungdomsgrupper og prosjekter med mange gode erfaringer som Primærmedisinsk Verksted, Somalisk ressursorganisasjon, Riverside, søndagsklassen, jentegruppe, og for eksempel Somalisk Studenterforening og Somnor, ORKIS ressurssenter. NORSOMbro prosjektteam tar kontakt med disse for å planlegge gjennomføringen av tiltakene. 18

TILTAK 3: Fokus på økt sysselsetning og utdanning i Norge og Somalia Fokus på økt sysselsetning og utdanning i Norge og Somalia gjennom sosialt entreprenørskaps initiativer, er prosjektets langsiktige mål. Derfor starter vi opp dette tiltaket med en rundebordskonferanse med temaet sysselsetting og utdanning for å se hva slags muligheter som finnes, og hva som kan gjøres på feltet i samarbeid mellom somalisk og norsk miljø. I tillegg vil vi ha med oss eksperter på prosjektstyring og lokalsamfunns arbeid fra UK på konferansen. Hvorfor er fokus på økt sysselsetting viktig? Som vi har sett i funnene i forprosjektet er lav sysselsetting blant mennesker med somalisk bakgrunn i Norge en stor utfordring, og dette temaet ønsker vi å sette fokus på for å bidra til økt sysselsetting, og økt deltagelse innenfor utdanning. Tidsplan Tiltak 3 Rundebordskonferanse på sysselsetting mai juni juli/aug sept okt nov des Planlegging 5. aug--> Invitasjoner 15. Rundebord 5. Dokumentasjon 15. --> Organisering NORSOMbro prosjektteamet, i samarbeid med interesserte samarbeidsorganisasjoner vil planlegge rundebordskonferansen og legge til rette for arrangementet. Nedenfor er en oppsummering av summen for det totale prosjektet per dags dato. Finansiering vil søkes om gjennom ulike kilder inkludert; Grieg Foundation, Rederiforbundet, Kronprinsparets Humanitære Fond, IMDi, Gjensidige Sparebankstiftelse, Den amerikanske ambassade og andre. 19

9. Avslutning Tiltakene beskrevet ovenfor bygger på de to SWOT-analysene vi har hatt, og de styrkene, svakhetene, mulighetene og trusslene som kom fram som viktige under møtene. Tiltakene viser seg også å gjenspeile mye av de samfunnsmålene, resultatmålene og effektmålene prosjektet satte opp i begynnelsen. Utfordringene skissert ovenfor viser at det finnes mange muligheter og eksisterende styrker å bygge opp under; ungdommer med unik flerkulturell kompetanse, stor lærevilje, mange organisasjoner, styrke eksisterende nettverk, skape møteplasser, mentorordninger og aktiviteter for ungdom på tvers av bakgrunn, samt å få frem de gode rollemodellene innenfor det somaliske miljøet som allerede finnes. 20