EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011
|
|
|
- Ingebjørg Marthinsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011
2 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET VIDERE ARBEID I 2012
3 Innledning I 2003 påbegynte vi arbeidet i prosjektet En plass i samfunnet også for meg et arbeid blant norsk Rom. Bakgrunnen for prosjektet og metodikk er beskrevet i forgående rapporter som er Oslo kommune i hende. Rapportene ligger på vår hjemmeside Målsetningene i prosjektet lå opprinnelig innenfor de områdene av størst betydning for Romfolket: Bekjempelse av analfabetisme grunnskole for barn Bekjempelse av analfabetisme voksenopplæring for Rom-ungdom og voksne Arbeid mot arrangerte ekteskap mellom mindreårige Arbeid mot at barn føder barn Arbeid for å bedre kvinnenes livssituasjon og stilling i Rom-miljøet Arbeid mot diskriminering Arbeid blant de bostedsløse/forbedring av boligsituasjonen blant Rom-folket Arbeid for å opprette et kulturhus for Rom-folket i Oslo Arbeid for Rom-ungdommens behov og rettigheter Drift av et kontor for informasjon, råd og praktisk bistand til Rom-folket, da med spesiell fokus på kvinner, barn og ungdom I tillegg arbeidet vi for at myndighetene skulle utarbeide en helhetlig handlingsplan for Romfolket og igangsette koordinerte tiltak på de viktigste områdene, da med spesielt fokus på kvinner, barn og ungdom. Målsetningene for prosjektet En plass i samfunnet også for meg favnet såpass vidt og inkluderer de viktigste områdene hvor det må settes inn ressurser for å oppnå, på lengre sikt, en reell forbedring av Rom-folkets stilling i det norske samfunnet. Sommeren 2009 kom endelig Handlingsplan for å bedre levekårene for Rom i Oslo. Med unntak av et voksenopplæringstilbud på en Oslo-skole og en veiledningstjeneste for Rom er det ingen konkrete tiltak som går på skolegang for barna eller tiltak som kan forbedre kvinners og unge jenters situasjon. De statlige midlene avsatt til arbeidet blant Rom ble fra 2009 i sin helhet overført til Oslo kommune. De statlige bevilgningene til SEIF som i 2009 beløp seg til kr ,-, ble fra 2010
4 redusert til kr ,-, da bevilget fra Oslo kommune. Omdirigering av midler - fra helhetlig prosjekt til offentlige sysler Aktivitetsnivået i prosjektet har sunket drastisk. Dette skyldes ikke bare følelsen av oppgitthet som råder internt i gruppen, men også, og i stor grad, våre begrensede muligheter til å arbeide aktivt med prosjektet. I oktober 2011 ble vi opplyst av Fornyings-, administrasjons - og kirkedepartmenentet at de ikke lenger kunne støtte vårt arbeid med prosjektet. Midlene avsatt til arbeidet med Rom var i sin helhet blitt bevilget Rom-tiltaket i regi av Oslo kommune. Uten nødvendige midler og ressurser har vi sett oss tvunget til å redusere vår oppsøkende virksomhet med hjemmebesøk til Rom-familier i Oslo. Vi har heller ikke hatt mulighet til å sette i gang med planlagte aktiviteter, som for eksempel temakvelder for kvinnene. Vi har imidlertid opprettholdt kontakten og foretatt hjemmebesøk til noen få enkelte familier som vi har fulgt opp gjennom årene og hvor vi fortsatt er en nødvendig samarbeidspart. Vi har også tatt i mot henvendelser fra Rom som har tatt direkte kontakt med vårt kontor for bistand i enkeltsaker. Videre har vi også mottatt henvendelser fra ulike instanser som har uttrykt et ønske om å lære mer om Rom-folket. Vi har delt vår kunnskap med disse og fokusert på det store arbeidet som gjenstår for å oppnå en reell forbedring av Rom-folkets livssituasjon. Rom-tiltaket i regi av Oslo kommune vil ikke alene kunne dekke denne komplekse gruppens behov for bistand. Dette vises bl.a. ved at en gruppe Rom-kvinner, barn og ungdom fortsetter å søke bistand fra SEIF. Til tross for svært reduserte ressurser vil vi fortsette å ta i mot Rom som henvender seg til oss, og vi vil fortsette å være et nødvendig tiltak for å forbedre hele gruppens livssituasjon, med spesielt fokus på kvinner, barn og ungdom.
5 Statistikker Totalt antall henvendelser 43 Saksområder: Offentlige kontorer: Nav sosial 5 Nav trygd 13 Barnevern 6 Skole 4 Boforhold 4 Økonomiske problemer 3 Tvangsekteskap 5 Info/media 3 SEIF deltok også på Roma Youth Conferance i Strasbourg høsten 2011, hvor vi knyttet kontakter med Rom ungdom fra en lang rekke europeiske land.
6 Resultater den lange veien Siden vi påbegynte prosjektet En plass i samfunnet også for meg i 2003 har vi i våre årlige rapporter understreket at arbeidet med å forbedre en hel gruppes livssituasjon nødvendigvis ville ta tid, og skisserte tidsperspektiver på 5-10 år. Dette både med hensyn til den nødvendige prosessen med holdningsendringer og utvikling innad i miljøet, men også når det gjelder alle de tiltakene som er nødvendige fra det offentlige. Dette forutså vi også ville ta tid, spesielt tatt i betraktning myndighetens tafatthet overfor Rom-folket i Norge. I løpet av de siste ni årene har vi ikke fått kjennskap til at det er blitt implementert noen andre tiltak utenom Rom-tiltaket i regi av Oslo kommune. Dessverre er det mye som fremdeles er uoppnådd. Verre er det at den handlingsplanen som nå foreligger ikke inkluderer de nødvendige tiltak som skal til for et reelt løft av denne gruppen. Internt i miljøet råder det nå en følelse av håpløshet og stagnasjon. Likevel finnes det grupper som uttrykker et sterkt ønske om endring, utvikling og integrering. SEIF har i sine rapporter gitt en stemme til disse gruppene, i håp om at deres stemme skulle bli hørt og tatt med i betraktning. Som vi tidligere har nevnt har ikke disse gruppene fått noe gehør hos myndighetene. Også i denne rapporten ønsker vi å gi disse gruppene en sentral plass. Prosessen innad i miljøet 1. Bevisstgjøring blant Rom-kvinner Etter hvert opplever vi at Rom-kvinner kommer til SEIF for hjelp til å oppnå det rettsvern, beskyttelse og rettigheter som kvinner og barn skal ha i Norge. Det kan her dreie seg om politianmeldelse av overgrep og sikkerhetstiltak (sperret adresse kode 6, trygghetsalarm, m.m.) for å beskytte seg selv og eventuelle barn. Det kan også dreie seg om alenemødre med behov for hjelpetiltak fra barnevernet, hvor de kommer til SEIF for å bli hørt. Etter hvert kommer også unge jenter til SEIF for hjelp til å unngå et arrangert ekteskap under større eller mindre grad av tvang, eller for bistand til å komme seg ut av et slikt arrangement. 2. Bevisstgjøring blant unge foreldre I vårt arbeid med Rom-folket har vi oppnådd kontakt med flere barnefamilier med unge foreldre som ser betydningen av utdanning. Selv fikk de ikke den skolegangen de hadde krav på. Derfor er de veldig opptatt av at deres barn skal gå på skolen, noe de ser som en nødvendig betingelse for å oppnå en reell integrering i det norske samfunnet. De ytrer ønske om at barna skal gå i vanlige norske klasser. De ser også at det ikke eksisterer en motsigelse mellom det å være Rom og det å ha utdanning. Tvert imot vektlegger de hvordan utdanning er med på å styrke deres identitet som Rom. Håpet ligger i disse unge, liberale og fremtidsrettede familiene. For at de skal lykkes, trenger de hjelp og støtte slik at kontinuiteten i barnas skolegang blir sikret. 3. Rettigheter og plikter Rom-folket som kommer til SEIF for bistand til å utforme søknader om ytelser fra det offentlige får hjelp til dette, samtidig som vi informerer dem om at søknaden kun omfatter de ytelser de
7 rettsmessig har krav på. Vi bistår også med innhenting av dokumentasjon som kan bekrefte søknadens gyldighet. Samtidig informerer vi om pliktene knyttet til disse ytelsene. Det faktum at Rom-folket henvender seg til SEIF for å få denne bistanden innenfor lovlige rammer ser vi som en viktig prosess innad i miljøet. Videre arbeid i 2012 Praktisk bistand Til tross for manglende ressurser vil vi fortsette å gi praktisk bistand til Rom-folket. Gjennom vår direkte kontakt med de som henvender seg til oss, vil vi fortsette å arbeide aktivt med å få til holdningsendringer på helt sentrale områder som skolegang, arrangementer mellom mindreårige og kvinnenes stilling. Et slikt holdningsskapende arbeid er et arbeid på lengre sikt og forutsetter blant annet en utstrakt informasjonsvirksomhet, der Rom informeres om plikter så vel som rettigheter. SEIFs rolle som limingen SEIF fungerer som et sentralt bindeledd mellom de ulike fraksjonene i Rom-miljøet. De fleste henvender seg til vårt kontor, til tross for interne rivaliteter eller konflikter. De er dessuten klar over at SEIF er åpent for absolutt alle, og at de dermed risikerer å møte en eller annen de ikke er på talefot med. Likevel blir konflikter lagt til side når de kommer til SEIF, og vårt kontor blir således til en arena for gjensidig respekt. Til tross for manglende ressurser vil vi fortsette dette arbeidet med å fremstå som stedet alle Rom er velkomne til. SEIFs rolle som vaktbikkje Til tross for manglende ressurser vil SEIF utføre en rolle som vaktbikkje overfor det offentlige. I forbindelse med handlingsplanen, vil vi følge med på tiltak som blir iverksatt, og ikke minst følge opp om tiltakene fungerer i praksis. Vi vil også være talerør for de som minst blir fokusert på i handlingsplanen, for å fremme disses behov og bistå med at basiske rettigheter gjelder også for dem. Dette vil bli en viktig oppgave for SEIF i tiden framover, spesielt tatt i betraktning at handlingsplanen for å bedre levekårene for rom i Oslo er direkte kjønnsløs - kvinneperspektivet mangler nærmest totalt. Dette i motsetning til andre nasjonale handlingsplaner for rom i Europa, som sterkt fokuserer på styrking og samarbeid med voksne kvinner og pikebarn. Det sier seg selv at også i Norge, når det gjelder en så marginalisert gruppe som rom, blir styrkingen av kvinnenes stilling og samarbeidet med dem sentralt for å kunne lykkes med tiltakene i handlingsplanen. Vi på SEIF finner ikke uttrykk sterke nok for vår bekymring over mangelen på kvinneperspektivet i den nye handlingsplanen. SEIF vil ha viktige oppgaver blant de kvinnene og unge jentene som har henvendt seg til oss med ønske om endring av sin situasjon, samt utdanning og etter hvert yrke, i en prosess som de selv vil være med på å utforme og ta aktiv del i.
8 Satsing på de unge Vi vil i 2012 knytte til oss ungdom fra Rom-miljøet som vil bistå med kontakt med ungdommen og med å definere aktiviteter som de unge ønsker å delta i. Vi vil også utvide vår kontakt med Rom-ungdom i Norge, fra ikke bare å fokusere på den lille gruppen norsk Rom til også å omfatte innvandret Rom fra flere land i Europa. Disse forskjellige gruppene ungdom har i dag liten eller ingen kontakt med hverandre, og vi har grunn til å tro at denne kontakten vil både være en styrke for identiteten og gi nye impulser. Et videre samarbeid med vårt kontaktnett i Europa vil gi videre nye impulser til Rom-ungdom i Norge. Vi har søkt Oslo kommune om midler til denne satsingen blant Rom-ungdom, og tiltaket vil være det eneste per i dag i Norge for denne svært utsatte gruppen ungdom. Igangsettingen av dette arbeidet avhenger selvsagt av bevilgninger fra det offentlige. Et helt nødvendig samarbeid Som nevnt tidligere råder det en følelse av håpløshet blant mange rom. SEIF ser at gruppen har behov for et kjempeløft. Situasjonen er nå blitt så prekær at det gjelder å samle alle gode krefter. Det offentlig i samarbeid med frivillige må igangsette tiltak som gir gruppen muligheten til å komme seg ut av den stagnasjonen som nå preger dem. Bevisstgjøring om rettsvern, beskyttelse og rettigheter vil være avgjørende i veien for en reell integreringsprosess og en følelse av tilhørighet i det norske samfunnet. SEIF stiller sin kunnskap og kompetanse til disposisjon og ser fram til å bli kontaktet for et videre helt nødvendig samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. Hvis dette kjempeløftet ikke blir foretatt, frykter vi at en av Norges nasjonale minoriteter vil svinne hen. Oslo, februar 2012
9
EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2012
EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2012 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE
EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG
EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2014 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE
En plass i samfunnet - også for meg? "Rapport mai 08 - april 09" Rapport mai 08 - april 09
En plass i samfunnet - også for meg? "Rapport mai 08 - april 09" Rapport mai 08 - april 09 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Metodikk 3. Målsetninger/tiltaksbeskrivelse 4. Statistikker 5. kommentarer til statistikkene
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring
Utdanningsdirektoratet Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Prosjekt i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Samarbeid mellom Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport
Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport 1 Forord I 2011 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Krev din rett hos Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler. Prosjektet gikk ut på å skolere ansatte
Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus
Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet
Handlingsplan barnefattigdom 2012
Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en
Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet
Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012
IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 Forebyggingsenhetens talloversikt for minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB:
Hvordan benytter Sandefjord kommune tilskuddsordningene? // Anita Aashildrød
Hvordan benytter Sandefjord kommune tilskuddsordningene? 30.11.16 // Anita Aashildrød Oppgaven til i dag Kommunesammenslåing (uunngåelig tema..) Hvilke tilskudd? Hvorfor søker vi? Hvilke utfordringer ser
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)
Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet
Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?
Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene
Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016
Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) [email protected] Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
Prinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia
Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk
SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND
TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND Innsatsområder for risikoutsatte barn og unge 11. januar 2017 Ellen Gjeruldsen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet AKTUELT FRA BUFDIR Bufdirs mål og prioriteringer 2017
F KIRKENS FAMILIERÅDGIVNING Jernbanegt.4 - Postboks 1294-8602 Mo i Rana Tlf. 75 13 48 80 Telefaks 75 13 48 81
F KIRKENS Det Kongelige Barne- og Familiedepartement Postboks 8113 Dep 0032 Oslo Vedr. Høringsuttale om å innføre obligatorisk mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn og å oppheve barnelovens
Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.
09.02.11 FORELDREMØTE 2. MARS Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. På vårmøtet som i år vil arrangeres
Kompetanseteam mot tvangsekteskap
Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom
KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE
KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013
NAV og barnevern til Barns beste?
NAV ledermøte NAV og barnevern til Barns beste? Kjøreplan Noen fakta som grunnlag for erfaringer og drøftinger Hvorfor skal barnevern og NAV samarbeide? Oppmerksomhetsplikten Noen sørtrønderfakta 4069
NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering
Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014
utkast pr 29.11.11 Skedsmo voksenopplæringssenter Virksomhetsplan 2014 07.02.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D.
Prinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008
LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER
Folk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør
Folk først verksted 6 Barnevern og skole Randi Segtnan, utdanningsdirektør Mål for verkstedet Pågående arbeid på feltet Status Motta innspill som kan tas med i videre arbeid God skole er godt barnevern
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000
71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel
Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene
Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal
HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune, en del av det nasjonale bo og støttetilbudet.
H Y B E L B O E R I B O D Ø
H Y B E L B O E R I B O D Ø Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store
Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret
Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE
Bekjempelse av barnefattigdom. Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef
Bekjempelse av barnefattigdom Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef Hvem er barna? Rapporter viser at det er barn, med foreldre som ikke jobber, som er mest rammet av fattigdom Barn i familier med
Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
Handlingsplan 2011 2012
OM MENTAL HELSE Handlingsplan 2011 2012 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon.
«Å bygge stein på stein»
«Å bygge stein på stein» Gode grep i arbeid meg vanskeligstilte barnefamilier Melina Røe Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Fagseminar: Bolig og barnefattigdom, Trondheim, 19. juni 2018 NTNU
For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7
FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET
Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::
Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering
Bakgrunn og målsetting
Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig
Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
Barn og unge utfordringer og tiltak
Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt
Elisabeth Backe-Hansen, NOVA/HiOA. Barnevernets utfordringer framover
Elisabeth Backe-Hansen, NOVA/HiOA Barnevernets utfordringer framover Innholdet i presentasjonen Barnevern er mye mer enn omsorgssvikt og mishandling Tre framtidsutfordringer Oppsummering PAGE 2 Barnevern
Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN
Mellom barken og Veden
Org.nr.: 971 272 600 Mellom barken og Veden En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Oslo: C. J. Hambros plass 7 Pb 6856 St. Olavsplass 0130 Oslo Tlf.: 22
SAK 8/18 - temaplan for vold i nære relasjoner
Møte i innvandrerrådet Møtt: Fionna Gratton (medlem), Mohammed A. Mohyidin (medlem), Nele Verhoeve (medlem), Anne Segtnan (nestleder), Emmanuel Glordy Bowah (leder), og Rune Gjelvold (sekretær). Abdel
Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD 2013-2014 Administrasjonssjefens innstilling:
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
BARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012
KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.
Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner
Justis- og beredskapsdepartementet Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Statssekretær Anette Carnarius Elseth Oslo 24. oktober 2017 Omfang Alvorlig partnervold: (NKVTS 2014) 8,2
Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?
Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov
Context Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger
Byrådssak 1138 /16 Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger MAER ESARK-492-201504420-85 Hva saken gjelder: Oppgaven med å bosette flyktninger blir
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger
Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
Barne- og likestillingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet 1 Barne- og likestillingsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2015 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning
Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år
Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.
BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag
BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
Prinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
