O BYGGER BR 6 Velferd 8/2012

Transkript

1 6 Velferd 8/2012

2 Ayaan Yasiin bygger bro mellom det somaliske miljøet og den norske velferdsstaten. Undersøkelse viser at det trengs. Somaliere og Nav finner ikke tonen. «Somaliere må forstå at de ikke bare kan vente på Nav, de må gjøre noe aktivt selv.» TEKST: ELISABETH ARNET n FOTO: SIV NÆRØ Velferd 8/2012 7

3 Gjensidig mistillit preger møtet mellom somaliere og Nav, viser undersøkelse. Bruk av ressurssterke somaliere som brobyggere kan være en vei å gå. Mange somaliere opplever maktesløshet i sitt møte med Nav-byråkratiet. Mange blir værende i Nav-systemet i årevis uten at det fører dem nærmere jobb. Nav-ansatte på sin side synes ofte at somaliere er en krevende gruppe, som ikke har realistiske forventninger til hva som kreves i det norske arbeidslivet. Det kommer fram i en undersøkelse knyttet til en masteroppgave i sosiologi. Når mange somaliere blir sendt i praksisjobb etter praksisjobb, fra kurs til kurs, uten at de får jobb, så mister de tilliten til at Nav kan skaffe dem jobb, sier AyaanYasiin. Hun er selv fra Somalia og jobber fulltid i Kirkens Bymisjon som miljøarbeider og brobygger i det somaliske miljøet. Det har hun gjort i 15 år. Hun har også vært leder av Somalisk Kvinneforening, der hun nå er rådgiver. Det er som rådgiver hun uttaler seg her. Yasiin har tatt Brobyggerstudiet ved Diakonhjemmets høgskole og har selv erfart hvordan hun kan bruke sine egne erfaringer, sin kjennskap til det somaliske miljøet og til kulturen, til å motvirke misforståelser og fordommer på begge sider av bordet. Skeptiske arbeidsgivere Undersøkelsen, en masteroppgave, som konkluderer med den gjensidige mistilliten mellom somaliere og Nav, er gjort av Adem Shala. Han gjennomførte 23 intervjuer med somaliske brukere av Nav og Nav-ansatte. Brukerne i studien skulle være formidlingsklare til norsk arbeidsliv, og de ansatte skulle ha kjennskap til og ha jobbet med somaliere. Undersøkelsen er fra 2008, men forholdene er ikke endret i dag, mener Shala. Kronisk arbeidsløshet, mange alenemødre, problemer med å tilegne seg sosiale og utdanningsmessige tilbud kjennetegner mange somaliere i Norge. Sysselsettingen er på drøyt 30 prosent, den laveste blant minoritetsgruppene i Norge. Negativ medieomtale har bidratt til skepsis hos arbeidsgivere. For noen kan også religion, klesdrakt og kvinnesyn være til hinder for å få fast arbeid. Nav-ansatte forteller om somaliske menn som ikke vil ta den jobben 8 Velferd 8/2012

4 GJENKJENNELSE: Jeg kan hjelpe somaliere fordi jeg har jobbet med meg selv og gjenkjenner følelser de sliter med, sier brobygger Ayaan Yasiin. Fra undersøkelsen (Foto: Privat) VELFERDFAKTA NAV-ANSATTE SIER: «Somaliere trenger mer oppfølging enn det vi kan gi dem.» «De mangler forståelse og erfaring på hvilken type kunnskap de trenger for å skaffe seg jobb, men de tror de kan velge og vrake i jobber.» «Somaliere er flinke til å stille krav, men selv tror de at de ikke har noen forpliktelse.» «Det går på arbeidsmoral, som det å stå opp tidlig og møte presis.» SOMALIERE SIER: «Vi ber om hjelp til å skaffe oss arbeid, men får i stedet kurstilbud. Vi får dårlig veiledning av Nav.» «Vi føler oss som slaver, og må bare gå på kurs og praksisplass og tilbake til Nav.» «Jeg er utplassert en dag i uka i butikk, men jeg ønsker jobb.» «Media henger ut alle somaliere som late. Det er urettferdig å ta alle somaliere under ett.» MENNESKEVERD: Det er nesten somaliere i Norge. Men vi må se individene og ikke tenke gruppe, sier Ayaan Yasiin (t.v.) de tilbys fordi det er «kvinne-jobb», andre vil ikke håndhilse på kvinner. Dette gjelder noen. Likevel generaliserer man og tror at dette gjelder alle somaliere, påpeker Shala. Han har jobbet med somaliere i mer enn 20 år og jobber i dag som veileder i Nav Porsgrunn. Ser ikke individet Og nettopp dette, å skjære alle somaliere over en kam, å se på dem som en gruppe i stedet for individer, mener Shala er en av hovedutfordringene til Nav. Undersøkelsen viser nemlig at mange Nav-ansatte bruker kulturelle argumenter når de beskriver somaliere. Mer kunnskap om minoritetskulturer og bruk av velfungerende somaliere som brobyggere mellom somaliere og hjelpesystemet er viktig for å komme videre, sier Shala. Han understreker at årsaken til den lave arbeidsdeltakelsen blant somaliere er svært sammensatt. Dårlig språk, lav utdanning, analfabetisme, religion, fordommer hos arbeidsgivere og ensidig negativ medieomtale er noe av det som spiller inn. Mange arbeidsgivere skyver språkkravet foran seg, men det er mange jobber der det ikke er nødvendig å snakke flytende norsk, sier Shala. Han påpeker problemet med at mange faller ut av utdanning. Somaliere som kommer til Norge når de er i tenårene, blir feilplassert i videregående skole uten å ha forutsetning for å kunne fullføre. Mange under 30 år er analfabeter. Nav kan ikke alene løse somaliernes utfordringer. Mange skulle hatt hjelp av andre før de kom til Nav som jobbsøkere, sier Shala. Lokalmiljøet må med Situasjonen høres veldig svart ut. Hva kan man gjøre for å hjelpe flere somaliere inn i arbeidslivet? Se på resultatene i Vinje kommune. Der har lokalmiljøet trådt til og bidratt til suksesshistorier. Vi må tenke nettverk og fritidsarena. Det handler om å bli kjent med den norske kulturen og bygge sosiale nettverk. Det må andre instanser enn Nav bidra til, sier Shala. Velferd 8/2012 9

5 (Foto: Privat) Hva kan Nav-ansatte gjøre? Somalierne er taperne i systemet. Nav forventer oppegående brukere, som blant annet kan sende inn meldekort annenhver uke. Det kan være vanskelig for en analfabet. Den somaliske kulturen er bygget på muntlig informasjon, i Nav foregår alt skriftlig og elektronisk. Vi må møte dem der de er, gi dem tid. Se enkeltmennesket og opprette tilrettelagte praksisplasser, sier Shala. Han peker også på problemet med at Navveiledere kommer i en uheldig dobbeltrolle, der de både skal gi informasjon og oppdra. Nav-ansatte påtar seg ofte en oppdragerrolle overfor somaliere. «Sånn-gjør-vi-deti-Norge»-tone, som om vi snakker til barn. Det fører ikke til en nødvendig tillitskapende dialog, sier Adem Shala. Psykiske problemer er tabu Brobygger Ayaan Yasiin mener det er et alvorlig problem at somaliere mangler kunnskap om psykisk helse Mange somaliere klarer ikke å sette ord på det de sliter med psykisk. Det gir grobunn for misforståelser og mistillit mellom somaliere og Nav. Dermed får de ikke den hjelpen de trenger, sier hun. I den somaliske kulturen er psykiske problemer tabu. Enten er du frisk eller så er du gal. Kunnskapen om psykiske symptomer er mangelfull. Derfor er det mange somaliere som går rundt med tegn på depresjon eller angst uten å vite hva det er, uten å kunne forstå det og sette ord på det, sier Yasiin. Mange somaliere bærer på traumeopplevelser fra hjemlandet. Så kommer de til Norge, uvant klima, uforståelig språk, fremmed kultur. Ekteskapsproblemer. Det går skremselshistorier om barnevernet i det somaliske miljøet. Mange somaliere tror at hvis de sier til legen sin hvordan de har TAPERNE: Somalierne er taperne i systemet, sier Adem Shala, Nav Porsgrunn. VELFERDFAKTA Somaliere i Norge Antall: (SSB 2011) Sysselsetting: 31,5 prosent (2010), den laveste blant minoritetsgruppene i Norge (SSB ) Den største innflyttingen av somaliere kom i 2002 De fleste somaliere i Norge er flyktninger (Adem Shala, Tidsskrift for velferdsforskning nr 1,2012) det, så vil barnevernet komme og ta barna deres, sier Yasiin. Behov for informasjon Det er et enormt behov for informasjon om psykisk helse blant somaliere, mener brobyggeren. Selv gikk jeg på kurs og lærte om reaksjoner og symptomer. Dermed kunne jeg hjelpe meg selv. Jeg gjenkjente følelsene. Etter hvert har jeg brukt kunnskapen min til å hjelpe andre. Jeg har tillit fordi jeg har samme kulturbakgrunn og vi snakker et felles språk. Derfor er vi brobyggere så viktige, sier Yasiin. Hun mener at Nav ikke kan klandres for at de ikke oppdager problemene mange somaliere sliter med. De er avhengige av at folk forteller og beskriver sin situasjon. Det er også et problem at somaliere heller ikke snakker om psykiske helseplager med legen sin. Da får de ikke den dokumentasjonen Nav etterspør. Det er et stort problem at verken Nav eller fastlegen har den tiden som trengs for å skape tillit og dialog. Dessuten er vår kultur basert på muntlig informasjon, ikke skriftlig som i Norge, understreker også Yasiin. Tror på frivillig arbeid Yasiin mener frivillig arbeid kan være en viktig vei inn i arbeidslivet for somaliske ungdommer og kvinner. Der kan de få erfaring og nettverk. Det har hjulpet flere. De må forstå at de ikke bare kan vente på Nav, men må gjøre noe aktivt selv. Vi må våge å snakke om våre svakheter. Bare da kan vi få den hjelpen vi trenger. Løsningen ligger i deres egne hender. De må ikke gi opp. Vi må vise Norge at mediebildet av somaliere er ensidig og feil. Alle somaliere tygger ikke khat og er trygdesnyltere, sier Ayaan Yasiin. Aktuelt Infarktrisiko hos arbeidsløse Det å miste jobben eller være uten arbeid er forbundet med økt risiko for å få hjerteinfarkt i løpet av det nærmeste året. Det viser en amerikansk studie. Deltakerne ble intervjuet i 1992 og Nesten syv av ti hadde minst én gang mistet jobben, og mer enn hver tredje hadde i perioder opplevd å være uten arbeid. Det viste seg at risikoen for å få et hjerteinfarkt var økt hos dem som hadde mistet jobben eller var arbeidsledig, også når forskerne korrigerte for kjente risikofaktorer for hjertesykdom, skriver Dagens Medisin. I løpet av oppfølgingsperioden fikk 7,9 prosent hjerteinfarkt. Blant de uten jobb var det 35 prosent større risiko for hjerteinfarkt enn hos dem som var i arbeid. Risikoen steg til 63 prosent hos dem som hadde blitt arbeidsløse mer enn fire ganger. Mobbing øker ikke sykefravær (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Det er en sterk sammenheng mellom mobbing og dårlig mental helse, mens sykefraværet i mindre grad ser ut til å påvirkes av mobbing. Det viser en ny metastudie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt gjort i samarbeid med Universitetet i Bergen. Sett i lys av de sterke sammenhengene mellom eksponering for mobbing og helse, er det overraskende at sammenhengen mellom mobbing og sykefravær viser seg å være så svak, sier forsker Morten Birkeland Nielsen ved STAMI. Han tar imidlertid forbehold om at det kan være sammenhenger som ikke er fanget opp i studien. I de studiene man har sett på, er sykefravær hovedsakelig registrert som selvrapportert korttidsfravær. Så selv om mobbing på kort sikt ikke ser ut til å gi økt sykefravær, kan det tenkes at man vil få sterkere sammenhenger på lengre sikt. Dette er forhold vi ønsker å se nærmere på ved bruk av mer objektive data på sykefravær, sier Nielsen. 10 Velferd 8/2012