IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur

Transkript

1 IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer. Bidra til å gjøre foreldre bedre i stand til å være gode forebyggere og styrke kontakten mellom voksne og barn. Hva er situasjonen? SIRUS- undesøkelser viser at innvandrerbefolkningen i Norge drikker vesentlig mindre enn gjennomsnittet (Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. SIRUS- rapport 1/2008) Dette gjelder både personer med asiatisk og afrikansk bakgrunn. Personer som oppgir at de er muslimer bruker sjeldnere alkohol, eller er beruset, enn medlemmer av statskirken og personer som oppgir at de ikke tilhører noen religion. Samtidig viste undersøkelsen at det kan være tegn til at yngre voksne fra minoritetsbefolkningen overtar drikkevaner fra majoritetsbefolkningen. Mange innvandrere lever i to kulturer, eller rettere sagt mellom to kulturer, hvor man er norsk ute og innvandrer hjemme. Mange kommer fra samfunn hvor holdningene til rusmidler er restriktive. i Norge møter de en annen virkelighet. Særlig kan det oppstå motsetninger mellom foreldre og ungdommer. I rapporten Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering fra NOVA (2005) rapportere flere etnisk norske at foreldrene vet hvem de er sammen med i fritida, og at de etnisk norske er mer åpne når det gjelder å fortelle om og kommunisere bedre med foreldrene om spørsmål som har med skolen å gjøre. Innvandrerungdom rapporterer i større grad om mistillit og konflikter. Bildet er ikke svart- hvitt. De fleste ungdommene, enten de er etnisk norske eller fra en annen bakgrunn sier at de har et godt forhold til foreldrene. Nyansene er imidlertid så klare at det gir grunn til å tro at det er potensial til forbedring i kommunikasjonen. Flere innvandrerungdommer forsøker å holde fritida skjult for sine foreldre. De forteller i større grad at foreldrene er skuffa over dem, at de ikke i like stor grad blir tatt på alvor og at foreldrene forteller dem hvor dumme og håpløse de er. Dette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene. For rusforebygging er dette interessant siden den sosiale kontrollen, altså i hvilken grad foreldrene har oversikt over hva ungdommene gjør, viser seg å ha stor betydning også for drikkevaner. (Øia 2013) Unge som føler at foreldre ikke stoler på dem drikker mer. Hva er viktig å opprettholde i innvandreremiljøene? Holdningen til rus i innvandrermiljøene støtten til å drikken mindre og mindre toleranse for fyll - er trolig beskyttende mot rusproblemer. Det er derfor viktig å støtte

2 opp om dette i møtet med en norsk alkoholkultur. Undersøkelser som bl.a AKAN har gjort viser at det er et press i dette møtet. SIRUS- forsker Ellen Amundsen har også vist hvordan innvandrere som ofte omgås norske miljøer ut til å bli påvirket av den norske drikkekulturen. Omgang med egne miljøer reduserer eller moderer alkoholbruk. Det viser pånytt hvordan vaner smitter og at alkoholbruk er blitt en viktig markør for integrasjon. Den samme undersøkelsen sier imidlertid at også etnisk norske påvirkes av sosial omgang men med motsatt fortegn. Sosial omgang med personer med innvandrerbakgrunn som drikker kan lede til et noe lavere forbruk. Det samme har vi sett i ungdomsundersøkelser fra Oslo hvor en tredjedel av etnisk norske som vokser opp i områder med mindre enn 10% muslimer svarte at de var fulle en gang i uken eller oftere. I områder med mer enn 20% muslimer svarte 16% det samme. Å opprettholde restriktive holdninger til alkohol i innvandrermiljøer kan altså også ha betydning for totalforbruket. MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅL Opprettholde restriktive holdninger til rus hos innvandrerbefolkningen i møtet med norsk alkoholkultur Bedre kunnskap og kjennskap om norsk ruskultur avklare misforståelser Få inn noe omkring temaet alkohol og norsk alkoholkultur i introduksjonsprogrammet Bidra til økt/bedret integrasjon gjennom økt forståelse av den norske kulturen Styrke kontakten mellom voksne og barn KONKRETE MÅL FOR 2014 Deltakelse på introduksjonsprogrammet i to byer. Vi starter opp med et pilotprosjekt i Oslo, og satser på å utvide til en ny by i løpet av året. Skolering av lærere som underviser i introkurset. Deltakelse på grupper i programmet Lage materiell på fire språk Gjennomføre seminar med forskere og praktikere på feltet etter at vi har fått erfaringer fra pilotprosjektet. Metodikken (Metoder, kunnskap eller erfaring) IOGT har i mange år drevet prosjekter ovenfor foreldre hvor disse gis verktøy og kunnskap om hvordan de kan virke forebyggende overfor sine barn. Det har gitt oss mye kompetanse og praktisk erfaring i møte med foreldregruppen. Mirjeta Emini, som vil ha hovedansvar for oppstart av dette prosjektet har selv vært formidler for foreldregruppen. Det samme har flere av våre ansatte og frivillige. Vi mener derfor vi har et godt utgangspunkt for å forsøke ut budskapet også mot spesielle grupper. Dette er også et ønske fra vårt landsmøte.

3 Viktige elementer her har vært å fokusere på foreldrerollen og diskutere grensesetting og foreldresamarbeid. I vår kommunikasjon med foreldrene fokuserer vi på at foreldrene er de beste forebyggerne og at det er de som best kan påvirke barnas utvikling og atferd. Her skulle det ikke være noen stor forskjell mellom etnisk norske og foreldre med en annen bakgrunn. Det vi må fokusere sterkere på enn med etnisk norske foreldre er å avklare sider med den norske alkoholkulturen, siden denne er mindre kjent eller at det kan ha festet seg et galt bilde. I dette ligger også å få frem at heller ikke etnisk norske foreldre generelt ønsker at ungdommene deres skal bli beruset, og at det finnes grupper som ikke drikker, eller som drikker lite. Hvem er den konkrete målgruppen? Målgruppen er voksne med en ikke- etnisk norsk opprinnelse, fortrinnsvis nyankomne til Norge, og dermed lite innsatt i norsk kultur. Vi ønsker imidlertid at materialet som vi utarbeider kan brukes overfor innvandrergruppen i stort, og vil i løpet av 2014 ha kontakt med innvandrerorganisasjoner for at vi sammen skal kunne gjøre fremstøt i miljøene. Hvordan når vi målgruppen? Vi mener at introduksjonsprogrammet som retter seg mot nyankomne som enten har fått asyl eller er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er et godt sted å begynne å komme i kontakt med foreldrene. Tanken bak dette programmet er å forberede personen til yrkeslivet og norsk samfunnsliv. I dag er det imidlertid lite eller ingenting om alkohol og norsk alkoholkultur i dette programmet. Grupper som allerede er her i landet når vi naturlig nok ikke her, men vi mener altså at det materialet som vi utarbeider for gruppen i programmet også kan brukes i andre sammenhenger mot innvandrerbefolkningen. Mirjeta Emini, som er vår organisasjonskonsulent i region Øst- Norge har allerede hatt kontakt med voksenopplæringen i Oslo som har ansvaret for undervisningen i byen, og også møtt grupper som er inne i programmet. Det var stor enighet her om at det manglet informasjon om temaet i introduksjonsprogrammet (den delen som omhandler norsk samfunnskunnskap). Vi har også vært inne hos en kvinnegruppe som er inne i programmet, og fikk også der klare tilbakemeldinger om at dette var et tema som engasjerte og som de var bekymret over. Spørsmål som gikk igjen var hvordan skal jeg forhindre at mitt barn kommer i kontakt med rus/alkohol/narkotika? Er min måte å gjøre det på bra nok, under norske forhold? Det funket kanskje der jeg kommer fra, men gjør det det her? Hva er reglene for salg/kjøp av alkohol? De likte at vi har en streng alkoholpolitikk i landet. Frivillig innsats Vi tar sikte på å bruke frivillige både i planlegging og etterhvert gjennomføring av deltakelse i grupper. For å få satt i gang prosjektet, og skolert foredragsholdere må vi imidlertid i hovedsak bruke lønnede medarbeidere. Temaet vil være oppe på vår strategikonferanse i august hvor vi møter tillitsvalgte fra hele landet. På den måten ønsker vi også å fremme forståelse om betydningen av å integrere innvandrergrupper I vår egen organisasjon. På denne måten vil vi også kunne begynne å bygge opp en base av mennesker som kan delta i prosjektet.

4 Tiltaks- og fremdriftsplan Januar- mars Kontakt og møter med lærere på introduksjonsprogrammet Mars- juni Kontakt innvandrerorganisasjoner April Skoleringskurs for de som underviser i introkurset i Oslo Mai Materiell for introgrupper ferdig August Strategikonferanse i IOGT. Møte med medlemmer og frivillige tillitsvalgte September Seminar i etterkant av gjennomføring av pilotprosjekt Oktober Skoleringskurs by nr. 2 Mai- desember Deltakelse i grupper på introkurset August- desember Møter innvandrerorganisasjoner/nettverk Budsjett INNTEKTER Søknad helsedirektoratet Egenfinansiering UTGIFTER Personal Administrasjon Reiser og møter Materiell Seminar Skoleringskurs Risikomomenter 1. Språkutfordringer 2. Finne gode måter å forklare områder ved norsk kultur til personer som har liten erfaring fra kulturen. Dette er imidlertid noe vi ønsker å samarbeide med lærerne på introduksjonsprogrammet med. Referanser: =25541

5 nsordning-for-innvandrere.html?id=504214