IOGT I NORGE FLI.

Transkript

1 Søknad om tilskudd Mellomlagring For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Informasjon om søker - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn IOGT I NORGE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. Virksomhetens/organisasjonens e-postadresse iogt@iogt.no Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Programtilskudd Intro Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. gfedc Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner nmlkji nmlkj nmlkj Mirjeta Emini iogt@iogt.no Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved 1

2 Samarbeidspartnere i prosjektet gfedc Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Folkehelse Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende innsats År dere søker om å motta tilskudd 2016 nmlkj nmlkji Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 14/ Opplysninger om tilskudd/offentlig støtte Nei Er det søkt om tilskudd/støtte til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. 3

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Intro Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til - maks 300 tegn. Opprettholde den restriktive holdningen mot rus i mange innvandrermiljøer, gi dem forståelse av norsk alkoholkultur. Styrke kontakten mellom voksne og barn, og motivere til økt foreldreengasjement og samtaler om rusmidler. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Hva har skjedd siden sist og hva skjer videre? Vi har besøkt fem voksenopplæringer som tilbyr introduksjonsprogram og norskopplæring til flyktninger, asylsøkere og nyankomne innvandrere. Deltakerne har fått innblikk hvordan situasjonen er i Europa i dag med tanke på hvor mye som drikkes i de ulike land; hvorfor det drikkes lite her i landet sammenlignet med andre land (alkoholloven og alkoholpolitiske virkemidler); hvordan vi kan påvirke alkoholpolitikken (demokrati); alkoholfrie soner; hvordan foreldre og andre voksne kan være gode rusforebyggere (kommunikasjon mellom ungdom-foreldre og foreldre-foreldre). Sent i vinter ble vi bedt om å besøke Holtet videregående skole og snakke om alkohol, tobakk og cannabis for helse- og sosialfagslinjen ved skolen. Vi utviklet et engasjerende foredrag for anledningen, og lagde gruppeoppgaver hvor elevene fikk muligheten til å sette seg dypere inn i de ulike temaene. Vi fikk signaler om at de ville bruke oss igjen, da de sjelden hadde sett elevene følge så godt med over så lengre tid. Vi har også besøkt LIN Likestilling, integrering og nettverk. Her har vi snakket om rusmisbruk, og problematisert temaet ved å ta opp det faktum at grensen for hva som regnes som alkoholmisbruk endrer seg i takt med totalkonsumet i befolkningen. I år som i fjor er det helt tydelig for oss hvor viktig det å snakke om alkoholkultur, alkoholloven og kommunikasjon. Det er mange som ikke kan så mye, ikke bare blant elevene, men også lærerne. Lærerne sitter som regel og tar notater og ber om få tilgang til foredraget slik at de kan bruke det ved en senere anledning. Tall og statistikk gir en oversikt som beroliger, men også utfordrer; hvordan kan vi på best mulig måte sørge for at minoritetsungdom ikke tar til seg norske drikkevaner; hva kan vi gjøre for å beholde vår restriktive alkoholpolitikk? Dette snakker vi også om, og bekymringene kommer frem i form av spørsmål og kommentarer. Lærerne uttrykker også en takknemlighet og lettelse over at en med innvandrerbakgrunn kom på besøk og holdt dette foredraget. Det virker som at budskapet treffer bedre når det kommer fra en som elevene kan identifisere seg med. Yvonne Larsen skriver i Rusforebygging blant innvandrerforeldre: Utfordres av kulturforskjeller (2005) at Dersom vi skal formidle et budskap som har en intensjon om å endre holdninger og/eller tilføre kunnskap hos en gruppe, er det helt nødvendig å sette seg inn i mottakerens situasjon. Foreldre med en etnisk minoritetsbakgrunn er selvsagt ingen homogen gruppe, men det eksisterer et skille mellom de som har en norsk referanseramme i forhold til alkoholbruk og drikkekultur og de som ikke har det.. Vårt opplegg er utformet for å nettopp komme denne utfordringen i møte. Det skal videreutvikles og tilpasses enda bedre i dialog med forskere og fagpersoner på feltet. 4

5 Dette prosjektet bygger på forskningsbasert kompetanse, og vi er overbevist om at vi i samarbeid med andre kan få en synergieffekt. Vi har fått dyktige samarbeidspartnere med oss: Ellen Therese Sørensen, jobber for Oslo Voksenopplæring Rosenhof, avdeling Sentrum. Yvonne Larsen, spesialkonsulent ved KoRus Oslo. Anne Louise Andreassen, kulturkonsulent v/st. Croix-huset/Fredrikstad kommune. Organisasjonen LIN Likestilling, integrering og nettverk. Susanne Demou Øvergaard v/skeiv verden Et av våre overordnede mål er å få temaet alkohol og norsk alkoholkultur inn i læreplanen for introduksjonsprogrammet. Forslag til ny læreplan skal ut på høring i 2016, og vi vil uttale oss i denne saken. IOGT ønsker også å arbeide mer på tvers av sine aktiviteter. For Intro sin del vil det si at vi kommer til å samarbeide nært med Sterk&Klar både når det gjelder utvikling av programmet og av formidlere. Prosjektleder for Intro sitter også i styringsgruppen for Sterk&Klar. Hva er situasjonen? SIRUS-undersøkelser viser at innvandrerbefolkningen i Norge drikker vesentlig mindre enn gjennomsnittet (Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. SIRUS-rapport 1/2008). Dette gjelder både personer med asiatisk og afrikansk bakgrunn. Personer som oppgir at de er muslimer bruker sjeldnere alkohol, og er sjeldnere beruset, enn medlemmer av statskirken og personer som oppgir at de ikke tilhører noen religion. Samtidig viste undersøkelsen at det kan være tegn til at yngre voksne fra minoritetsbefolkningen overtar drikkevaner fra majoritetsbefolkningen. Den relativt ferske rapporten Ung i Oslo 2015 viser også at innvandrerungdom drikker mindre enn etnisk norsk ungdom. Mange innvandrere lever i to kulturer, eller rettere sagt mellom to kulturer, hvor man er norsk ute og innvandrer hjemme. Mange kommer fra samfunn hvor holdningene til rusmidler er restriktive, i Norge møter de en annen virkelighet. Særlig kan det oppstå motsetninger mellom foreldre og ungdommer. Innvandrerforeldre vil ha lite å bidra med av råd og veiledning overfor barna sine om hvordan utfordringer som drikkepress skal håndteres, siden de ofte ikke har erfaringer og tradisjoner med dette selv, skriver Yvonne Larsen i Rusforebygging blant innvandrerforeldre: Utfordres av kulturforskjeller (2005). I rapporten Ungdata 2015 fra NOVA (2015) rapporterer en større andel etnisk norske ungdommer at foreldrene vet hvem de er sammen med i fritida enn blant innvandrerungdommen. De etnisk norske er også mer åpne når det gjelder å fortelle om- og kommunisere med foreldrene om spørsmål som har med skolen å gjøre. Innvandrerungdom rapporterte i større grad om mistillit og konflikter. Bildet er ikke svart-hvitt. De fleste ungdommene, enten de er etnisk norske eller fra en annen bakgrunn sier at de har et godt forhold til foreldrene. Forskjellene er imidlertid så klare at det gir grunn til å tro at det er potensial for forbedring og tilpasning av kommunikasjonen: Flere innvandrerungdommer forsøker å holde fritida skjult for sine foreldre. De forteller i større grad at foreldrene er skuffa over dem, at de ikke i like stor grad blir tatt på alvor og at foreldrene forteller dem hvor dumme og håpløse de er. (Fra rapporten Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering fra NOVA (2005)) Dette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene. For rusforebygging er dette interessant siden den sosiale kontrollen, altså i hvilken grad foreldrene har oversikt over hva ungdommene gjør, viser seg å ha stor betydning også for drikkevaner (Øia 2013). Unge som føler at foreldre ikke stoler på dem drikker mer. Hva er viktig å opprettholde i innvandrermiljøene? Holdningen til rus i innvandrermiljøene støtten til å drikke mindre og mindre toleranse for fyll - er trolig beskyttende mot rusproblemer. Det er derfor viktig å støtte opp om dette i møtet med en norsk 5

6 alkoholkultur. En studie gjort av Ida Kahlbom/AKAN i 2012 ( De setter pris på at du integrerer deg liksom ) viser at voksne innvandrere som oftest får sitt første møte med alkohol og drikkepress i arbeidslivet. Det er avgjørende å gi de som skal ut i arbeidslivet, innblikk i hvilke holdninger samfunnet har til alkohol i arbeidslivet, hva som er sosialt akseptert og ikke. Ikke minst er det viktig å få fram at det er mange som velger å takke nei til alkohol, og at det er helt greit. SIRUS-forsker Ellen Amundsen (Rusmiddelbruk blant innvandrere, 2008) har også vist hvordan innvandrere som ofte omgås norske miljøer ser ut til å bli påvirket av den norske drikkekulturen. Omgang med egne miljøer reduserer eller moderer alkoholbruk. Det viser på nytt hvordan vaner smitter og at alkoholbruk er blitt en viktig markør for integrasjon. Den samme undersøkelsen sier imidlertid at også etnisk norske påvirkes av sosial, omgang men med motsatt fortegn. Sosial omgang med personer med innvandrerbakgrunn som ikke drikker kan lede til et noe lavere forbruk. Det samme har vi sett i ungdomsundersøkelser fra Oslo hvor tredjedel av etniske norske som vokser opp i områder med mindre enn 10% muslimer svarte at de var fulle en gang i uken eller oftere. I områder med mer enn 20% muslimer svarte 16% det samme. Å opprettholde restriktive holdninger til alkohol i innvandrermiljøer kan altså også ha betydning for totalforbruket av alkohol i befolkningen. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 Foredrag på syv nye steder tilknyttet introduksjonsprogrammet i tillegg til de seks som følges opp fra 2015 (Oslo, Moss, Ullensaker, Ski, Sarpsborg, Kongsberg) Mål 2 To seminarer med minoritetsorganisasjoner Mål 3 Seminarer med deltakerne i IOGTs flykntingearbeid, Kvinner kan, i Grimstad og i Kristiansand. Mål 4 Utvikle en pakke som lærere/skoler kan bruke (veiledningshefte, foredrag og bakgrunnsinfo) Mål 5 Formidlerkurs Mål 6 Arrangement i forbindelse med Pride 2016 i samarbeid med Skeiv Verden Mål 7 Høringsinnspill til ny læreplan Mål 8 Møte med beslutningstakere Mål 9 Etablere et formelt samarbeid med minst en kommune på Østlandet Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Prosjektet «Intro» ble utviklet på bakgrunn av metodikken og målsetningene i Sterk&Klar. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere og opplever stor pågang etter å tilby flere kurs. 6

7 Vi vil integrere erfaringene og metodikk fra Intro når vi nå videreutvikler Sterk&Klar. Det er også en målsetning at det nye Sterk&Klar-programmet, eller deler av det, skal kunne brukes inn mot minoritetsgrupper - også utenfor skoler. Det vil bli utarbeidet felles formidlingspakker og formidleropplæring for disse to prosjektene under benevnelsen Sterk&Klar. Viktige elementer i opplegget har vært å fokusere på foreldrerollen og diskutere grensesetting og foreldresamarbeid. I vår kommunikasjon med foreldrene fokuserer vi på at foreldrene er de beste forebyggerne og at det er de som best kan påvirke barnas utvikling og atferd. Her skulle det ikke være noen stor forskjell mellom etnisk norske foreldre og foreldre med en annen bakgrunn. Det vi må fokusere sterkere på enn med etniske norske foreldre er å forklare ulike sider ved den norske alkoholkulturen fordi denne er mindre kjent eller fordi det kan ha festet seg et galt bilde av alkoholkulturen blant deltakerne. I dette ligger også å få frem at heller ikke etniske norske foreldre generelt ønsker at ungdommene deres skal bli beruset, og at det finnes grupper som i liten grad ruser seg. Hvem er den konkrete målgruppen? Målgruppen er først og fremt voksne med en ikke-etnisk norsk opprinnelse, fortrinnsvis nyankomne til Norge, og dermed lite innsatt i norsk kultur. Vi ønsker imidlertid at materialet som vi utarbeider skal kunne brukes overfor innvandrergruppen i stort. Hvordan når vi målgruppen? Vi mener at introduksjonsprogrammet som retter seg mot nyankomne som enten har fått asyl eller er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er et godt sted å begynne å komme i kontakt med foreldrene. Tanken bak dette programmet er å forberede deltakerne til yrkeslivet og norsk samfunnsliv. I dag er det imidlertid lite eller ingenting om alkohol og norsk alkoholkultur i dette programmet. Grupper som allerede er her i landet når vi naturlig nok ikke her, men vi mener at det materialet som vi utarbeider for gruppen i programmet også kan brukes i andre sammenhenger mot minoritetsbefolkningen. Dette vil være minoritetsorganisasjoner og IOGTs eget arbeid for flyktninger. s- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. 1 Januar (til juni) Deltakelse i fire nye byer 2 Januar (til juni) Utvikling av foredrags-/undervisningspakke 3 April 4 Juni Møte med beslutningstakere vedr. ny læreplan Kurs for formidlere av Sterk&Klar 7

8 5 Juni 6 Februar 7 August Arrangement ifbm Pride (til mai) Seminar nr. 1 med minoritetsorganisasjon (til november) Seminar nr. 2 med minoritetsorganisasjon 8 August (til desember) Deltakelse i tre byer 9 Januar (hele året) Etablere samarbeid med minst en kommune på Østlandet 10 Januar (hele året) Oppfølging av gamle kommuner Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 1. Språkutfordringer Risikofaktor 2 2. Finne gode måter å forklare områder ved norsk kultur til personer som har liten erfaring fra kulturen. Dette er imidlertid noe vi ønsker å samarbeide med lærerne på introduksjonsprogrammet om. Risikofaktor 3 3. Normal risiko for langvarig sykemelding eller andre personalrelaterte forhold. Risikofaktor 4 4. Risiko for at opplegget vi tilbyr ikke blir tatt i bruk av kommunene. Kontrolltiltak 8

9 Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. IOGT har et kvalitetssystem som sikrer gode rutiner i hele organisasjonen, noe som også omfatter rutinene rundt aktiviteten Hvit jul.hvit jul blir gjennomgått av vår revisor i tilknytning til rapporteringen til Helsedirektoratet for tilskudd til dette prosjektet. Intro ledes av en prosjektleder, Mirjeta Emini, som har utviklet opplegget de siste årene og som ellers har erfaring fra arbeid med barn med spesielle behov, og fra Sterk&Klar-prosjektet. Merknader til søknaden Viser til vedlegg for litt mer informasjon og søknaden i pdf-format. 9

10 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse Tittel for søknaden Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Intro Merknader til søknaden Viser til vedlegg for litt mer informasjon og søknaden i pdf-format. 10

11 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. 0 Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester 0 Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Kr i egenfinansiering som bruker til personalutgifter 11

12 12

13 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt gfedc Elektronisk gfedc Post Tilleggsinformasjon til søknad gfedc Elektronisk gfedc Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 13

14 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd gfedc Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgitt på side 1 i skjemaet. Merk at epostadresse på side 1 må fylles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 14

15 Filvedlegg: 2015-Søknad til Helsedirektoratet for Intro for 2016.pdf