Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim
Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster som følge av nullvekstmålet 3. Del 2: Effekter av ruteeffektivisering i byområdene
Prosjekt: Klimaeffektive kollektivtiltak Et prosjekt gjennomført med støtte fra Transnova og fem byområder (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Ålesund og Tromsø) «Hvordan man kan få til en mer klimaeffektiv kollektivsatsning i norske byområder slik at det er mulig å nå målene i Klimaforliket innenfor en realistisk kostnadsramme?» Innenfor prosjektet er det blant annet gjennomført; En overordnet vurdering av miljøgevinster som følge av oppnåelse av nullvekstmålet En analyse av effekter på antall kollektivreiser og miljøutslipp som følge av ruteeffektivisering i byområdene
Bakgrunn for prosjektet: Det er nødvendig å redusere utslipp fra vognparken Det er etablert ambisiøse mål om redusere utslippene: Gjennom Kyotoavtalen skal utslippene holdes på 1990-nivå Sterkere forpliktelse i Norge: 10 prosent under 1990-nivå Nye signaler om enda mer ambisiøse mål: 40 prosent under 1990-nivå I tillegg har vi mål om nullvekst i bilreiser i byområdene Samtidig øker klimautslippene pga sterk vekst i befolkning og reiser: Trendutvikling gir 56 prosent høyere utslipp i 2030 sammenlignet med 1990 Nullvekstmålet gir 36 prosent høyere utslipp i 2030 sammenlignet med 1990 Nullvekstmålet øker mulighetene for å nå klimamålene men det kreves fremdeles betydelige utslippsreduksjoner fra vognparken
Nullvekstmålet er ikke det samme som oppnåelse av klimamålene Endret CO2-utslipp (%), nullvekst vs. trend og nullvekst vs. 2014 Oslo/Akershus Nord-Jæren Kristiansand Tromsø Ålesund Sum 5 byområder 6% 13% 10% 5% 5% 7% -5% -13% -11% -10% -9% -12% Nullvekst 2030 vs. Trend 2030 Nullvekst 2030 vs. 2014
Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster som følge av nullvekstmålet 3. Del 2: Effekter av ruteeffektivisering i byområdene
Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange I et tidligere prosjekt har vi estimert fordeling av den forventede transportveksten gitt nullvekstmålet i de største norske byområdene I tillegg estimerte vi kostnadene knyttet til måloppnåelse basert på ulike virkemidler/strategier Hvilke strategier som velges vil også få konsekvenser for miljøgevinsten knyttet til nullvekstmålet
Tre ulike strategier ble vurdert A Restriktiv bilpolitikk B Offensiv kollektivsatsning Tiltakene gir ulik økning i ruteproduksjon, som påvirker både kostnadene og miljøgevinsten C Kombinert tiltakspakke
Kostnadene knyttet til nullvekstmålet avhenger av tiltakene som benyttes Økning i årlige kostnader (mrd. kr) Økt tilskudd Investeringer +236% 7 1 6 24 13 11-26% 18 9 9 Restriktiv bilpolitikk er den rimeligste veien til målet Positive kollektivtiltak krever vesentlig høyere tilskudd En fortettingsstrategi kan redusere tilskuddsbehovet Scenario A Scenario B Scenario C
Kollektivsatsning gir lavere miljøgevinst enn restriktive biltiltak Redusert utslipp (tusen tonn CO2) Scenario A Scenario B Scenario C -467 63-404 -467 231-236 -467 172-295 Utslipp bil Utslipp buss Netto effekt Utslipp bil Utslipp buss Netto effekt Utslipp bil Utslipp buss Netto effekt Nullvekstmålet gir reduksjon i utslipp fra biltrafikken Men utslipp fra kollektivt, som skal ta en vesentlig del av veksten, øker og varierer på tvers av scenariene
En mer effektiv tilbudsutvidelse kan gi bedre gevinster Kostnad med ulike elastisiteter (mrd. kr) +243% -50% 24 Beregningene er basert på en generell tilbudselastisitet på 0,4 7 12 7 En mer målrettet tilbudsøkning kan gi sterkere etterspørselseffekt Scenario A Scenario B (4%) Scenario B (7%) Scenario B (10%) Ruteeffektivisering kan bidra til at utslippene reduseres til lavere kostnader
Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster som følge av nullvekstmålet 3. Del 2: Effekter av ruteeffektivisering i byområdene
MILJØGEVINST AV ØKT KOLLEKTIVSATSING
Miljøgevinster av økt kollektivsatsing Nytte Kostnad Økte utslipp kollektivt Reduserte utslipp bil Bedre tilbud til kollektivtrafikantene Omdisponering av rutetikbudet Økte kostnader kollektivt Bedre framkommelighet bil
Prinsipper for klimaeffektiv kollektivsatsing Helhetlig satsing Effektivisere linjenettet Bygg opp under trafikkgrunnlaget Bedre konkurranseflatene mot bil Mer miljøvennlig vognpark Effektivisere linjenettet 1. Enklere linjenett Stamlinjenett og flatedekning 2. Knutepunktsutvikling Nettverksgevinster 3. Økt hastighet Holdeplassavstand og hastighet
Nødvendig å redusere utslipp fra vognparken Reduksjon i forhold til dagens utslippsnivå Årlig effektivseringsbehov -2,00% -2,90% -2,70% -3,60% -5,30% -6,20% 0% -10% -40% Trend 56% økte utslipp Nullvekstmålet 36 % økte utslipp
Kristiansand - Færre linjer og redusert ruteproduksjon Stamlinjenett med færre linjer Beholder de mest trafikkerte linjene: Ca 36 til 15 linjer Øker gangavstand med 14 % 10,5 til 12 min til/fra Resterende ruter dekker ca 80 % av påstigende Kan øke ruteproduksjonen med 45 % på disse linjene Endret ruteproduksjon
Endret rutetilbud Kristiansand
Effekter av de ulike konseptene Endret antall kollektivreiser ¾ av de nye reisene kommer fra bil Hvem er de nye kollektivreisende 7,3 % 8,6 % 74% -1,5 % Konsept 1 Konsept 2 Konsept 2B 9% 4% 4% 9% Bilfører Bilpassasjer Sykkel Gange Nye reisende
Stavanger - Færre linjer og redusert ruteproduksjon Stamlinjenett med færre linjer Beholder de mest trafikkerte linjene: Ca 87 til 30 linjer 40 % redusert ruteproduksjon Øker gangavstand med 10 % 900-1000 m til/fra Kan øke ruteproduksjonen med 65 % på disse linjene Endret ruteproduksjon
Effekt på antall kollektivreiser 22,9 % 17,8 % -2,4 % EFFEKTIVISERING ØKE FREKVENSEN PÅ REST FREMKOMMELIGHET/KNUTEPUNKT
Ålesund - Færre linjer og økt bytte på Moa Knutepunktsutvikling Endret ruteproduksjon Konsept 1: Nytt stoppested for distriktsruter som tidligere kjørte inn til Ålesund 10 av 22 ruter må bytte på Moa Konsept 2: Økt frekvens på de tyngste rutene 32% flere avganger Konsept 2b: Mer effektive knutepunkter Halvert byttemotstand
Endret rutemønster
2/3 av de nye reisende kommer fra bil Ålesund 63% 10% 3% 15% 9% Bilfører Bilpassasjer Sykkel Gange Nye reiser
Antall kollektivreiser 15,9 % 9,5 % -6,3 % EFFEKTIVISERING ØKE FREKVENSEN PÅ REST FREMKOMMELIGHET/KNUTEPUNKT Ålesund
Tromsø - Triangelstrategien "Triangelstrategien" på Tromsøya har en 5 min intervall mellom avgangene i hver retning i rush 10 min i lavperioden. Øvrige stamruter har 10 minutters intervall mellom avgangene i rush 20 minutter i lavperioden Framkommelighet og trengsel Her er trengselen fjernet som følge av det økte tilbudet og forsinkelsene er halvert. Mer effektive bytter. Det betyr at vi halverer byttetiden (ventetid og gangtid ved bytte) og byttekostnaden.
Etterspørselseffekt - Triangel 15,9 % 17,6 % 5,9 % EFFEKTIVISERING ØKE FREKVENSEN PÅ REST FREMKOMMELIGHET/KNUTEPUNKT Tromsø
Endret CO2-utslipp (tonn/år) Rushtrafikken Utslipp bil Utslipp buss Triangel Økt frekvens Effektive bytter -135-385 -430 296 296 296 Samlet 161-89 -134
Endret antall kollektivreiser 22,9 % 17,8 % 15,9 % 15,9 % 17,6 % 5,9 % 7,1 % 9,5 % 8,5 % -0,9 % -2,4 % -6,3 % EFFEKTIVISERING ØKE FREKVENSEN PÅ REST FREMKOMMELIGHET/KNUTEPUNKT Kristiansand Stavanger Ålesund Tromsø
Hvor kommer de nye trafikantene fra?
Endret CO2-utslipp i rushtrafikken(tonn/år) 161-425 -317-359 -37-75 -167-89 -137-1095 -1155-1471 -1396-1636 -2134 KRISTIANSAND STAVANGER ÅLESUND TROMSØ SUM Effektivisering Øke frekvensen på rest Fremkommelighet/knutepunkt
Oppsummering Utfordringene i de største byene Miljø (CO2-utslipp g lokal forurensing) Biltrafikkvekst og framkommelighet Miljøgevinsten er avhengig av belegget på kollektivtransporten etterspørselseffekten av økt kollektivtransport Effektivisering av kollektivtilbudet gir Flere reisende uten økte tilskudd Økt belegg og reduserte utslipp Lavere kostnader for å nå nullvekstmålet Potensialet i byene varierer Belegg Rammebetingelser Evne til å prioritere