Skolevandring (SKV) i bergensskolen



Like dokumenter
Skoleledelse for fremtiden i Bergen

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Vurdering for læring

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

Spredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

din kunnskapspartner

Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Ungdomstrinn- satsing

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Vurdering for læring

Fra tribune til midtbane. Skolevandring

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

EVA-KL sluttrapporter

Trivsel + læring = sant

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

Talentutviklingsprogrammet

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Fra tribune til midtbane. Skolevandring

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Soma-Stangeland skole

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Mål- og resultatstyring P12 Skole

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

EU Prosjekt Samarbeid Sandnes Helsingborg om ledelse for bedring av elevresultater


Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan Vest-Agder Fylkeskommune

Fra endring i særavtalen til god arbeidstidspraksis! Ny SFS Kurs i Førde 29. mai 2012

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole

Kom i gang med skoleutvikling

Ansvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere

Ledelse av læreres læring

Vurdering for læring i organisasjonen

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Kvalitetsutviklingsdokumenter

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

1. studieår vår mellomtrinn

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Mål. Film

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Utviklingsarbeid i PPT BETYDNINGEN AV FELLESSKAP, NETTVERK OG FAGLIG PÅFYLL BEVISSTGJØRING FOR LOKALT UTVIKLINGSARBEID

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Plan for arbeidsøkten:

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Plan for prosjektdeltakelse

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Karriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Strategisk plan for Ellingsrud skole

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling

Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram

Transkript:

Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt

1.Hva er skolevandring? Skolevandring er et verktøy for pedagogisk ledelse og praktiseres i litt ulike varianter. Fellesnevneren for de ulike variantene er at rektor og/ eller andre ledere er til stede i undervisningen i kortere sekvenser, observerer og samtaler med lærerne med utgangspunkt i praksiserfaringene.

2. Hvorfor innføre SKV? Bakgrunnen for at SKV innføres nå er den nye ledelsesmodellen som ble innført 1.aug. Målet med den nye strukturen er økt pedagogiske ledelsen for å oppnå større læringstrykk og økt læringsutbytte - - samtidig som skolen utvikles som lærende organisasjon.

Skolevandring er et velegnet redskap i forhold til dette oppdraget fordi SKV er et godt verktøy for pedagogisk ledelse SKV kan praktiseres på en måte som bidrar til utvikling av lærende organisasjoner SKV kan bidra til avklaring av oppgave og ansvarsfordeling mellom rektor og avdelingsledere SKV kan innpasses i prosesser som er i gang i kommunen og på skolene

Andre begrunnelser: Enkel og tidseffektiv metode Egnet i implementering /oppfølging av endringsarbeid Leder får innsikt i reell praksis innenfor fokusområdet. Bidrar til økt støtte- og veiledning i lærerteamene og for enkeltlærer Øker lærings- og ledelsestrykket

Begrunnelser forts. Gir bakgrunn for relevant og konstruktiv dialog med enkeltlærere og team om læringsarbeidet basert på felles praksiserfaring Bli kjent med god praksis som kan deles og spres

SKV er også et mulig svar på uttalte behov: Rektorer svarer i undersøkelser at de ønsker i større grad å prioritere pedagogisk ledelse.. Lærerne sier bl.a. gjennom medarbeiderundersøkelsen at de ønsker mer tilbakemelding og tettere oppfølging av leder.

3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? Skolevandring i Bergen må praktiseres på en måte som imøtekommer skoleeiers forventinger og støtter opp under prosesser skolene er inne i. Dvs et spesielt fokus mot lærende organisasjoner og teamarbeid.

SKV og utvikling av lærende organisasjoner Kjernen i en lærende organisasjon: praksiserfaring refleksjon ny og forbedret praksis refleksjon

Tette gapet mellom teori/kunnskap og praksis/handling Kunnskap refleksjon refleksjon refleksjon Handling

Skolevandring i Bergen kommune skal: være et verktøy for pedagogisk ledelse og læring, jf vurdering for læring. ha fokus på elevens læringsutbytte føre til utvikling av lærende team føre til utvikling av skolen som lærende organisasjon inngå i kommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling, jf bl.a. fagoppfølgingen inngå i et etterspørrende lederskap

Skolevandringen gjennomføres med utgangspunkt i følgende prinsipper: Skolevandringen bidrar til å øke kvaliteten på støtte- og veiledningsarbeidet som leder gjør overfor den enkelte lærer og det enkelte team samtidig som skolen som helhet utvikles som lærende organisasjon. Hele skolevandringsforløpet er dialogbasert og legger til rette for individuell og felles refleksjon, læring og vekst.

Prinsipper forts. Både rektor og avdelingsledere deltar i alle faser av skolevandringen. Den som observerer fokuserer bare på avtalte kvalitetskriterier. Oppfølgingssamtalene skal være læringsstøttende God praksis fremmes og deles. Rektor har ansvar for å legge til rette for tjenlige arenaer for refleksjon og læring

Praktisk gjennomføring: SKV- forløpet gjennomføres 1 gang pr skoleår Skolevandringsforløpet har fire faser: 1. Forberedelse i lederteamet 2. Førsamtale i lærerteamet avklaring av kvalitetskriterier i forhold til fokusområdet for årets SKV. 3. Selve vandringen. 4. Oppfølgingssamtale med den enkelte lærer og i samlet lærerteam. Tilbakemelding i samlet personale på tendens.

Fase 1: Forberedelse Informasjon til tillitsvalgte og ansatte. Lokal forankring. (Jf skjema) a) Hva skal vi oppnå ved å bruke skolevandring som ledelsesverktøy på vår skole? b) Valg av skolens fokusområde innenfor kommunens satsings- eller fokusområder.

Forberedelse forts. c) Organisering, oppgavefordeling og tidsplan. Avklare avdelingsleders og rektors roller og oppgaver i førsamtalene. Gjennomføring av vandringen. Hvor mange og hvor lange besøk? Arbeidsfordeling rektor / avdelingsleder. Observasjonsskjema? Annen skriftliggjøring? Informasjon til elevene? Når? Hvem? Hva? Individuelle oppfølgingssamtaler v/ avdelingsleder. Tidspunkt, omfang, innkalling Oppsummerings- og læringssamtale i lærerteamene v/ rektor. Tidspunkt, omfang, innkalling

Forberedelse forts. Avtale rundt lederteamets erfaringsdeling og læring. Hvordan kan lederteamet fungere som lærende team i denne sammenhengen?

Fase 2: Førsamtaler i teamene a) Avdelingsleder og teamet reflekterer rundt fokusområdet for årets SKV og blir enige om kvalitetskriterier. Egen praksisteori sett opp mot praksis.

Eksempel: Implementering av ny plan eks.leseplan: - Hvor står teamene i forhold til planen? Hva gjør vi i dag? Hva er nytt? - Hvilke forpliktelser har vi i forhold til planen? - Hva er felles prinsipper og rutiner for hele skole? - Hva er spesielt for vårt team? - Hva er klart/uklart i planen? - Hvordan skal vi arbeide i forhold til planen? Hvordan starter vi? Osv.

Eksempel: Klasseledelse Hva tenker teammedlemmene om hva som kjennetegner god klasseledelse? Hva sier forskning? Hvilke prinsipper og rutiner er felles for teamet? Spesielle prinsipper knyttet til oppstart og avslutning av undervisningsøkter? Tanker rundt overganger? Osv.

Forslag til arbeidsmåte i teammøtet: 1. Individuelt arbeid 2. Rekkefremlegg / "runde" - lage felles liste 3. Prioritere og bli enige om de fem viktigste kvalitetskriteriene 4. Individuelt arbeid - bevisstgjøring i forhold til egen praksis - Hva lykkes jeg med? - Hva ønsker jeg å endre/ forbedre? - Hva trenger jeg hjelp og støtte til? - Hvordan kan mine kolleger hjelpe meg? Andre?

Fase 2 forts. b) Rektors møte med teamet. Avtale om hvilke kvalitetskriterier som skal være i fokus under vandringen. c) Rektor melder tilbake etter samtalene i samlet kollegium. Mål: Deling, læring, felles skolekultur.

Fase 3: Selve vandringen Rektor og avdelingsledere gjennomfører vandringene i henhold til avtaler med lærerne. Hver lærer får et visst antall korte besøk et visst antall ganger innenfor en avtalt observasjonsperiode.

Fase 4: Oppfølgingssamtaler og erfaringsdeling Avdelingsleder gjennomfører oppfølgingssamtale med den enkelte. Rektor gjennomfører oppsummerings- og læringssamtale med teamet. Rektor melder tilbake i samlet kollegium på tendens. Erfaringsdeling. Erfaringsdeling og læringsøkt i lederteamet.

4. Prosessen videre på egen skole

Forarbeid til områdemøte 6. / 20.okt 2010 Skolevandring ved skole, skoleåret 2010/2011 Skolevandring i Bergen kommune skal være et verktøy for pedagogisk ledelse og læring, jf vurdering for læring. ha fokus på elevens læringsutbytte bidra til utvikling av lærende team bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon inngå i kommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling, jf bl.a. fagoppfølgingen. inngå i et etterspørrende lederskap På vår skole vil vi oppnå: Fokusområde(r) for skolevandring ved vår skole skoleåret 2010-2011: Organisering av skolevandringen ved vår skole - første runde. Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid. (Hvem gjør hva - når? )

5. Noen viktige ting til slutt! SKV er bare ett verktøy for pedagogisk ledelse. SKV tar temperaturen på organisasjonen innenfor et avgrenset område derfor fokusere. Hva gjør man med det man eventuelt observerer av uheldig praksis som ligger utenfor de avtalte kriteriene?

Hva er den enkelte skoles handlingsrom? Utnytte handlingsrommet innen felles rammer. Åpnes for alternative verktøy for tett på - ledelse etter avtale. (innovasjon)