Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen
|
|
- Victoria Holt
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Teamet Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen
2 Ettertanke... Når i ditt arbeidsliv opplevde du å arbeide i en gruppe hvor alt fungerte? Hva var det som gjorde at du hadde denne opplevelsen?
3 Ny ledelsesmodell i skolen Læringsledelse Pedagogisk ledelse Indirekte Direkte Lederteam Teamledelse Avdelingslederrollen Rektorrollen Lærende organisasjon
4 Ledelse Organisasjon Lærende organisasjon Team Lederteam Teamledelse Læringsledelse Avdelingsleder Ord og uttrykk
5 Noen definisjoner Ledelse er å ta ansvar for å nå mål gjennom bevisst påvirkning av interne og eksterne andre Organisasjon er mennesker som arbeider sammen og utfører oppgaver for å oppnå et mer eller mindre klart definert mål. Strategi er bestemmelse av organisasjonens langsiktige mål, og de tiltakene og den ressursfordelingen som er nødvendig for å nå disse målene.
6 Hva er skolens kjerneoppgave? Hva blir ledelsens ansvar?
7 Selve kjernen... Økt læringsutbytte for hver enkelt elev! Ledelse må da være å organisere. tilrettelegge, utnytte og forvalte de rammefaktorer som kan påvirke læringsutbyttet.
8 Utfordringer for ledelsen Fokus på Pedagogisk ledelse Læringsledelse Den menneskelige kapital Samhandling Kunnskapsdeling og refleksjon Ny kunnskap Ny forskning Skolen som organisasjon
9 Bystyret slutter seg til sak om skoleledelse for fremtiden! 1. august 2010 = ny ledelses modell Inspektør til avdelingsleder Faglig oppfølging Pedagogisk utviklingsarbeid Personalansvar Rektor og avdelingsledere = skolens lederteam
10 Kjære lederteam! Hva kjennetegner et team med høy grad av utførelse? Hva kjennetegner ditt team? Hva er ditt bidrag? Kan ditt lederteam utvikle en synergi? Hvordan?
11 The Wisdom of teams! Katzenbach og Smith Alle team må ha en felles forståelse av hensikten og et klart måloppdrag Team trenger å bryte ned oppdraget til meningsfulle utførbare mål slik at hvert teammedlem kan forfølge dem Alle team må ha medlemmer som tar individuelle ansvar for å gjøre sin del for å fullføre oppgaven. Alle team trenger en blanding av ferdigheter, erfaring og ekspertise for å kunne fullføre oppgaven
12 Teamkriterier... Team stoler på hverandre på jakt etter en felles utførelse. Nøkkelen til høyeste grad av utførelse er å finne teamets visdom!! Hva er visdommen i ditt lederteam?
13 Ditt lederteam Har En felles forståelse for oppdraget En meny av ferdigheter som dere vet hva er Trygghet for hverandre som person og profesjon Samme ansvarlighet for målet En holdning til lederteamet som går ut på at hvis en av oss feiler, feiler vi alle Har medlemmer som er dypt bundet til hverandres utvikling og suksess
14 Når r elevenes læring l er kjernevirksomheten, må m vel ledelse av læringsprosesser l være v lederteamets oppdrag?? Avdelingsledere = læringsledere Rektor = læringsledernes leder Hvordan kvalitetssikre læring gjennom ledelse?
15 Læringsledelse? Avdelingsleder vil ha læringslederansvar for sin avdeling. Dette innebærer personalpedagogisk ledelse som kan defineres som å kvalitetssikre læringsprosesser gjennom ledelse av ansatte mot skolens kjernevirksomhet som er å tilrettelegge for et økt læringsutbytte for den enkelte elev. Læringsleder vil ha ansvar for kvalitetssikring av tilpasset opplæring, spesialpedagogisk tilrettelegging, utvikling av læringsmiljø og implementering av organisasjonens pedagogiske satsinger.
16 Læringsledelse?? Læringsleder er ansvarlig for å tilrettelegge for lærende avdelingsmøter med avsatt og skjermet tid til deling og refleksjon fra læringsprosesser i praksisfeltet. Læringsleder må være tett på praksis gjennom egen deltagelse i undervisning, og tilstedeværelse der læring skjer hos sine avdelingsmedlemmer. Verktøy for å drive læringsledelse avhenger av organisasjonens egen verktøykasse, og de Bergen kommune vil tilrettelegge for å bruke.
17 Tett på! p Sammen om praksis Deling og refleksjon Observasjon og kollega veiledning Kompetanseutnytting Teamutvikling Møteplasser
18 Hva med rektor? Strategier for implementering av læringsledelse. Kvalitetssikre læringsledelsen på de enkelte avdelinger Finne egne verktøy for læringslederdykk i egen organisasjon Lime organisasjonen sammen gjennom felles lærende møteplasser for erfaringsdeling og refleksjon. Avdeling 3 Avdeling 1 Avdeling 2
19 Har vi de nødvendige n ferdighetene i vårt v lederteam? Oppdatert forskning på læring Lederkompetanse i forhold til relasjonsledelse situasjonsbestemt ledelse kulturelle arkitekter analytisk ledelse resultatorientert ledelse endringsledelse implementeringsledelse personalledelse - læringsledelse Teamroller Teamforventninger Teamforståelse Hvilke ferdigheter mener dere at deres lederteam bør inneha?
20 Balansekunst Operasjonelle nivå dvs. oppgaveorientert. Relasjonelt nivå Kan vi kunsten å balansere?
21 Hvor er vårt v team? Operasjonelt nivå Har vi funnet balansen? Høy oppgave Lav relasjon Høy oppgave Høy relasjon Moden gruppe Lav oppgave Lav relasjon Lav oppgave Høy relasjon Umoden gruppe Relasjonelt nivå
22 Faser i et team 1. Rituell snusing høflig konformitet bevissthet kontroll symbiose harmoni 2. Frustrasjon konflikter forskjellighet diskusjon spenninger motsetninger emosjoner differensieringsperiode kjenne på motsetninger skille sak og person Bruk av forskjellighet. Å tåle de ulike perspektiv. bruke motsetningene og de ulike personligheter 4. Mål levering. Kommunikasjon. Syntese av fasene og forskjellighetene. Synergi.
23 ALIGNMENT = FININNSTILLING: En gruppe mennesker som fungerer som et hele. "Når jazzmusikere i et ensemble får fot"
24 Veien mot et modent team Felles retningsfølelse. Kreftene til de enkelte medlemmer harmoniseres. Utvikles en resonans eller synergi. Et målrettet fellesskap. En forståelse av hvordan man skal komplimentere eller utfylle hverandre. Fininnstilling er en nødvendig betingelse for at individuell styrke skal gi hele laget styrke. Gruppelæring denne prosessen med fininnstilling og utvikling av lagets evne til å skape de resultatene som medlemmene virkelig ønsker.
25 Trygghet for å være og lære. l Påstand; En lærende gruppe mestrer bevegelsen frem og tilbake mellom dialog og diskusjon. I dialogen kan mennesker observere sine egne tanker... (David Bohm)
26 Dialog vs. diskusjon Dialog er å forfølge en annens tankerekke Dialog skaper trygghet og rom for å gi uttrykk for hva en mener og hva en står for Dialog - er en fri og kreativ utforsking av vanskelige og sammensatte temaer. Vi lytter til hverandre og legger våre egne synspunkter tilside. Diskusjon - forskjellige synspunkter blir presentert og forsvart. Man leter etter de beste synspunktene som kan støtte de beslutningene som må fattes her og nå.
27 Det utvikles dype tillitsforhold når dialogen beherskes. Det utvikles større forståelse for det enestående ved hver deltagers synspunkt. Når det er passende å forsvare et synspunkt gjør de det på en elegant måte og med større fleksibilitet. Den enkelte har ikke satt opp "seier" som sin første prioritert. Ferdigheter som fremmer dialog er i stor grad de samme ferdighetene som kan gjøre diskusjoner produktive i stedet for destruktive. Dialog som er basert på ferdigheter i refleksjon og gransking vil sannsynelig være mer pålitelig og mindre avhengig av tilfeldige enkeltheter, som for eksempel kjemien mellom gruppemedlemmene.
28 Modning... Alle deltagere må oppheve de antagelser de tar for gitt. Helst holde dem opp foran seg så vi alle kan se dem. Alle deltagere må behandle de andre som likeverdige. Som tidligere sagt: En lærende gruppe mestrer bevegelsen frem og tilbake mellom dialog og diskusjon Det må finnes en person som hjelper frem dialogen og sørger for at den ikke flyter ut.
29 Lederstillas -lederteamledelse
30 Å lede et lederteam Rolleavklaringen pådriver for læringsledelse Ansvar for retning Forståelse for kriterier for å løfte team mot høyere grad av utførelse Finne balansen mellom oppgave og relasjon Sikre bredden av ferdigheter hos medlemmene Skape kultur for samhandling Gjøre det uutalte utalt og det usagte sagt. Være bevisst egen rolle Jakten på ledergruppens ulike energier, kompetanse og talenter Sikre en felles forståelse for oppdraget
31 Energi Synergi Hvis jeg kunne se gjennom din synsvinkel, og du gjennom min, så ville vi begge se noe som vi ikke kunne sett på egenhånd. (Peter Senge)
32 Lærende ledelse Fra teamsamarbeid via team samhandling til lærende team Refleksjon over egen teamutvikling Dialog vs. Diskusjonsperspektivet Kollegaveiledning Se hverandre som ressurser.. Synergifokuset Å kunne bruke forskjellighetene konstruktivt Være tett på avdelingene gjennom læringslederverktøy Tilrettelegge for lærende møter på team avdeling og i organisasjon
33 Vi møtes igjen for å sette lederteamutvikling inn i en sammenheng som fremmer en holistisk tilnærming til utvikling av lærende organisasjoner gjennom god skoleledelse.
Fra samarbeid til læring! l
Fra samarbeid til læring! l En læringsll ringsløype for lederteam! Presentasjon for skoleledere på p områdem demøter i Bergen kommune Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2008 2009 Bergensskolen skal
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerVefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen
Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena?
DetaljerPartssamarbeid i omstillingsprosesser 29. mai 2018
Asker kommune Partssammensatt utvalg Partssamarbeid i omstillingsprosesser 29. mai 2018 Seniorrådgiver Arild Stana, KS-Konsulent AS Å trene på å ta andres perspektiv Fra tre til én 01.01.20 Asker 2020
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerHva er filosofi? Hva er filosofi med barn?
Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerSortland ungdomsskole
Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerGjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL
Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerKvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerSTRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON
STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerDet nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerRelasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide
Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
Detaljerog inspirasjon i Studenter som ressurs barnehagens faglige utvikling
Studenter som ressurs og inspirasjon i barnehagens faglige utvikling Unn Tonje Mostad, styrer Lønnås barnehage Caroline Samuelsen, praksislærer Brobekk barnehage Inger Marie Lindboe, førsteamanuensis OsloMet
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerPULS for kulturskolen
Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerBarne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
DetaljerStrategisk plan Hellen skole
sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerSkoleledelse for fremtiden i Bergen
Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning
DetaljerSkolelederes hverdag
Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad
DetaljerBALANSEKUNST. hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet. i samarbeid med
BALANSEKUNST hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet Tormod Skjerve i samarbeid med Eleni Simeou SAMMENDRAG Prosjektets formål er å utvikle en modell og metode for å kunne beskrive kompetansen
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerSkolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid
Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerBibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»
Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerVFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14
Blueskommunen VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 11 grunnskoler i Notodden: 1 barne- og ungdomsskole 2 ungdomsskoler 8 barneskoler ALLE SKOLENE DELTOK MED ALLE LÆRERNE Notodden kommune, Seksjon
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerSTRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE
STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerKvalitetsplan for å bedre elevenes læring
KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerForeldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn
Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerStrategisk plan. Kalvatræet skole
Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerKvalitetsutvikling gjennom kollektive læringsprosesser i barnehagen. Professor Kjell-Åge Gotvassli DMMH
Kvalitetsutvikling gjennom kollektive læringsprosesser i barnehagen Professor Kjell-Åge Gotvassli DMMH kag@dmmh.no Litt lesestoff Rammeplan for barnehagen Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen
DetaljerPraksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser
Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.
DetaljerMedarbeidersamtale i ledelse
Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerUtdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm
Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):
DetaljerDen gode skole. Isfjorden skole. På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon
Den gode skole Isfjorden skole På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon 03.07.17 ! Vår felles plattform Visjon Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Den
DetaljerHvordan lede og jobbe i team?
Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger i FIVIS 1. Hvordan kommer skoleeieres,
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerFokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo 2016/2017 Aktivitetsskolen Toppåsen..
Fokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo / Aktivitetsskolen Toppåsen.. 1 MÅL OG HENSIKT Aktivitetsskolen skal gi alle elever et kvalitativt godt og likeverdig tilbud som støtter opp under
DetaljerTIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere
TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå
DetaljerRelasjonen i fokus og dialogen som verktøy
Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper
DetaljerSammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023
Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling
DetaljerPedagogisk utviklingsarbeid i skolebyggprosjekt. Beate Aske Løtveit Cecilie Ringel og Kjerstin Samal
Pedagogisk utviklingsarbeid i skolebyggprosjekt Beate Aske Løtveit Cecilie Ringel og Kjerstin Samal Hvorfor bygge ny skole? Hva slags skole skal vi bygge? Hva er den gode skole? Den gode skole skal realisere
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSkoleleder er leder og veiviser
Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende
DetaljerInnledning Lederens A-faktor Måle- og samtaleverktøyet «relasjonskompetanse»... 16
5 Forord... 11 Innledning... 13 Lederens A-faktor... 14 Måle- og samtaleverktøyet «relasjonskompetanse»... 16 Kapittel 1 Menneskeinteresse... 23 1 Generell positiv nysgjerrighet på mennesker... 24 2 Aktivt
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerStrategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerOrganisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling
Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa;e, deltar
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerKollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
Detaljer