Skapende og tilstede i fellesskap og glede - Visjon for Eik Barnehagene- MÅNEDSBREV FRA OSEBERG Mars 2019 Hei alle sammen, nå er Mars forbi og vi har gjort mye spennende denne måneden også. Vi har fortsatt å jobbe i gruppene og markert barnehagedagen blant annet. Det er mye rollelek inne på grupperommet med brannmenn, butikk og familielek. Dyrene er i bruk hver dag, og tøyremsene kunne vi ikke vært foruten. Vi kommer til å være mer og mer ute nå. Barnehagedagen Temaet denne gangen var: «jeg lurer på». Det kan vi med sikkerhet si at barna deres lurer på mye forskjellig. Ved hovedinngangen har vi hengt opp bilder a noe av det vi lurer på sammen i hverdagen. Det viser aktiviteter som er initierte av både barn og voksne, både lek og ren undring. Det vi gjorde på barnehagedagen var at vi delte oss i forskjellige grupper og tilbydde forskjellige aktiviteter som vi kunne «lure på». En gruppe sådde frø og planter, mens en annen gruppe fikk muligheten til å være både tekniske ved å skru og hamre og forske i vannkar. I vannkaret ble det raskt mye luring, og forsking hos barna. De eksperimenterte med hva som fløt og sank ned, de fant ut at tomme doruller løses ganske raskt opp i vann, og de brukte garntråd til å «fiske». Strategien fra den voksne her var å gjøre det klart, men gi barna frie tøyler til å «lure på» fra egne premisser.
Jeg lurer på I hverdagen lurer barna på mye sammen i leken, og med oss voksne. Det er vel det som preger hverdagen til barna deres ved å utforske i lek, både sanselig, fysisk og sosialt. Det skapes mye «magi» i barns møteplasser i rommet, og når vi er ute. Noen leker mye rollelek, og blir til noen andre ved å kle seg ut, gjøre om stemmen, og endre væremåte. Da er det godt å ha litt materiell som kan tas i bruk i leken. Når man er brannmann så kan det hjelpe å ha brannslukkingsapparat, hjelm og utrykningskjøretøy. For de minste er det ofte spennende å forske på ting og gjenstander som kan manipuleres og beveges på. Store og små baller man kan kaste, rulle og dytte, og ikke minst pakke inn i tøyremser. Tøyremsene er det materiellet som blir mest brukt på
Oseberg, og det blir brukt av alle barna. Det kan vi skjønne veldig godt fordi det er åpenbart et viktig pedagogisk materiale. Først og fremst så kan det lekes med, det kan utforskes rent fysisk (matematisk) ved å blant annet rulle ut, og rulle inn, skjøte dem sammen og bruke det som tau. Det er et formingsmateriale da vi kan forme baller, pakke inn leker, gjemme og bruke som bandasje, og mye mer. Dette er resultatet, og verdien vi ser av dette ved at nettopp barna deres «lurer på», forsker, prøver ut ting sammen og leker med hele seg. Når vi kommer med nye ting som de kan leke med og utforske er barna selvsikre, kreative og selvstendige. Da blir de opptatt av leken og utforskning og opplever mestring ved å; «lure på». I mars så tok vi frem en benk som har tidligere blitt brukt som krambu. Denne gangen ble det også en krambu der de lekte butikk. Men det ble også gjenstand for å lure på andre ting også. De minste åpner opp skuffene, titter på hverandre og ler, de klatrer opp på møbelet, og bruker den fastmonterte kaffekannen som puttekasse. Det beskriver litt om «jeg lurer på» og hvor spennende det kan være å gjøre noe sammen på denne møteplassen.
Avslutningsvis så har vi påskeforberedelser som vi tenker å jobbe med i April, i blant annet samlinger og aktiviteter. Vi tenker primært på såing av planter/karse og ha sanger som handler om det vi kan forbinde med påsken. Med vennlig hilsen: Thuy, Iselin, Inger Lise og Terje.
Månedens naturfagsanslag. Ser dere dyr, ofte insekter og planter som har sterke farger eller mønstre så er det god grunn til å styre unna. Naturen/evolusjonen forteller at disse organismene ofte er giftige eller farlige, men...noen dyrearter som IKKE er giftige eller særlig farlige bruker sterke farger og mønstre for å kamuflere eller skremme bort predatorer for å ikke bli mat. Dette kalles mimikry, og du kan se det på blant annet slanger som «slettsnoken», og «buorm», og på sommerfuglen «dagpåfugløye». Ganske kjekt å mime at du har to store øyne på vingene for å fortelle «hold deg unna» til jegerne. ( Norsk fauna)