TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

Like dokumenter
Ekeberg skole. "Ut av boka" SKUP SKOLEUTVIKLING I DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN, Utdanningsetaten og HiOA, institutt for estetiske fag

Sammen er vi sterke - en forestilling om vennskap.

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage

Lese- og skriveutvikling

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage, oktober, november og desember 2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR Klinkekule- maleri

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

FEBRUARPLAN FOR SOMMERFUGLEN

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Årsplan Hvittingfoss barnehage

MAKS. Tilbudskatalog. 3. og 4. trinn. Vinteren Marienlyst Aktivitetsskole

Periodeplan for januar til juni 2011

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

MÅNEDSRAPPORT BLÅSIA SEPTEMBER 2011

Salt-stæmma. Salt-stæmma

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1419 B43 Jan Samuelsen

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årsplan Hjelteryggen sfo

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

Årsplan Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Møtereferat: FAU-møte, 2. juni 2015 Postadr.: Sandeidgt.25, 4012 Stavanger Besøksadr.: Sandeidgt.25 Telefon:

Periodeplan for Juli, hjemområde Nipen ved Valheim barnehage.

Internasjonalisering i grunnskolen

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon.

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

Informasjon i forbindelse med oppstarten av. Vippa FUS Barnehage

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

BJØRNEBÆR SONE 3 APRIL 2015

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

VIRKSOMHETSPLAN 2013

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Serviceerklæring. Skoleåret Gran kommune Lunner kommune

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Frøystad Andelsbarnehage

Virksomhetsplan for Varden SFO

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009

Månedsbrev for januar

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Månedsbrev juni 2015 Andedammen

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Årsplan for Hol barnehage 2013

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst Marienlyst Aktivitetsskole

Metodebok for praksis

Kommunikasjon, språk og tekst

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MAKS-1. Tilbudskatalog! Vinter Marienlyst Aktivitetsskole

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Hei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte?

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

SEPTEMBER 2015 SMÅSCENA B Y G G O G K O N S T R U K S J O N

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Månedsbrev for Grønt team

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016.

UKEBLADET UKE Januar kom med flott og kaldt vintervær, og elever og lærere koser seg ute på ski, skøyter og akebrett.

Hole kulturskole tenner gnister

Du er med dette invitert til å være

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen.

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Transkript:

SKOLE: Ekeberg TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 204/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Knut Alfsen(dukkespiller), Hanne Brekken (musiker), Fredrik Høyer (slam-poet, skribent/forfatter), Erik Røland (musikkprodusent), forfatter Jon Ewo, Illustratør Reidar Kjelsen, Øystein Vestre og studenter ved drama og teaterkommunikasjonslinjen ved HIOA Kunstnerisk uttrykk: Dukketeater, musikk, tekstproduksjon, slam-poesi, fortellerkunst. Trinn og antall elever involvert: Hele skolen 1-7 trinn, ca 670 elever Antall lærere involvert: Alle lærerne, ca 45. Fag involvert: Musikk, norsk, kunst & håndverk. Det er i prosjektets grunnleggende del at vi ønsker estetiske og kreative metoder inn i alle fag. Men siden prosjektet er berammet til å pågå under skolens litteraturuke ligger utgangspunktet til arbeid med skjønnlitterære tekster og forfattere. Vi har også benyttet oss av musikere og latt barna være delaktige i tekstbearbeidelse og musikkproduksjon. Skolens kontaktperson: Bente Vik, Undervisningsinspektør

Prosjektets visjon: Gjennom bruk av ulike kreative metoder ønsker vi å øke elevens læring i alle fag, og bygge en bro mellom basisfag og estetiske fag. Prosjektets mål: Inspirere lærere til å velge kreativ undervisningsmetodikk og inkludere estetiske fag i undervisningen i større grad.

Kort beskrivelse av prosjekt og valg av samarbeidspartner Vi ønsket og levendegjøre litteratur. Gjennom å stimulere lærerne til å bruke kreativ metodikk ønsket vi å øke leseglede, leselyst og opplevelsen av litteratur hos elevene. Både for fagstoff og skjønnlitterære tekster. Det er ønskelig at elevene ser og opplever gleden av egne bilder som er dannet av tekst. Vi mente derfor at flere innholdsvinkler var nødvendig, og knyttet dermed også til oss slam-poet Fredrik Høyer. Gjennom bruk at slam-poesi ønsker vi at elevene skal utvikle ordforråd, litterære referanser, glede over det skrevne ord og lek med språket. Elevene levendegjorde kjent litteratur av Roald Dahl ved å lage dukker og sette musikk til. Det er et ønske hos prosjektgruppen at man bruker varierte metoder og utnytter ulike kunstneriske uttrykk, og man forsøker å oppfordre lærere til å ta i bruk arbeidsmetoder og uttrykk de har hatt lærerkurs i før slik at man kan videreføre og utnytte allerede tillærte kunstarter og metodikk. Lærerne fikk en oppfriskning av disse da studentene fra drama og teaterkommunikasjon fikk overta klassene i to dager i januar. De hadde fått et gitt tema i forkant av lærerne og kunne velge fritt hvilken metode de ønsket å bruke. Lærerne var så tilstede og observerte hva studentene gjorde. Slik fikk elevene oppleve en ny form for undervisning, og lærerne fikk selv innsyn i annen ny metodikk. Prosjektgruppen ønsket i år å vektlegge bruken av dukker og lyd, for på den måten la elevene selv se hvordan musikk kan skape stemning og uttrykke emosjoner.

Tegn til endring Mange av elevene syntes det var spennende med dukketeater. Og ikke minst mindre skremmende enn å stå på scenen selv. Elevene laget dukkene og fikk således et eieforhold til dem. Det har vært mange positive tilbakemeldinger å spore, også fra foreldre som sier at barna har hatt årets beste skoleuke, de opplever glade opprømte, spente barn som kommer hjem fra skolen. Samarbeidet med Fredrik Høyer og Eirik Røland resulterte i år i en skolesang, teksten ble skrevet av elever på 5 trinn, det var også disse som sang inn låten, med på refrenget var elever fra alle trinn. Å la elever fra flere trinn samarbeide med å lage noe som vi alle skal forholde oss til, som skal være et felles referansepunkt og noe vi identifiserer oss med skaper fellesskap og tilhørighet. For elevene er det fint å få oppleve dette med elever fra flere trinn, og å være en del av å skape dette selv. Lærerne har nå fått en god kunnskapsplattform innen estetiske fag og metodevalg, men må oppmuntres og påminnes egen kompetanse og dette prosjektet gir en gylden mulighet til det. Vi ser at endring er på vei, men mener vi trenger enda mer tid til å få implementert metodevalg og holdninger hvor det er naturlig å velge kunstneriske metoder og estetiske virkemidler i undervisningen. Lærerne må kjenne det naturlig i seg selv å ta disse valgene og føle at de innehar kunnskap og kompetanse til å gjennomføre dem som en del av undervisningen. Lærerne må også føle seg sikrere på at slike metodevalg fremmer læring i alle fag. Pr nå er vi ikke

der. Dette kommer av å arbeide med implementering over tid, og selv om lærerne ved Ekeberg skole er bevisst disse metodene, vil det ikke si at man tar naturlig og lett på å velge dem. Det beste hadde vært om man klarte å inspirere lærere til å spre alle de fantastiske tingene de gjorde med elevene sine denne uken til å gjelde hele året. Når det er sagt merkes det en stadig utvikling og lærere tar imot utfordringer og nye metoder med positivitet og vilje.