Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.17 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av11 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk. Skole: vgs Dato: 04.04.2013 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiverne Eirik Sundan og Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Rektor Sigurd Magne Winther Ass rektor Ketil Sivertsen Studieinspektør Tarjei Eck Hansen Avdelingsleder Steigen Guri Falch Fra elevrådstyret: Knut Vangen, Bendik Westermann, Glenn Martin Johansen, Jim Håvard Nordeng (elevrådsleder), Regina Sørensen, Aksel Sjøveian, Kristoffer Haukås og Einar Nystø Rahka. Tillitsvalgte: Driftsleder Erik Monsen (Fagforbundet) og Åshild Herheim Helland (Utdanningsforbundet) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre?
Ver.0.00 Side: 2 av 11 Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet. Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Studietilbud Oppeid Vg1 stud.spes 26 Vg2 stud.spes 20 Vg3 sud.spes 23 Vg1 HO 8 Vg1 BA 9 Vg2 BT 3 Vg1 LOSA 7 TO 2 Fra 2013: vg1 Friluftslivsfag (Elever med IOP:10) (Minoritetselever:6) Studietilbud Steigen Vg1 stud.spes 8 Vg1 LOSA 16 TO 4 (Elever med IOP:11) (Minoritetselever:1) Antalll ansatte: Oppeid Ikke-pedagogisk ans: 7 Pedagogisk ans: 24 Steigen Ikke-pedagogisk ans: 2 Pedagogisk ans: 8 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø)
Ver.0.00 Side: 3 av 11 Tallene fra PULS er i hovedsak basert på statistikk knyttet til skoleåret 2011 2012. Årsaken er at dette er siste året alle skolene var med i elevundersøkelsen. Fra 2012-13 er tidspunkt for elevundersøkelsen endret slik at bare noen få skoler deltar. Skolebesøket ved vg har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt. 1. Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger Nordland (12-13) Nordland (11- Nasjonalt (11- vgs (11- vgs (12-13) Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,1 40,2 40,0 42,7 40,4 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 13,2 % 13,0 % 12,2 % 19,6 % 9,7 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 40,7 % 41,0 % 41,4 % 48,6 % 45,6 % 34,8 % 35,2 % 34,4 % 28,0 % 34,0 % 11,3 % 10,8 % 12,0 % 3,7 % 10,7 % Gjennomsnittlig karakterpoengsum på de elevene som er tatt inn ved vgs er høge sammenlignet med landet og snitt NFK. Skoleåret 2012-13 har karaktersnittet for skolen endret seg og de har fått langt færre elever med høgt snitt og langt flere med lav inntakspoengsum. Skolen peker på at svingninger er knyttet til antallet elever med særskilte utfordringer og antall minoritetsspråklige. Det vises også til at en liten skole har gode muligheter for tidlig og tett innsats knyttet elever med særskilte utfordringer. Spørsmålet blir om skolen igangsetter tiltak når man ser at elevenes forutsetninger endrer seg. Skolen har en bevisst holdning til utfordringene og det er tatt opp på kursdager hvor det var fokus på å gjennomføre tidlig identifisering av elever med spesielle utfordringer knyttet til grunnleggende ferdigheter, motivasjon, og tett samarbeid mellom lærerne. Yrkesretting av fellesfag trekkes frem som en utfordring ved skolen og en bedring her kan ha betydning for elevenes motivasjon. Fylkesutdanningssjefen tydeliggjorde at de kunne bistå gjennom FYR-prosjektet med hensyn skolens arbeid knyttet til yrkesretting av fellesfag. 2. Fullført og bestått. 3. Overgang fra Vg1 til Vg2 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende.
Ver.0.00 Side: 4 av 11 4. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 5. Sluttere 6. Fravær 7. Indekser Snitt Nordland (12-13) Nordland (11- Nasjonalt (11- vgs (11- vgs (12-13) 2.1 Bestått-prosent alle fag 1.termin 75,7 77,73 79,84 85,09 78,26 2.2 Fullført og bestått-prosent 0,05 70,38 75,2 79,67 0 2.3 Sluttet i prosent 4,67 5,96 4,06 3,25 3,36 2.4 Antall fraværsdager 7,93 13,84 13,3 11,82 7,77 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 24,3 22,27 20,16 14,91 21,74-12,59 10,07 7,81-10,0 13,25 11,92 8,49-26,29 12,32 11,5 2,7 - Indekser Snitt Nordland (12-13) Nordland (11- Nasjonalt (11- vgs (11-2.1 Bestått-prosent alle fag 1.termin 75,7 77,73 79,84 85,09 2.2 Fullført og bestått-prosent 0,05 70,38 75,2 79,67 2.3 Sluttet i prosent 4,67 5,96 4,06 3,25 2.4 Antall fraværsdager 7,93 13,84 13,3 11,82 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 24,3 22,27 20,16 14,91 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) - 12,59 10,07 7,81 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 10,0 13,25 11,92 8,49 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 26,29 12,32 11,5 2,7 Skoleåret 2011 2012 hadde vgs 79,67% fullført og bestått (NFK 70,38) I 2011-2012 var det en økning i antall sluttere.
Ver.0.00 Side: 5 av 11 Skolen har gode resultat med hensyn til fullført og bestått. Både ledelse, ansatte og elever fremhevet ungdomsveilederen ved skolen som en viktig medspiller for at skolen lyktes så godt med å få elevene til å fullføre. Skolen har benyttet «En bedre skole midler» til denne ressursen. Skolen har 40 av 110 elever på Oppeid på hybel. Når utdanningsprogrammet friluftsliv starter opp vil dette øke. I samarbeid med kommunen bygges det hybler. Det er viktig å bygge opp sosiale tilbud utenfor og i skoletida. Ungdomsveileder en viktig person i dette arbeidet. Skolen har få elever som slutter totalt sammenlignet med NFK, men på yrkesfag har også denne skolen en del utfordringer. Dette er de oppmerksom på og jobber derfor med å vektlegge mye praktisk arbeid og samarbeid med lokalt næringsliv. Skolen jobbet bevisst med problematikk knyttet til fravær, klasseledelse, arbeidsro og felles regelhåndtering. I tillegg var vurdering og læringsresultat samt bruk av IKT i læringsarbeidet satt på dagsorden. Blant annet så de på muligheten for å kunne samarbeide Steigen/Oppeid om spesialkompetanse gjennom bruk av IKT. Skolen ønsket å få til et bedre samarbeid med grunnskolen og Hamarøy kommune om NY GIV. Dette fungerer godt i Steigen, men i Hamarøy kommune har ikke vist samme interesse. Fylkesutdanningssjefen anbefalte skolen å ta initiativ til å få i gang samarbeidet med Hamarøy på nytt. LOSA ble fremhevet som svært viktig i forhold til yrkesfagene. LOSA lærer i Steigen jobbet meget godt i forhold til samarbeidet med næringslivet. LOSA bidrar til breddetilbud og viktig for å beholde ungdom i regionen og kunne være en bidragsyter til rekrutteringsbehov i lokalt næringsliv. (regional utvikling) Skolen har fokus på inkludering av elever fra ulike kulturer. Skolen har samiske elever og Hamarøy er bostedskommune for mindreårige flyktninger. Flyktningene er en spesiell utfordring blant annet pga manglende dokumentasjon og lite tidligere skolegang. Skolen tester ut ulike metoder for å kunne styrke opplæringen i norsk, for eksempel Magnimaster og suggestopi. 7. Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer Snitt Nordland (12-13) Nordland (11- Nasjonalt (11- vgs (11- NOR 0-0,4-0,4-0,4 MAT/REA 0-0,7-0,7-0,5 ENG - -0,6-0,4 0
Ver.0.00 Side: 6 av 11 Avvik over 0,5 regnes som høgt. Samsvaret mellom standpunkt og eksamen synes å være godt ved vgs. Matematikk er en utfordring på landsbasis, men vi ser at ved vgs viser trendpilen at de er på vei mot en bedre sammenheng mellom de to karakterene. Karakterer oversikt Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterpoengsum fra ungdomsskole Nordland (12-13) 40,1 Snitt Nordland (11-40,25 Nasjonalt (11-39,97 vgs (11-42,74 Karakterpoengsum nåværende trinn Nordland (12-13) 35,37 Nordland (11-36,55 Nasjonalt (11-37,25 vgs (11-39,07 Karakterpoengsum forrige skoleår Nordland (12-13) 37,99 Nordland (11-37,95 Nasjonalt (11-38,12 vgs (11-37,56 Tabellen viser at elevene ved har et godt faglig utgangspunkt, men vi skal være oppmerksom på at det her kan være store variasjonen fra år til år. Dette slår statistisk spesielt ut på små skoler med få elever. Skolen har flere fag hvor elevene oppnår gode resultat sammenlignet med NFK. Dette gjelder ikke bare standpunkt men også eksamen. Skolen kunne i større grad ha sett på hva som er suksessfaktorene utover endring i elevmassen, slik at disse kunne vært utnyttet på hele skolen. Ved konkrete spørsmål, for eksempel religion og historie, ble det av elevene vist til et merkbart godt samarbeid mellom lærerne.
Ver.0.00 Side: 7 av 11 Faget kroppsøving ble av elevene oppfattet som et positivt fag. Skolen menet god tilrettelegging var nøkkelen. Relativt mange elever består 1.termin- for deretter å få IV. Hvorfor det er slik bør diskuteres. Eleven understreket at de var godt fornøyd med lærerne og de opplevde at de var behjelpelig også utenfor skoletid om nødvendig. Ved behov for vikarer oppsto det tidvis problemer. På yrkesfag påpekte elevene at det var en stor utfordring at skolen laget en klasse ut av alle elevene på yrkesfag i fellesfagene. Dette mente de ga mindre mulighet til yrkesretting. Ledergruppa presenterte arbeidet med prosjekt til fordypning (PTF) i tilknytning til faste tilbud og LOSA. PTF synes å fungere bra og har ført til godt samarbeid med lokalt næringsliv, men det var ikke nødvendigvis til at utplassering i PTF førte til læreplasser. I Steigen hadde LOSA-elevene fått svært positiv tilbakemelding og den ansvarlige ved skolen gjør en meget god jobb. Det pekes på at LOSA modellen er viktig for denne skolen. 8. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Elevene ga klart uttrykk for at nærhet mellom skole og hjem var av stor betydning for deres valg. I tillegg hadde skolen godt omdømme i regionen. Skolen har gode rutiner for oppfølging av elevundersøkelsen. Gjennom dialogmøter hvor både elever, ansatte og ledelse deltar blir innholdet i elevundersøkelsen analysert og konkrete tiltak utformet. Skolen har mange hybelboere og det vil i framtida bli flere. Egen ungdomsveileder har vært en suksess og vært et godt bidrag for å få flere elever til å fullføre. Elevene påpekte at aktivitetsmulighetene utenfor skolen var små og de hadde gjerne sett at det var et bedre sosialt tilbud utenfor skoletid for de som ikke drev med idrett. De mente også det var grunnlag for å styrke trivselen for elevene i skoletiden, spesielt for å knytte sammen elever som fikk sin opplæring i forskjellige bygg. Elevrådet samarbeidet godt med ledelsen på skolen og hadde god dialog med rektor og elevrådskontakt. Elevene møtte en lyttende ledelse og de ble involvert i aktuelle saker. Når det gjelder elevdemokrati scorer skolen over gjennomsnittet i Nordland i elevundersøkelsen. Elevene har jevnlig klassens time og elevrådsmøter. Elevrådet bruker facebook og Itslearning for å informere om aktiviteten i rådet. Det har vært arrangert filmkveld, juleball. Elevene viste til at det generelt er vanskelig å få elever til å stille som tillitsvalgte, og mente det ville være positivt at elevrådsarbeid belønnes med attest slikt elevombudet nå har fått på plass. 9. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Skolen mente de hadde et godt samarbeid med heimen. De viste til en sak knyttet til en klasse hvor samarbeidet internt og i forhold til foreldrene hadde gitt gode resultat.
Ver.0.00 Side: 8 av 11 10. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser Skolen har en tydelig og engasjert ledelse Skolen jobber bevisst med omdømmebygging. Dyktig personell, nye lokaler i Steigen, nytt tilbud innenfor friluftsliv og en tydelig virksomhetsplan var faktorer skolen mente ville bidra til å stabilisere og forhåpentligvis styrke elevgrunnlaget for skolen. De ansatte opplevde at skolen bidro sterkt for å styrke det lokale og regionale utviklingsarbeidet. Ansatte var bekymret for konsekvensene av evt friere skolevalg, men var samtidig klar på å ta utfordringen. De var opptatt av å styrke kvaliteten på skolen for å kunne stå imot et økt press fra byskolene og mente skolen hadde gjort en god jobb for å få et godt omdømme i Nord-Salten. Skolen har nå en vekst i elevtall selv om prognosene skulle tilsi nedgang. Det er godt samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelsen. Skolens ledelse har også god kontakt med tillitsvalgte elever. Skolen har i april utarbeidet ny pedagogisk plattform og mål og tiltaksplan for skoleåret 2013-2014. Dokumentene er godt forankret hos pedagogisk personale. I videre arbeid oppfordres skolen til i ennå større grad å ta med øvrige tilsatte. Det vises til at planleggingsdagen i april omhandlet viktige styringsdokumenter for skolen. De ansatte synes godt engasjert i utvikling av læringsarbeidet og de tillitsvalgte mente det skjer mye deling på skolen. Skolen synes å være på god vei mht å ha kultur for og arenaer for å drøfte, reflektere, dele god undervisningspraksis. Men dette arbeidet bør videreutvikles. For eksempel mente de tillitsvalgte at «pedagogisk kvarter» ikke fikk nok rom, at det i felles samlinger brukes for mye tid på ren informasjon etc. Dokumentering/sikring av elevenes årstimetall gjennomføres ved skolen Skolen har selv identifisert sine forbedringsområder, og analyserer og reflekterer over resultater. Skolen har tatt i bruk PULS som et redskap i dette arbeidet. Det analytiske arbeidet ved skolen bør følges opp og videreutvikles. Skolen har gode resultater og flere suksessfaktorer som i større grad kan» dyrkes «positivt internt. Skolen jobber godt opp mot lokalt næringsliv og har et tett samarbeid med kommunene, spesielt innenfor HO-fagene. Skolen er av kapasitetsmessige grunner ikke kommet i gang med KS-systemet. Skolen ønsket bidrag fra utdanningsavdelinga for å sette i gang dette arbeidet ved skolen. Skolen opplever de økonomiske rammene som svært stramme og har problemer med å holde budsjettet. Under skolebesøket opplevde vi at medarbeiderne og elevene var opptatt av å fortelle hvor god skolen var. Vi møtte en åpen og inkluderende holdning. Selv om det er stor geografisk avstand mellom skolestedene i Steigen og Hamarøy opplevde de absolutt at de var en skole.
Ver.0.00 Side: 9 av 11 11. Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at vgs videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Oppmerksomheten rundt hva som egentlig skjer i klasserommet må styrkes ytterligere og skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Skolens egne fokusområder Skolen har meddelt at man gjennom eget utviklingsarbeid vil ha fokus på Medarbeiderskap, lederskap og kompetanse Skolemiljø/læringsmiljø og fullføring Vurdering og læringsresultat Bruk av IKT i læringsarbeidet Omdømmebygging og rekruttering Fylkesutdanningssjefen støtter at dette er viktige områder for utviklingsarbeid. 3. Sosiale arenaer som skaper et godt fellesskap blant elevene på og utenfor skolen på Oppeid. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen gjennom ungdomsveilederen og i samarbeid med Hamarøy kommune å styrke dette arbeidet. Skolen ba fylkeskommunen om økonomisk drahjelp og ga tilbakemelding på at det ville komme en søknad fra skolen. Den var spesielt knyttet til hybelbygget som var under oppførelse. 4. Yrkesretting av fellesfag Skolen oppfordres til å fokusere på bedre yrkesretting av fellesfag og samarbeide tettere med FYR-prosjektet i regi av NFK og Udir. 5. Ny Giv/ Samarbeid med grunnskolen Skolen oppfordres til å ta et initiativ til å få til et godt samarbeid med Hamarøy kommune evt de øvrige kommunene - knyttet til hvilke tiltak som kan gjøre overgangen mellom skoleslagene enklere. 6. Kultur og arena for pedagogisk samarbeid. Det var et uttrykt ønske fra pedagogisk personale om at det ble jobbet med å styrke arena for pedagogisk samarbeid. Skolen er liten og det er vanskelig å finne tid for slikt
Ver.0.00 Side: 10 av 11 samarbeid. Jfr vikarutfordringer. De bør derfor se på muligheten for å avsette tid i de etablerte møtene. 7. Samhandling/likebehandling y-fag og studiespesialiserende De ansatte hadde av og til en opplevelse av at det ble gjort forskjell når det skulle gjøres prioriteringer. Ledelsen hadde et annet bilde, men oppfordres allikevel til å være oppmerksom på dette framover. 8. Økonomi Fylkesutdanningssjefen vil sørge for at de økonomiske utfordringene ved skolen tas opp i eget møte.
Ver.0.00 Side: 11 av 11 Avsluttende merknader vgs er en veldrevet skole, og både ansatte og elever gav uttrykk for stor trivsel. Skolen bør ha forutsetninger for å bedre sine resultater, men også vgs må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i Nordland, og gjennom arbeidet med ny mål- og tiltaksplan bør dette komme fram. Skolen bes innen 01.06.2013 gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra / samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef