Sortland. Skole: Sortland vgs Dato:

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av11 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk. Skole: vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Wenche Skar, rådgiver Sten Tennfjord og rådgiver Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Rektor Rune Lødemel, Tor Grindstein, Geirr Rasmussen, Bente Benjaminsen, Karl M. Melkeraaen, Odd Helge Hveding, Torstein Jørgensen, Kjartan Eilertsen, Egil Hitland, Vivi Abelsen, Bente Rasch, Odd Håkon Bjugn, Steinar Kjeldsen, Werna Steffensen. Fra elevrådstyret: Frida Lund Hansen, Helle Nilsen, Jim Jensen, Julie Holdø Andersen, Martine Iversen Tillitsvalgte: Roy Risrem (Utdanningsforbundet), Kåre Karlsen (Parat), Jorunn Haugdal (Naturviterne), Indianne Thorbjørnsen (Fagforbundet) og Monica Eskedal (MFO) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre? Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.

2 Ver.0.00 Side: 2 av 11 Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Antall ansatte: , Kleiva 39, Lødingen 16, Øksnes 15 og Bø 5. Antall elever: , Kleiva 60, Lødingen 30, Øksnes 60 og Bø 2. Utdanningsprogram: Studiespesialiserende Vg1, (, Øksnes og Lødingen) Studiespesialiserende Vg2 og Vg3 () Påbygning () Musikk, dans og drama Vg1, Vg2 og Vg3 () Idrett Vg1, Vg2 og Vg3 () Helse og oppvekst Vg1 (Kleiva og Øksnes) Bygg og anleggsfag Vg1, byggteknikk og klima, energi og miljøteknikk Vg2 () Vg1 og salg,service og sikkerhet Vg2 (), IKT Vg2 (Lødingen) Naturbruk Vg1, landbruk og hest/hovslager Vg2, landbruk Vg3 (Kleiva) Restaurant og matfag Vg1, matfag Vg2 (Øksnes) LOSA (Lødingen) TO-klasser (Kleiva, Øksnes, Lødingen) Økonomisk ramme: Kr ,- Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø) Tallene fra PULS er i hovedsak basert på statistikk knyttet til skoleåret Årsaken er at dette er siste året alle skolene var med i elevundersøkelsen. Fra er tidspunkt for elevundersøkelsen endret slik at bare noen få skoler deltar. Skolebesøket ved vgs har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt.

3 Ver.0.00 Side: 3 av 11 1.Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger vgs (12-13) vgs (11-12) vgs - vgs - vgs - vgs - Gjennomsnitt karakterpoengsum 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 40,1 40,2 41,0 41,6 45,0 45,4 33,2 33,5 13,2 % 13,0 % 16,7 % 16,8 % 25,7 % 25,3 % 1,3 % 0,8 % 40,7 % 41,0 % 43,7 % 44,8 % 56,5 % 57,9 % 17,3 % 16,2 % 34,8 % 35,2 % 29,8 % 29,3 % 16,8 % 15,9 % 50,6 % 53,1 % 11,3 % 10,8 % 9,8 % 9,1 % 1,0 % 0,9 % 30,8 % 30,0 % vgs har mange elever på studiespesialiserende med høyt karaktersnitt ved inntak. Mens over 80% av elevmassen på studiespesialiserende ligger på de to høyeste nivåene karaktermessig er det omvendt for yrkesfagene. Ser en nærmere på de ulike studiestedene er det på forskjellen er størst. Skolen har over flere år jobbet bevisst i forhold til denne situasjonen, spesielt på byggfag. Det har ført til at de har startet temamesse for dette fagområdet med sterk fokus på næringslivets behov og mulighet for høyere utdanning. Blant annet har Narvik ingeniørhøgskole vært en aktiv samarbeidspartner og orientert om y-veien til høyere utdanning. Resultatet har vært økte søkertall og bedre karaktersnitt hos elevene som søker tilbudet. I forhold til elevenes svake karaktergrunnlag på yrkesfag, er det viktig for skolen å ha et tett samarbeidet med PPT. Skolen er urolig for det fremtidige tjenestetilbudet fra PPT, på grunn av nedskjæringer fra kommunene. Se kommentar pkt 10. Gjennom deltakelse i Ny Giv jobber skolen godt med kartleggingsprøver for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging. Ved å være proaktiv mener skolen å kunne bidra til at flere elever lykkes.

4 Ver.0.00 Side: 4 av 11 For naturbruk på Kleiva har skolen jobbet spesielt med å styrke utviklingsarbeidet og omdømmet til dette tilbudet. Skolen ønsker å få til et arktisk perspektiv og synliggjøre mulighetene på næringa innenfor akvakultur for på den måten å få flere og sterkere søkere. UB-park Vesterålen er et spennende tilbud knyttet til alle studietilbud ved vgs. Dette er ment å skape større interesse hos elevene for entreprenørskap hos elevene og skape økt begeistring for innholdet i ulike fag. Samarbeidet har ført til at elever fra skolen driver Kinokiosken for kommunen. 1. Fullført og bestått. 2. Overgang fra Vg1 til Vg2 og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 3. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 4. Sluttere 5. Fravær Indekser Snitt vgs (12-13) vgs (11-12) vgs - vgs - vgs - vgs Beståttprosent alle fag 1.termin 2.2 Fullført og beståttprosent 2.3 Sluttet i prosent 2.4 Antall fraværsdager 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 75,7 77,73 74,96 81,34 80,32 82,99 66,46 78,57 0,05 70, , , ,13 4,67 5,96 2,81 6,54 1,78 3,63 4,47 10,63 7,93 13,84 9,76 14,52 8,95 14,3 11,21 13,84 24,3 22,27 25,04 18,66 19,68 17,01 33,54 21,43-12,59-10, ,59

5 Ver.0.00 Side: 5 av Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 10,0 13,25 0,0 10,63 0,0 10,21-6,38 26,29 12,32 33,33 15,2 38,1 9,33 50,0 14,55 Kommentar til tabellen: Tallene i PULS avviker fra tallene i Tilstandsrapporten for NFK for Ved vgs utgjør det i noen tilfeller store forskjeller. Mens PULS opererer med 6,54% frafall er dette korrigert til 4,85% i Tilstandsrapporten. Forskjellen på yrkesfag er størst. Puls oppgir 10,63% mens det reelle tallet er 5,9%. Når det gjelder fullført og bestått ved skolen oppgir Puls 70,47% mens tilstandsrapporten har 80%. Dette er så store forskjeller at fylkesutdanningssjefen vil følge dette opp slik at tallene i PULS stemmer bedre overens med Tilstandsrapporten. Tabellen viser at skolen har et høgt antall elever på studiespesialiserende som fullfører videregående skole, mens utfordringen er noe større på yrkesfag. Fraværet er en generell utfordring ved skolen. Skolen har derfor bestemt seg for fortsatt å ha høgt fokus på dette framover. videregående skole har spesielt lavt frafall på studiespesialiserende med et snitt på 3,63% i Dette er godt under snittet for NFK. Pr dato kan det se ut som om dette blir ytterligere forbedret dette skoleåret. Ledelsen mente aktiv bruk av PULS og stor oppmerksomhet rundt tilstedeværelse gjennom å være tett på elevene hadde vært en nøkkelfaktor. Skoleledelsen sier at de har gått inn på tallene og sett at de har mange elever med lite fravær. Dette innebærer at det er en liten gruppe elever som fører til det store fraværet. Blant annet har skolen ca 180 hybelboere og for noen av disse er det en utfordring med hensyn til fravær. Skolen registrerer at de etter hvert har mange og et økende antall elever med psykiske problemer. Elevene ga uttrykk for at bussavganger til og fra skolen kunne være en årsak. Spesielt i tilfeller hvor det på studiespesialiserende var lagt inn «fritimer» tidlig på dagen. Ellers mente elevene at det var de som ikke hadde fått innfridd førstevalget som hadde problemer med å motivere seg for å delta på skolen sin opplæring. 7. Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning Avvik mellom standpunkt- og Snitt

6 Ver.0.00 Side: 6 av 11 eksamenskarakterer vgs (12-13) vgs (11-12) vgs - vgs - vgs - vgs - NOR 0-0,4 0-0,3 0-0,3 0 - MAT/REA 0-0,7 0-1,5 0-1,5 0 - ENG - -0,6 0-0, ,7 Avvik over 0,5 regnes som høgt. Samsvaret mellom standpunkt og eksamen er noe høgt både i matematikk og engelsk. Karakterer oversikt Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterpoengsum fra ungdomsskole 40,11 40,24 vgs 41,03 vgs 41,6 vgs - 44,95 vgs - 45,4 Snitt vgs - vgs - 33,15 33,46 Karakterpoengsum nåværende trinn 35,37 36,55 vgs 34,91 vgs 36,24 vgs - 36,78

7 Ver.0.00 Side: 7 av 11 vgs - 38,01 vgs - vgs - 32,39 34,83 Karakterpoengsum forrige skoleår 37,83 37,96 vgs 38,61 vgs 39,37 vgs - 40,65 vgs - 41,71 vgs - vgs - 33,42 33,21 Tabellen viser at elevene ved vgs burde ha et bra utgangspunkt for å lykkes. Men, skolen har utfordringer knyttet til yrkesfag. På studiespesialiserende er de bevisst strenge med vurderingene til 1. termin. Skolen har hatt spesielt fokus på matematikk dette skoleåret. Her har skolen sett på hvordan de kunne bli mer proaktiv og planlegge gode tiltak som iverksettes etter kartleggingsprøvene. Tiltaket har gitt gode resultat. Når det gjelder karakterer er det en utfordring å få opp snittet i flere fag. For noen elever er det greit å være «middelmådig». Det gjør at karakterene kan svinge fra år til år i forskjellige fag. Gjennomføring av PTF er nødt til å være ulike ved de forskjellige studiestedene, men skolen har generelt et godt samarbeid med lokalt næringsliv. For eksempel har Lødingen mangel på bedrifter og må organisere tilbudet slik at elevene kan benytte bedrifter på hjemstedene. Alle elevene uansett fagområde har praksismulighet i næringslivet. Det jobbes bevisst med å bruke PTF som springbrett for læreplass. Skolen mente alle elevene på byggfag dette året hadde fått læreplass. Skolen har godt samarbeid med opplæringskontorene. 8. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen blir formidlet til hele skolen. Ledelsen tar først en gjennomgang før den følges opp på avdelingsnivå. Skolen viste til at det var en teknisk utfordring i PULS med hensyn til å få data fra alle studiestedene samlet under hovedskolen. Skolen har generelt et godt læringsmiljø med god relasjon lærer elev, trygghet og lite mobbing. Skolen mener at de fortsatt må jobbe med arbeidsro og tilpasset opplæring. Her gir elevene tilbakemelding gjennom elevundersøkelsen på at skolen ikke er god nok. Elevene

8 Ver.0.00 Side: 8 av 11 mente noen av medelevene manglet nødvendig respekt for lærerne. Men, de påpekte at dette også kunne komme av at lærerne ikke var gode nok ledere i klasserommet. De ansatte oppga i personalundersøkelsen (2009) at de hadde liten forventning til elevene. Dette er endret og rektor mente at ny skole, VIP (veiledning i psykisk helse), kontaktlærerskolering, relasjonsledelse og tiltak i prosjektet «En bedre skole» hadde ført til endret holdning og at skolen i større grad opplever å lykkes med sitt arbeid. I PULS kommer det fram at elevinnflytelsen ikke var god nok. Dette har skolen tatt tak i ved at planer for de ulike fagene skal legges ut på Iskole, samt en bevisst satsing på å få elevene mere med. På avdeling SS ble det brukt egne vurderingssystem for å engasjere elevene. Ved bruk av gule lapper hvor elevene gir tilbakemelding, kan lærerne få en umiddelbar kommentar i form av pluss og minus til opplæringen som blir gitt. Håndbok for psykososialt miljø var kjent blant ansatte og elever. Skolen har ikke et felles elevråd. På grunn av stor avstand har de ulike enhetene egne elevråd. Større saker som de må ta opp med rektor, blir oversendt til elevrådet ved. Elevrådet har jobbet med å få til et samarbeid med Hadsel vgs om et felles arrangement den Fylkesutdanningssjefen syntes dette var svært positivt. De hadde også engasjert seg for at vgs skulle være en UNICEF-skole. Dette var blitt en realitet og elevene bidrar med pengeinnsamling til prosjekter i regi av UNICEF. Elevrådet påpekte at de slet med oppmøtet til elevrådsmøtene. Facebook ble brukt som informasjonskanal, men det var allikevel vanskelig å få elevene til å engasjere seg. Elevene vi hadde dialog med var svært fornøyd med kvaliteten på opplæringen de fikk ved skolen. De mente lærerne kunne fagene og ga gode svar når de trengte hjelp. De trengte ikke google for å finne løsninger. Lærerne ga elevene utfordringer og bidro til refleksjon. De opplevde skolemiljøet som godt med fravær av mobbing. For mange var det viktig at skolen var i nærheten av heimplassen og familien. 9. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Skolen hadde foreldremøter og elevsamtaler med foreldrene. I tillegg har de foreldremøte før skolen starter. Her har oppslutningen stadig blitt bedre og bedre. 10. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser Skolen har jobbet godt med å bli oppfattet som en felles ledelse til tross for at skolen er lokalisert på seks forskjellige studiesteder med stor avstand mellom. Rektor mente årsaken til dette kunne være at de valgte en litt annen organisering av ledelsen allerede fra start etter skolesammenslåing. Skolen har ikke studierektorer, men en felles ledelse. Ledere på lokasjoner langt fra skolen hadde en klar oppfatning av å bli godt ivaretatt gjennom besøk og god kommunikasjon med hovedskolen. Skolen har over tid jobbet med å bygge opp en felles pedagogisk plattform og en tydelig virksomhetsplan. Dette arbeidet er i full gang og skal være ferdig «en vakker dag i juni». Andre tilsatte var ikke med i dette arbeidet. Fylkesutdanningssjefen oppfordret skolen til å trekke med hele personalet i dette arbeidet. Skolens ledelse har satset bevisst på relasjonsledelse som et gjennomgående ledelsesprinsipp ved skolen. Dvs at relasjonsledelse også utøves i klasserommet. Dette mener de har styrket

9 Ver.0.00 Side: 9 av 11 kommunikasjonen og skapt en god og åpen dialog mellom aktørene på skolen. De tillitsvalgte bekreftet dette og mente at dette var positivt for skolen. Skolen har mange gode utviklingstiltak på avdelingsnivå. De har derfor et langsiktig perspektiv på å få til et godt samarbeid mellom avdelingen for å kunne lære av hverandre. De prøver også å bli mer proaktiv gjennom å ta utgangspunkt i forutsetningene elevene kommer med til skolen. Skolevandring er i gang ved skolen. Pga ulike omstendigheter har ikke alle fått gjennomført det slik de hadde tenkt. Der det har vært prøvd ut, har de høstet god erfaring. Avdelingslederne opplever å komme tettere på klasserommet og har fått en god dialog med lærerne omkring opplæringen. De ansatte var litt skeptiske og stilte spørsmål ved om hvordan man vet hva god praksis er og hvordan man finner det ut. For noen hadde besøket i klasserommet vært kort og i noen tilfeller var de eldste lærerne ikke blitt tilgodesett med besøk. Noen lærere hadde fått manglende tilbakemelding etter besøkene. Tillitsvalgte for de ansatte mente skolen hadde en tradisjon med «gir du tillit, får du tillit», og de var redde for å forringe dette gjennom skolevandringen som en kontrollfunksjon. Oversikt over gjennomført opplæring (timetelling) er svært ulikt praktisert ved skolen. Noen avdelinger har orden i sakene mens for eksempel naturbruk i fører oversikt. Skolen viste til at noen av avdelingene endret jevnlig på timeplanen for å tilpasse opplæringen. Dette var det vanskelig å registrere på en fornuftig måte i dagens system. Fylkesutdanningssjefen påpekte at dette måtte komme i orden. De tillitsvalgte mente systemet var tungvint! Skolen får tjenester fra PPT for Vesterålen og Lødingen. Kommunene Andøya og Hadsel har sagt opp sin avtale med PPT fra 2014, samtidig som flere av de øvrige kommunene i samarbeidet har redusert sine tilskudd. Dette medfører at det er stor usikkerhet knyttet til om PPT for Vesterålen og Lødingen vil overleve. Allerede inneværende år har inntektsreduksjonen ført til et redusert tilbud. NFK bidrar i henhold til de forpliktelser vi har, og vgs forventer å få et fullverdig tilbud, uavhengig av kommunenes nedskjæringer. Skolen ønsker å gjøre fylkesutdanningssjefen kjent med saken og ønsker at NFK involverer seg i prosessen for å opprettholde dagens tilbud. Skolen har et godt samarbeid med de tillitsvalgte som opplever å bli tatt på alvor og får god informasjon. De tillitsvalgte mente det var Høyt under taket og lett og si fra om det skulle være nødvendig. De tillitsvalgte opplevde at det var ulikt hvor mye samarbeid det var mellom lærerne på de ulike avdelingene. Enkelte lærere pendlet mellom Kleiva og, og for disse var det en utfordring å finne tid til samarbeid. Ledelsen mente at samlokaliseringen og timeplanfesting av samarbeid mellom lærere hadde vært en suksess, men de var også enige om at samarbeid mellom de som ikke var samlokalisert fremdeles var en utfordring. De tillitsvalgte savnet en felles plan for skolen med oversikt over etter- og videreutdanning. De tillitsvalgte gjorde fylkesutdanningssjefen oppmerksom på at det var vanskelig å rekruttere nye dyktige lærere på mange fagområder. På mange skoler, eksempelvis, er snittalderen høg. De oppfordret fylkesutdanningssjefen til å sette inn tiltak for å rekruttere lærere. Tillitsvalgte påpekte også at sparetiltakene skolene ble påtvunget skapte en spesielt alvorlig situasjon med hensyn til vikarer. De mente skolen bevisst foretok innsparinger gjennom å

10 Ver.0.00 Side: 10 av 11 ikke sette inn vikarer. Dette hadde medført at lærere som var syk heller gikk på jobb. Dette mente de kunne føre til lengre sykemeldinger på et senere tidspunkt. Parkeringsforholdene ved skolen ble satt på dagsorden både av ansatte og elever. Parkeringsbehovet var ikke i samsvar med tilgjengelige plasser og skapte store problemer, spesielt på vinteren med store snømengder. Skolen har ikke startet arbeidet med KS-systemet. Økonomi er en utfordring for denne skolen og skolen hadde et merforbruk på i Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at vgs videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Oppmerksomheten rundt hva som egentlig skjer i klasserommet må styrkes ytterligere. Skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Timetelling Skolen må styrke arbeidet med å registrere gjennomført opplæring for elevene. Ledelsen må påse at alle ansatte fører oversikt som forventet. 3. Skolevandring De tillitsvalgte mente denne ordningen hadde forbedringspotensial. Skolen oppfordres til å bli tydeligere på hva de vil med ordningen og følge opp med samtaler i etterkant av skolevandring. Kollegabasert veiledning bør vurderes. 4. Naturbruk Avdelingslederen påpekte at tilbudet skulle utredes videre, men det skjer lite og går ut over omdømmet. Det er behov for fortsatt fokus på hva som er veien videre. Her har skoleeier også et ansvar. 5. Pedagogisk plattform og ny virksomhetsplan Skolen oppfordres til å trekke alle ansatte inn i arbeidet med felles pedagogisk plattform og virksomhetsplan. Dette vil styrke eierskapet og felleskapet for skolen. 6. Samarbeid med grunnskolen Skolen må styrke samarbeid med grunnskolen om Ny Giv. 7. Fravær Elevene mente det var utfordringer knyttet fravær pga buss til og fra skolen. Skolen oppfordres til å foreta en gjennomgang av logistikken for å unngå at elevene blir borte

11 Ver.0.00 Side: 11 av 11 fra skolen. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen generelt til å jobbe med fraværet hos elevene. 8. Parkering Både ansatte og elever påpekte store utfordringer knyttet til parkering. Skolens ledelse oppfordres til å se på løsninger for å unngå at problemet vokser. 9. Plan etter- og videreutdanning Overordna kompetanseplan ble etterlyst av de ansatte. 10. Vikarbudsjett De tillitsvalgte påpekte at innsparing skjer via færre vikartimer. Det er viktig at skolens ledelse sikrer at elevenes opplæring ivaretas på best mulig måte. 11. Minoritetsspråklige Fylkesutdanningssjefen ble gjort oppmerksom på økende utfordring knyttet til minoritetsspråklige. Skolen peker på at utdanningsavdelinga har et stort utviklingspotensial når det gjelder samordning. Planer m.m. Fylkesutdanningssjefen lovte å følge opp på fylkesnivå. Avsluttende merknader Skolen er inne i en positiv utvikling med god oppslutning fra alle ansatte. Skolen har startet mange gode tiltak for å forbedre elevenes læringsresultat og bevare et godt læringsmiljø. Også vgs må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i. Skolen bes innen gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra / samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef Interne referanser Eksterne referanser