Begreper i smertemedisin



Like dokumenter
Smerter, smertemekanismer og medikamenter

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger Petter Bogsti Manuellterapeut

Smerte. Arne Tjølsen

Smertebehandling hos eldre

Enkel oversikt-smertefysiologi

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Evaluering av smerte hos barn

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Legemidler ved langvarige smerter? Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen UNN PMU oktober 2018

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Innelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv.

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Bio-psyko-sosial forståelse av smerter

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Smerte og smertekartlegging

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Evaluering av smerte hos barn

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

Sebastian von Hofacker

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Ikke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS

Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE)

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Smerte og psykologi Borrik Schjødt - november Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE NOCI- SEPSJON

Korleis kan akutt smerte bli kronisk?

Kroniske smerter og Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - et systematisk review

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Diagnostikk og behandling av smerter

Forekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Diffuse nevrologiske lidelser

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Smertemekanismer og nevropatisk smerte i trigeminus-systemet med vekt på tenner og festeapparat

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

«Ikke syk, men sjef» - En studie av smertemestring

Terapianbefaling: Smertebehandling hos hund og katt

Leve med kroniske smerter

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Psykisk helse og kognisjon

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus

Akutt smerte Vurdering og behandling

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Palliativ behandling av gamle

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus

Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati. Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Transkript:

Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944

Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte Verk! Langvarig smerte Ondt!

Hva er smerte? Latin: Poena, straff Pain An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage(1). En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som dette. (1)Merskey H, Bogduk N, eds. Classification of Chronic Pain, Part III. 2 ed: IASP Press; 1994

Nocisepsjon Lat.: Nocere = å skade Nocisepsjon= den nevrale kodingen av smertefremkallende stimuli ikke nødvendigvis opplevd som smerte NB! Nocisepsjon smerte! Smerte forutsetter en bevisst opplevelse!

Smertedimensjoner(2,3) 1. Sensorisk (sensorisk-diskriminativ) Sensorisk funksjon 2. Emosjonell (motivasjonell-affektiv) Følelser 3. Kognitiv (kognitiv-evaluerende) Tanker, tolkning, minner, forventning 4. Adferdsmessig «Smerteadferd» 2) MelzackR, Casey KL. 1968. 3) MelzackR, Katz J. 2006.

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter smertemekanisme Nociceptiv Nevropatisk Idiopatisk

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter smertemekanisme Nociseptiv Nociseptiv smerte «Normal» smerte Stimulering av nociceptorer: Spesifikke nervefibre Aδ(myelinisertefibre, rask, skarp smerte, first pain ) C (umyeliniserte, langsommere fibre, dypere, verkende smerte, secondpain ).

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter smertemekanisme Nociseptiv Inflammatorisk Inflammatorisk smerte Skade, traume, revmatologisk, betennelser Inflammatoriske substanser vesentlig for initiering, vedlikehold og forsterkning av smerte

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter smertemekanisme Nociseptiv Inflammatorisk Visceral Visceral smerte Smerte fra indre organer Annen, mindre tett innervasjon. Referert smerte. Sannsynligvis nociceptivesignaler via n. vagus. Karakterisitika: Sterkere sykdomsfølelse Dårligere lokalisasjon Sterkere autonom påvirkning Sterkt ubehag Ikke nødvendigvis nociceptiv

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter smertemekanisme Nociseptiv Inflammatorisk Visceral Nevropatisk Nevropatisksmerte (nevrogensmerte) skyldes skade eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet sentralt perifert Sentralt: Hjerne (slag, MS) Ryggmarg (syringomyeli, tverrsnittslesjon) Perifert: Herpes, radikulopatier, perifere nerveskade, polynevropati. Mono-, oligo- og polynevropatier Herpes zoster

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter smertemekanisme Nociseptiv Inflammatorisk Visceral Nevropatisk Nevropatisksmerte (nevrogensmerte) Typiske kjennetegn: Spontan smerte. Ofte: nedsatt eller økt følsomhet/overfølsomhet Ofte, men ikke alltid: brennende ilende nummenhet elektriske støt

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter smertemekanisme Nociseptiv Inflammatorisk Visceral Nevropatisk Idiopatisk Idiopatisk smerte Smerte uten kjent årsak Kanskje største delen av non-malign langvarig smerte Psykogen smerte Smerte uten somatisk årsak Når kan vi si det sikkert? Uklar og problematisk kategori

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter årsak (sykdom) Malign smerte (Kreftrelatert smerte) Malign smerte Smerte som følge av kreftsykdom Nevropatisk, visceral eller inflammatorisk Kan raskt endre karakter, utbredelse og intensitet Ofte alvorlig smerte Behov for potente og kompliserte terapeutiske tiltak Viktige andre psykologiske og sosiale elementer Postoperativ smerte Postoperativ smerte Nevropatisk, visceral eller inflammatorisk Akutt og langvarig Store individuelle variasjoner Vanskelig å predikere forløp Preoperativesmerter og sterk akutt postoperativ smerteer assosiert til langvarig postoperativ smerte

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter varighet Akutt Nylig oppstått < 3 6 måneder Langvarig (kronisk) > 3 6 måneder

Smerteklassifikasjon: Inndeling etter varighet Varighet 3, 4 eller 6 måneder? ut over vanlig tilhelingstid? Ikke bare forskjell i varighet! funksjon meningsinnhold respons på behandling

Mening Meningsløs! http://legemiddelhandboka.no/terapi/23270 29. August 2014

Fysiologisk (nociceptiv) vs. patologisk smerte Fysiologisk smerte Normal, fysiologisk smerte (nociceptiv) Normal varighet Hensiktsmessig signal Proporsjonalitet i forhold til omfang og type av somatisk bakenforliggende årsak Indikator (symptom) på en bakenforliggende årsak

Fysiologisk (nociseptiv) vs. patologisk smerte Fysiologisk smerte Normal, fysiologisk smerte (noiciseptiv) Normal varighet Hensiktsmessig signal Proporsjonalitet i forhold til omfang og type av somatisk bakenforliggende årsak Indikator (symptom) på en bakenforliggende årsak Patologisk smerte Patologisk smerte Patologi i nervesystemet (nevropatisksmerte) eller patologisk prosessering av smertesignaler Uhensiktsmessig Uforholdsmessighet mellom vevsskade og smerte

Nociseptiv Patofysiologisk Normal Inflammatorisk Nevropatisk Oversattfra: DevorM. Response of nerves to injury in relation to neuropathic pain. In: Wall and Melzack'sTextbook of Pain, 5th edition McMahon, S and Koltzenburg, M, Editors. Elsevier Churchill Lilvingstone: London ISBN 0443067910 2006: 905-928.

Smertefølsomhet Smerteterskel Smerteterskel Akkurat tilstrekkelig til å fremkalle smerte 50% av stimuli oppfattes som smertefulle Grenseverdi mellom smerte og ikke smerte

Smertefølsomhet Smerteterskel

Smertefølsomhet Smerteterskel Smertetoleranse Smerteoleranse Høyeste intensitet individet tolererer Evt.: Lengste tiden man holder ut

Smertefølsomhet Smerteterskel Smertetoleranse

Smertemodulering Modulate: To affect something so that it becomes more regular, slower etc. (Oxford dictionary). Omdannelse av nociceptive signaler: demping (inhibisjon) eller forsterking Brukes mest om prosesser i ryggmargens bakhorn Videre betydning: om cerebrale prosesser

Endret smertefølsomhet Hyperalgesi Allodyni Hyperalgesi Forsterket opplevelse av smertefremkallende stimuli Allodyni Smerte fra stimuli som normal ikke fremkaller smerte

Endret smertefølsomhet Hyperalgesi Allodyni Perifer sensitisering Forsterkning av nocicepsjon på perifert nervenivå

Endret smertefølsomhet Hyperalgesi Allodyni Perifer sensitisering Sentral sensitisering Forsterkning av nocicepsjon på sentralt (ryggmargs-) nivå

Måling av smerte VAS Visual analogue scale(vas) Ingen tall eller merker Linje eller figur Rapporteres vanligvis som 0-10 eller 0-100

Måling av smerte VAS Visual analogue scale(vas) Ingen tall eller merker Linje eller figur Rapporteres vanligvis som 0-10 eller 0-100 NRS VRS Andre Numeric rating scale(nrs) Peker på eller rapporterer et tall (0-10 eller 0-100) Verbal rating scale(vrs) Kategoriske skalaer Ingen smerte, mild smerte, moderat smerte etc. Ansiktsskalaer

Medikamenter Opioider(opiater) Medikamenter med opiumslignende effekter Kroppens egne opioider(endogene opioider): Endorfiner og enkefaliner Virker på opioidereseptorer: γ-, χ-og Δ-reseptorer Morfin = referansesubstans Sterke opioider: Morfin, ketobemidon(ketorax, Ketogan ), petidin, oksykodon(oxynorm, OxyContin ), buprenorfin (Temgesic, Subutex, Subuxone,Norspan ), metadon, fentanyl(durogesic, Abstral, Effentora, Instanyl, Leptanal ) Svake opioider: Kodein (Paralgin Forte, Codaxol, Pinex Forte, Paramax Comp ), tramadol(tramagetic, Nobligan, Trampalgin ) Non-opioider Alle andre analgetika

Referanser 1. MerskeyH, BogdukN, eds. Classification of Chronic Pain, Part III. 2 ed: IASP Press; 1994. 2. MelzackR, Casey KL. Sensory, motivational, and central control determinants of pain: A new cenceptualmodel. In: Kenshalo, D (ed): The skin senses Springfield IL, Charles C Thomas 1968:423-43.3. 3. MelzackR, Katz J. Pain assessment in adult patients. In: Wall and Melzack'sTextbook of Pain, 5th edition Elsevier Churchill Lilvingstone London ISBN 0443067910 2006:291-304. A Johansen. Primærmedisinsk uke 201