Innelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv.

Transkript

1 Innelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv. Finn Nortvedt. Førsteamanuensis/Dr F Philos. Høyskolen H i Oslo. Avdeling for Sykepleierutdanning. Finn.nortvedt@su.hio.no

2 Eksistensiell smerte finns det? Smerte er en kroppslig erfaring av å ha vondt.. Dette er også alltid en eksistensiell erfaring. Tidligere erfaringer, psykologiske forhold, forhold i situasjonen og personens tolkning av situasjonen preger og utgjør r den totale smerteopplevelsen.

3

4 Smerte Et universelt fenomen Et subjektivt Et sammensatt fenomen

5 Smertens dobbelthet Uten smerte er livet vårt v ikke til å leve. Med smerte er livet knapt til å holde ut. Vetlesen, A.J. (2004): Smerter. Oslo. Dinamo forlag.

6 Smertens subjektivitet Pain is whatever the experiencing person says it is, existing whenever he says it does. Mc.Caffery. M Nursing the patient in pain. Harper&Row. London

7 To perspektiver i smerteforskning Det biomedisinske Smerte er en nevrofysiologisk prosess i et plastisk nervesystem. Det fenomenologiske Smerte er en kroppslig erfaring.

8 SMERTE An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage. Activity induced in the nociceptor and nociceptive pathways by a noxious stimulus is not pain, which is always a psychological state, even though we may well appreciate that pain most often has a proximate physical cause. (IASP1994 Pain definition with comment)

9 NOCICEPTOR En reseptor som aktiveres av stimuli som gir vevsødeleggelse, eller vil gi vevsødeleggelse hvis stimuli fortsetter. Etter Brodal, P Sentralnervesystemets oppbygging og funksjon.. Oslo. Tano forlag

10

11 Pain; a complex perceptual experience. Pain is a complex perceptual experience. Pain is not a stimulus. There are no pain fibres in nerves and no pain pathways in the brain. The experience of pain is the final product of a complex information-processing network. Basbaum. A, Bushnell, M.C. Devor, M. (2008): Pain: Basic mechanisms: I Pain An updated review. Refresher course syllabus. IASP Press. Seattle

12 The neuromatrix theory; pain is in the brain. A pattern generating mechanism or neuromatrix exist in the brain that is capable of sustaining an image of the body upon which sensory data is played. This neural network is genetically and in part build into the brain You don t t need a body to feel a body. The brain can by itself generate every quality of experience, which is normally triggered by sensory input. (Melzack 1993, Loeser and Melzack 1999)

13 Innelukket i smerte og utestengt fra verden En studie av fantomsmerter etter amputasjoner og etter tverrsnittslesjon hos ryggmargskadde. Finn Nortvedt Institutt for Sykepleievitenskap og Helsefag. Det Medisinske Fakultet. UIO. Avhandling til Dr. Philos.

14 Fantomsmerte hva det er! Smerter som er lokalisert til områder hvor kroppsdeler er fjernet eller til kroppsområder som av andre grunner er sensorisk avskåret fra personenes tidligere fungeringsevne

15 Forforståelse grunnleggende antagelser Fantomsmerter er tvetydige og har en eksistensiell dimensjon. Det er smerter som erfares kroppslig selv om kroppsdelen er tapt og/eller lammet. Personen er dermed fremdeles forankret i verden med en hel kropp, men det er en smertefull og plaget kropp. Den smertefulle kroppsdelen er en kontinuerlig påminnelse om den tidligere kroppen. Fantomsmertene er dermed ikke kun smertene i en tapt og lammet kroppsdel, men det kan også være smertene over tapet av den tidligere kroppen. (Den doble smerten).

16 Fantomsmerte som en tilbakeholdt erfaring. Dø kan man bare en gang, men miste armen, det gjør r man hver gang man griper etter noe. S,150. Jacobsen, R (1994): Den høyre h armen. Oslo. Cappelen.

17 Forholdet til kroppen Smerten blir kropp. - Smertene forankrer kroppen. Den doble smerten. - Smertene i og tapet av kroppsdelen sammenliknes med en sorgprosess Den plagsomme tvilen. - For jeg har jo egentlig ikke vondt? Fantomsmertene uttrykt via språklige metaforer.

18 DEN DOBLE SMERTEN Nei, hadde det liksom vært v dødt d dt det som egentlig er dødt, d dt, sås hadde jeg ikke sett noe problem med det. Det er sånn s det egentlig burde værtv rt. Det var dette her med forholdet til egen kropp. Jeg vil nesten gåg så langt at jeg vil kalle det også en form for smerte, men det er mer en mental smerte, det at man har mistet en kroppsdel da. Jeg føler f at det blir en sånn s liten sorgprosess rett og slett.

19 Forholdet til kroppen. 6 Språket, - metaforene. Og det stikker!! Ja, det er innmari vanskelig å forklare. Det er som det er en maurtuve inne i kroppen, konstant da! Det kravler, stikker og dem biter nærmest. n Det er som å ligge inne i en maurtuve, og sås ha hele maurtuva inne i meg. Det føles f som det kravler rundt i hele kroppen, hele tida sås stikker de, som pissemaur.hele tida!

20 Forholdet til kroppen. 7 Språket forts. Det er helt jævlig j til tider! Den følelsen f som jeg beskriver er at hvis du tar hånda h di og nesten river av huden påp den, og sås stikker du den hånda h ned i saltvann. Hvis du etterpå stikker den ned i inn i flammer så har du sånn s ca hvordan jeg føler f det.

21 Forholdet til de andre Å holde ut det uutholdelige og forstå det uforståelige. - Fantomsmerte som en lukket erfaring. - De usynlige fantomsmertene. Møtet med helsepersonell. -Trygghet respekt og åpenhet.

22 Forholdet til verden Smerten formørker rker livet og isolerer personen. Konsentrasjonen om smertene blir en dobbelt konsentrasjon; en konsentrasjon om det å konsentrere seg. Smertene truer det å ville leve Livsmot og framtidstro

23 Livsmot. Det som skjer har en mening! Altså folk sitter og tenker; hvorfor meg, hvorfor stakkars meg? Hvorfor kunne det ikke vært en annen.. hvorfor skulle jeg bli utsatt for dette? Men jeg tenker mer, jeg har blitt utsatt for dette påp grunn av noe. At den ulykken jeg har opplevd er det meningen at jeg skal takle, den skal jeg klare!

24 Utfordringer for videre forskning og praksis Studien utforsker og gir en forståelse av smerte som kroppslig og subjektiv erfaring. Denne forståelsen kan fungere terapeutisk i en rehabiliteringsammenheng. Ved å få fram pasientens egen erfaring og «stemme» kan nye tilnærminger til smertelindring og mestring bli mulig.