Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus"

Lisbeth Kristiansen
8 år siden
Visninger:

1 Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Smerteopplevelsen hos eldre Ca 40% over 65 år har endret persepsjon av visceral smerte (dvs smerter fra indre organer som ved akutt abdomen, hjerteinfarkt, pneumoni etc) Smerteterskelen for akutt smerte øker hos en del Kan også ha med holdning, sosial funksjon, tro, humør etc Følsomhet for kroniske smerter senkes med alder Hos personer med demens kan en se uendret, redusert eller økt smertepersepsjon avhengig av demenstype og grad av demens Type smerte Fra muskel- skjelett ofte veldefinert Fra viscerale strukturer (dvs indre organer) Nevrogene Degenerativ rygg Herpes Trigeminusnevralgi Diabetes Hjerneslag 4 Hva gjør vondt? Akutte smerter Traumer 9000 hoftebrudd, håndleddsbrudd pr år Ca nordmenn har hatt kompresjonsfraktur! Kroniske smerter Degenerative lidelser («slitasje») i skjelett og ledd, osteoporose Angina og hjerteinfarkt Osteoporose Kroniske sår Kreft Nevrogene Degenerativ rygg Herpes,trigeminusnevralgi Diabetes Hjerneslag 5 Smerte oppleves ulikt Ulik smerteterskel Alder Kjønn Tidligere opplevelser Individuelle forskjeller (genetikk) Andre faktorer Angst Depresjon Underliggende diagnose Søvnkvalitet 6

Smerteopplevelsen hos eldre Ca 40% over 65 år har endret persepsjon av visceral smerte (dvs smerter fra indre organer som ved akutt abdomen, hjerteinfarkt, pneumoni etc) Smerteterskelen for akutt

2 Konsekvenser av smertene Depresjon Angst Søvnforstyrrelser Dårlig matlyst Vekttap Kognitiv svikt, forvirring Passivitet Nedsatt funksjonsevne 7 PERSONER MED DEMENS KAN FÅ OFTE ENDRET ATFERD SOM ENESTE SYMPTOM PÅ SMERTER Ansiktsutrykk Tilstivnet Grimaser Rask blinking etc Verbale uttrykk Sukking, stønning roping Anstrengt respirasjon Roper etter hjelp etc Bevegelsesmønster Anstrengt og tense, beskytter områder som er vonde Uro Vandring Innskrenket bevegelighet eller inaktivitet Endring i gangmønster 8 Endret oppførsel mot andre Aggressiv, motsetter seg stell Trekker seg unna andre Ufin oppførsel Endret aktivitetsmønster, rutiner Vil ikke spise Endret søvnmønster, hvilemønster Slutter plutselig å gjøre det de har klart før Vandring Endret mental status Gråter Forvirret Irritabel og stresset American Geriatrics Society 9 Smerter er underbehandlet Pasienten underrapporterer For dårlig kartlegging En tar ikke konsekvensen av pasientens klager Redd for bivirkninger Kommer ikke til målet med analgetika Demens Utredning Anamnese Klinisk undersøkelse Supplerende undersøkelser Blodprøver Bildediagnostikk Kartlegging Kartlegging av smerter hos eldre I prinsippet som for yngre Samtalen (Visuell analog skala VAS) Verbal skala (VRS) Numerisk skala Smertekart med registrering VRS 5 Uutholdelig smerte 4 Sterk smerte 3 Moderat smerte 2 Mild smerte 1 Ingen smerte

tense, beskytter områder som er vonde Uro Vandring Innskrenket bevegelighet eller inaktivitet Endring i gangmønster 8 Endret oppførsel mot andre Aggressiv, motsetter seg stell Trekker seg unna andre

3 Kartlegging hos personer med demens Som for ikke-demente Noe i sykehistorien som er smertefullt? Oppfatter familien eller pleiepersonalet at pasienten har smerter? Evt gjør en prøvebehandling Hos alvorlig demente og/eller de som mangler språk finnes egne kartleggingsinstrument CNPI Doloplus MOBID

Oppfatter familien eller pleiepersonalet at pasienten har smerter?

4 Ikke- medikamentelle tiltak God behandling av underliggende årsak er viktig også hos eldre! Fysioterapi Mosjon Psykomotorisk trening Kirurgi Strålebehandling ved kreft Vektreduksjon ved slitasje i ledd Trivselstiltak Forebygging Osteoporose diagnostikk og behandling Fall forebygge, kartlegge og behandle Medikamentell behandling WHO smertetrapp Trinn I: Perifert-virkende analgetika (paracetamol) Trinn II: Svake opioider+/- (Paralgin Forte, Nobligan, Norspan) Trinn III: Opioider +/- Perifert virkende analgetika Paracetamol Effektivt hvis riktig dosert Lite bivirkninger også hos eldre Ingen toleranseutvikling eller misbruksfare Opioidsparende effekt => Førstevalg ved smerter hos eldre! Effektive Akutt: JA Kronisk:?? NSAIDs naprosyn, felden, ibux, confortid etc etc Bivirkninger Mage (ulcus, gastritt) Nyresvikt Hjertesvikt og kardiovaskulære hendelser NSAIDS som lokalbehandling Kan ha svært god effekt ved korttidsbruk Gir lite bivirkninger fra indre organer Spesielt problematiske ved kronisk bruk

kartlegge og behandle Medikamentell behandling WHO smertetrapp Trinn I: Perifert-virkende analgetika (paracetamol) Trinn II: Svake opioider+/- (Paralgin Forte, Nobligan, Norspan) Trinn III: Opioider

5 Opioider bivirkninger Obstipasjon! CNS-bivirkninger Sedasjon Redusert kognitiv funksjon, forvirring Kvalme, nedsatt appetitt Fall Hypotensjon Respirasjonsdepresjon Urinretensjon Kløe Interaksjoner Andre CNS-aktive medikamenter Redusert nyrefunksjon opphopning 25 Problemene med Paralgin Forte og Tramadol Pro-drug, dvs de må omdannes i lever før de virker 10% er ikke i stand til å omdanne de, 10% vil omdanne de raskt og effekten vil bli ujevn Tramadol har interaksjoner med andre medikamenter som antidepressiva og kan også senke krampeterskelen (obs ved epilepsi) 26 Nevropatiske smerter Opioider Antiepileptika Karbamazepin (Tegretol) Gabapentin (Neurontin) Pregabalin (Lyrica) Antidepressiva Tricykliske (anticholinerge bivirkninger!) SSRI/SNRI 27 Bruk av analgetika hos personer med demens Fast eller ved behov? Plaster versus tabletter? Underbehandlet Risikoen for bivirkninger er økt Vanskeligere å evaluere effekt Ved akutte smerter, bruk tabletter bruk de med lang virketid fast, gi ekstramedisin med kort virkningstid øk dosen til tilfredsstillende effekt Kroniske smerter plaster gir ofte god effekt og tolereres ofte godt Behovsmedisinering kan være hensiktsmessig og medikamentbesparend e men krever god compliance og/eller aktiv monitorering fra pleiepersonalet

Redusert nyrefunksjon opphopning 25 Problemene med Paralgin Forte og Tramadol Pro-drug, dvs de må omdannes i lever før de virker 10% er ikke i stand til å omdanne de, 10% vil omdanne de raskt og

6 Hvor lenge skal man behandle? Husk seponering ved tilstander som går over!! Ved smertefrihet, forsøk dosereduksjon etter en tid Obstipasjon Opioioder bør omtrent alltid kombineres med avføringsmedisin Laktulose fast (ikke for stor dose) Laxoberal dråper Evt Toilax minst 2 kvelder i uka Ved manglende effekt av Toilax, klyx eller stikkpille!! Noen enkle kjøreregler Fast medisinering ved konstante/forutsigbare smerter Start low, go slow Paracetamol førstevalg! Forsiktig med NSAIDs Obs nyrefunksjon ved morfinbruk Husk laksantia ved kronisk opioidbruk

fast (ikke for stor dose) Laxoberal dråper Evt Toilax minst 2 kvelder i uka Ved manglende effekt av Toilax, klyx eller stikkpille!

Like dokumenter

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for