Legemidler ved langvarige smerter? Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen UNN PMU oktober 2018
|
|
- Ester Henriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Legemidler ved langvarige smerter? Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen UNN PMU oktober 2018
2 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon
3 Hovedbudskap Legg en plan! o Primær eller sekundær smerte? o Akutt eller langvarig smerte? I beste fall evidens for beskjeden/moderat effekt av medikamenter ved langvarig smerte o Dårlig effekt på gruppenivå (NNT) o Men: Mangel på bevis for effekt bevis for mangelfull effekt Gjør planmessig utprøving av medikamenter o Evaluer effekt o Evaluer smerte og funksjon o Seponer uvirksom behandling
4 Gode kilder Finnerup et al. Lancet Neurol 2015: 14(2):
5 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler o Hovedvekt på opioider Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon
6 Hva er smerte? Definisjon Pain An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage. «En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som dette.» ( )
7 Hva er smerte? Smerten er et signal om potensiell fare. Distraksjon Smerten skal distrahere deg Smerten skal ikke tillate deg å ta oppmerksomheten vekk Læring Smerten skal ikke tillate deg å glemme det du erfarte
8 Smertedimensjoner 1. Sensorisk (sensorisk-diskriminativ) Sensorisk funksjon 2. Emosjonell (motivasjonell-affektiv) Følelser 3. Kognitiv (kognitiv-evaluerende) Tanker, tolkning, minner, forventning 4. Adferdsmessig «Smerteadferd» Melzack R, Katz J. Pain assessment in adult patients. I: Wall and Melzacks s Textbook of Pain, 5. utgave. Elsevier Churchill Livingstone London 2006
9 Smerte er en opplevelse
10 Nocisepsjon og smerte Nociseptor: Reseptor (nerveende) som aktiveres av stimuli som gir vevsødeleggelse, eller vil gi vevsødeleggelse hvis stimuli fortsetter (mekanisk, termisk, kjemisk)[1, 2] Nocisepsjon: Omdanning av (potensielt) skadelig stimulus til nervesignal og ledning av dette signalet til sentralnervesystemet der det kan oppfattes som smerte [1, 3] Latin: Nocere = å ødelegge Nociseptiv, med evne til å oppfatte, registrere og overføre informasjon om skadelig påvirkning av kroppen. Store norske medisinske leksikon Nociseptiv smerte: Smerte som skyldes stimulering av nociseptorer [1, 4] [1] ( ) [2] Brodal 2013, s [3] Flor & Turk, s. 16. [4] ( )
11 Nocisepsjon og smerte Cerebralt: Oppmerksomhet Erfaringer, minner Emosjoner Fortolkning/kontekst Forventning Kontroll Spinalt: Smertemodulering
12 Endret smertefølsomhet: sensitisering Hyperalgesi Allodyni Perifer sensitisering Forsterkning av nocisepsjon på perifert nervenivå Skade, infeksjon, inflammasjon, ømhet
13 Endret smertefølsomhet: sensitisering Hyperalgesi Allodyni Sentral sensitisering Forsterkning av nocisepsjon på sentralt (ryggmargs-)nivå
14 Smerte er mer enn nocisepsjon
15 Smerteklassifikasjon Nociseptiv smerte «Normal» smerte Forholdsmessighet mellom nociceptiv stimulering og smerteopplevelse
16 Smerteklassifikasjon Nevropatisk smerte Skade eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet o sentralt o perifert
17 Smerteklassifikasjon Visceral smerte Smerte fra indre organer Upresis lokalisasjon Referert smerte Sykdomsfølelse
18 Smerteklassifikasjon Inflammatorisk smerte Skade, traume, revmatologisk, betennelser Inflammatoriske substanser vesentlig for o utløsning o vedlikehold o forsterkning
19 Smerteklassifikasjon Kreftrelatert smerte «Malign smerte» Smerte som følge av kreftsykdom Nevropatisk, visceral eller inflammatorisk Kan raskt endre karakter, utbredelse og intensitet Ofte alvorlig smerte Oftere behov for potente og kompliserte tiltak Viktig: Psykologiske, sosiale, eksistensielle forhold
20 Smerteklassifikasjon Idiopatisk smerte Smerte uten kjent årsak Kanskje største delen av non-malign langvarig smerte ( )
21 Smerteklassifikasjon: Akutt og langvarig (kronisk) Varighet Akutt o Nylig oppstått o < 3 6 måneder Langvarig o > 3 6 måneder o Ut over vanlig tilhelingstid Ikke bare forskjell i varighet! Funksjon meningsinnhold - respons på behandling
22 Smertens funksjon Hensiktsmessig (funksjonell) smerte Uhensiktsmessig (dysfunksjonell) smerte Signal om fare Ingen fare Symptom på sykdom, skade Ingen sykdom eller skade Ledetråd for diagnose Ingen åpenbar funksjon
23 Mening Meningsløs! August 2014
24 Idiopatisk smerte Typisk for langvarig non-malign smerte: Lite samsvar mellom smerte, smerterelatert funksjonstap og påviselig somatisk patologi [1] o Relativt lavere betydning av nocicepsjon? o Relativt større betydning av ikke-nociceptive mekanismer? Nocicepsjon (sensorisk) Læring, emosjoner, forventning (emosjonell, kognitiv, adferdsmessig) Kronifisering [1] Flor H, Turk DC. Assessment of physical pathology and physical functioning. In: Chronic pain. An integrated biobehavioral approach. IASP Press Seattle s
25 Forskjellige former for smerte 1. Akutt 2. Langvarig (kronisk) Langvarig smerte: ICD Primær 2. Kreft 3. Postoperativ og posttraumatisk 4. Nevropatisk 5. Hodepine og orofacial 6. Visceral 7. Muskel-skjelett
26 Forskjellige former for smerte Overlappende kategorier Postoperativ, visceral og kreft: o Kan være nevropatisk og nociseptiv o Blandingstilstander. Sikker kategorisering ikke alltid mulig i klinisk praksis Hypotese om årsak og mekanisme bør drive behandlingen Langvarig: ICD-11: 1. Primær 2. Kreft 3. Postoperativ og posttraumatisk 4. Nevropatisk 5. Hodepine og orofacial 6. Visceral 7. Muskel-skjelett
27 Smerte er en opplevelse Smerte er mer enn nocisepsjon Akutt og langvarig smerte er vesentlig forskjellige fenomener - og må behandles forskjellig
28 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon
29 Paracetamol Virkningsmekanisme ukjent o o o Holdepunkter for sentral effekt (CNS) Mulig en viss hemming av COX-2 Mulig effekt på prostaglandinsyntese og på serotoninergt og endocannabinoid system (Graham 2013) Ingen kjente, egne reseptorer Signifikant effekt mot postoperativ smerte (NNT 3,5 4,6), men ingen sikker dose-respons (Moore 2011) Opioid-sparende effekt postoperativt, men svakere enn for NSAID og COX-2- hemmere Migrene: I kombinasjon med metoklopramid omtrent like effektivt som sumatriptan (Derry 2013) Kombinasjon med paracetamol gir 30 % redusert opioidbehov postoperativt (Jebarai 2013) Hepatotoksiske effekter av normale doser (< 4 g/24 h) er ekstremt sjeldent Paracetamol over 2 g over 3-4 dgr øker INR ved warfarinbehandling
30 NSAIDs, ASA og cox-2-hemmere Virker - i hvert fall delvis - via inhibisjon av prostaglandinsyntese i perifert vev, perifere nerver og CNS: o mucosafunksjon, bronkodilatasjon, renal tubulær funksjon og intrarenal vasodilatasjon, generell vasodilatasjon og blodplateadhesjon Vevsskade -> COX-produksjon -> perifer og sentral sensitisering spinalt (Schug 2015) Effektivt som adjuvans i behandling av akutt postoperativ smerte (Cochrane: ca 350 RCT er, N = 45,000) Effektivt i kombinasjon med paracetamol Dokumentert effekt mot kronisk ryggsmerte, dysmenorre, migrene, gallekolikk, ankelforstuvninger (Schug 2015)
31 Antiepileptika Gabapentin (Neurontin ) og pregabalin (Lyrica ) Blokkerer kalsium-kanaler i perifert og sentral nervesystem o Modifiserer frisetting av nevrotransmittere og reduserer eksitabiliteten til nerveceller: Antiepileptisk, sedativ og analgetisk effekt o Mulig dempende på sentral sensitisering Perioperativ bruk: o Dokumentert mindre akutt postoperativ smerte, men økt forekomst av bivirkninger o Forebyggende effekt m.h.t. langvarig postoperativ smerte ikke dokumentert (kontroversielt) Martinez 2017
32 Gabapentin (Neurontin )og pregabalin (Lyrica ) Begge har dokumentasjon på smertereduksjon ved akutt HSV-relatert smerte (Berry Jensen-Dahm 2011.) Pregabalin har dokumentert effekt ved fibromyalgi («proven but limited») (Uceyler 2013) o Smertereduksjon: NNT 12 (95% CI 9 to 21) o Generell subjektiv forbedring: NNT 9 (95% CI 7 to 15) Misbruk er rapportert (Quintero 2017). o Økende rapportering, spesielt hos personer med tidligere opioidmisbruk (Evoy 2017).
33 Gabapentin Cochrane-review 2017, langvarig nevropatisk smerte: Gabapentin (> 1200 mg/dag) : o 3-4 av 10 oppnådde 50 % reduksjon av smerteintensitet (NNT 6.7) Placebo: 1-2 av 10. o Bedringen assosiert med meningsfylt forbedring av søvn, utmattelse, depresjon, livskvalitet, funksjon og arbeid o > 50 % oppnådde ikke bedring o Bivirkninger Wiffen 2017
34 Nevropatisk smerte Finnerup et al. 2015: Systematisk review, farmakoterapi mot nevropatisk smerte N = 229 studier og rapporter. NNT for 50 % smertereduksjon: o Gabapentin 10,6 (7,4 19,0) o Pregabalin 7,2 (5,9 9,2) Konklusjon: 1.linjebehandling
35 Hva med akutt nevropatisk smerte? Anbefaleringer bygger på studier av langvarig smerte! Australian and New Zealand College of Anaesthetists and Faculty of Pain Medicine: Acute pain management, 4 th edition 2015: Based on the experience in chronic neuropathic pain states, it would seem reasonable to use alpha-2-delta ligands (gabapentin, pregabalin) in the management of acute neuropathic pain. (S. 127). Schug 2015
36 Antidepressiva Tricycliske antidepressiva Sannsynlig effekt via descenderende (nedadgående) dempende mekanismer spinalt (Mico 2006) Amitriptylin (Sarotex ): o Effekt (lav kvalitet på studier) ved smertefull diabetisk polynevropati, «mixed neuropathic pain» og fibromyalgi i Cochrane-review 2012 (Moore 2012) o Ny Cochrane-rapport 2015, bare nevropatisk smerte: o o o Ingen høy- eller moderat-kvalitet studier. Bare 2 av 7 lav-kvalitet studier viste bedre effekt enn placebo Over 50 % hadde bivirkninger o Konklusjon: «Amitriptyline should continue to be used as part of the treatment of neuropathic pain, but only a minority of people will achieve satisfactory pain relief.» (Moore 2015)
37 Antidepressiva Tricycliske antidepressiva Nortriptylin (Noritren ): o Ikke evidens (systematic review) for 50 % smertereduksjon ved nevropatiske smerte The results of this review do not support the use of nortriptyline as a first line treatment. Effective medicines with much greater supportive evidence are available, such as duloxetine and pregabalin. (Derry 2015) TCA generelt: o Mer effektivt enn SSRI eller placebo mot spenningshodepine, kronisk migrene og sammensatt hodepine, men også mer bivirkninger (systematisk review) (Jackson 2010).
38 Antidepressiva Noradrenalin-serotonin-reopptakshemmere (NSRI) Enkelte studier: effekt mot akutt postoperativ smerte. Cochrane-review 2014: o Duloksetin (Cymbalta ) mg har effekt ved smertefull diabetisk polynevropati (NNT = 5) og fibromyalgi (NNT = 8). o Bivirkninger vanlig, men alvorlige bivirkninger uvanlig (Lunn 2014)
39 Tricycliske antidepressiva Anbefalt som førstelinjebehandling ved nevropatisk smerte. o Beste NNT Forsiktig/unngå hos eldre. Effekt på søvn Vektøkning = vanlig bivirkning Finnerup 2015
40 Antidepressiva og akutt nevropatisk smerte Based on the experience in chronic neuropathic pain states, it would seem reasonable to use tricyclic antidepressants and serotonin noradrenalinereuptake inhibitors in the management of acute neuropathic pain (Schug 2015, s 125)
41 Nevropatisk smerte, anbefalinger Finnerup 2015
42 Opioider Virkningsmekanisme Mu-, delta- og kappa-reseptorer i perifert og sentralt nervesystem Hovedeffekt via mu-reseptorer i CNS: analgesi respirasjonsdemping eufori avhengighet Toleranseutvikling & opioid-indusert hyperalgesi (Eisenberg 2015) Legemiddelhåndboka. Kalso 2007.
43 Opioider - indikasjoner Akutt, nociseptiv smerte og sterke smerter ved forventet kort gjenværende levetid/kreftrelatert smerte: o Nødvendig og velegnet Langvarig, ikke-kreftrelatert smerte: o Manglende og sviktende dokumentasjon (Ballantyne 2012) o Overveldende dokumentasjon av alvorlige bivirkninger, avhengighet, misbruk og overdødelighet (Eks.: Grunkemeier Crofford Breivik Ray Ballantyne 2017)
44 Hva med «svake» opioider? Kodein (Paralgin Forte, Pinex Forte ) Tramadol (Tramadol, Nobligan, Tramagetic Retard, Tramagetic OD, Trampalgin ) Tapentadol (Palexia, Palexia Depot )
45
46 Kodein «Pro-drug»: oca 10 % av dosen metaboliseres til morfin (CYP2D6 cytochrome P450 isoenzym) o30 mg kodein (Tilsv. 1 Paralgin Forte) gir 5 mg morfin Ca 10 % av kaukasisk avstamning er «poor metabolizers» oikke analgetisk effekt ostore forskjeller mellom ulike etniske grupper OBS! Ikke til barn! Ikke til ammende mødre! ofare hvis barn er «ultra-rapid metabolizer» OBS! Husk paracetamolkomponenten (Vurder rent kodein)
47 Tramadol Kombinert mu-opioid, serotoninerg og noradrenerg effekt Dokumentert effekt mot nevropatisk smerte (Hollingshead 2006, Cochrane) «Pro-drug» (CYP2D6): Aktiv metabolitt mer potent enn tramadol o«poor metabolizers» har lite effekt av tramadol olite effekt av kodein = lite effekt av tramadol Lavere risiko for misbruk enn andre opioider (?) (Radbruch 2013) Risiko for serotoninerg overstimulering ved høye doser og/eller kombinasjon med antidepressiva Risiko for delir hos eldre Unngå ved økt kramperisiko!
48 Tapentadol Kombinert mu-agonist og noradrenalin reopptakshemmer Effekt på descenderende (smertemodulerende/-dempende) smertebaner Mulig fortrinn ved nevropatisk smerte Den kombinerte effekten kan forklare bedre effekt ved relativt lavere opioiddoser Bivirknings- og avhengighetsprofil sammenlignbar med tramadol (Schug 2015)
49 Oksykodon eller morfin? Ingen er med sikkerhet bedre enn den andre(kalso 2007). Noe raskere tilslag ved p.o. og i.v. administrasjon for oksykodon enn morfin o Fordel eller ulempe? Oksykodon bedre egnet ved nyresvikt Ulike meninger i Norge om morfin eller oksykodon bør være førstevalg til akutt smertebehandling på sykehus Oksykodon ett av de ledende opioidene m.h.t. misbruk og dødsfall i USA (Manchikanti 2012) o Farmakologisk effekt? Markedsføringseffekt? Aktiv transport av oksykodon over BB-barrieren: høyere CNS-konsentrasjon(Kalso 2007) Kraftigere dopamin-frigjøring av oksykodon enn morfin?(vander Weele 2014) OBS! Også depotformulering (OxyContin ) har hurtig innsettende effekt
50 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler o Hovedvekt på opioider Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon
51 Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Nociseptiv og ikke-nociseptiv smerte Smerte som motsetning til belønning Vårt endogene opioidsystem: Ikke bare smertedemping. Nødvendig for sosial funksjon (Ballantyne 2017) Opioider gir glemsel, forbigående ro og sosial tilbaketrekking Langvarig smerte og avhengighet kan være nevrobiologisk beslektede fenomener (Elman 2016) Negativ seleksjon) «adverse selection» til opioidbehandling o Seponerer ikke o Øker doser o Uønskede hendelser, overdoser, død o Samsvarer med funn i Norge (Mellbye 2012)
52 «Trauma and repeated stress, particularly in childhood, increases vulnerability to endogenous opioid system dysfunction, opioid wanting and high risk og opioid abuse» Jane C Ballantyne, Univ of Washington, IASP World Congresson Pain, Boston Sept. 2018
53 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon
54 Overveielser før valg av legemidler 1. Avklare forventninger 2. Identifisere og bearbeide angst 3. Realitetsorientering 4. Forsøke å oppnå felles forståelse 5. Definere realistiske mål og gjøre klare avtaler Vurder: o Årsak? o Hva slags smerte? o Forventet utvikling, antatt varighet? o Medikamentell behandling indisert? o Andre aktuelle tiltak? o Hva slags pasient? o Alder, komorbiditet, andre medikamenter, forventninger? o Hvor lenge skal pas. ta medisinen? o Hva om det ikke virker? o Plan B.
55 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon
56 Overveielser under pågående legemiddelbehandling 1. Evaluere og dokumentere effekt: Smerte og funksjon! o o o o o o o o NRS og VAS: Nødvendig ved akutt smerte. Ofte begrenset effekt ved langvarig smerte. Er funksjonen bedret? Søvn, gangdistanse, sosiale aktiviteter, konsentrasjon Medikamenteffekt: Mindre smerte, eller lettere å holde ut med smerten? Beroligende effekt? (emosjonell smertekomponent)
57 Overveielser under pågående legemiddelbehandling 2. Gjenvinne og styrke tro på egen mestring o o o o o Vondt, men ikke farlig En læringsprosess Opioider og benzodiazepiner hemmer læring motvirker mestring 3. Avslutte virkningsløs behandling o Vis til målsetning og avtale før oppstart
58 Opioider - noen råd (1) Ikke la vanene styre! o (Morfin finnes både som tabl. og depottabletter (Dolcontin )) o (Kodein finnes også som tabletter uten paracetamol) Betrakt opioider som opioider, uansett type! 1. Enighet om målsetning, avtale om bruk og evaluering 2. Regelmessig oppfølging 3. Vedvarende smerter ikke tilstrekkelig argument alene for å øke dose eller lete etter annet opioid 4. Langtidsbruk: Fylles kriteriene for refusjon? Hvis nei: Sannsynligvis ikke indikasjon!
59 Opioider - noen råd (2) Unngå andre vanedannende medikamenter samtidig! ( o Norske langtidsbrukere av opioider: > 50 % får samtidig benzodiazepiner (Mellbye 2012) o Pasienter som får både benzodiazepiner og opioider bruker opioidene i høyere doser og i lengre perioder (Paulozzi 2014). o Samtidig bruk av benzodiazepiner og opioider øker risikoen for overdose betydelig (Babalonis 2015).
60 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon
61 Oppsummering/konklusjon 1. Legemidler har begrenset effekt ved langvarige smerter o Opioider spesielt dårlig egnet ved de fleste former for langvarig smerte 2. For mye fokus legges på legemidlene o Tradisjon o Legemidlenes iboende egenskaper (opioider) 3. Viktigst: Realistiske målsetninger. Kontinuerlig evaluering og justering av behandling.
62 Pasienter skal forskjellsbehandles! Number needed to treat (NNT) gjelder grupper Prøving og feiling o Planmessig Dokumentere effekt! Dokumentere mangel på effekt! Virkningsløs behandling må avsluttes!
63
64
Smerter, smertemekanismer og medikamenter
Smerter, smertemekanismer og medikamenter Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge PMU 2016, 24. oktober 2016 Disposisjon 1. Kasuistikk 2. Hva er smerte? 3. Smerteklassifikasjon
DetaljerBegreper i smertemedisin
Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerMedikamentell behandling ved langvarige smerter
Medikamentell behandling ved langvarige smerter RF Bell Nov. kurs 2017 Analgetika har begrenset effekt ved langvarige smerter Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs)
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerVurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter
Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerValg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge
Valg av medikamenter Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Medikamentgrupper Ikke opioide analgetika Ikke opioide Paracetamol NSAID (non-steroide antiinflammatoriske
DetaljerRefusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne
Refusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for duloksetin (Cymbalta) etter forskrift av 28.
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerBio-psyko-sosial forståelse av smerter
Bio-psyko-sosial forståelse av smerter Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO William Minst én person hadde lest artikkelen min Sykefraværsdiagnoser
DetaljerMålsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain
Målsetting for forelesningen Akutt smerte Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB,
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerVeileder for behandling av akutt smerte hos voksne
Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november
DetaljerNye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang
Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerPrinsipper for opioidbehandling av ikke-malign smerte. PMU-Primærmedisinsk uke 21. Oktober 2014 v/jan Kolflaath
Prinsipper for opioidbehandling av ikke-malign smerte PMU-Primærmedisinsk uke 21. Oktober 2014 v/jan Kolflaath IS-2077: Veileder fra Helsedir Bruk av opioider i behandlingen av langvarige ikke-kreftrelaterte
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerEn biopsykososial forståelse av kroniske smerter
En biopsykososial forståelse av kroniske smerter Hva er smerte? Hvordan forstår vi smerte i dag? Ulike typer smerte Hvordan kartlegge smerte? Faktorer som opprettholder smerte 1 Kroniske smerter 2 30 %
DetaljerDiagnostikk og behandling av smerter
Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerIkke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS
Ikke maligne smerter hos eldre/gamle Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS 31.10.2013 Disposisjon Definisjoner og kategorier Kartlegging Ikke demente demente Behandling Ikke medikamentell
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerOm Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE)
Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE) Svein Fredwall, overlege, TRS 1 MO/MHE diagnostikk/genetikk Forekomst: ca 1:30.000 50.000 Autosomal dominant arvelig Diagnose: o baseres
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
DetaljerEndringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink
Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk
DetaljerHvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS
Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk
DetaljerSmerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning
Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerMedikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Medikamentell behandling av alkoholavhengighet Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Et bredt spekter av tiltak Medikamentell behandling av abstinens Medikamentell
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerSmerte og psykologi 03.11.2014. Borrik Schjødt - november 2014 1. Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE NOCI- SEPSJON
Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Frida Kahlo: The broken column Ekskl. spesifikke sykdomsprosesser (perifer nevropati, kreftsmerte,
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerHar psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?
Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi? Maren Falch Lindberg - PhD/Postdoktor Kirurgisk klinikk Forskningsdagen 23.11.18 Kneprotese Utføres ved fremskreden primær eller
DetaljerÅ leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen
Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,
DetaljerInnelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv.
Innelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv. Finn Nortvedt. Førsteamanuensis/Dr F Philos. Høyskolen H i Oslo. Avdeling for Sykepleierutdanning. Finn.nortvedt@su.hio.no
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerSMERTER HOS KREFTSYKE
SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerGrunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte
Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon
DetaljerBegreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?
Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerFibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter
Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Hilde Berner Hammer Ass. avd.overlege, dr.med, Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Smerte (def. IASP):
DetaljerLangvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS
Langvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Prevalens av kronisk smerte i Norge Kilde Definisjon Prevalens Kommentarer Rustøen et al., Eur J Pain
DetaljerKOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER
KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig
DetaljerBenzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin
Benzodiazepiner til nytte og besvær Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Middel Salgsnavn Dosering EKV Indikasjon t Benzodiazepinlignende legemidler registrert
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt
Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Verstefallstenking Catastrophizing during painful stimulation contributes to more intense pain
Detaljer