Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Kommunestyret tar rapporten Busstilbudet i Alta by og saksfremlegget til orientering. Rapporten legges til grunn for det videre arbeid med kollektivsatsingen i Alta. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: - Rapport Busstilbudet i Alta by (Vista utredning AS desember 2009) - Søknad om kollektivmidler fra Alta kommune til Statens vegvesen datert 11.1.2010. - Tilsagnsbrev kollektivsatsing fra Statens vegvesen datert 12.4.2010 - Svar på søknad om sykkelby. Brev fra Statens vegvesen datert 12.4.2010 Andre saksdok.: Søknad Alta som sykkelby og søknaden om kollektivmidler. Formannskapsak 132/09 Alta som sykkelby. Bakgrunn: I formannskapsak 132/09 er det gjort enstemmig vedtak om at Alta skal søke om å bli sykkelby. Søknaden er nå innvilget og administrasjonen ønsker å komme i gang med arbeidet snarest mulig. Parallelt med dette er kommunen etter søknad tildelt kr 900.000,- i prosjektmidler til utvikling av kollektivtransporten med utarbeidelse av bl.a. mål og strategier som ivaretar alle reisende jfr. vedlagte søknad til Statens vegvesen. 1
Disse midlene skal ikke inngå i prosjektet som Finnmark fylkeskommune gjennomfører i Alta. Pågående prosjekt har hatt som mål å foreslå tilpasninger i kollektivtilbudet uten at dette skulle koste mer penger for fylkeskommunen enn i dag. Prosjektmidlene som er nevnt over er ment brukt på å videreføre kollektivarbeidet der man søker å inngå et trepartsamarbeid med større ambisjoner enn nevnt over. Særlig gjelder dette på tilgjengelighetssiden. Som del av videreføringen av arbeidet med både Sykkelbyen Alta og kollektivsatsingen ønsker administrasjonen ved å fremme denne saken en forankring i kommunestyret. Både arbeidet med sykkel- og kolletivsatsing har vært forutsatt i søknader organisert som egne prosjekt. Stillingsressurser vil bli belastet prosjektmidlene. Dette vil rådmannen redegjøre for i eget saksfremlegg til administrasjonsutvalget. Økonomiske konsekvenser: En forutsetning for å få statlige prosjektmidler for omsøkte kollektivprosjekt er at kommunen selv bidrar med minst 25 % av søknadsbeløpet som i dette tilfelle utgjør kr 300.000,-. Beløpet vil bli foreslått bevilget fra kollektivandelen i parkeringsfondet som hovedutvalg for drift og miljø disponerer. For sykkelbyen forventes like bevilgninger fra hver av partene i et trepartssamarbeid mellom fylkeskommunen, Statens vegvesen og Alta kommune. I brev fra Statens vegvesen antydes det at de vil gå inn med 5 millioner kroner i periode 2010 2013. Fylkeskommunen har bekreftet sin innsats i vedlegg til brev fra Statens vegvesen. Fylkeskommunen trenger likevel en intern omprioritering i sine budsjetter som ønskes gjort i junimøte i fylkestinget. Kommunens andel av sykkelbysatsingen er tenkt finansiert via parkeringsfondet og fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Midlene som planlegges brukt ligger omtrent på samme nivå som man har brukt tidligere år gjennom den ordinære gang-og sykkelveiutbyggingen. Vurdering: Fylkeskommunens kolletivprosjekt i Alta 2009 2010 Alta kommune deltar i et felles prosjekt med fylkeskommunen og Statens vegvesen for å bedre kollektivtilbudet i Alta til samme kostnad som dagens rutesystem. Prosjektet startet i 2009. Veolia som transportør er også med i prosjektgruppen. Prosjektet eies av fylkeskommunen og avsluttes inneværende år. Prosjektet har som mål å tilpasse og gjøre endringer i kollektivtilbudet uten at det skulle koste mer. Det betyr at endringer som foreslås må skje innenfor de ressurser man rår over i dag. Hovedutvalg for drift og miljø har i sak 22/10 bevilget 1 million kroner fra kollektivandelen i parkeringsfondet til dette prosjektet. Kr 480.000,- av disse skal gå til drift av nattbussen i et prøveprosjekt fra november 2009 til juni 2010. Resten av midlene er foreløpig ikke disponert. Prosjektet har en total ramme på 2,4 millioner kroner. En viktig del av arbeidet med prosjektet har vært å lokalisere behovet folk har for buss i Alta. Dette er gjort gjennom en spørreundersøkelse utført av NORUT. Rapporten Bybussen i Alta 2
Funn fra en brukerundersøkelse retter seg i stor grad mot gruppen ungdom og arbeidstakere. Rapporten er sammenfallende med lignende spørreundersøkelser fra andre steder der man ønsker at bussen skal være billigere, gå oftere og at busstoppet er nærmere det stedet man skal til eller kommer fra. Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen ble konsulentfirmaet VISTA Utredning AS engasjert for å gjennomgå brukerundersøkelsen for deretter å vurdere dagens busstilbud og forslag til endringer som kan forbedre tilbudet og økt kollektivandel. Sivilingeniør Paal Sørensen som har utarbeidet rapporten har bred erfaring med lignende arbeid fra andre byer. Sørensen er også brukt i utredninger for bl.a. vegdirektoratet mf. Prosjektgruppa støtter i hovedsak anbefalingene i rapporten som konsulenten har foreslått selv om forslagene går mye lenger enn målet med prosjektet er. I anbefalingene beskrives noen rutetilbud som gir svært liten inntjening og må regnes som et servicetilbud. Både styringsgruppe og prosjektgruppe har valgt å anbefale økt frekvens på bussen i rushtid morgen og ettermiddag. Som målsetting for kollektivandelen i Alta foreslår konsulenten en dobling av antall reisende på buss fra 2 til 4 %. I landsgjennomsnitt ligger kollektivandelen for mer befolkningstette byer enn Alta på 9 %. Konsulenten mener målsettingen på 4 % vil kunne oppnås med forholdsvis beskjedne midler. Bare med å endre rutestruktur i rush med overgang til kvarters-ruter kan man forvente økning fra 50-100 %. Konsulenten beskriver også en innføring av linjerute mellom Hjemmeluft og Kaiskuru. Prosjektrapporten peker på ting langt utover prosjektets rammer. Prosjektgruppen arbeider videre med å få innført kvartersruter langs foreslåtte stamlinje fra august 2010. Siden busstoppet på Bossekop torg er svært tidkrevende med opp til 14 minutters forsinkelser for å komme seg ut på E6, foreslås det bygget to nye busslommer på E6 i Bossekop. Praktisk lar det seg gjøre, og det jobbes videre med å finne en snarlig løsning. Nye busslommer langs E6 i Bossekop sees på som avgjørende for et nytt ruteopplegg med kvarters avganger. Rapporten fra Vista Utredning går lenger enn det Finnmark fylkeskommune så for seg i starten. Endringer i ruter med mer skulle ikke gi økte kostnader. Administrasjonen ønsker likevel å bygge videre på rapporten i sin videre satsing på kollektivt. Siden fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken er det av stor betydning at de inngår i en videreføring med dannelsen av et lokalt samarbeidsforum med god forankring oppover i organisasjonene. Det samme gjelder hos Statens vegvesen. Nye prosjektmidler for tilgjengelig kollektivtransport Alta kommune har fått innvilget prosjektsøknad på kr 900.000,- over to-år. (forutsatt kommunal andel kr 300.000) Disse vil i liten grad bli brukt til fysiske tiltak. På tiltakssiden og i planlegging skal prosjektet særlig ta hensyn universell uforming og tilrettelegging for alle. Prosjektet vil i stor grad arbeide med å danne en plattform for videre samarbeid som er forankret i den enkelte organisasjon. Slik søknaden peker på vil det bli utarbeidet mål strategier handlingsplaner med fremdrift og forslag til finansiering. I planlegging av tiltak forutsettes det at brukerorganisasjoner tas med. 3
Det vil bli utarbeidet prosjektbeskrivelse/samarbeidsavtale som partene tar del i. I fortsettelsen av arbeidet blir det viktig å legge til rette for planlegging slik at statlige tilskuddsmidler kan bli en del av finansieringen av tiltak. En kartlegging av dagens situasjon på stoppesteder blir sentral. Planlegging av en sentrumsterminal som knutepunkt blir også viktig. Alta som sykkelby Alta er offisielt blitt landets nordligste sykkelby. Det råder likevel litt usikkerhet omkring Finnmak fylkeskommunes finansiering av sin andel. Fylkeskommunen ser for seg en omprioritering av midler. Dette ønskes gjort i fylkestinget i junimøte. Alta kommune må ta initiativ overfor partene slik at forpliktende samarbeidsavtale inngås så snart som mulig. Når det gjelder selve sykkelsamarbeidet har Alta et godt utgangspunkt. Statens vegvesen har utarbeidet en plan for sammenhengende sykkelnett i Alta som kommunen har vært med på. Planen vil ligge til grunn for et treparts-samarbeid mellom fylkeskommunen Statens vegvesen og kommunen. Det forventes en lik økonomisk innsats fra partene som i brev fra Statens vegvesen er på fem millioner kroner i perioden 2010 2013. Ingen av samarbeidspartene har midler på sine budsjett før 2011. Sykkelbysamarbeidet bør likevel starte med planlegging allerede nå. Det søkes enighet mellom partene hvordan en forskuttering av prosjektmidler kan skje. Økt sykkelsatsingen er på lik linje med kollektivsatsing nasjonale føringer i Nasjonal transportplan (NTP). Det er derigjennom laget tilskuddsordninger hvor byer og tettsteder kan søke om midler. Alta kommune har et godt utgangspunkt for å få flere til å bruke sykkel gjennom et forholdsvis godt utbygd sykkelnett. En økt innsats for å legge til rette må sees på som et ledd i folkehelsearbeidet. Færre biler på veien vil også på sikt gi et godt bidrag for fremkommeligheten og miljøet. Kommunens arbeid med sykkel vil ikke bare omfatte bygging av nye gang-og sykkelveier. Utbedringer av eksisterende anlegg, motivasjons-og samordningstiltak og sykkelparkering inngår. Ifølge målsetting i NTP 2006-2015 gjennom Nasjonal sykkelstrategi skal sykkelbruken økes med 50 %. I planperioden 2010-2019 skal sykkeltrafikken dobles. 8 % av alle reiser skal gjennomføres på sykkel. Målsettingen viser også at 80 % av barn og unge (skolepliktig alder) skal gå eller sykle til skolen. Prosjektorganisering For å organisere arbeidet med kollektiv og sykkelbysatsingen vil arbeidet prosjektorganiseres. Rådmannen vil fremme dette i egen sak for administrasjonsutvalget. 4
Bjørn-Atle Hansen Bengt Fjellheim... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& 5