4. Kunnskapssamfunnet Vi har betydelige levekårutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn i andre. Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale ulikheter. Tall for Aust Agder viser at det er en nær sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skoleprestasjoner. Men vi vil at gode barnehager, gode skoler og gode hjelpetjenester skal utjevne forskjeller og utgjøre et viktig bidrag til å gi alle barn og unge i Arendal like muligheter til et godt liv. Vi har i Arendal et Strategisk kart for barnehagene og et Strategisk kart for grunnskoleopplæringen. Disse to strategiske kartene revideres jevnlig i tråd med faglige resultater, brukerundersøkelser og ny kommuneplan. For at vi skal oppnå kommunale mål, må hver enkelt barnehage og skole utarbeide sine mål og sine tiltak. Dette arbeidet pågår kontinuerlig i enhetene og i møter mellom enhetene og kommunalsjef/barnehage- og skolekontoret. Brukerne involveres i dette arbeidet. De strategiske kartene nedenfor er derfor to svært viktige dokument for kvalitetsutvikling i Arendalsbarnehagene og i Arendalsskolen. Oppvekstsektoren tar i handlingsprogramperioden i stor grad utgangspunkt i Kommuneplan 2011 2021, kap. 5 Kunnskapssamfunnet. Hovedmål og delmål nedenfor samsvarer med målene i kommuneplanen. 33 av 87
4.1 Kultur for læring Hovedmål: Sterk kultur for læring Ett av satsingsområdene i Arendalsskolen er Vurdering for læring. Å jobbe med vurdering som et virkemiddel for å fremme læring, handler om at vurdering sees som en integrert del av det kontinuerlige læringsarbeidet. Dette krever en lærings- og vurderingskultur som har læring som mål. Trygghet i klasserommet er viktig for å fremme gode læringsprosesser. For at vurdering skal kunne fremme læring, er det viktig at elevene opplever det som trygt å prøve og feile. I all vurdering som gjøres underveis i opplæringen er det viktig at elevene kan føle seg trygge på at hensikten med vurdering er videre læring, og at det er mulig å forbedre seg. I Arendalsskolen jobber vi for en kultur for måloppnåelse mer enn en kultur for belønning. Når klasseromskulturen er preget av belønning som stjerner, smilefjes, karakterer og rangering, kan fokuset på resultater og karakterer noen ganger overskygge fokuset på elevenes læringsbehov. I en slik kultur vil de flinke elevene gjøre det bra, mens antallet elever med dårlige resultater kan øke. En kultur for måloppnåelse kjennetegnes ved at lærer og elever har tro på at elevene kan oppnå målene. Vurdering skal være et viktig virkemiddel for læring. Vurderingsinformasjon brukes til å hjelpe alle elever til å lære bedre. Dette vil spesielt hjelpe elever med spesielle utfordringer. Ved hjelp av blant annet tydelige mål og egenvurdering vil både elever og lærer få bedre forståelse av hvilke utfordringer eleven har og hvilke nye mål som må settes for forbedring. Faglige relevante tilbakemeldinger som gis til elevene underveis, vil gi elevene informasjon som de kan bruke til å styre egen læring. Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultater. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. På skoler hvor det er god struktur på undervisningen, ro og lite adferdsproblemer, har elevene stort læringsutbytte. En sterk og god kultur for læring kan altså bidra til å styrke klassens læringsmiljø. Indikator i elevundersøkelsen Mål 2012 Siste resultat Faglig veiledning 7. trinn 3,5 3,3 Faglig veiledning 10. trinn 3,3 3,1 Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,5 Mobbing på skolen 10. trinn 1,5 1,6 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing Figur 16: Resultat elevundersøkelse Kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnehagene skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos det enkelte barn, men det skal gjøres en vurdering av barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet som skal danne grunnlaget for et best mulig læringsmiljø for barnet. Barnehagene utarbeider planer, dokumentere og vurderer, basert på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe. 34 av 87
4.2 Arendalsmodellen Delmål: Videreutvikle Arendalsmodellen Arendalsmodellen har som mål at vi skal ha synlige og lett tilgjengelige tjenester for å gi barn og ungdom hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Ansatte i barnehage, skole, barnevern, PPT, skolehelsetjeneste/helsestasjon, oppvekstmedarbeidere, ungdomsteam, fritidsmedarbeidere og andre skal samhandle for å utfylle hverandres kompetanse og skape et helhetlig og godt tilbud i nærmiljøet. Det er i Arendal som i landet for øvrig, en del utfordringer selv om vi lever i et av verdens rikeste land. Dette utfordrer den enkeltes gode liv, og det utfordrer kommunen. Mange barn og unge og deres familier har en hverdag som er preget av store og sammensatte problemer. Antallet barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet har økt drastisk det siste tiår. En stor del av barne- og ungdomsgruppa har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. En stadig økende andel elever mottar spesialpedagogiske tiltak. Vi har et stort frafall i videregående skole Vi har gode barnehager, skoler og hjelpetjenester i Arendal. Men med de uløste oppgavene vi ser, må vi alltid være på jakt etter å gjøre tjenestene enda bedre. Vi er derfor i gang med å videreutvikle vår modell for forebyggende arbeid.. Dette arbeidet vil fortsette i 2012. Gode resultater er tuftet på gode strukturer og gode prosesser. Strukturgrep vil bli vurdert, og gode prosesser er viktig for nødvendig forankring og implementering av en videreutviklet Arendalsmodell. I løpet av januar 2012 vil alle 12 stillinger i PPT være besatt. Nytilsatt PPT-leder vil lede tjenesten med nødvendige fagsamlinger/-diskusjoner, utarbeiding av felles prosedyrer og rutiner for tjenesten. Det er et mål å få større fokus på tjenestens systemiske arbeid gjennom et godt samarbeid med enheter, samarbeidspartnere og brukere. 4.3 Livslang læring Delmål: Utdanningsnivået i befolkningen heves Alle samfunn har på ulikt vis vært basert på kunnskap. Men når vi i dag snakker om kunnskapssamfunnet, er det fordi kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. De viktigste innsatsfaktorene i arbeidslivet er ikke lenger naturressurser, kapital, bygninger eller utstyr, men menneskene selv. Våre innbyggeres kunnskap, kompetanse og holdninger er helt avgjørende for både for samfunnet og for innbyggerne selv. Kunnskap skiller seg fra andre ressurser ved at den ikke er en knapp ressurs. Tvert imot vil kunnskapen øke i verdi jo mer den deles og brukes. Kunnskapsutviklingen innebærer også at den enkelte får et kontinuerlig behov for å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap. En er aldri ferdig utlært, selv etter et langt utdanningsløp. Evnen til livslang læring blir derfor svært viktig for den enkeltes livskvalitet og muligheter til å delta i kunnskapssamfunnet. 35 av 87
Samtidig øker anerkjennelsen av den læring som foregår utenfor de formelle læringsarenaene. Dette betyr ikke nødvendigvis at den formelle kompetansen får mindre betydning. Resultatindikator Mål 2012 Siste resultat Overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,0 % 97,5 % Figur 17: Mål overgang grunnskole videregående skole Barnehagen er barnas start på den livslange læringen. Barnehagen har og skal fortsatt ha sin egenart, basert på lek, omsorg og læring. Men omfattende reformer, nye brukergrupper og mål om kvalitet og mangfold krever økt satsing på kompetanseutvikling i sektoren. Det å sette inn tiltak tidlig i førskolealder, gir et godt grunnlag for en positiv utvikling i skolen. Økt fokus og satsing på barns språkutvikling i barnehagene vil kunne gi avgjørende resultater for å kunne delta aktivt i fellesskapet og lykkes i utdanning og arbeidsliv. 4.4 Økt læringsutbytte Delmål: Ivareta høye læringsmål Skape godt læringsresultat gjennom engasjerte og faglig dyktige medarbeidere I 2012 vil barnehagene jobbe særlig med grunnleggende språk og tallforståelse. Småbarnsalderen er en grunnleggende periode for utvikling av språk. For å ivareta dette, skal personalet i barnehagen blant annet skape et språkstimulerende miljø for barn ved å la barna møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger, og støtte barnas initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, leseskrive og diktere tekst. I skolene vil det fortsatt være særlig fokus på: Lesing, Regning, Vurdering for læring og Sosial kompetanse. I kommunens styringssystem SAS er følgende mål satt: 36 av 87
Resultatindikator Mål 2012 Resultat 2011 Leseferdighet 1. trinn (gj.snitt) 96 95,89 Leseferdighet 2. trinn (gj.snitt) 95 93,98 Regneferdighet 2. trinn (gj.snitt) 58 58,3 Regneferdighet 2. trinn (kritisk grense) under 15.0% 13,1 % Leseferdighet 3.trinn (gj.snitt) 60 52,13 Regneferdighet 3.trinn (gj.snitt) 65 62,5 Regneferdighet 3. trinn (kritisk grense) under 20.0% 20,4 % Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2 2 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2 1,9* Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2 1,9* Nasjonale prøver 5 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 28,7%* Nasjonale prøver 5 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 0,247 Nasjonale prøver 5 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 32,4%* Nasjonale prøver 8. trinn - lesing 3,1 3,2 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 3,1 3* Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3 2,9* Nasjonale prøver 8 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 26.0% 0,269 Nasjonale prøver 8 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 25.0% 29,3* Nasjonale prøver 8 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 30.0% 32,4* Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,5 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,4 3,3* Nasjonale prøver 9. trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 20.0% 19,9 Nasjonale prøver 9. trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under20.0% 20,5* Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,6 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,6 3,7 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,8 * 2010 Figur 18: Resultatmål Vitensenteret Sørlandet vil, under forutsetning av fortsatt finansiering gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen, fortsette Regneprosjektet for elever og lærere i Arendal og resten av kommunene i fylket. Under Vitensenterets ledelse er 4 matematikklærere i Arendalsskolen skolert til å holde 73 kurs for elever og lærere høsten 2011, og vi regner med at fylkesmannens satsing på prosjektet Økt læringsutbytte vil fortsette i 2012. Barnehage- og skolekontoret vil i samarbeid med Eureka kompetanse og Vitensenteret Sørlandet arrangere etterutdanningstilbud til ansatte i barnehager og skoler i Arendal i tråd med vedtatte satsingsområder. Vi vil i 2012 også ha fokus på Pedagogisk ledelse på alle nivå. Her vil vi jobbe med tiltak for god pedagogisk skoleledelse, god klasseledelse, gode tilbakemeldinger i forhold til sosial og faglig utvikling. 37 av 87
4.5 Gode barnehage- og skolebygg Delmål: Tilby egnede lokaler for den pedagogiske virksomheten i skoler og barnehager I perioden 2012-2015 skal Arendal kommune systematisk arbeide for å heve den bygningsmessige standard ved barnehager og skoler. I handlingsplanperioden ferdigstilles utbyggingen ved Stuenes skole. Planarbeidet for nye Stuens skole pågår og det vurderes som realistisk med byggestart vinteren 2012-13. En beregner ca 18 mnd. byggetid, slik at en tar sikte på skolestart i nye skolelokaler august 2014, eventuelt ved årsskiftet 2014/15. Ett år senere tar en sikte på å ta i bruk nytt basseng. Bystyret ba i sak 70/11 om en sak hvor kommunens strategi som barnehageeier klargjøres. Naturlige temaer er: pedagogiske prinsipper, funksjonelle bygg og eventuelle utvidelser. Rådmannen tar sikte på å legge fram slik sak våren 2012. Indikator i foreldreundersøkelsen Mål 2012 Siste resultat Fysisk læringsmiljø 7. Trinn 3,1 3 Fysisk læringsmiljø 10. Trinn 2,6 2,5 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Figur 19: Resultat foreldreundersøkelse 4.6 Foreldreengasjement Delmål: Involvere foreldre/foresatte for å forbedre læringsresultatet i barnehage og skole Et godt og nært barnehage-/skole-hjemsamarbeid er av avgjørende betydning for god utvikling og læring. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. Prof. Nordahl understreker at samarbeidsforholdet skole-hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. Videre sier prof. John Hattie ved Auckland universitet i New Zealand at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. Hattie trekker også frem at mange foreldre er fremmedgjorte ovenfor skolen fordi de ikke forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, de må snakke samme språk og formidle de samme forventningene. Slik slipper elevene å leve i to verdener. Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det som foreldrene gjør hjemme 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Ved 16- årsalderen ser det ut til at skolen er mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene, men også i de senere tenårene er foreldrenes engasjement viktig. Foreldrenes oppfølging utgjør en forskjell for barn og unge sin skolegang, og foreldrene må derfor oppmuntres til engasjement og støtte overfor skolen. Skolen må ha et særskilt fokus på oppfølging der hvor hjemmet har særlige utfordringer, slik at skole/hjem-samarbeidet bidrar til utjevning i stedet for økte forskjeller. 38 av 87
Indikator i foreldreundersøkelsen Mål 2012 Siste resultat Kommunikasjonen mellom hjem og skole. 4,3 4,2 Jeg/vi hjelper mitt/vårt barn flere ganger ukentlig med skolearbeidet 4,5 4,4 Måten du/dere blir tatt i mot på dersom du/dere har behov for kontakt med skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat Figur 20: Resultat foreldreundersøkelse 4,5 4,1 I barnehagene legges det vekt på respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Det er regelmessig kontakt der informasjon utveksles, og det samarbeides om barnets trivsel og utvikling. I brukerundersøkelsen for barnehagene etterspørres opplevelse av brukermedvirkning. For 2011 var Arendal kommunes mål for følgende indikatorer i forhold til brukermedvirkning: Navn på indikator i brukerundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2010 Brukertilfredshet 4,9 4,8 Opplevelse av respektfull behandling 5,4 5,3 Åpningstider 5 5 Opplevelse av brukermedvirkning 4,8 4,5 Skala: 1-6. Høy verdi betyr positivt resultat Figur 21: Resultat brukerundersøkelse (kommunale barnehager) 4.7 Nytt valgfag på ungdomstrinnet Fra og med skoleåret 2012 vil valgfag være tilbake på ungdomstrinnet. Med det nye valgfaget vil de ulike skolene kunne velge eller forsterke en faglig profil. 8. trinn starter høsten 2012. Høsten 2013 vil elever på både 8. og 9. trinn tilby valgfagene, og alle trinn i 2014. Skolene kan ta i bruk de åtte første læreplanene skoleåret 2012-2013. Valgfagene skal ha et totalt omfang på 171 timer over tre år, som betyr 57 timer per trinn og gjennomsnittlig 1,5 klokketime i uken eller 2 timer/uke á 45 minutter. Læreplanene skal kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. Tidsplan for første runde med utvikling av læreplaner i valgfag: Rundt 1. november 2011: Endelig forslag til læreplaner fra læreplangruppene legges ut. Rundt 1. desember 2011: Forslag til læreplaner, og endrede forskrifter knyttet til valgfagene, på høring. Rundt 1. mars 2012: Høringsfrist og frist for å foreslå nye valgfag. Skolestart 2012: Fastsatte læreplaner er klare. 4.8 Barnehageøkonomi og barnehageplasser 1.januar 2011 overtok kommunen finansieringsansvaret for hele barnehagesektoren, både de kommunale og de private barnehagene. Kommunen betaler ut tilskudd til de private barnehagene etter reglene i barnehageloven og forskrift om likeverdig behandling. Kommunen starter nå opp et strategisk arbeid for å avklare etterspørselen etter barnehageplasser fremover, blant annet med utgangspunkt i fødselstall og inn/utflytting. 39 av 87
Budsjettet for 2012 er utarbeidet ut fra samme antall barn pr måned som i 2011, både i de kommunale og private barnehagene. Det er selvsagt noe usikkerhet rundt om dette vil slå til. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2012 å avvikle kontantstøtten for toåringer fra 1.8.12. For barn i alderen 13-18 måneder foreslår regjeringen å øke satsen til kr 5.000 pr måned. Barn i alderen 19-23 måneder får samme sats som i dag - kr 3 303 pr måned. Dette vil kunne påvirke etterspørselen etter barnehageplasser for 1 og 2-åringer, men rådmannens budsjettforslag for 2012 tar ikke høyde for evt. endret forespørsel som følge av dette da usikkerheten knyttet til etterspørselen er stor. Tilskudd til private barnehager I perioden 2011-2015 legger regjeringen opp til en årlig opptrapping av minimumssatsen (den laveste % -andelen av full kommunal sats som private barnehager har krav på). Målet er full likebehandling (100 % dekning) i 2015. I 2011 økte minimumssatsen med 3 % fra 88 % for perioden 1.1 til 31.7 til 91% for perioden fra 1.8 til 31.12. I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen en opptrapping fra 91 % for perioden 1.1 til 31.7 og 92 % for perioden fra 1.8 til 31.12. Disse minimumssatsene ligger også inne i rådmannens forslag til budsjett for 2012. Budsjettet for tilskudd til private barnehager tar høyde for samme gjennomsnittlige antall hele plasser pr måned som hittil i 2011, dvs et gjennomsnittlig antall plasser på 663 hele plasser for små barn og 808 hele plasser for store barn pr måned. Rådmannen foreslår følgende endringer i kommunale tilskuddsatser til private barnehager fra 2011 til 2012 (100 %-satser): Kommunal sats 2012 Kommunal sats 2011 Endring i % Ordinære ikke-kommunale barnehager Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn 185 068 181 655 1,88 % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn 94 802 92 995 1,94 % Ikke-kommunale familiebarnehager Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn 150 000 148 200 1,21 % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn 117 300 115 700 1,38 % Figur 22: Tilskuddsatser privatebarnehager Tilskuddsatsene er beregnet ut fra budsjetterte kostnader til kommunale barnehager i rådmannens forslag til budsjett for 2012 og forventet antall små og store barn i kommunale barnehager pr 15.12.2011. Endelige tilskuddsatser skal beregnes ut fra bystyrets vedtatte budsjett og endelige antall små og store barn i henhold til årsmelding for barnehagene pr 15.12.2011. Etter forskrift om likeverdig behandling har kommunen har plikt til innen 1.februar 2012 å underrette de private barnehagene om endelige tilskuddsatser 2012. 40 av 87
Sammenligning mellom kommunal og nasjonal sats for 2012: Ordinære ikke-kommunale barnehager Kommunal sats 2012 Nasjonal sats 2012 Differanse i % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn 185 068 181 100 2,19 % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn 94 802 92 600 2,38 % Ikke-kommunale familiebarnehager Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn 150 000 150 000 0,00 % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn 117 300 117 300 0,00 % Figur 23: Sammenligning kommunale / nasjonale satser 4.9 Strategisk kart De strategiske kartene for barnehager og for grunnskoleopplæringen i Arendal, er levende kart som det arbeides aktivt med på flere nivå i organisasjonen. De private barnehagene er trukket med i arbeidet med en felles plattform/felles strategisk kart for barnehagene i Arendal. Dette arbeidet vil fortsette i 2012. Forankring og implementering er hardt arbeid som krever mange kompetanser, bl.a. organisasjonskompetanse, organiseringskompetanse, relasjonskompetanse og kommunikasjonskompetanse. De kommunale strategiske kart danner utgangspunkt for hver barnehages og hver skoles eget strategiske kart med deres lokale mål og tiltak. Enheter som har resultat over kommunale mål, må fortsette med det for å utligne for enheter som ikke klarer å oppnå kommunalt mål. Organisasjonen finner det svært meningsfullt å arbeide med lokale kart, mål og tiltak. For: Uten mål er det vanskelig å evaluere. Evaluering vil for enhetene og for politisk og administrativ ledelse være en vurdering av grad av måloppnåelse. 41 av 87
STRATEGISK KART FOR SKOLESEKTOREN Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet mål: vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen (det 13-årige skoleløpet) skolen skal oppleves som en profesjonell arena Tiltak: rutiner for alle overganger og skifte av lærere (ansvar: skolene) rutiner for arbeid med skolemiljø (kap. 9a opplæringsloven) (ansvar: skolekontoret og skolene) nytilsettinger på grunnlag av kompetansekartlegging (ansvar skolene) system for etter- og videreutdanning (ansvar: skolekontoret og skolene) rutiner for erfaringsdeling på alle nivå (ansvar: skolekontoret og skolene) sikre lik praksis på skolen (ansvar: skolekontoret og skolene) Faglig utvikling andelen på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver skal reduseres betydelig i forhold til 2010-nivået andelen elever under kritisk grense på obligatoriske kartleggingsprøver reduseres betydelig i forhold til 2010- nivået andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå Sosial kompetanse elever skal oppleve et trygt, utviklende og inkluderende fellesskap elever skal vise omsorg og respekt for andre elever skal være gode til å samspille med andre i ulike situasjoner Medvirkning elever skal være med på å sette egne læringsmål og evaluere egne prestasjoner elever og foresatte skal være aktivt involvert i læringsarbeidet skolens rådsorganer skal være aktive og oppleves som meningsfulle arendalsskolens grunnskolepoeng skal minst ligge på landsgjennomsnittet Tiltak: leseprosjekt på alle skoler leseplaner skal utarbeides (Ansvar: skolene) etterutdanningskurs i lesing og regning med fokus på de grunnleggende ferdighetene og vurdering (Ansvar: skolekontoret) utvikle og videreutvikle gode rutiner for elevvurdering (Ansvar: skolekontoret og skolene) samlinger med tilbakemelding og analyse etter nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Ansvar: skolekontoret) Tiltak: alle skoler skal arbeide systematisk med elevenes sosiale kompetanse alle skoler skal gjennomføre elevundersøkelsen på 5. til 10. trinn Tiltak: det skal på hver skole være en skriftlig standard for et aktivt skole- hjem samarbeid (ansvar: skolekontor og skolene) åpen dialog om gjensidige forventninger mellom skole og hjem (ansvar: skolene) utvikle og videreutvikle gode rutiner for elevvurdering (Ansvar: skolekontoret og skolene) det skal være gode rutiner for erfaringsdeling på alle nivå det skal settes i gang tiltak for elever under kritisk grense og for elever på mestringsnivå 42 av 87
STRATEGISK KART FOR BARNEHAGENE Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet mål: Barnehagen skal gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser Barnehage og skole skal utvikle gode rutiner og godt samarbeid ved overgang barnehage - skole Tiltak: Utarbeide felles skjema for overgang barnehage/ skole Fagdag for ledere i kommunale og private barnehager 2-4 ganger i året Kompetanseheving innenfor kommunens satsingsområder: språkutvikling og assistentopplæring Tilsyn på det pedagogiske arbeidet i barnehagene Faglig utvikling Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap om sentrale og aktuelle områder i rammeplanen Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter Sosial kompetanse Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap Medvirkning Barnehagen skal la barna få oppleve å ha medvirkning til egen hverdag ved å ta del i barnehagens planlegging og vurdering av innhold Foresatte skal være aktivt involvert i samarbeidet i barnehagen Kommunalt tiltak: Barnehagen skal bidra med at personalet i den enkelte barnehage har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om Rammeplanens fagområder Rammeplanen skal brukes aktivt Kommunalt tiltak: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Voksne og barn skal vise respekt for hverandre Kommunalt tiltak: Kompetanseheving av personalet innenfor medvirkning Brukerundersøkelser Lokale tiltak: Lokale tiltak: Lokale tiltak: 43 av 87